Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler angrep annen hund i Trondheim sentrum


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Så stablitet i en hunderase skal måles i størrelse og styrke? For meg er bitt ett bitt uansett skadeomfang... Selv om en chihuahua sitt bitt ikke er i nærheten av en Rottweiler så er hunden fortsatt like ustabil psykisk og i noen situasjoner kan en slik hund påføre stor skade på små barn eller bitt mot riktig sted.

Jeg har selv blitt bitt i halsen av en liten hund, Skade kan jeg garantere deg de kan påføre

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

Poenget er vel at en liten, ustabil hund også bør bli tatt alvorlig. Det er ikke greit med ustabile bikkjer uansett størrelse. Noe noen småhundeiere ser ut til å glemme. Den eneste bikkja som har angrepet meg er en papillon. Jeg fikk bare flere små sår på henda, men makan til drittoppførsel på en hund har jeg ikke sett. Eieren gidder ikke å gjøre noe med det fordi den er "så liten, og gjør jo ingen skadde". Et lite barn (som ofte har en tendens til å oppsøke små hunder) kan få endel større skader.

Men enig i at man har større ansvar med å eie en stor hund, men ansvar som hundeeier har man uansett om bikkja veier 1 kg eller 80 kg.

EDIT: hadde glemt et ord

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er problemet som diskuteres egentlig? I denne konkrete saken så er det bitt skader i bakpart fra en rottweiler som eier ikke hadde i bånd. Bitt i bakpart er et angrep, det er ikke en uheldig rift etter en fektekamp. Er ikke det alvorlig nok for media? Rase er for så vidt unødvendig og nevne, men den er nå en gang nevnt, at man vet om enkeltsaker som ikke er gitt til media er jo ikke rart i det hele tatt, for som sagt så er folk forskjellige, man har forskjellige syn på hund, raser, hundehold osv. Og det er ikke alltid media som drar frem rase, det kan like gjerne være den som kontaktet de. Langt i fra alle er jo like interessert og opplyst som folk her inne feks og vil ha et helt annet standpunkt for sin avgjørelse og det må man bare finne seg i. Jeg vet også om flere konkrete angrep av feks rottis og sch, med skader (på hunder og mennesker i nær omgangskrets) som ikke er kommet i media, nettopp fordi disse menneskene ikke er typen som ringer avisen hver gang det skjer noe, jeg vet også om saker som har havnet i media, men uten at rase er nevnt nettopp fordi det ikke nødvendigvis er relevant.

Noen er også redde for hunder, noen for enkelte raser, noen for hunder over en viss str og andre for alle, uavhengig av str, rase, farge osv og det må man også respektere. For disse kan et uhell være ufattelig skremmende, selv uten skader, selv uten at det var lyd involvert og da igjen vil jo de antagelig ha et helt annet standpunkt og en helt annen oppfatning av situasjonen enn feks oss.

Det er mye som påvirker "tabbekvoten", str, rase, men ikke minst hvem man møter i den uheldige situasjonen. Jeg begynner og bli lei av unnskyldninger, alle skal ta ansvar for sine hunder, store eller små. At det kan bli blåst opp litt ekstra om man har hunder av visse raser eller visse str er ikke noe nytt, det tror jeg de aller aller fleste vet og da er det vell ikke noe og sutre om i ettertid når uhellet har vært ute. Det sagt så synes ikke jeg noen raser skulle hatt større tabbekvote, jeg synes alle kan la være og ta høyde for tabbekvote og heller passe på hunden sin. og skulle uhellet være ute (noe som selvfølgelig kan skje) så legger man seg flat og gjør opp på best mulig måte. Hvordan eier av sint hund i slike situasjoner takler det som skjedde kan nok også ha mye og si for om saken havner både hos politi og i media også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bare jeg som tenker at en gang må være den første? Det kan jo hende rottisen alltid har vært snill som et lam frem til den dagen. Har den alltid vært "verdens snilleste" så bør vel ikke eier slaktes for å ha den løs, tenker jeg. Akita (vår rottis) kan fint si i fra til hunder hun kjenner godt hvis det blir for mye. Da er hun tydelig, men bruker ikke tenner i det hele tatt. Mye bråk og tydelig kroppsspråk. Hun har aldri vært sånn mot fremmede hunder, uansett størrelse, alder eller kjønn. Hun var løs på tur her for en stund siden, og vi møtte en annen hund på samme størrelse. Den andre hunden ble ekstremt anspent, og på grunn av det ropte jeg inn Akita. Når Akita snudde seg mot meg, kastet eieren til den andre hunden en tennisball mot begge hundene noe som selvfølgelig førte til bråk. Vår hund brukte ikke tenner, men var rimelig bestemt mot den andre. Da hoppet damen i mellom, og det endte med at hun fikk et lite hull etter en tann i låret. Mest sannsynlig av sin egen hund, siden Akita stod i feil vinkel til å klare å lage hull på den plassen. Ingen av hundene ble skadd, men likevel var det Akita som var den store stygge ulven og fikk kjeft av kjerringa. Det ER mange mennesker som ikke engang klarer å lese språket til sin egen hund, så det er ikke rart at slike ulykker skjer.

