Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler angrep annen hund i Trondheim sentrum


Recommended Posts

Skrevet

Så stablitet i en hunderase skal måles i størrelse og styrke? For meg er bitt ett bitt uansett skadeomfang... Selv om en chihuahua sitt bitt ikke er i nærheten av en Rottweiler så er hunden fortsatt like ustabil psykisk og i noen situasjoner kan en slik hund påføre stor skade på små barn eller bitt mot riktig sted.

Jeg har selv blitt bitt i halsen av en liten hund, Skade kan jeg garantere deg de kan påføre

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

  • Like 1
Skrevet

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

Poenget er vel at en liten, ustabil hund også bør bli tatt alvorlig. Det er ikke greit med ustabile bikkjer uansett størrelse. Noe noen småhundeiere ser ut til å glemme. Den eneste bikkja som har angrepet meg er en papillon. Jeg fikk bare flere små sår på henda, men makan til drittoppførsel på en hund har jeg ikke sett. Eieren gidder ikke å gjøre noe med det fordi den er "så liten, og gjør jo ingen skadde". Et lite barn (som ofte har en tendens til å oppsøke små hunder) kan få endel større skader.

Men enig i at man har større ansvar med å eie en stor hund, men ansvar som hundeeier har man uansett om bikkja veier 1 kg eller 80 kg.

EDIT: hadde glemt et ord

  • Like 1
Skrevet

Men hva er problemet som diskuteres egentlig? I denne konkrete saken så er det bitt skader i bakpart fra en rottweiler som eier ikke hadde i bånd. Bitt i bakpart er et angrep, det er ikke en uheldig rift etter en fektekamp. Er ikke det alvorlig nok for media? Rase er for så vidt unødvendig og nevne, men den er nå en gang nevnt, at man vet om enkeltsaker som ikke er gitt til media er jo ikke rart i det hele tatt, for som sagt så er folk forskjellige, man har forskjellige syn på hund, raser, hundehold osv. Og det er ikke alltid media som drar frem rase, det kan like gjerne være den som kontaktet de. Langt i fra alle er jo like interessert og opplyst som folk her inne feks og vil ha et helt annet standpunkt for sin avgjørelse og det må man bare finne seg i. Jeg vet også om flere konkrete angrep av feks rottis og sch, med skader (på hunder og mennesker i nær omgangskrets) som ikke er kommet i media, nettopp fordi disse menneskene ikke er typen som ringer avisen hver gang det skjer noe, jeg vet også om saker som har havnet i media, men uten at rase er nevnt nettopp fordi det ikke nødvendigvis er relevant.

Noen er også redde for hunder, noen for enkelte raser, noen for hunder over en viss str og andre for alle, uavhengig av str, rase, farge osv og det må man også respektere. For disse kan et uhell være ufattelig skremmende, selv uten skader, selv uten at det var lyd involvert og da igjen vil jo de antagelig ha et helt annet standpunkt og en helt annen oppfatning av situasjonen enn feks oss.

Det er mye som påvirker "tabbekvoten", str, rase, men ikke minst hvem man møter i den uheldige situasjonen. Jeg begynner og bli lei av unnskyldninger, alle skal ta ansvar for sine hunder, store eller små. At det kan bli blåst opp litt ekstra om man har hunder av visse raser eller visse str er ikke noe nytt, det tror jeg de aller aller fleste vet og da er det vell ikke noe og sutre om i ettertid når uhellet har vært ute. Det sagt så synes ikke jeg noen raser skulle hatt større tabbekvote, jeg synes alle kan la være og ta høyde for tabbekvote og heller passe på hunden sin. og skulle uhellet være ute (noe som selvfølgelig kan skje) så legger man seg flat og gjør opp på best mulig måte. Hvordan eier av sint hund i slike situasjoner takler det som skjedde kan nok også ha mye og si for om saken havner både hos politi og i media også.

