Gå til innhold
Hundesonen.no

Havet drukner i plast (Sterke bilder)


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Tragisk, og enda er det folk som trur på myten om at det ikke har noe for seg å kildesortere.

"Alt går jo samme sted".

:mad:

Fact: Forbruksplasten som vi sorterer kan gå 4-5 runder i resirkulasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk, og enda er det folk som trur på myten om at det ikke har noe for seg å kildesortere.

"Alt går jo samme sted".

:mad:

Fact: Forbruksplasten som vi sorterer kan gå 4-5 runder i resirkulasjon.

Ja jeg mener å ha lest det her på forumet også dessverre.

Og det er jo veldig bra! Tenk så mye mindre plast som hadde blitt produsert om alle i verden var flinke.

Fælt :(

Så mange bilder anng dette på Oprah for noen år siden.

Det gikk så innpå meg at jeg har blitt helt hysterisk mot å kaste plast, her gjennvinnes så mye jeg klarer ;)

Det går veldig inn på meg også.

Håper flere gjør som deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en dokumentar om dette for noen år siden og har tenkt mye på dette i etterkant. Der er altfor mye plast og jeg forstår ikke poenget med all denne plasten… Selv om man prøver å være bevisst på det så er det utrolig vanskelig å unngå å måtte forholde seg til forbruk av plast. Mange av grønnsakene vi kjøper er pakket inn i plast, og der er ofte ikke alternativer til disse. Og å prøve å ta med hjem en kilo tomater når der ikke er annet enn plastposer tilgjengelig i butikken er vanskelig….

Heldigvis er der noen alternativer: nedbrytbare poser som en del butikker nå har. Nedbrytbare bæsjeposer til hund. Handlenett som kan gjenbrukes. Og kildesortering selvfølgelig. Vi kildesorterer plast. Og den avfallskonteineren fylles utrolig raskt….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket det da jeg bodde i Oslo og vi fikk plastsortering. Hvor ufattelig mye som egentlig er plast! Største delen av søpla mi var jo plast, om man ville eller ikke. Kjøpte squash og aubergine idag. Begge pakket inn i plast. Er det noen grunn til at det må pakkes inn? Holdes kvaliteten på grønnsaker bedre i plast enn uten? Eller er det hygieniske årsaker?

Fant ut at det er plastresirkulering samme sted det er levering av glass og metall, så da skal jeg starte å sortere ut plast også her. Det tar meg 2-3 minutter å gå ned dit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette. Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette.

Du er bare så sjarmerende.. :Kissing:

Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Samma hva vi satser på vel, hva vi gjør i lille Norge har jo ingen innvirkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er bare så sjarmerende.. :Kissing:

Samma hva vi satser på vel, hva vi gjør i lille Norge har jo ingen innvirkning.

Takk! :D

*klaske panne* Du glemmer å se hovedbudskapet mitt.... At idealisme er fint og flott, men det velter ikke lasset. I såfall skulle klimaendringer vært stoppet, vegetarianere vært over hele verden, foie gras vært a thing of the past og pelsindustrien vært nedlagt. Men slik er det ikke. Folk gjør som de selv vil, om de finner mening i livet med å boikotte foie gras så må de bare gjøre det, jeg gjør det. Jeg føler meg bedre ved å boikotte. Men jeg vet jeg ikke velter lasset.

For å virkelig gjøre en endring må man forske. Man må komme med noe som faktisk velter lasset. Noe som gjør det økonomisk fordelsaktig "å redde verden" (i dette tilfelle samle plastikk). Derfor sier jeg at det som VIRKELIG gjør noe med saken, slik at hele plastikkproblemet forsvinner - det er ny teknologi, noe som kan bearbeide og fysisk fjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naive meg - havner "norsk plast" der? Altså plast vi kaster.

Kildesortering er ikke-eksisterende her i gokk desverre, kun papir som sorteres hjemme, og glass og metall som går i kontainere.

Tror de prøver å sortere det litt på avfallsplassen, og en god del brennes / går til energigjenvinning. Hva de gjør i andre land vet jeg ikke. Men er redd en del søppel dumpes ulovlig i tillegg til forsøpling. Og når det absolutt ikke brytes ned så blir det mye over tid. :(

Men hvis vi sorterer så går det jo til gjenvinning og mindre plast blir produsert = mindre vil uansett kunne havne i havet.

Jeg så en dokumentar om dette for noen år siden og har tenkt mye på dette i etterkant. Der er altfor mye plast og jeg forstår ikke poenget med all denne plasten… Selv om man prøver å være bevisst på det så er det utrolig vanskelig å unngå å måtte forholde seg til forbruk av plast. Mange av grønnsakene vi kjøper er pakket inn i plast, og der er ofte ikke alternativer til disse. Og å prøve å ta med hjem en kilo tomater når der ikke er annet enn plastposer tilgjengelig i butikken er vanskelig….

