Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har Falcon blitt 7 måneder og han har vel kommet inn i "spøkelsesperioden". Brått gikk han fra en nysgjerrig og utforskende hund til å bli redd for alt.

Jeg visste at han kom til å bli redd i en varierende grad, og at han er skeptisk til bæreposer i busker gjør meg egentlig ingenting. Problemet er at han bjeffer på folk, spesielt barn i alderen 2 - 6. Ikke sånn aggressiv, "rettitrynetpåfolk" bjeffing, men heller "jeg er redd for deg, og sier ifra mens jeg prøver å komme meg lengst vekk fra deg som overhode mulig".

Det her har vart et par uker, så jeg har gjort meg opp noen observasjoner.

1. Det skjer kun når noen snakker til meg eller til han.

2. Jo mørkere, jo mer sannsynlig er det.

3. Det skjer aldri om vedkommende har hund med seg. Da skal han ha masse kos.

4. Det skjer også med folk han kjenner "littegrann", men ikke om han er hjemme.

5. Sjeldent når han er løs, men det har skjedd - og da gikk han mot de.

6. Barn kan han bjeffe på selv om de ikke vil hilse på han.

7. Med en gang jeg går to skritt videre så er det som om det aldri hadde skjedd.

Jeg anser det her som et seriøst problem, for folk blir redde for han. I tillegg er jeg sinnssykt nervøs for at han kan bite, selv om han neppe kommer til å gjøre det.

Hva skal jeg gjøre?

Per nå stanser jeg hvis folk snakker til meg og gir det 10 sekunder før vi går videre. Ellers ignorerer jeg og lar han ta iniativ selv (altså jeg presser han ikke).

Skrevet

Ikke stress med det ;) Jeg tror jeg bare ville sagt "slutt og tulle" med tullestemme og gått videre. Om noen snakker til deg så ville jeg sagt det samme, bedt han sitte/ligge, vedkomende får ikke komme bort . Evt bare sagt det samme også ikke gjort noen verdens ting om denne personen ikke er redd for hund, bare ignorer. Men uansett hva du velger og gjøre, ikke stress med det, da blir det garantert bare verre. vil du ha han "løs" kan du ha på ei langline så du får stoppet han om han tenker og løpe mot noen.

  • Like 2
Skrevet

Du skal ta det seriøst, dette er et typsik HG problem.

Sosialiser på mennesker, men la ham ta initiative, om han ikke vil ta godis fra fremmede så la det komme fra deg om han tar kontakt. La ham få oppleve at mennesker er noe positivet, men aldri push ham, da skal jeg love deg at det blir verre. Stopp og prat med folk, spør om å få ta følge et stykke osv... så hunden får avreagert og ikke bare opplever at mennesker er noe som forsvinner om han bjeffer.

Hilsen ei med erfaring fra et stk tulle HG ;)

  • Like 2
Skrevet

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

  • Like 1
Skrevet

Fjotten utagerer vanligvis ikke på folk, men er ikke alltid veldig glad i fremmede og kan utagere om han blir pushet (folk som insisterer på å hilse selv om han sier han ikke vil). Her funker tullestemme veldig fint! Fjotten merker godt forskjell på når jeg treffer kjentfolk (selv om det er noen han aldri har møtt) og når vi snakker med fremmede, og det har vel med stemmeleiet og kroppspråket mitt å gjøre. Så om jeg bruker gladstemme/tullestemme er ting stort sett a-okey! Ellers er det beste om folk bare ignorere han om han ikke vil hilse, å styre med godbiter er ikke noe poeng, det beste er om han bare slipper å forholde seg til folk han ikke vil forholde seg til.

