Gå til innhold
Hundesonen.no

Bikkja har begynt å bjeffe på folk.


Tommy
 Share

Recommended Posts

Nå har Falcon blitt 7 måneder og han har vel kommet inn i "spøkelsesperioden". Brått gikk han fra en nysgjerrig og utforskende hund til å bli redd for alt.

Jeg visste at han kom til å bli redd i en varierende grad, og at han er skeptisk til bæreposer i busker gjør meg egentlig ingenting. Problemet er at han bjeffer på folk, spesielt barn i alderen 2 - 6. Ikke sånn aggressiv, "rettitrynetpåfolk" bjeffing, men heller "jeg er redd for deg, og sier ifra mens jeg prøver å komme meg lengst vekk fra deg som overhode mulig".

Det her har vart et par uker, så jeg har gjort meg opp noen observasjoner.

1. Det skjer kun når noen snakker til meg eller til han.

2. Jo mørkere, jo mer sannsynlig er det.

3. Det skjer aldri om vedkommende har hund med seg. Da skal han ha masse kos.

4. Det skjer også med folk han kjenner "littegrann", men ikke om han er hjemme.

5. Sjeldent når han er løs, men det har skjedd - og da gikk han mot de.

6. Barn kan han bjeffe på selv om de ikke vil hilse på han.

7. Med en gang jeg går to skritt videre så er det som om det aldri hadde skjedd.

Jeg anser det her som et seriøst problem, for folk blir redde for han. I tillegg er jeg sinnssykt nervøs for at han kan bite, selv om han neppe kommer til å gjøre det.

Hva skal jeg gjøre?

Per nå stanser jeg hvis folk snakker til meg og gir det 10 sekunder før vi går videre. Ellers ignorerer jeg og lar han ta iniativ selv (altså jeg presser han ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stress med det ;) Jeg tror jeg bare ville sagt "slutt og tulle" med tullestemme og gått videre. Om noen snakker til deg så ville jeg sagt det samme, bedt han sitte/ligge, vedkomende får ikke komme bort . Evt bare sagt det samme også ikke gjort noen verdens ting om denne personen ikke er redd for hund, bare ignorer. Men uansett hva du velger og gjøre, ikke stress med det, da blir det garantert bare verre. vil du ha han "løs" kan du ha på ei langline så du får stoppet han om han tenker og løpe mot noen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ta det seriøst, dette er et typsik HG problem.

Sosialiser på mennesker, men la ham ta initiative, om han ikke vil ta godis fra fremmede så la det komme fra deg om han tar kontakt. La ham få oppleve at mennesker er noe positivet, men aldri push ham, da skal jeg love deg at det blir verre. Stopp og prat med folk, spør om å få ta følge et stykke osv... så hunden får avreagert og ikke bare opplever at mennesker er noe som forsvinner om han bjeffer.

Hilsen ei med erfaring fra et stk tulle HG ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

Hehe, nå ser jeg for meg at du alltid snakker med tulle stemme til de du kjenner :Grin:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funker det å si "åh, så stas, SE, Falcon, det kommer noen!" med koseentusiastisk stemme?

Prøvde det nå, men var ikke noen supersuksess. Bikkja har jo selektiv hørsel, og når vi møter folk så virker det som om han stenger alt ute. Det rare er jo at han har begynt å gjøre sånn mot folk han kjenner fra før. Folk som er på besøk er jo veldig allright her inne, men ute så syns han at de er skumlere enn pesta selv.

...

Takk for innspill, får prøve ut litt forskjellige ting og se hva som fungerer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Ikke ha hun ute i løpestreng?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

Ja nei nå gidder jo ikke jeg eller sånt i lengden selvom han helst sku hatt det sånn. Er jo og noe med å tisse på egen tomt, kanskje @SandraNH er bedre tjent med en 5 minutter tur istedetfor å vente i to timer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble brått også sånn for en tid tilbake, ser spøkelser overalt. Han bjeffer når han (tror han) ser noe, nervøs bjeffing. Han hopper himmelhøyt når han ser skumle ting, men er veldig bratt i nakken og tøff når det kommer nok på avstand. Han finnes ikke sint eller aggressiv, han er bare… veldig "redd" alt. Veldig nysgjerrig, men har altså funnet ut at alt er dritskummelt.

Jeg kan ikke hjelpe deg TS, men du er ihvertfall ikke alene. Håper knottene våre roer seg med tida :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer...... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

Helt enig i den! Min er veldig rolig ute, VANLIGVIS, men når er vi veldig nervøse fjortiser. Heldigvis blir han roligere og roligere for hver dag, så tror dette er mer en fase for en liten tenåring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Det som har endret seg er vel at hun begynner å vokse opp, få egne meninger om hvem som skal gå forbi hagen sin osv osv. For å få henne til å slutte er du nødt til å ta tak i det. Tror ikke det bare er en fase som vil gå over av seg selv.

Du kan jo bruke tau i stedenfor løpestreng, og feste tauet nær døra, slik at du bare kan hale henne inn når hun har bjeffet. Da slipper du jo at hun bare løper fra deg og du må bruke lang tid på å få tak i henne.

Hvis hun uansett alltid må gjøre masse annet rart før hun går på do, så må hun vel egentlig ikke så veldig på do? Det kan hende det hadde hjulpet på dorutinene hennes, å faktisk etablere en. De fleste hunder liker vel egentlig ikke å gjøre fra seg der de bor heller? Hunder kan pipe ved døra uten å måtte på do, det er jo helt klart mye mer spennende å være ute enn inne :) Håper du får bukt med problemet :)

Edit: Heidihj svarte før meg ser jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Jeg har lært Nora å tisse og bæsje på kommando, kanskje du kunne forsterket å gå på do og lagt på en kommando etterhvert? De kommandoene må være det beste vi har lært bikkja vår! Haha :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Mi begynte ikke å bjeffe før hun var 12 mnd, så det er nok noe som kommer etterhvert ja ;)

Når de oppdager "verden" eller noe sånt :D Eller vakten setter inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt henne i bånd ved døra før, men hun har en tendens til å rygge ut av selen/båndet når bandet står fast nede med bakken. Men blir å prøve dette igjen dersom hun ikke snart forstår hva bjeffing resulterer i :)

Stram halsbåndet ganske mye, eller bruk dobbelt halsbånd. Det er ganske vanskelig å komme seg ut om du kobler det innerste halsbåndet til båndet og lar et annet være på yttersiden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...