Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har dobbeltseng (vet ikke helt hvor bred den er), og jeg har en liten hund på 10 kg. Likevel klarer han å nærmest skvise meg ut i kanten slik at jeg får et knøttlite område å ligge på. Det er ganske imponerende i seg selv. Tror det er en egen evne medfødt hos hunder,

Skrevet

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Gubben har ikke den refleksen så alt sengetøy måtte skiftes inatt. Jeg våkner, jeg vekker han, jeg får ikke kastet ned pi pga ting på min side og han er tydeligvis et sosehode som ikke klarte å lokalisere bikkja.
  • Like 2
Skrevet

Her sover begge hundene i senga. Ganzie har alltid hatt fast plass under dyna, i armkroken min. Nå som Inya har kommet i hus hender det at Inya er først ute og dermed kaprer plassen. Kan nesten se på Ganzie at hun blir fornærmet, hun legger seg da i fotenden, oppå dyna og ligger og skuler :lol:
Så da må jeg rydde plass så begge to kan ligge i armkroken :lol: (kanskje greit t jeg har relativt små hunder :P

Ah ja... hundesonen. Det eneste stedet man kan snakke om slikt uten å bli sett på som crazy doglady :banana-santa:

Selvsagt sover hundene i senga :sleep: Har hatt noen kunder som noget beskjemmet har innrømmet at hunden sover i senga, og de blir så glade når jeg sier at "det gjør da våre også" :queen: Mens folk som ikke har hunder ser på oss som vi er ville dyr, skulle tro vi hadde sagt at vi har hest i senga :lol:

Det er litt merkelig, men uansett hvor godt jeg sover, så er jeg ute av senga på et nanosekund om en av hundene er i ferd med å spy :P

Ditto :lol:

Skrevet

Har 1.50 seng, og syns det blir litt trangt med to malamuter som vil breie seg + meg og samboer. Nå sover hundene stort sett ikke inne, men når de først kommer blir det fort trangt i senga. Sofaen kan jeg bare glemme å bruke :P

Skrevet

Er jo også ganske stor forskjell på hvordan vi 2-beinte sover også.. Jeg bruker veldig liten plass i sengen (sånn 1/5 av en 1.50 seng), mens mannebeinet som pleide å være her brukte jo nærmest 4/5 av sengen min da han presset meg inn i veggen..

Størrelse, sovemåte®, behov for dyner/puter ol. spiller jo også inn. Jeg har to enkeltdyner, 5 puter og et svært teppe i sengen (blir så ensom skjønner dere..) og dette tar jo nesten mer plass enn det jeg tar.

Skrevet

Det er ingenting som gjør at jeg bråvåkner mer enn sleikelyder før brekke lydene kommer! De sleike/slafselydene tar man ikke feil av! C sover gjennom det, tilogmed det at de spyr reagerer ikke han på...

Snakk om å klare å gå fra drømmeland til full våken på ekstremt kort tid. :lol:

Men jeg reagerer på alle unormale lyder fra de. Om det er piping, den sleikelyden, første brekningslyd eller at de går anderledes enn normalt. Kun den første hunden min har noen sinne rukket å spy i senga, men der bare kom alt opp uten så mye som et sleik eller brekninslyd...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ei seng på 150 med delte madrasser og grei overmadrass. Kjenner ingen kanter eller sprekker og senga rommer perfekt to collies, en buhund og en pappillonmix. :)

Alle har sine faste og selvvalgte plasser og ingen ser hårsåre ut om noen tar "feil" plass.

Skrevet

Har bare enkeltseng, så der er det ikke plass til noen hund gitt. Dessuten sover jeg urolig om natten, så da er det like greit at han ligger andre steder. Han har dog 2 senger og tre sofa'er å ligge på, så han mangler ikke akkurat steder å sove på.... :P

Skrevet

Nå er min hund en liten Sheltie, men er god plass i både 180 seng og "vanlig" liten seng. Dog ligger bikkja på feil plass noen ganger når jeg snur meg eller slenger ut armen, men til gjengjeld våkner jeg noen ganger uten hodepute- og når jeg snur meg ligger hunden i en ball og gliser i søvne på hodeputa. :lol:

Hadde vært plass til et par sheltier til i senga mi i alle fall- stor er den! :P

Skrevet

Nå siste tiden har jeg sovet på sofaen, fordi soverommet gjør at jeg får null søvn. Mens på sofaen blir det hvertfall 2-4 timer :lol: Men hvertfall, som regel er det Shensi sammenkrøllet bak knærna, Calvin (katt) inntil magen min, Aske (katt) halvveis hengende på hofta/låret og Nuka (katt) bak hodet :wub: Og det er ikke diger sofa, så vi ligger rimelig tett. Men det er jo så herlig! Elsker det rett og slett. Og om ingen vil ligge hos meg, så føles det som om noe mangler, og da får jeg ikke sove. Så når jeg våkner blir jeg overøst med lykkelig labbing, sleik, katter som maler, tramper og krever kos! Herlighet, det finnes ikke noe bedre.

Senga vår er diger, der er det plass til meg samboer, begge hundene og alle fire kattene uten problemer :)

Skrevet

Jeg har 1,20 seng og der sover meg og begge hundene. I vår var vi pluss en dobermann oppi der :) Vi ligger litt hulter til bulter, men det fungerer ganske så utmerket.

  • Like 1
Skrevet

Forøvrig. Har man med seg overnattingsgjest hjem, og hunden presterer å legge seg på hodet til vedkommende og de klager dagen etter, er IKKE korrekt svar "Du ligger på hundens plass". :lol:

  • Like 4
Skrevet

Forøvrig. Har man med seg overnattingsgjest hjem, og hunden presterer å legge seg på hodet til vedkommende og de klager dagen etter, er IKKE korrekt svar "Du ligger på hundens plass". :lol:

Kommer helt an på overnattingsgjesten :P
Skrevet

90-seng og kun en boston t. i sengen - regner med at nr 2 kommer snart også når han bare skjønner hvordan. Jeg har en meter høy seng for å unngå at hundene har "huskestue" der på dagtid (+ god plass til et par stk under sengen), så jeg har en stol stående ved fotenden som Moxy bruker som trapp for å komme opp...

Har en beardis oppi der også når det tordner - DA er det trangt. (beardisene hopper opp hvis "nøden" er stor)

Men klart greiere å kun forholde seg til en liten korthåret hund i sengen - enn disse store raggete beardisene, da.. Heldigvis er ikke noen av mine beardiser særlig glad i å ligge i senger - tror de synes det blir for varmt.

Men på hotell har jeg ofte litt plassproblemer, da - for DA er det både en og to beardiser som synes det er litt stas.

Hvis jeg av en eller annen grunn IKKE skulle ville ha noen av dem i sengen så fjerner jeg bare stolen (eller stenger døren)...

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...