Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som sover i senga


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Vi har dobbeltseng (vet ikke helt hvor bred den er), og jeg har en liten hund på 10 kg. Likevel klarer han å nærmest skvise meg ut i kanten slik at jeg får et knøttlite område å ligge på. Det er ganske imponerende i seg selv. Tror det er en egen evne medfødt hos hunder,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Gubben har ikke den refleksen så alt sengetøy måtte skiftes inatt. Jeg våkner, jeg vekker han, jeg får ikke kastet ned pi pga ting på min side og han er tydeligvis et sosehode som ikke klarte å lokalisere bikkja.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover begge hundene i senga. Ganzie har alltid hatt fast plass under dyna, i armkroken min. Nå som Inya har kommet i hus hender det at Inya er først ute og dermed kaprer plassen. Kan nesten se på Ganzie at hun blir fornærmet, hun legger seg da i fotenden, oppå dyna og ligger og skuler :lol:
Så da må jeg rydde plass så begge to kan ligge i armkroken :lol: (kanskje greit t jeg har relativt små hunder :P

Ah ja... hundesonen. Det eneste stedet man kan snakke om slikt uten å bli sett på som crazy doglady :banana-santa:

Selvsagt sover hundene i senga :sleep: Har hatt noen kunder som noget beskjemmet har innrømmet at hunden sover i senga, og de blir så glade når jeg sier at "det gjør da våre også" :queen: Mens folk som ikke har hunder ser på oss som vi er ville dyr, skulle tro vi hadde sagt at vi har hest i senga :lol:

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Ditto :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo også ganske stor forskjell på hvordan vi 2-beinte sover også.. Jeg bruker veldig liten plass i sengen (sånn 1/5 av en 1.50 seng), mens mannebeinet som pleide å være her brukte jo nærmest 4/5 av sengen min da han presset meg inn i veggen..

Størrelse, sovemåte®, behov for dyner/puter ol. spiller jo også inn. Jeg har to enkeltdyner, 5 puter og et svært teppe i sengen (blir så ensom skjønner dere..) og dette tar jo nesten mer plass enn det jeg tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Snakk om å klare å gå fra drømmeland til full våken på ekstremt kort tid. :lol:

Men jeg reagerer på alle unormale lyder fra de. Om det er piping, den sleikelyden, første brekningslyd eller at de går anderledes enn normalt. Kun den første hunden min har noen sinne rukket å spy i senga, men der bare kom alt opp uten så mye som et sleik eller brekninslyd...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei seng på 150 med delte madrasser og grei overmadrass. Kjenner ingen kanter eller sprekker og senga rommer perfekt to collies, en buhund og en pappillonmix. :)

Alle har sine faste og selvvalgte plasser og ingen ser hårsåre ut om noen tar "feil" plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min hund en liten Sheltie, men er god plass i både 180 seng og "vanlig" liten seng. Dog ligger bikkja på feil plass noen ganger når jeg snur meg eller slenger ut armen, men til gjengjeld våkner jeg noen ganger uten hodepute- og når jeg snur meg ligger hunden i en ball og gliser i søvne på hodeputa. :lol:

Hadde vært plass til et par sheltier til i senga mi i alle fall- stor er den! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå siste tiden har jeg sovet på sofaen, fordi soverommet gjør at jeg får null søvn. Mens på sofaen blir det hvertfall 2-4 timer :lol: Men hvertfall, som regel er det Shensi sammenkrøllet bak knærna, Calvin (katt) inntil magen min, Aske (katt) halvveis hengende på hofta/låret og Nuka (katt) bak hodet :wub: Og det er ikke diger sofa, så vi ligger rimelig tett. Men det er jo så herlig! Elsker det rett og slett. Og om ingen vil ligge hos meg, så føles det som om noe mangler, og da får jeg ikke sove. Så når jeg våkner blir jeg overøst med lykkelig labbing, sleik, katter som maler, tramper og krever kos! Herlighet, det finnes ikke noe bedre.

Senga vår er diger, der er det plass til meg samboer, begge hundene og alle fire kattene uten problemer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

90-seng og kun en boston t. i sengen - regner med at nr 2 kommer snart også når han bare skjønner hvordan. Jeg har en meter høy seng for å unngå at hundene har "huskestue" der på dagtid (+ god plass til et par stk under sengen), så jeg har en stol stående ved fotenden som Moxy bruker som trapp for å komme opp...

Har en beardis oppi der også når det tordner - DA er det trangt. (beardisene hopper opp hvis "nøden" er stor)

Men klart greiere å kun forholde seg til en liten korthåret hund i sengen - enn disse store raggete beardisene, da.. Heldigvis er ikke noen av mine beardiser særlig glad i å ligge i senger - tror de synes det blir for varmt.

Men på hotell har jeg ofte litt plassproblemer, da - for DA er det både en og to beardiser som synes det er litt stas.

Hvis jeg av en eller annen grunn IKKE skulle ville ha noen av dem i sengen så fjerner jeg bare stolen (eller stenger døren)...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...