Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler angrep annen hund i Trondheim sentrum


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Så stablitet i en hunderase skal måles i størrelse og styrke? For meg er bitt ett bitt uansett skadeomfang... Selv om en chihuahua sitt bitt ikke er i nærheten av en Rottweiler så er hunden fortsatt like ustabil psykisk og i noen situasjoner kan en slik hund påføre stor skade på små barn eller bitt mot riktig sted.

Jeg har selv blitt bitt i halsen av en liten hund, Skade kan jeg garantere deg de kan påføre

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

Poenget er vel at en liten, ustabil hund også bør bli tatt alvorlig. Det er ikke greit med ustabile bikkjer uansett størrelse. Noe noen småhundeiere ser ut til å glemme. Den eneste bikkja som har angrepet meg er en papillon. Jeg fikk bare flere små sår på henda, men makan til drittoppførsel på en hund har jeg ikke sett. Eieren gidder ikke å gjøre noe med det fordi den er "så liten, og gjør jo ingen skadde". Et lite barn (som ofte har en tendens til å oppsøke små hunder) kan få endel større skader.

Men enig i at man har større ansvar med å eie en stor hund, men ansvar som hundeeier har man uansett om bikkja veier 1 kg eller 80 kg.

EDIT: hadde glemt et ord

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er problemet som diskuteres egentlig? I denne konkrete saken så er det bitt skader i bakpart fra en rottweiler som eier ikke hadde i bånd. Bitt i bakpart er et angrep, det er ikke en uheldig rift etter en fektekamp. Er ikke det alvorlig nok for media? Rase er for så vidt unødvendig og nevne, men den er nå en gang nevnt, at man vet om enkeltsaker som ikke er gitt til media er jo ikke rart i det hele tatt, for som sagt så er folk forskjellige, man har forskjellige syn på hund, raser, hundehold osv. Og det er ikke alltid media som drar frem rase, det kan like gjerne være den som kontaktet de. Langt i fra alle er jo like interessert og opplyst som folk her inne feks og vil ha et helt annet standpunkt for sin avgjørelse og det må man bare finne seg i. Jeg vet også om flere konkrete angrep av feks rottis og sch, med skader (på hunder og mennesker i nær omgangskrets) som ikke er kommet i media, nettopp fordi disse menneskene ikke er typen som ringer avisen hver gang det skjer noe, jeg vet også om saker som har havnet i media, men uten at rase er nevnt nettopp fordi det ikke nødvendigvis er relevant.

Noen er også redde for hunder, noen for enkelte raser, noen for hunder over en viss str og andre for alle, uavhengig av str, rase, farge osv og det må man også respektere. For disse kan et uhell være ufattelig skremmende, selv uten skader, selv uten at det var lyd involvert og da igjen vil jo de antagelig ha et helt annet standpunkt og en helt annen oppfatning av situasjonen enn feks oss.

Det er mye som påvirker "tabbekvoten", str, rase, men ikke minst hvem man møter i den uheldige situasjonen. Jeg begynner og bli lei av unnskyldninger, alle skal ta ansvar for sine hunder, store eller små. At det kan bli blåst opp litt ekstra om man har hunder av visse raser eller visse str er ikke noe nytt, det tror jeg de aller aller fleste vet og da er det vell ikke noe og sutre om i ettertid når uhellet har vært ute. Det sagt så synes ikke jeg noen raser skulle hatt større tabbekvote, jeg synes alle kan la være og ta høyde for tabbekvote og heller passe på hunden sin. og skulle uhellet være ute (noe som selvfølgelig kan skje) så legger man seg flat og gjør opp på best mulig måte. Hvordan eier av sint hund i slike situasjoner takler det som skjedde kan nok også ha mye og si for om saken havner både hos politi og i media også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bare jeg som tenker at en gang må være den første? Det kan jo hende rottisen alltid har vært snill som et lam frem til den dagen. Har den alltid vært "verdens snilleste" så bør vel ikke eier slaktes for å ha den løs, tenker jeg. Akita (vår rottis) kan fint si i fra til hunder hun kjenner godt hvis det blir for mye. Da er hun tydelig, men bruker ikke tenner i det hele tatt. Mye bråk og tydelig kroppsspråk. Hun har aldri vært sånn mot fremmede hunder, uansett størrelse, alder eller kjønn. Hun var løs på tur her for en stund siden, og vi møtte en annen hund på samme størrelse. Den andre hunden ble ekstremt anspent, og på grunn av det ropte jeg inn Akita. Når Akita snudde seg mot meg, kastet eieren til den andre hunden en tennisball mot begge hundene noe som selvfølgelig førte til bråk. Vår hund brukte ikke tenner, men var rimelig bestemt mot den andre. Da hoppet damen i mellom, og det endte med at hun fikk et lite hull etter en tann i låret. Mest sannsynlig av sin egen hund, siden Akita stod i feil vinkel til å klare å lage hull på den plassen. Ingen av hundene ble skadd, men likevel var det Akita som var den store stygge ulven og fikk kjeft av kjerringa. Det ER mange mennesker som ikke engang klarer å lese språket til sin egen hund, så det er ikke rart at slike ulykker skjer.