Heldigvis er der noen alternativer: nedbrytbare poser som en del butikker nå har. Nedbrytbare bæsjeposer til hund. Handlenett som kan gjenbrukes. Og kildesortering selvfølgelig. Vi kildesorterer plast. Og den avfallskonteineren fylles utrolig raskt….

Helt enig med deg! :( (Og @IW quoten kom ikke med). Feks en pakke te så er det jo plast rundt pappen, så er det plast rundt teposene oppi pappen i tillegg. Og plastkorker og "vinduer" på det som tidligere bare var kartong.

Merket det da jeg bodde i Oslo og vi fikk plastsortering. Hvor ufattelig mye som egentlig er plast! Største delen av søpla mi var jo plast, om man ville eller ikke. Kjøpte squash og aubergine idag. Begge pakket inn i plast. Er det noen grunn til at det må pakkes inn? Holdes kvaliteten på grønnsaker bedre i plast enn uten? Eller er det hygieniske årsaker?

Fant ut at det er plastresirkulering samme sted det er levering av glass og metall, så da skal jeg starte å sortere ut plast også her. Det tar meg 2-3 minutter å gå ned dit.

Jeg tror det er begge deler. Mat har fått betraktelig bedre holdbarhet takket være bruk av plast og det er jo faktisk en miljøfordel. Også er det sikkert ganske strenge regler uten at jeg har satt meg inn i det. Men det burde likevel kunne reduseres en god del! På sommerstedet til familien er det skikkelig sortering og det er absolutt mest plast i avfallet ja!

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette. Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Håper de punktene der blir gjennomført!

Ellers syntes jeg ALT hjelper. En sel mindre som ender opp som på bildet over, er verd det.

Hentet fra magasinet i dagbladet fra i sommer:

Det tar 450 år før ei plastflaske blir brutt ned i sjøen,

20 år før en plastpose er borte og seks uker før Magasinet
du leser nå ikke lenger fins, hvis du skulle være så uheldig
å miste det mens du koser deg i skjærgården.
Men vi må. For bøljan er ikke lenger blå. Plastflaska og
posen forsvinner egentlig aldri, den blir bare mindre, og
til slutt kvernet opp i bitte små biter som kalles mikroplast.
Forskere mener det nå fins opptil seks ganger mer
plast enn plankton i enkelte havområder. Det er anslått
at 36 000 tonn søppel dumpes i norske farvann hvert år.
På verdensbasis lempes 6,4 millioner tonn over rekka. I
tillegg til utslippene fra fartøy blåser enda mye mer
søppel til havs fra land.
Det er sjøsyke tilstander.
– Havet er en tilsynelatende uendelighet. En stor, rein,
fin flate. Det som befinner seg under overflaten er ute av
syne og sinn. Før i tida var det vanlig at far rodde søpla si
ut på havet og kastet det på sjøen. Så enkelt var det med
den saken, sier Erlend Standal, seniorrådgiver i Direktoratet
for naturforvaltning.
Og så enkelt er det tydeligvis for mange fortsatt. Nordsjøen
har nå de høyeste nivåene av marint søppel i Nordøst-
Atlanteren, med mellom 600 og 1400 registrerte
gjenstander som flyter i land per hundre meter strandlinje.
Selv om hver lille bruskork på avveie bare utgjør
en dråpe i havet, er hver dråpe én for mye.
Det flommer over.
Det foregår et gigantisk dyreplageri, kontinuerlig,
uten at vi er i stand til å forstå det. Sjøfugl blir funnet
døde i fjæra med magen full av lightere, taustumper og
Q-tips. Seler vikler seg inn i tau og plastposer som gnager
seg inn i kroppene deres når de vokser og forårsaker dype
kjøttsår. Skilpadder som har maneter øverst på menyen,
jafser i seg plastposer som virvler omkring i vannet, sier
Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.
Og det er ikke bare dyr som lider.
Ute på verdenshavene har det dannet seg gigantiske
malstrømmer av giftige plastpartikler. Fisk som spiser
mikroorganismer som har spist plasten, får farlige stoffer i
seg. Stoffer med mystiske navn som PFOS/PFAS, ftalater,
PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Som kan føre til
kreft og nedsatt forplantningsevne, også for mennesker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie - joa, man må jo tenke litt hvor plastikkavfallet kommer fra da. Hvor går avfallet i Bærum kommune? Forbrenningsannlegg? Det meste av avfall i Norge går til forbrenning, f.eks i Sverige. Lite havner i havet. Det som havner i havet må da i stor del være ulovlig dumping i U-land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie - joa, man må jo tenke litt hvor plastikkavfallet kommer fra da. Hvor går avfallet i Bærum kommune? Forbrenningsannlegg? Det meste av avfall i Norge går til forbrenning, f.eks i Sverige. Lite havner i havet. Det som havner i havet må da i stor del være ulovlig dumping i U-land?

