Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har Falcon blitt 7 måneder og han har vel kommet inn i "spøkelsesperioden". Brått gikk han fra en nysgjerrig og utforskende hund til å bli redd for alt.

Jeg visste at han kom til å bli redd i en varierende grad, og at han er skeptisk til bæreposer i busker gjør meg egentlig ingenting. Problemet er at han bjeffer på folk, spesielt barn i alderen 2 - 6. Ikke sånn aggressiv, "rettitrynetpåfolk" bjeffing, men heller "jeg er redd for deg, og sier ifra mens jeg prøver å komme meg lengst vekk fra deg som overhode mulig".

Det her har vart et par uker, så jeg har gjort meg opp noen observasjoner.

1. Det skjer kun når noen snakker til meg eller til han.

2. Jo mørkere, jo mer sannsynlig er det.

3. Det skjer aldri om vedkommende har hund med seg. Da skal han ha masse kos.

4. Det skjer også med folk han kjenner "littegrann", men ikke om han er hjemme.

5. Sjeldent når han er løs, men det har skjedd - og da gikk han mot de.

6. Barn kan han bjeffe på selv om de ikke vil hilse på han.

7. Med en gang jeg går to skritt videre så er det som om det aldri hadde skjedd.

Jeg anser det her som et seriøst problem, for folk blir redde for han. I tillegg er jeg sinnssykt nervøs for at han kan bite, selv om han neppe kommer til å gjøre det.

Hva skal jeg gjøre?

Per nå stanser jeg hvis folk snakker til meg og gir det 10 sekunder før vi går videre. Ellers ignorerer jeg og lar han ta iniativ selv (altså jeg presser han ikke).

Skrevet

Ikke stress med det ;) Jeg tror jeg bare ville sagt "slutt og tulle" med tullestemme og gått videre. Om noen snakker til deg så ville jeg sagt det samme, bedt han sitte/ligge, vedkomende får ikke komme bort . Evt bare sagt det samme også ikke gjort noen verdens ting om denne personen ikke er redd for hund, bare ignorer. Men uansett hva du velger og gjøre, ikke stress med det, da blir det garantert bare verre. vil du ha han "løs" kan du ha på ei langline så du får stoppet han om han tenker og løpe mot noen.

  • Like 2
Skrevet

Du skal ta det seriøst, dette er et typsik HG problem.

Sosialiser på mennesker, men la ham ta initiative, om han ikke vil ta godis fra fremmede så la det komme fra deg om han tar kontakt. La ham få oppleve at mennesker er noe positivet, men aldri push ham, da skal jeg love deg at det blir verre. Stopp og prat med folk, spør om å få ta følge et stykke osv... så hunden får avreagert og ikke bare opplever at mennesker er noe som forsvinner om han bjeffer.

Hilsen ei med erfaring fra et stk tulle HG ;)

  • Like 2
Skrevet

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

  • Like 1
Skrevet

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

Hehe, nå ser jeg for meg at du alltid snakker med tulle stemme til de du kjenner :Grin:

  • Like 1
Skrevet

Funker det å si "åh, så stas, SE, Falcon, det kommer noen!" med koseentusiastisk stemme?

Prøvde det nå, men var ikke noen supersuksess. Bikkja har jo selektiv hørsel, og når vi møter folk så virker det som om han stenger alt ute. Det rare er jo at han har begynt å gjøre sånn mot folk han kjenner fra før. Folk som er på besøk er jo veldig allright her inne, men ute så syns han at de er skumlere enn pesta selv.

...

Takk for innspill, får prøve ut litt forskjellige ting og se hva som fungerer :)

Skrevet

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Skrevet

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Ikke ha hun ute i løpestreng?

Skrevet

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Skrevet

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

Skrevet

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

Ja nei nå gidder jo ikke jeg eller sånt i lengden selvom han helst sku hatt det sånn. Er jo og noe med å tisse på egen tomt, kanskje @SandraNH er bedre tjent med en 5 minutter tur istedetfor å vente i to timer?

Skrevet

Min ble brått også sånn for en tid tilbake, ser spøkelser overalt. Han bjeffer når han (tror han) ser noe, nervøs bjeffing. Han hopper himmelhøyt når han ser skumle ting, men er veldig bratt i nakken og tøff når det kommer nok på avstand. Han finnes ikke sint eller aggressiv, han er bare… veldig "redd" alt. Veldig nysgjerrig, men har altså funnet ut at alt er dritskummelt.

Jeg kan ikke hjelpe deg TS, men du er ihvertfall ikke alene. Håper knottene våre roer seg med tida :)

Skrevet

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer...... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

  • Like 2
Skrevet

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

Helt enig i den! Min er veldig rolig ute, VANLIGVIS, men når er vi veldig nervøse fjortiser. Heldigvis blir han roligere og roligere for hver dag, så tror dette er mer en fase for en liten tenåring :)

Skrevet

Vi har en liten inngjerdet hage, pi får gå løs i. Ett bjeff =inn. Ofte har hun begynt å skjønne tegningen så hun bjeffet på en dame en gang også løp til døra.. :-P

  • Like 3
Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Skrevet

Jeg ville ha droppe løpestreng og heller satt opp ett langt bånd ved døra jeg. Med en gang hun bjeffer tar du henne inn ved å fiske henne inn med lina. På den måten slipper du det at hunden kommer seg unna og du må ut å bakse i løssnø.

  • Like 3
Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Det som har endret seg er vel at hun begynner å vokse opp, få egne meninger om hvem som skal gå forbi hagen sin osv osv. For å få henne til å slutte er du nødt til å ta tak i det. Tror ikke det bare er en fase som vil gå over av seg selv.

Du kan jo bruke tau i stedenfor løpestreng, og feste tauet nær døra, slik at du bare kan hale henne inn når hun har bjeffet. Da slipper du jo at hun bare løper fra deg og du må bruke lang tid på å få tak i henne.

Hvis hun uansett alltid må gjøre masse annet rart før hun går på do, så må hun vel egentlig ikke så veldig på do? Det kan hende det hadde hjulpet på dorutinene hennes, å faktisk etablere en. De fleste hunder liker vel egentlig ikke å gjøre fra seg der de bor heller? Hunder kan pipe ved døra uten å måtte på do, det er jo helt klart mye mer spennende å være ute enn inne :) Håper du får bukt med problemet :)

Edit: Heidihj svarte før meg ser jeg ;)

Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Jeg har lært Nora å tisse og bæsje på kommando, kanskje du kunne forsterket å gå på do og lagt på en kommando etterhvert? De kommandoene må være det beste vi har lært bikkja vår! Haha :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Mi begynte ikke å bjeffe før hun var 12 mnd, så det er nok noe som kommer etterhvert ja ;)

Når de oppdager "verden" eller noe sånt :D Eller vakten setter inn.

Skrevet

Har hatt henne i bånd ved døra før, men hun har en tendens til å rygge ut av selen/båndet når bandet står fast nede med bakken. Men blir å prøve dette igjen dersom hun ikke snart forstår hva bjeffing resulterer i :)

Skrevet

Har hatt henne i bånd ved døra før, men hun har en tendens til å rygge ut av selen/båndet når bandet står fast nede med bakken. Men blir å prøve dette igjen dersom hun ikke snart forstår hva bjeffing resulterer i :)

Stram halsbåndet ganske mye, eller bruk dobbelt halsbånd. Det er ganske vanskelig å komme seg ut om du kobler det innerste halsbåndet til båndet og lar et annet være på yttersiden :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...