Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det OK å adoptere hund fra shelter i utlandet?


Gjest
 Share

Adoptere hund fra utlandet  

81 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      9
    • Nei
      70
    • Har ingen mening om dette
      2
  2. 2.

    • Ja
      2
    • Nei
      79


Recommended Posts

Det er de siste årene blitt mer og mer populært å få hunder importert fra blant annet Spania til Norge de siste årene, men er dette egentlig greit eller har vi nok av hunder i landet fra før av som trenger nytt hjem?

Hva syns dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes en skal støtte hundene der nede med blandt anent å donere penger fordi dem har gjerne noen sykdommer som vi ikke har og heller ikke vil ha. Støtter vi dem der nede så blir det heller ikke så stor industri av det fordi vi ikke betaler i dyre dommer

Som eksempel her https://www.facebook.com/pages/Malis-und-Dereks-Hunde-Pattaya-Thailand/296127073743585 http://www.mabprachananimalshelter.org/ der betaler men under 150 kr måneden og det er ei som treffer dem en gang i året fra Lunde i Telemark

Syntes det er bedre tiltak enn å importere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det ikke vært for at man kan drasse med seg en masse sykdommer vi ikke har her, så hadde jeg ikke hatt noen motforestillinger mot det. Men jeg er såpass egoistisk ovenfor min egen helse og mine hunders helse at jeg synes de kan holde sykdommen sin i sitt hjemland. Jeg trenger ikke hjerteorm i Norge, bare fordi det er synd på de som har det i sine land liksom.

Men med tanke på hva som oppdages ang en del av disse gatehundene, så synes jeg det ikke er greit. Fordi det fuskes for mye med papirer og behandlinger mot diverse sykdommer.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det synes jeg ikke. Jeg kommer aldri til og gjøre det selv. Og det er pga det som er sagt over, først og fremst sykdommer og parasitter som kan gjøre mye galt for veldig mange, men også fordi vi har mange mange hunder her som trenger hjem, hvorfor ikke starte her. Vil man hjelpe så er det fint, personlig tror jeg vi hjelper mer og kommer lenger med økonomisk eller annen støtte i det aktuelle landet heller enn og ta et par hunder hit til Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre har sagt her, så vet man ikke hva man evt får av sykdommer inn til Norge, ved å adoptere fra utlandet.

Dessuten mener jeg at det er mer enn nok hunder her til lands, som trenger et nytt hjem og at man bør hjelpe dem først. Jeg kommer i hvert fall aldri til å adoptere en hund fra utlandet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei egentlig. Om man bor i utlandet og tar til seg en shelterhund som senere får blir med hjem (slik mange studenter her jeg studerer gjør), så synes jeg det er greit. Da har man jo hatt denne hunden hos seg i x-antall år og sjansen for å dra med seg noe hjem er ganske så liten.

Det at det har blitt så superpopulært å "bestille" shelterhund på nettet for å føle at man redder verden synes jeg ingenting om.

Jeg er jo kjerringa mot strømmen her nede som har valgt å få hund fra oppdretter og ikke valgt å ta til meg en gatehund.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man treffer en omplasseringshund som sniker seg under huden på en, om man tar til seg en hund mens man bor i utlandet, eller om det av grunner man ikke kan forklare er full klaff, klart bikkja skal være med hjem. Man må være så forsiktig og grundig man bare kan, mtp tester, vaksiner og kontroller.

Dette er jo likevel et fåtall av de hundene som kommer inn i Norge i dag. De fleste taes hjem etter noen har sett grusomme "før"-bilder, eller bilder av store triste hundeøyne. Noen vil nok bare vise frem hvor "selvoppofrende" de er, som redder en slik stakkars hund. Andre faller for de triste øynene, mener det godt, men har ikke tenkt over konsekvensene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det synes jeg ikke. Jeg brenner så for de norske omplasseringshundene. Har selv en hund som var 2,5 år gammel da jeg fikk han og flere blir det senere. Jeg jobber på hundepensjonat og hundene kan stå i flere mnd å vente på ett godt hjem. Får en hund ett godt hjem så fylles det like fort opp igjen. Nå har vi 12 hunder som trenger nye hjem. Jeg synes vi skal hjelpe alle hundene vi har her som trenger nye hjem før vi begir oss ut på å hjelpe resten av verden. Å sende penger så hundene kan få hjelp i eget land støtter jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Frisbee og Kanger. Finner man en hund man forelsker seg i, spiller det liten rolle hvor man befinner seg i verden. Tar man den hjem skal man selvsagt sørge for at den gjennomfører helsesjekker og oppfyller de kravene Norge setter for innførsel av hund. Å importere hund fra utlandet av prinsipp: ikke greit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere over her sier; nja.. Nei, pga av faren for å få inn nye parasitter og sykdommer og mulig det er stygt tenkt av meg, men noen ganger lurer jeg litt på motivene for å hente hunder fra 'utlandet'. Ser forresten flere har vært inne på den tanken..

Det finnes drøssevis av hunder her til lands, som lever under tragiske forhold og trenger nye hjem, så hvorfor ikke starte her?

Men som også nevnt tidligere, er man på ferie og treffer på en hund og sørger for alle nødvendige tester og oppfølgninger, så greit for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i mot å hente hunder til Norge i fra utlandet.
MEN, jeg kan jo ikke si dette og være 100% ærlig. Hadde jeg vært 18 år og enehersker i mitt hjem for 6 år siden, så hadde jeg sitti her med en hvit lurv på 8 år fra Fillepinene og ikke min sorte pøbeltass.