Du har rett i det, det er et stort problem med miljøkriminalitet, i tillegg til land som ikke har skikkelig avfallshåndtering. Hvis I - land bidrar, kan slike land både bli kvitt avfall og få verdifull energiproduksjon.

Men Norge har jo et høyt forbruk selv om vi er færre, mellom 1995 og 2008 økte den samlede avfallsmengden vår med 48 %.

Jo mer vi gjenvinner jo mindre havner i deponi, som igjen kan havne i havet via vind og regn/ elvevann. Og vi sparer to kilo olje som ellers ville gått til ny produksjon per kilo gjenvunnet plast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

@Marie - joa, man må jo tenke litt hvor plastikkavfallet kommer fra da. Hvor går avfallet i Bærum kommune? Forbrenningsannlegg? Det meste av avfall i Norge går til forbrenning, f.eks i Sverige. Lite havner i havet. Det som havner i havet må da i stor del være ulovlig dumping i U-land?

Ett kjapt søk sier meg at i Bærum går plast sortert til Norsk Gjenvinning.

Mesteparten av plastavfallet gjenvinnes og en god del materialgjenvinnes og blir til nye produkter. Plastavfall kan imidlertid medføre miljøfare, særlig når plasten havner i sjøen. Her kan plasten føre til betydelige skader på blant annet fugl og sjøpattedyr.

Gjelder det ALL plastikkemballasjen i hele norge? Og de som ikke sorterer og bare pælmer alt i restavfallet, hvor havner det? jo i forbrenningsovn. Ikke i havet.

Nei, selvfølgelig ikke ALT foreløpig. Det er jo en relativt stor omlegging som krever en del logistikk osv. Men en ser jo tydelig utviklingen, dokumenert i link over, i denne tråden og ellers at det bare blir flere. Det burde ikke være noe å diskutere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kjapt søk sier meg at i Bærum går plast sortert til Norsk Gjenvinning.

Mesteparten av plastavfallet gjenvinnes og en god del materialgjenvinnes og blir til nye produkter. Plastavfall kan imidlertid medføre miljøfare, særlig når plasten havner i sjøen. Her kan plasten føre til betydelige skader på blant annet fugl og sjøpattedyr.

Nei, selvfølgelig ikke ALT foreløpig. Det er jo en relativt stor omlegging som krever en del logistikk osv. Men en ser jo tydelig utviklingen, dokumenert i link over, i denne tråden og ellers at det bare blir flere. Det burde ikke være noe å diskutere.

Nå var jeg kanskje ikke tydelig nok, jeg mente selvsagt : "hvor går søppelet som IKKE sorteres".

La meg ta deg med på en logisk rekke med uttalelser:

"Det er store mengder plast-søppel i havet i verden, særlig en stor ansamling ute i Stillehavet"

"OK - dette er forferdelig, hva kan jeg i Norge gjøre?"

Rekke 1)

"Du kan sortere plasten din" => "Den havner i plastgjenvinning" => "Den blir til ny plast"

"Hvis plasten ikke hadde blitt sortert" => "Den havner i forbrenningsanlegg og blir til fjernvarme i sverige"

Hva har vi fått ut av dette? En marginal nedgang i plast-behov fra norge, noe som åpner for bestillinger fra andre land hos plastikkprodusentene. Netto omløp plastikk i verden går neppe ned, og hvis fabrikkene som produserer plastikk opplever nedgang i kjøp fra rike nasjoner som norge kan det hende de dumper prisene for at fattige nasjoner skal få råd og at bestillinger derfra fyller opp den ekstra kapasiteten plastikkprodusentene har tilovers når norge sier neitakk.

Vi skaper et samfunn som ønsker alternativer til plastikk => vi får hurtigere nedbrytbar plastikk / plast basert på mais eller hva det heter => framgang. Dette er bra.

Rekke 2)

Vi innser at plastikk fra Norge ikke bidrar til forsøpling av havet fordi uansett om vi sorterer plastikken eller hiver den i restavfallet så vil den aldri havne i stillehavet. Hva kan vi gjøre da?

Forske, utvikle ny teknologi, idedugnader, få penger fra olav thons stiftelse til å fremme kreativ tankegang hos unge ingeniører som kanskje oppdager en maskin som kan flyte på havet, "spise plastikken" og produsere enkelt transporterbare blokker med plastikk-råvare som kan gjenbrukes. DETTE vil faktisk gjøre noe med problemet i stillehavet. Rekke 1) skaper en liten bølge i plastikkverden, rekke 2) utgjør hele forskjellen for faunaen i stillehavet.

