Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt må man kjenne rasen før man kan avle på den?


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrig på dette, og hva folk tenker. Hva er ting man MÅ vite om rasen før man velger å avle eller drive oppdrett på en rase? Hva er minste kravene dere setter? Og har dere noen tanker om hvor mange år det eventuelt tar å få denne kunnskapen som skal til for å drive avl?

Er det greit å avle på sin første tispe/hannhund av rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo store forskjeller mellom raser, på noen raser ville det vært ok for meg at man avler så lenge man har fokus på helse, på andre raser ville jeg foretrukket litt mer. Men hvor mange år, hvor mange hunder osv, for min del kommer det an på hvilken innsats man gjør, hva man kan og hvem man evt har til og hjelpe seg. Igjen, noen er langt mer interessert enn andre og skaffer seg lærdom på et par år som andre ikke får ila et helt liv med hund. Noen har jo også andre flinke folk i ryggen, feks oppdrettere som kan støtte og veilede. Så for min del, ingen fasit, det kan være greit og avle på sin første hund og det kan være at jeg ikke synes det er greit, kommer an på eier/oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn; om man har en god hund for rasen som første hund, er interessert i å ha et kull på tispa og har noen gode folk i ryggen, så er det vel greit? :) Det handler for min del om eierens motivasjon og tispas kvalitet fremfor hvor lenge eier har hatt hund/rasen. Så klart er det også veldig positivt om personen kjenner noen erfarne innen avl/rasen som kan bidra med tips og hjelp.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at det har mer å si hvilken type person man er, hvilket syn man har og evt hvilke folk som står bak deg og hjelper deg enn nødvendigvis hvor mange år man har hatt den rasen..

30 års erfaring med en rase behøver faktisk ikke å bety mer enn at man har hatt 3 forskjellige hunder av den rasen, og det betyr heller ikke at man har noen stor erfaring med hvordan rasen generelt er hvis man ikke er noe aktiv i det hele tatt…

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på dette, og hva folk tenker. Hva er ting man MÅ vite om rasen før man velger å avle eller drive oppdrett på en rase? Hva er minste kravene dere setter? Og har dere noen tanker om hvor mange år det eventuelt tar å få denne kunnskapen som skal til for å drive avl?

Er det greit å avle på sin første tispe/hannhund av rasen?

Ting jeg mener er viktig å vite før man setter i gang er:

- å ha møtt en del hunder av samme rase, slik at man har et bredt bilde av mentaliteten i rasen, og hva slags problemer som er vanlige å få, om det er noen.

- å kjenne til raserelaterte helseproblemer, også på de linjene man har selv. (og ja, alle linjer har noe)

- å ha satt seg inn i et minimum av kunnskap om parring, fødsel og valpestell

-å ha satt seg inn i hva som gjelder ang registrering og salg av hund.

- at man er villig til å evt sitte igjen med valper eller å måtte ta tilbake valper om nødvendig.

Om man er interessert nok så leser man seg opp, man er nysgjerrig, man reiser rundt for å bli bedre kjent med rase osv.

Om man har en erfaren oppdretter i ryggen er jo det flott, men aldri en unnskyldning for ikke å sette seg inn i ting selv.

For min det er i allefall det noe av moroa med å være oppdretter, alt man lærer, hele tiden :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...