Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere - hvorfor er det 'status' å ha få kull?


Recommended Posts

Skrevet

Begynte å tenke litt da jeg leste denne bloggen. Vet ikke om den er postet på forumet før.

http://rufflyspeaking.net/were-breeders-why-are-we-anti-breeding/

Hva mener folket?

Akkurat som det står i bloggartikkelen synes jeg faktisk det kan virke når man leser rundt på forumet her ang. oppdrett og oppdrettere. Det er liksom nesten så folk mener det er et kvalitetsstempel i seg selv å ha så få kull som mulig. Iflg denne bloggartikkelen er det jo ikke det, for du går glipp av erfaringen. Skal du få erfaring og få til noe av betydning, må man opp i antall kull, skriver bloggartikkelforfatteren.

Skrevet

Jeg synes vel ikke hverken det ene eller det andre er noe kvalitetsstempel .

Klart man kan få mer erfaring av å ha flere kull, men det er jo det samme her som med hundeeiere, noen har hatt mange hunder, men likevel ingen erfaring eller kunnskap å vise til, mens andre har hatt en hund og har opparbeidet seg god kunnskap.

Det jeg synes er bra med oppdrettere som ikke har kull i hytt og pine er at de kanskje følger opp valpekjøperne på en fin måte og at hver kombinasjon de gjør betyr mye for dem, og er noe de virkelig har lagt ned tid og energi i.

Desverre syne jeg ofte at man kan se, spes. på populære selskapshunder er oppdrettere som har fått sin første hund, for så å etter noen få år har 4-5 stykker og allerede er langt ut i alfabetet i antall kull. Svært sjeldent ser man noe resultater på disse hundene overhode... Så jeg ser ikke helt hvorfor mange kull skal være ensbetydene med kvalitet.

Kvalitet vil alltid være avhengig av oppdretterens kunnskap, interesse og mål for oppdrettet .Ikke hvor mange hunder de har, eller hvor mange kull de har tenker jeg i hvertfall:)

  • Like 6
Skrevet

Det er fordi at tanken om å ha mange kull gjerne fører folk til tanken om at oppdrettere gjør det for pengenes skyld. Noe som, nummer en, ikke nødvendigvis er sant og nummer to, ikke er noe uetisk i seg selv.

Avlsmål, avlskriterier og hvordan en driver oppdrettet sitt sier mye mer om kvaliteten, enn antall produserte valper.

Det sagt, at man hatt få kull betyr heller ikke automatisk at man har lite erfaring.

Man kan sjelden si noe generelt basert på en enkeltfaktor tenker jeg, uansett hva man prater om.

Jeg har ikke lest linken da, sånn for ordens skyld.

  • Like 1
Skrevet

Sikkert noen som føler det er status med mange kull osv, jeg synes ikke det spiller noen rolle fra eller til. Så lenge man følger etiske retningslinjer og ikke driver rovdrift osv eller produserer for mange valper ifht str på rase osv så bryr jeg meg lite om antall kull. Det jeg bryr meg om er hva de produserer, hva som har kommet i de kullene de har hatt. Noe egen erfaring kan være greit selvfølgelig, men utover det tenker jeg at man kan lære mye på andre måter, lære av andre, lære teoretiske ting som linjer, gener hvordan ting fungerer osv kan man lære like godt ved god gammeldags research, trenger ikke og ha masse kull for det. Tilsvarende bryr jeg meg lite om folk har hatt få/ingen kull så lenge de virker reflekterte, har en spennende kombinasjon og holdninger jeg kan identifisere meg med.

Skrevet

Jeg har som regel mer respekt for oppdrettere som gidder å vente litt mellom hvert kull for å se om moren er "verdt" å avle videre på - enn de som smeller på tre-fire kull i løpet av et par år på samme tispe eller kombinasjon. Jeg tror ikke man "får erfaring" av å ha flest mulig valper, nei. Erfaringen kommer med interesse og kunnskap, og ikke minst tid å se hvordan sine egne (og andres!) valper utvikler seg.

Men hvis jeg ønsker fødselshjelp så er det såklart en fordel å ha kontakt med en oppdretter som har tatt i mot et par hundre valper, da.

Jeg kjenner superdyktige oppdrettere som bare har hatt en håndfull kull, og jeg kjenner seriøse og ordentlig dyktige oppdrettere som har hatt hundrevis av kull. Men det er klart enklere å kunne skryte på seg ørti champions og en dullion premier hvis man har oppdrettet mange hundre valper, såklart.

Men det er fremdeles ikke sikkert at valpene derifra er så utrolig mye bedre enn andre..

Så det er nok ikke DER erfaringen nødvendigvis kommer fra...

Susanne

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...