At jeg er ingeniør? Ja. Men det er nå engang slik at ingeniører skaper løsninger. Jeg ser etter en konkret løsning på problemet. Ikke småpusling rundt grøten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfeller som dette gir jeg bare opp, hva vi gjør i Norge har absolutt ingen innvirkning på dette. Jeg tror vi heller må satse på noen av følgende løsninger:

*Skape raskt nedbrytbar plastikk som aldri hoper seg opp.

*Skape en ny type innpakningsemballasje som brytes ned enkelt.

*Skape en teknologi som kan samle plastikken fra havet.

Etc.

Heller satse på? Eller OGSÅ satse på? Forstår ikke at det ene må utelukke det andre? Mens dere smartinger forsker så sorterer vi andre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller satse på? Eller OGSÅ satse på? Forstår ikke at det ene må utelukke det andre? Mens dere smartinger forsker så sorterer vi andre?

Selvfølgelig i tllegg til. Ordet heller ble her brukt i sammenheng: skal man få gjort noe med det vi ser på bildene :) Ingen ting galt med resirkulering i heimbygda, men vi bør ha gangsyn på hva det gjør med og hvordan det påvirker miljøet globalt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et søppeldeponi:

S%C3%B8ppelfylling.jpg


Målt i volum, er opptil 80 prosent av husholdningsavfallet

i dag plast. Størstedelen av plastavfallet i Norge blir deponert. Andelen som går til
resirkulering eller forbrenning med energiutnyttelse er økende, og utgjorde drøyt 17
prosent av totalmengden i 2002. Andelen emballasjeplast som resirkuleres utgjorde i
2004 24 prosent.

Ved deponering legges plastavfallet på
en søppelfylling. Miljøproblemene knyttet
til deponering av plast, er i hovedsak de
samme som ved forsøpling. Deponering
innebærer at mer plast samles på ett
sted, hvilket øker risikoen for lokal
påvirkning/skade, dersom avfallet ikke
samles og behandles under kontrollerte
former. Ved godkjente deponi har man
imidlertid bedre kontroll på
miljøskadelige utslipp og direkte effekter
på dyr. Hvor store de miljøskadelige
utslippene er, vil avhenge av hvilke
kjemiske prosesser som foregår på
deponiet, samt hvor god kontroll man
har på gassutslipp og på vannet som
siger gjennom og ut av avfallet. Gamle
deponier mangler ofte system for
oppsamling og rensing av sigevann og
deponigass. Dessuten er det ikke sikkert
man har kontroll på utslippene, selv med
god oppsamling. Ingen har oversikt over
hvilke stoffer som tilføres et
avfallsdeponi, eller hvilke stoffer som
dannes når avfallet blandes sammen,
gjennomstrømmes av vann og brytes
ned.

Og det er ikke bare fint og flott å brenne plasten heller.

Plasten som brennes er, som nevnt,

hovedsaklig oljebasert, og det innebærer
at CO2-utslippene ved forbrenning bidrar
til økt drivhuseffekt. I tillegg, vil
forbrenning av plast som regel gi utslipp
av miljøgifter og annen forurensning. Det
kan skyldes bestanddeler i plasten som
forbrenningsprosessen ikke bryter ned,
for eksempel tungmetaller. Det dreier
seg også om miljøgifter og annen
forurensning som dannes under selve
forbrenningen, for eksempel
polyaromatiske hydrokarboner (PAH),
svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider
(NOx) og, når klor fra f.eks. PVC er
tilstede, dioksiner og saltsyre (HCl).

Kilde naturvernforbundet.

@Kangerlussuaq
Er helt enig i at det er andre viktige grep som må tas som kan ha større betydning, men jeg forstår ikke den holdningen om at vanlige folk ikke skal gidde å bidra. Småpusling rundt grøten er å gjøre det hver og en faktisk kan bidra med og la folk ta ansvar for det de kan ta ansvar for.
Tror ikke det blir noe mer håp for menneskeheten hvis alle skal tenke at de ikke trenger å gjøre noe som helst.

Edit: Så ikke siste innlegget ditt, det var bedre å lese :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALT hjelper. En tomflaske mindre i havet hjelper. For meg handler det ikke om idealisme en gang, jeg mener det. Det hjelper!

Jeg skjønner poenget, men som jeg sier: greit å ha litt realistisk syn på det. Hvordan skal en plastflaske (uten pant, for sikkerhets skyld) som jeg kaster i restavfallet mitt havne i havet? Hvordan havner plastikkposene mine i havet når alt går til renovasjonssenteret og søppelbehandling? :)

Joda, hvis jeg spiser en sjokolade i orkan vind-styrke og innpakningsplasten glipper ut av hånda mi - så kan det sikkert hende den havner i havet til slutt. Ellers har jeg vondt for å se hvordan mitt avfall skulle havne i havet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...