Jeg sier ikke at det var eier til den skadde hunden sin feil at dette skjedde, men mange ganger får man bare høre en side av saken. Ofte blir det også skrevet "skambitt" når det kun er et hull etter en tann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er båndtvang hele året i Trondheim sentrum.

Ok, det fikk jeg ikke med meg, men jeg tenkte også på de andre bittepisodene rundt omkring, hvor eier blir beskyldt for å ikke tenke. Det kan skje selv om det aldri har skjedd tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan folk generelt overholder båndtvang og sunn fornuft når det gjelder å slippe hunden sin, samt hvordan mange hundeeiere faktisk er, så er jeg ikke i det minste sjokkert over hvor mange hundekrangler som skjer..

At det da i tillegg skjer mange som blir representert i media pga det er en rottis inn i bildet, er heller ikke rart med tanke på hvor mange useriøse aktører og uvitende rottiseiere det er rundt omkring her til lands..

Når folk generelt ikke klarer å bruke konsekvenstenkning, så er det i alle fall ikke rart at ting skjer.. Ja, uhell kan skje, men veldig mange situasjoner kunne ha unngått hvis folk tenkte litt lengre enn bare nesa si.. Hadde i det minste mange av hundene bare fått brukt seg litt daglig, så hadde kanskje mange av problemene forsvunnet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

Så man skal heller fornekte fakta at alle hunder kan bite og ta risikoen med at hunden faktisk biter noen? Det var da langt ifra bare Rottweilere som hadde munnkurv på D4A, Som hundeeier har man ansvar for at slike episoder som dette ikke skjer, Da er det helt greit for min del at folk tar på hunden munnkurv når det er tusenvis av andre hunder og enda flere folk som går tett oppi hundene... Jeg synes faktisk munnkurv skulle vært påbudt utenfor ringen som ett forebyggende tiltak mot uheldige episoder spesielt på store stevner som D4A, Selv om det som oftest går bra uten spesielle episoder, Men bare for å sette litt fokus på sikkerhet.

At munnkurv blir sett på som noe negativt er trist... Jeg bruker til tider munnkurv på den ene staffen min når jeg går tur sammen med chihuahuan til kjæresten min, Bare fordi jeg veit at min ikke er så veldig glad i andre hannhunder, Mest sannsynlig hadde det gått helt fint, Men jeg vil ikke ta risikoen.

Og det at alle hunder kan bite er ikke noe mer representert i Rottweiler enn andre raser...

I denne konkrete saken så er det selvflølgelig uakseptabelt at en hund går løs når det er båndtvang, Enda mer uakseptabelt er at den biter, ( noe som igjen kunne vært unngått med munnkurv) Men jeg ser selv daglig folk som ikke har kontroll på hundene men har dem løse.... En ting har alle hundene mine til felles, Om de skal være løse utenfor inngjerdet område så skal munnkurv på, Av hensyn til mine egne hunder og til andre mennesker og dyr, Uansett hvor god kontroll jeg har på dem.

Bruk munnkurv som det hjelpemiddelet der er istedenfor å dømme det...Så kunne mange saker vært unngått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...