Jeg sier ikke at det var eier til den skadde hunden sin feil at dette skjedde, men mange ganger får man bare høre en side av saken. Ofte blir det også skrevet "skambitt" når det kun er et hull etter en tann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er båndtvang hele året i Trondheim sentrum.

Ok, det fikk jeg ikke med meg, men jeg tenkte også på de andre bittepisodene rundt omkring, hvor eier blir beskyldt for å ikke tenke. Det kan skje selv om det aldri har skjedd tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan folk generelt overholder båndtvang og sunn fornuft når det gjelder å slippe hunden sin, samt hvordan mange hundeeiere faktisk er, så er jeg ikke i det minste sjokkert over hvor mange hundekrangler som skjer..

At det da i tillegg skjer mange som blir representert i media pga det er en rottis inn i bildet, er heller ikke rart med tanke på hvor mange useriøse aktører og uvitende rottiseiere det er rundt omkring her til lands..

Når folk generelt ikke klarer å bruke konsekvenstenkning, så er det i alle fall ikke rart at ting skjer.. Ja, uhell kan skje, men veldig mange situasjoner kunne ha unngått hvis folk tenkte litt lengre enn bare nesa si.. Hadde i det minste mange av hundene bare fått brukt seg litt daglig, så hadde kanskje mange av problemene forsvunnet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

Så man skal heller fornekte fakta at alle hunder kan bite og ta risikoen med at hunden faktisk biter noen? Det var da langt ifra bare Rottweilere som hadde munnkurv på D4A, Som hundeeier har man ansvar for at slike episoder som dette ikke skjer, Da er det helt greit for min del at folk tar på hunden munnkurv når det er tusenvis av andre hunder og enda flere folk som går tett oppi hundene... Jeg synes faktisk munnkurv skulle vært påbudt utenfor ringen som ett forebyggende tiltak mot uheldige episoder spesielt på store stevner som D4A, Selv om det som oftest går bra uten spesielle episoder, Men bare for å sette litt fokus på sikkerhet.

At munnkurv blir sett på som noe negativt er trist... Jeg bruker til tider munnkurv på den ene staffen min når jeg går tur sammen med chihuahuan til kjæresten min, Bare fordi jeg veit at min ikke er så veldig glad i andre hannhunder, Mest sannsynlig hadde det gått helt fint, Men jeg vil ikke ta risikoen.

Og det at alle hunder kan bite er ikke noe mer representert i Rottweiler enn andre raser...

I denne konkrete saken så er det selvflølgelig uakseptabelt at en hund går løs når det er båndtvang, Enda mer uakseptabelt er at den biter, ( noe som igjen kunne vært unngått med munnkurv) Men jeg ser selv daglig folk som ikke har kontroll på hundene men har dem løse.... En ting har alle hundene mine til felles, Om de skal være løse utenfor inngjerdet område så skal munnkurv på, Av hensyn til mine egne hunder og til andre mennesker og dyr, Uansett hvor god kontroll jeg har på dem.

Bruk munnkurv som det hjelpemiddelet der er istedenfor å dømme det...Så kunne mange saker vært unngått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...