Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere - hvorfor er det 'status' å ha få kull?


MiO
 Share

Recommended Posts

Begynte å tenke litt da jeg leste denne bloggen. Vet ikke om den er postet på forumet før.

http://rufflyspeaking.net/were-breeders-why-are-we-anti-breeding/

Hva mener folket?

Akkurat som det står i bloggartikkelen synes jeg faktisk det kan virke når man leser rundt på forumet her ang. oppdrett og oppdrettere. Det er liksom nesten så folk mener det er et kvalitetsstempel i seg selv å ha så få kull som mulig. Iflg denne bloggartikkelen er det jo ikke det, for du går glipp av erfaringen. Skal du få erfaring og få til noe av betydning, må man opp i antall kull, skriver bloggartikkelforfatteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel ikke hverken det ene eller det andre er noe kvalitetsstempel .

Klart man kan få mer erfaring av å ha flere kull, men det er jo det samme her som med hundeeiere, noen har hatt mange hunder, men likevel ingen erfaring eller kunnskap å vise til, mens andre har hatt en hund og har opparbeidet seg god kunnskap.

Det jeg synes er bra med oppdrettere som ikke har kull i hytt og pine er at de kanskje følger opp valpekjøperne på en fin måte og at hver kombinasjon de gjør betyr mye for dem, og er noe de virkelig har lagt ned tid og energi i.

Desverre syne jeg ofte at man kan se, spes. på populære selskapshunder er oppdrettere som har fått sin første hund, for så å etter noen få år har 4-5 stykker og allerede er langt ut i alfabetet i antall kull. Svært sjeldent ser man noe resultater på disse hundene overhode... Så jeg ser ikke helt hvorfor mange kull skal være ensbetydene med kvalitet.

Kvalitet vil alltid være avhengig av oppdretterens kunnskap, interesse og mål for oppdrettet .Ikke hvor mange hunder de har, eller hvor mange kull de har tenker jeg i hvertfall:)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fordi at tanken om å ha mange kull gjerne fører folk til tanken om at oppdrettere gjør det for pengenes skyld. Noe som, nummer en, ikke nødvendigvis er sant og nummer to, ikke er noe uetisk i seg selv.

Avlsmål, avlskriterier og hvordan en driver oppdrettet sitt sier mye mer om kvaliteten, enn antall produserte valper.

Det sagt, at man hatt få kull betyr heller ikke automatisk at man har lite erfaring.

Man kan sjelden si noe generelt basert på en enkeltfaktor tenker jeg, uansett hva man prater om.

Jeg har ikke lest linken da, sånn for ordens skyld.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert noen som føler det er status med mange kull osv, jeg synes ikke det spiller noen rolle fra eller til. Så lenge man følger etiske retningslinjer og ikke driver rovdrift osv eller produserer for mange valper ifht str på rase osv så bryr jeg meg lite om antall kull. Det jeg bryr meg om er hva de produserer, hva som har kommet i de kullene de har hatt. Noe egen erfaring kan være greit selvfølgelig, men utover det tenker jeg at man kan lære mye på andre måter, lære av andre, lære teoretiske ting som linjer, gener hvordan ting fungerer osv kan man lære like godt ved god gammeldags research, trenger ikke og ha masse kull for det. Tilsvarende bryr jeg meg lite om folk har hatt få/ingen kull så lenge de virker reflekterte, har en spennende kombinasjon og holdninger jeg kan identifisere meg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som regel mer respekt for oppdrettere som gidder å vente litt mellom hvert kull for å se om moren er "verdt" å avle videre på - enn de som smeller på tre-fire kull i løpet av et par år på samme tispe eller kombinasjon. Jeg tror ikke man "får erfaring" av å ha flest mulig valper, nei. Erfaringen kommer med interesse og kunnskap, og ikke minst tid å se hvordan sine egne (og andres!) valper utvikler seg.

Men hvis jeg ønsker fødselshjelp så er det såklart en fordel å ha kontakt med en oppdretter som har tatt i mot et par hundre valper, da.

Jeg kjenner superdyktige oppdrettere som bare har hatt en håndfull kull, og jeg kjenner seriøse og ordentlig dyktige oppdrettere som har hatt hundrevis av kull. Men det er klart enklere å kunne skryte på seg ørti champions og en dullion premier hvis man har oppdrettet mange hundre valper, såklart.

Men det er fremdeles ikke sikkert at valpene derifra er så utrolig mye bedre enn andre..

Så det er nok ikke DER erfaringen nødvendigvis kommer fra...

Susanne

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...