Fjotten er jo voksen, og jeg synes det er helt greit at han stort sett bestemmer hvor mye interaksjon han vil ha med folk iom at vi ikke har problemer med utagering e.l, med en unghund blir det vel større poeng å sosialisere og utagering bør man jo få vekk, men vær som Hera Hiromi sier veldig forsiktig med å pushe han eller la folk pushe han/trenge seg på! Vær obs på at godbiter er en måte å pushe hunden på, om han er opptatt av mat vil han gjerne gå ut av komfortsonen sin for å få den godbiten, og godbiten vil da ikke fungere som en belønning. Jeg tenker at det er viktigere for hunden å vite at signalene og grensene hans blir respektert, enn det er å få en godbit.

Ikke veldig konkrete råd kanskje, men litt tanker rundt sånt i hvert fall.

Hehe, nå ser jeg for meg at du alltid snakker med tulle stemme til de du kjenner :Grin:

  • Like 1
Skrevet

Funker det å si "åh, så stas, SE, Falcon, det kommer noen!" med koseentusiastisk stemme?

Prøvde det nå, men var ikke noen supersuksess. Bikkja har jo selektiv hørsel, og når vi møter folk så virker det som om han stenger alt ute. Det rare er jo at han har begynt å gjøre sånn mot folk han kjenner fra før. Folk som er på besøk er jo veldig allright her inne, men ute så syns han at de er skumlere enn pesta selv.

...

Takk for innspill, får prøve ut litt forskjellige ting og se hva som fungerer :)

Skrevet

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Skrevet

Kan jeg kuppe tråden litt? Jeg har litt av samme problemet.. Hunden på 8 Mnd har begynt å bjeffe på folk/lyder når hun står ute i løpestrengen. Tidligere har hun brukt å følge med bare dersom hun så noen/noe, uten å lage lyd. Men nå er det stor ståhei om noen tusler forbi på gaten, dersom naboen måkker snø, det kommer biler osv. Altså nesten et mareritt å ha henne ute. Og det bor små barn i gaten her, så jeg må få stopp på bjeffingen så raskt som mulig. Så hva gjør jeg for å få henne til å slutte? Jeg rekker ikke å nå henne for å 'ta' henne, som oftest når jeg går ut for å få henne til å stoppe, så løper hun unna meg så langt løpestrengen rekker. Da må jeg vasse i dyp snø for å hente henne inn. Da er det for sent å kjefte for bjeffinga, for da vil hun jo aaldri komme inn til meg når jeg roper.. Jeg har vært konsekvent med å hente henne og ta henne inn hver gang hun bråker ute.. Men d ser ikke ut til å hjelpe.. Hvorfor har hun begynt med dette nå? Er hun inne i en fase? Vil dette bli en stygg uvane dersom det ikke tas tak i? Og hva skal jeg gjøre? Hjelp...

Ikke ha hun ute i løpestreng?

Skrevet

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Skrevet

Uaktuelt, da får hun ikke mange tissepauser for dag. Hun bruker evigheter på å finne rett plass å gjøre fra seg på. Har ikke så mange timer til overs til å kunne stå ute å vente. Dessuten liker hun å være ute, så hadde vært synd å nekte henne d..

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet

Da må du jo nesten bare finne deg i bjeffingen hennes, når du ikke orker å stå å vente på at hun skal gjøre fra seg.

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

Skrevet

Luksusproblem for tispeeiere det der? Som ikke må gå rundt halve jordkloden for at dyret skal få pissa seg ferdig.

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

Ja nei nå gidder jo ikke jeg eller sånt i lengden selvom han helst sku hatt det sånn. Er jo og noe med å tisse på egen tomt, kanskje @SandraNH er bedre tjent med en 5 minutter tur istedetfor å vente i to timer?

Skrevet

Min ble brått også sånn for en tid tilbake, ser spøkelser overalt. Han bjeffer når han (tror han) ser noe, nervøs bjeffing. Han hopper himmelhøyt når han ser skumle ting, men er veldig bratt i nakken og tøff når det kommer nok på avstand. Han finnes ikke sint eller aggressiv, han er bare… veldig "redd" alt. Veldig nysgjerrig, men har altså funnet ut at alt er dritskummelt.

