Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for at man skal kunne uttale seg om en rase?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser stadig kommentarer her på sonen (spesielt i rasevalgtårder) at noen sier de ikke vil uttale seg om den rasen de har pga. de kun har hatt et eksemplar som er under 1 år. Samtidig er det ikke uvanlig at folk som ikke eier rasen kommer med uttalelser om raser og tips.

Jeg syns også at det er snodig at man sier man ikke liker å anbefale egen rase. Hvorfor? Om det er en person som kan passe til rasen, hvorfor liker man ikke å anbefale den da?

Om en person vil anbefale sin egen rase selv om de kun har hatt den i et par år er ved det greit? Jeg antar at dette er en person som har satt seg mye mer inn i rasen enn de fleste som ikke eier den, og de har vel info som er grunnlag for at de selv endte med den rasen.

Så, hva mener du er grunnlaget for å uttale seg om en rase? Må man ha eid flere (mange) eksemplarer selv og vært aktiv i rasemiljøet i flere år? Holder det at man har lest litt om rasen og kjenner til egenskapene som kjennetegner rasen?

(Dette har jeg lurt på en god stund!)

Skrevet

Jeg anbefaler egen rase der jeg tror den kan være passe, men jeg fraråder den også der andre lanserer den og jeg ikke synes passer. Ellers tar jeg slike tråder såpass lite høytidelig at jeg tillater meg å komme med forslag på raser jeg tror kan være passende eller interessante, ut i fra min erfaring - samme om den er begrenset! Det er tross alt et "amatørforum", alt er ikke blodig alvor.

  • Like 2
Skrevet

Se der ja. Såpass nye også.

Tydelig at jeg ikke henger nok her, for de har jeg ikke fått med meg. Ikke klarer jeg søkemotoren her heller.. :P

  • Like 2
Skrevet

Se der ja. Såpass nye også.

Tydelig at jeg ikke henger nok her, for de har jeg ikke fått med meg. Ikke klarer jeg søkemotoren her heller.. :P

Ja du henger her heøt tydelig for lite!!!!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns også at det er snodig at man sier man ikke liker å anbefale egen rase. Hvorfor? Om det er en person som kan passe til rasen, hvorfor liker man ikke å anbefale den da?

Pøh! Jeg har sett det samme, men blåser i de som måtte mene det. Selv nøler jeg ikke med å anbefale egen rase, sheltie, om det nå engang er sånn at jeg tror den kan passe til noen som spør etter forslag. Hvorfor i alle dager skulle jeg ikke det? Tross alt den rasen jeg bor med og kjenner best. Ikke bare erfaringer, men også hva jeg har lest over lang tid i både bøker og på nett. Og jeg er ingen stamtavle-nerd eller utstillingsfanatiker, altså. Jeg er bare hvermannsen.

Man kan fint uttale seg basert på almennkunnskap. Man MÅ ikke være en guru. Herregud, skal bare sånne bedrevitere sitte og svare på raseforslag da eller? Folk spør jo som regel om forslag og innspill fra de vanlige forumbrukerne her, ikke bare fra ekspertene innen hver rase.

  • Like 1
Skrevet

Min mening er at for å anbefale en rase bør man kunne litt mer om den enn å ha lest litt i en bok eller på et forum.

Ikke at man må ha levd med flere eksemplarer i årevis,men fortell hva slags erfaring man har.... ikke bare synsing gjennom andre.

Hvis jeg skulle anbefalt f.eks labrador ut ifra den erfaringen jeg har m EN hund av rasen,hadde det vært svært få som hadde blitt anbefalt en sånn.

Hun er nemlig så langt fra den rolige sindige "familiehunden" som man kan komme.Og det i en alder av tretten og et halvt år!!

Da er det jo greit å ha vært borti flere av dem,ikke sant?

