Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt må man kjenne rasen før man kan avle på den?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på dette, og hva folk tenker. Hva er ting man MÅ vite om rasen før man velger å avle eller drive oppdrett på en rase? Hva er minste kravene dere setter? Og har dere noen tanker om hvor mange år det eventuelt tar å få denne kunnskapen som skal til for å drive avl?

Er det greit å avle på sin første tispe/hannhund av rasen?

Skrevet

Nå er det jo store forskjeller mellom raser, på noen raser ville det vært ok for meg at man avler så lenge man har fokus på helse, på andre raser ville jeg foretrukket litt mer. Men hvor mange år, hvor mange hunder osv, for min del kommer det an på hvilken innsats man gjør, hva man kan og hvem man evt har til og hjelpe seg. Igjen, noen er langt mer interessert enn andre og skaffer seg lærdom på et par år som andre ikke får ila et helt liv med hund. Noen har jo også andre flinke folk i ryggen, feks oppdrettere som kan støtte og veilede. Så for min del, ingen fasit, det kan være greit og avle på sin første hund og det kan være at jeg ikke synes det er greit, kommer an på eier/oppdretter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker litt sånn; om man har en god hund for rasen som første hund, er interessert i å ha et kull på tispa og har noen gode folk i ryggen, så er det vel greit? :) Det handler for min del om eierens motivasjon og tispas kvalitet fremfor hvor lenge eier har hatt hund/rasen. Så klart er det også veldig positivt om personen kjenner noen erfarne innen avl/rasen som kan bidra med tips og hjelp.

  • Like 5
Skrevet

Jeg vil påstå at det har mer å si hvilken type person man er, hvilket syn man har og evt hvilke folk som står bak deg og hjelper deg enn nødvendigvis hvor mange år man har hatt den rasen..

30 års erfaring med en rase behøver faktisk ikke å bety mer enn at man har hatt 3 forskjellige hunder av den rasen, og det betyr heller ikke at man har noen stor erfaring med hvordan rasen generelt er hvis man ikke er noe aktiv i det hele tatt…

  • Like 2
Skrevet

Jeg avlet på min første basenji- Da jeg var 16.
Da var det riktignok hennes oppdretter som bestemte hannhund og hele tiden veiledet meg og min mor.
Det var en viktig forutsetning, uten hennes hjelp tror jeg ikke vi hadde gjort det.

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på dette, og hva folk tenker. Hva er ting man MÅ vite om rasen før man velger å avle eller drive oppdrett på en rase? Hva er minste kravene dere setter? Og har dere noen tanker om hvor mange år det eventuelt tar å få denne kunnskapen som skal til for å drive avl?

Er det greit å avle på sin første tispe/hannhund av rasen?

Ting jeg mener er viktig å vite før man setter i gang er:

- å ha møtt en del hunder av samme rase, slik at man har et bredt bilde av mentaliteten i rasen, og hva slags problemer som er vanlige å få, om det er noen.

- å kjenne til raserelaterte helseproblemer, også på de linjene man har selv. (og ja, alle linjer har noe)

- å ha satt seg inn i et minimum av kunnskap om parring, fødsel og valpestell

-å ha satt seg inn i hva som gjelder ang registrering og salg av hund.

- at man er villig til å evt sitte igjen med valper eller å måtte ta tilbake valper om nødvendig.

Om man er interessert nok så leser man seg opp, man er nysgjerrig, man reiser rundt for å bli bedre kjent med rase osv.

Om man har en erfaren oppdretter i ryggen er jo det flott, men aldri en unnskyldning for ikke å sette seg inn i ting selv.

For min det er i allefall det noe av moroa med å være oppdretter, alt man lærer, hele tiden :)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...