Jeg kan ikke hjelpe deg TS, men du er ihvertfall ikke alene. Håper knottene våre roer seg med tida :)

Skrevet

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer...... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

  • Like 2
Skrevet

Ærlig talt... om hunden står ute i løpestren og bjeffer... da må du være ute og trene hunden til ikke å bjeffe når den er i løpestreng. Det tar tid, men du har jo igjen for det på sikt om det er slik at du vil ha hunden ute mye :)

Bjeffing er selvforsterkende, jo mer hunden din får sjangsen til å bjeffe ute i løpestreng, jo sterkere vil denne adferden sitte og den blir til slutt umulig å bli kvitt.

Her i huset får hunden være ute så lenge den vil i hagen, men kommer det et bjeff, ja, da er det RETT inn ;) Hun er nå 4 år og kan være i hagen uten å bjeffe på forbipasserende. Fordi hun ikke har fått lov til å forsterke denne adferden i ung alder.

Helt enig i den! Min er veldig rolig ute, VANLIGVIS, men når er vi veldig nervøse fjortiser. Heldigvis blir han roligere og roligere for hver dag, så tror dette er mer en fase for en liten tenåring :)

Skrevet

Vi har en liten inngjerdet hage, pi får gå løs i. Ett bjeff =inn. Ofte har hun begynt å skjønne tegningen så hun bjeffet på en dame en gang også løp til døra.. :-P

  • Like 3
Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Skrevet

Jeg ville ha droppe løpestreng og heller satt opp ett langt bånd ved døra jeg. Med en gang hun bjeffer tar du henne inn ved å fiske henne inn med lina. På den måten slipper du det at hunden kommer seg unna og du må ut å bakse i løssnø.

  • Like 3
Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Det som har endret seg er vel at hun begynner å vokse opp, få egne meninger om hvem som skal gå forbi hagen sin osv osv. For å få henne til å slutte er du nødt til å ta tak i det. Tror ikke det bare er en fase som vil gå over av seg selv.

Du kan jo bruke tau i stedenfor løpestreng, og feste tauet nær døra, slik at du bare kan hale henne inn når hun har bjeffet. Da slipper du jo at hun bare løper fra deg og du må bruke lang tid på å få tak i henne.

Hvis hun uansett alltid må gjøre masse annet rart før hun går på do, så må hun vel egentlig ikke så veldig på do? Det kan hende det hadde hjulpet på dorutinene hennes, å faktisk etablere en. De fleste hunder liker vel egentlig ikke å gjøre fra seg der de bor heller? Hunder kan pipe ved døra uten å måtte på do, det er jo helt klart mye mer spennende å være ute enn inne :) Håper du får bukt med problemet :)

Edit: Heidihj svarte før meg ser jeg ;)

Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Jeg har lært Nora å tisse og bæsje på kommando, kanskje du kunne forsterket å gå på do og lagt på en kommando etterhvert? De kommandoene må være det beste vi har lært bikkja vår! Haha :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Mi begynte ikke å bjeffe før hun var 12 mnd, så det er nok noe som kommer etterhvert ja ;)

Når de oppdager "verden" eller noe sånt :D Eller vakten setter inn.

Skrevet

Har hatt henne i bånd ved døra før, men hun har en tendens til å rygge ut av selen/båndet når bandet står fast nede med bakken. Men blir å prøve dette igjen dersom hun ikke snart forstår hva bjeffing resulterer i :)

Skrevet

Har hatt henne i bånd ved døra før, men hun har en tendens til å rygge ut av selen/båndet når bandet står fast nede med bakken. Men blir å prøve dette igjen dersom hun ikke snart forstår hva bjeffing resulterer i :)

Stram halsbåndet ganske mye, eller bruk dobbelt halsbånd. Det er ganske vanskelig å komme seg ut om du kobler det innerste halsbåndet til båndet og lar et annet være på yttersiden :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...