Så som sagt over, hvis du bor eller oppholder deg i lengre tid en plass og en hund bare sniker seg under skinnet på deg så må jo hunden bare bli med hjem. Det hadde vært idiotisk å feks studere i et land, ta til seg en hund og bare reise fra den når du skal hjem til Norge igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo at "alle" disse bikkjene kommer hit med vaksiner i hue og ræva, men likevel viser det seg at de har alskens parasitter og dritt med seg, ting som ikke oppdages før etter en god stund.

Noen ganger fordi de ikke er sjekket, men har fått papirer på det likevel. Er man der med hunden selv, så har man en helt annen kontroll.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen reell forskjell på å hente et renraset utstilllingshåp fra utlandet kontra en blandingshund man har falt for og selv har sørget for å gi riktige vaksiner etc? Hva med hunder som blir stilt i utlandet hvor reglene ikke er like strenge? Er det greit? De har jo rabiesvaksine og markkur i orden, men det stopper vel der?

Hvor går grensa?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen reell forskjell på å hente et renraset utstilllingshåp fra utlandet kontra en blandingshund man har falt for og selv har sørget for å gi riktige vaksiner etc? Hva med hunder som blir stilt i utlandet hvor reglene ikke er like strenge? Er det greit? De har jo rabiesvaksine og markkur i orden, men det stopper vel der?

Hvor går grensa?

Utstillingshunder fra utlandet er jo en annen sak. Her er det ikke snakk om hunder uten stamtavle, uten kjent sykdomshistorie, tidligere eier(e)/bosituasjon. Ved å kjøpe fra oppdretter utenlands har du (i de fleste tilfeller) større kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingshunder fra utlandet er jo en annen sak. Her er det ikke snakk om hunder uten stamtavle, uten kjent sykdomshistorie, tidligere eier(e)/bosituasjon. Ved å kjøpe fra oppdretter utenlands har du (i de fleste tilfeller) større kontroll.

Enn hvis du selv sørger for at alt av vaksiner og helsesjekker blir tatt? Stamtavla har vel strengt tatt nada å si for smittefaren, har den ikke?

Jeg har selv importert valp fra Nederland og alt matilsynet fikk var en skriftlig erklæringen på at hunden ikke hadde forlatt kennelen fra fødsel til import. Det var bullshit forøvrig, hun ble jo sosialisert og var daglig med i dyrebutikken de drev.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen reell forskjell på å hente et renraset utstilllingshåp fra utlandet kontra en blandingshund man har falt for og selv har sørget for å gi riktige vaksiner etc? Hva med hunder som blir stilt i utlandet hvor reglene ikke er like strenge? Er det greit? De har jo rabiesvaksine og markkur i orden, men det stopper vel der?

Hvor går grensa?

Jeg har tenkt på det samme.. Og som du sier lenger ned her, erklæringen var jo ikke verdt mer enn papiret den var skrevet på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rasehund, har som regel levd et er "beskyttet" liv enn en gatehund, sosialisert seg med like "beskyttede" hunder, under langt mer hygieniske forhold enn gatehunder lever. Man har som oftest en viss oversikt over hvilke hunder rasehunden har vært sammen med, og om noen av disse har vært syke. Smittefare er som regel større for hunder som er dårlig ernært, stresset, og har dårlig immunforsvar. I tillegg har boforhold, og hygiene mye å si. Hunder som sover i andres hunders avføring kommer nok dårligst ut her også. Det ER en viss forskjell på å adoptere en rasehund fra en ansvarlig oppdretter, og det å importere en gatehund. Det har jo ingenting med at rasehunder er mer verdt enn hunder av ikjent opphav (man må liksom presiere det, før en blandingshundeier går helt haywire).

Jeg vet ikke hvordan man best kan ungå at altfor mange hunder med ukjent bakgrunn blir importert, uten å stenge grensene for at man kan importere en og annen hund (enten for seriøs avl, eller fordi man har falt for en hund i utlandet og bare må ha den med hjem). Det er først og fremst disse shelterne som spiller på folks samvittighet, og importørene som importerer for å vise hvor snille de er, som jeg har problemer med. Jeg tror omfanget hadde blitt mindre, om det var krav om å følge hunden selv, se til at alt ble ordnet selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hovedsak syns jeg det ikke er helt greit å redde slike gatehunder. Det er ikke det at jeg ikke syns synd på dem og ikke unner dem et godt liv, men jeg personlig syns bare vi burde fokusere på det som er i vårt eget land aller først. Det finnes altfor mange hunder her til lands som trenger et hjem fra før av liksom. Da er det bedre å donere penger (selv om jeg mener igjen at det heller burde ha gått til noen sentre her til lands først og fremst). Og jeg vil heller ikke ha disse sykdommene inn hit.

Nå har jeg null erfaring og lite peil på import fra hund fra utlandet. Men slik jeg har oppfattet det er jo det en viss forskjell på det å redde en gatehund kontra å importere en renraset hund fra oppdretter. Gatehunder lever jo i et helt annet miljø og dermed ser jeg det slik at de har større sjanse for å kunne ha en slags sykdom. Klart, det er nok alltid en risk å importere uansett, renraset eller mix, og ja det er nok alltid noen sorte får i begge gruppene.

Jeg respekterer de som velger å redde slike gatehunder, og syns det selvsagt er bra gjort - jeg halshugger ingen på det, men jeg har bare en mening om det, og jeg personlig er ikke så fan av denne trenden. Også får jeg bare håpe på at alle gjør det de skal for å forhindre nye sykdommer som kommer hit. Jeg kan jo trossalt ikke henge meg så fryktelig mye opp i hva andre gjør og velger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...