Skrevet

Jeg anbefaler rett som det er raser jeg ikke har hatt engang, jeg. Men ofte anbefaler jo folk sin egen rase helt uavhengig av hva TS har sagt at de ønsker seg, da. "Ønsker en rolig, robust hund som kan gå løs overalt og bli med på lange fjellturer med uteovernatting året rundt". Svar: "Jeg har to italienske mynder og de kan være med på alt, altså." Det er jo flott at folk er formøyde med hundene sine, men det er ikke alltid at det passer med egen rase når mn skal gi noen et råd :)

Jeg har jo vært litt omvendt og ikke anbefalt toller, fordi de ofte er en håndfull og vel så det. Det er mange herlige tollere, men jeg syns en brukshund skal få lov til å bruke seg og da sitter det litt langt inne å anbefale en krevende rase til folk som bare vil gå tur. Nå tror jeg faktisk at de fleste hunder er veldig fornøyde med å få løpe og leke i skogen og retrivere særlig hvis de finner et skogstjern å bade i, men likevel kjenner jeg på at det er litt sånn bortkastet å ha en hund med stor arbeidskapasitet hvis den ikke blir brukt.

Det er kanskje det som er bra med forumet. Vi har alle ulike ståsted og dermed vil man få ulike svar og enda flere ting å tenke på når man skal velge rase :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ingen problemer med og anbefale egen rase der jeg føler den kan passe, skjønner heller ikke hvorfor det skulle være et problem. Jeg utaler meg ofte om både raser jeg har hatt, kjent og så vidt truffet, men har jeg feks bare truffet et eller to individer så sier jeg det, da deler jeg egentlig bare min lille observasjon med merknad om at det er nettopp det det er, slik at man ikke trenger og ta det som en fasit på hvordan en hel rase er, men man kan jo ta det med i betraktningen. Kanskje kommer det også flere slike små observasjoner og til sammen så kanskje det dukker opp en rød tråd slik at de blir litt relevant allikevel. :)

Og presentere masse røl man har lest på nett som fakta derimot, det blir feil. Det er masse rare rasepresentasjoner og fordommer ute og går så det er ikke alltid at det er veldig matnyttig og lese masse slikt. Men samtidig så synes jeg ikke man må ha hatt rasen i så så mange år eller ha eid så så mange individer før man kan si noe, noen kan ha hatt uttallige individer oppigjennom et helt liv uten og ha spesielt mye peiling, mens andre har lært mer om en rase før de i det hele tatt har rukket og fått egen valp i hus, så lenge folk pressiserer sin bakgrunn for sine uttalelser så jeg kan ta hensyn til det når jeg gjør meg opp et eget bilde så er det bra nok for meg :)

Skrevet

Man må ha hatt rasen siden 1985, vært oppdretter til minst 5 kull og ha avla fram både utstillingschampions og jaktchampions.

Men det er jo egentlig litt for lite, for hvordan skal 20-30 år med en rase gjøre en kapabel til å uttale seg om rasen ifht andre raser - derfor må man ha hatt minst 5 forskjellige hunderaser. Og innen disse krav er oppfylt, faller det siste kravet ofte på plass av seg selv: etterhvert som de eldre på forumet drar alder på skuldra - øker alderen man må ha for å kunne uttale seg.

:ahappy:

Skrevet

Forholder meg enkelt til TS sitt spørsmål jeg. Uttaler meg sjelden i "hvilken rase skal jeg velge tråder",det trives jeg best med :) .

Uavhengig av hvor gammel jeg er og hvilke raser jeg har hatt :) .

Skrevet

Jeg uttaler meg om raser de gangene jeg vet jeg har erfaring, fra personlig omgang med flere forskjellige individer innen den aktuelle rasen. Ellers uttaler jeg meg egentlig ekstremt sjelden rundt spesifikke raser.

Jeg liker å anbefale mine raser, begge to, hvis jeg mener kriteriene til den som skal skaffe seg hund passer. Det er derimot ikke så veldig ofte akkurat det skjer. Men jeg er ikke redd for å anbefale noen verken schæfer eller sankt. Om de er klar for en maseræv eller et gigantisk sikletryne vel og merke :)

Skrevet

Det er jo litt forskjell på å si "ugandas nasjonalhund - den trenavlede lodotten" som det finnes 2,4 eksemplarer av utenfor uganda, er bare HELT perfekt for deg - du mååå ha!!!" Og "hva med å ta en titt på norsk buhund?" Er litt hvordan man ordlegger seg.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...