Skrevet

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

  • Like 2
Skrevet

Men er det bare jeg som tenker at en gang må være den første? Det kan jo hende rottisen alltid har vært snill som et lam frem til den dagen. Har den alltid vært "verdens snilleste" så bør vel ikke eier slaktes for å ha den løs, tenker jeg. Akita (vår rottis) kan fint si i fra til hunder hun kjenner godt hvis det blir for mye. Da er hun tydelig, men bruker ikke tenner i det hele tatt. Mye bråk og tydelig kroppsspråk. Hun har aldri vært sånn mot fremmede hunder, uansett størrelse, alder eller kjønn. Hun var løs på tur her for en stund siden, og vi møtte en annen hund på samme størrelse. Den andre hunden ble ekstremt anspent, og på grunn av det ropte jeg inn Akita. Når Akita snudde seg mot meg, kastet eieren til den andre hunden en tennisball mot begge hundene noe som selvfølgelig førte til bråk. Vår hund brukte ikke tenner, men var rimelig bestemt mot den andre. Da hoppet damen i mellom, og det endte med at hun fikk et lite hull etter en tann i låret. Mest sannsynlig av sin egen hund, siden Akita stod i feil vinkel til å klare å lage hull på den plassen. Ingen av hundene ble skadd, men likevel var det Akita som var den store stygge ulven og fikk kjeft av kjerringa. Det ER mange mennesker som ikke engang klarer å lese språket til sin egen hund, så det er ikke rart at slike ulykker skjer.

Jeg sier ikke at det var eier til den skadde hunden sin feil at dette skjedde, men mange ganger får man bare høre en side av saken. Ofte blir det også skrevet "skambitt" når det kun er et hull etter en tann.

Skrevet

Det er båndtvang hele året i Trondheim sentrum.

Ok, det fikk jeg ikke med meg, men jeg tenkte også på de andre bittepisodene rundt omkring, hvor eier blir beskyldt for å ikke tenke. Det kan skje selv om det aldri har skjedd tidligere.

Skrevet

Med tanke på hvordan folk generelt overholder båndtvang og sunn fornuft når det gjelder å slippe hunden sin, samt hvordan mange hundeeiere faktisk er, så er jeg ikke i det minste sjokkert over hvor mange hundekrangler som skjer..

At det da i tillegg skjer mange som blir representert i media pga det er en rottis inn i bildet, er heller ikke rart med tanke på hvor mange useriøse aktører og uvitende rottiseiere det er rundt omkring her til lands..

Når folk generelt ikke klarer å bruke konsekvenstenkning, så er det i alle fall ikke rart at ting skjer.. Ja, uhell kan skje, men veldig mange situasjoner kunne ha unngått hvis folk tenkte litt lengre enn bare nesa si.. Hadde i det minste mange av hundene bare fått brukt seg litt daglig, så hadde kanskje mange av problemene forsvunnet..

Skrevet

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

Så man skal heller fornekte fakta at alle hunder kan bite og ta risikoen med at hunden faktisk biter noen? Det var da langt ifra bare Rottweilere som hadde munnkurv på D4A, Som hundeeier har man ansvar for at slike episoder som dette ikke skjer, Da er det helt greit for min del at folk tar på hunden munnkurv når det er tusenvis av andre hunder og enda flere folk som går tett oppi hundene... Jeg synes faktisk munnkurv skulle vært påbudt utenfor ringen som ett forebyggende tiltak mot uheldige episoder spesielt på store stevner som D4A, Selv om det som oftest går bra uten spesielle episoder, Men bare for å sette litt fokus på sikkerhet.

At munnkurv blir sett på som noe negativt er trist... Jeg bruker til tider munnkurv på den ene staffen min når jeg går tur sammen med chihuahuan til kjæresten min, Bare fordi jeg veit at min ikke er så veldig glad i andre hannhunder, Mest sannsynlig hadde det gått helt fint, Men jeg vil ikke ta risikoen.

Og det at alle hunder kan bite er ikke noe mer representert i Rottweiler enn andre raser...

I denne konkrete saken så er det selvflølgelig uakseptabelt at en hund går løs når det er båndtvang, Enda mer uakseptabelt er at den biter, ( noe som igjen kunne vært unngått med munnkurv) Men jeg ser selv daglig folk som ikke har kontroll på hundene men har dem løse.... En ting har alle hundene mine til felles, Om de skal være løse utenfor inngjerdet område så skal munnkurv på, Av hensyn til mine egne hunder og til andre mennesker og dyr, Uansett hvor god kontroll jeg har på dem.

Bruk munnkurv som det hjelpemiddelet der er istedenfor å dømme det...Så kunne mange saker vært unngått.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...