Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet jo at en valp biter, har vært borti valpebiting før, så var forberedt på det... men ikke så MYE og VONDT!

Dalmatinervalpen vår er 10 uker, og vi har hatt henne i knapt en uke. Superskjønn og grei -stort sett, men litt for glad i å bite. Hun kan drive å bite forsiktig, da går det greit å overse bitingen og gi henne et bein eller en biteleke så hun blir opptatt med det. Men plutselig går bitingen over i nivå gal hund, der hun biter i alt hun kan komme over på menneskekroppen. Prøver jeg å fjerne armen, biter hun meg i magen, prøver jeg å gå fra henne biter hun seg fast i leggen... Og tennene er spisse som små nåler, det gjør skikkelig vondt. Prøver det samme med å gi henne biteleke (tauknute, bein, gummifigur, bamse, sokk osv), men hun er liksom alt for oppgira til å klare å rose seg ned med et bein alene. Løper i full fart rundt omkring og prøver å bite seg fast i oss.

Har et par ganger satt henne ut i gangen, men føler det blir litt feil også, siden det er der hun er når hun er hjemme alene, og da føler hun kanskje at å være hjemme alene blir en straff også... Går vi fra henne mens hun har en biteleike roer hun seg ikke ned, hun merker ikke at vi går ut og bare er helt rabiat med leken sin... Det roer seg altså ikke med å bare gi henne biteleke, å overse bitingen er umulig fordi det blir så vondt, og å flytte henne/forlate henne ble også feil... Har hylt når hun har bitt, men da ser hun kjapt på meg, så fortsetter hun. Går vi ut en tur rorer hun seg når vi er ute, men fortsetter når vi kommer inn igjen. Prøver å være rolige rundt henne inne, så vi ikke girer henne opp til noe, men plutselig bare er hun gal :gaah:

Noen som har noen gode råd? Evt. hvilken teknikk høres best ut å fortsette og være konsekvent med?

Skrevet

Finn noe som er utenfor rekkevidde av sofa eller andre plasser dere oppholder dere, men alikevell sammen med dere på stuen e.l. Feks et bordben, og bind fast et passe kort bånd der, når hun begynner og bite, ikke si noe bare geleid henne dit og klips på båndet og fortsett med det du holdt på med. Når hun er rolig (helt rolig/avslappet) slipper du henne løs, igjen uten og si noe, bare vær helt nøytral, og gå vekk. Gjenta med en gang hun begynner. Biting = kjedelig

Skrevet

Finn noe som er utenfor rekkevidde av sofa eller andre plasser dere oppholder dere, men alikevell sammen med dere på stuen e.l. Feks et bordben, og bind fast et passe kort bånd der, når hun begynner og bite, ikke si noe bare geleid henne dit og klips på båndet og fortsett med det du holdt på med. Når hun er rolig (helt rolig/avslappet) slipper du henne løs, igjen uten og si noe, bare vær helt nøytral, og gå vekk. Gjenta med en gang hun begynner. Biting = kjedelig

Prøvde med båndet, hun klikka helt på det, prøvde bare å vri seg ut... Hun er liksom så sprellen når hun er i det bitehumøret.

Har bestemt meg for å prøve badet som time-out-sted. Det rommet trenger hun jo egentlig ikke å begynne å like, så gjør ingenting om det forbindes med time-out. Men, sikkert et dumt spørsmål: skal hun ha med seg beinet sitt inn på badet, så hun får bite fra seg? Eller skal hun inn dit bare for å kjede seg uten noe å gjøre? Hun blir fort stille når hun plasseres på badet, litt piping bare... Skal hun komme ut med det samme hun er stille, eller skal jeg vente i et visst antall minutter?

Skal time-out gjelde på ALL biting, også bittesmå valpebit, eller kun når hun er ute av kontroll?

Evt holde henne fast så hun ikke får tak i dere?

Nei, hun er for sprellen, virker som det klikker enda mer for henne når hun blir holdt fast eller bitta fast med båndet. Tenker også på at hun kommer på å bli mye større og sterkere, og jeg vil helst ikke ha det som en metode for å roe henne ned da.

Skrevet

Det er fullt mulig å holde en dalmatinervalp på ti uker som spreller. Enkelte trenger å tvangsroes. Hold valpen inntil brystet, hodet til venstre, halen til høyre og bena nedover. Hold venstre arm rundt bryst og hals, høyre hånd rundt buken. Hold såpass hardt at hunden ikke klarer å gjøre noenting. Når den slapper av så slakker du på grepet. Starter den å sprelle igjen så holder du hardere. Det skal være ubehagelig å bli holdt hardt og behagelig å bli holdt løs om du skjønner.

Det tar ikke lang tid før en valp forstår at om jeg roer meg nå så slipper mor taket. Personlig syns jeg et slikt grep er nyttig å lære fordi de raskt lærer seg å være rolig ved kloklipp eller annen behandling.

Ofte vil valpen sovne og når den er blitt tvangsroet. Ikke alltid de ser selv når de er overtrøtte.

Skrevet

Det er fullt mulig å holde en dalmatinervalp på ti uker som spreller. Enkelte trenger å tvangsroes. Hold valpen inntil brystet, hodet til venstre, halen til høyre og bena nedover. Hold venstre arm rundt bryst og hals, høyre hånd rundt buken. Hold såpass hardt at hunden ikke klarer å gjøre noenting. Når den slapper av så slakker du på grepet. Starter den å sprelle igjen så holder du hardere. Det skal være ubehagelig å bli holdt hardt og behagelig å bli holdt løs om du skjønner.

Det tar ikke lang tid før en valp forstår at om jeg roer meg nå så slipper mor taket. Personlig syns jeg et slikt grep er nyttig å lære fordi de raskt lærer seg å være rolig ved kloklipp eller annen behandling.

Ofte vil valpen sovne og når den er blitt tvangsroet. Ikke alltid de ser selv når de er overtrøtte.

Ja jeg klarer såklart å holde henne, men det fører ikke til at hun roer seg ned, heller tvert imot... Men nå er jeg i gang med time-out-forsøket... foreløbig har hun vært inn og ut av badet 10 ganger den siste timen, har holdt henne der i ca 1-2 min, hun har roet seg med én gang hun har kommet inn. Jeg åpner døra, vi går rolig til stua, ogsåå hopper hun på leggen min igjen, henger seg fast og prøver å "riste" leggen min... Tar henne med én gang hun setter i tenna nå, og er konsekvent... Det har ihvertfall ikke utviklet seg videre til at hun har klikket helt, så det er jo positivt :hmm:

Edit: Og etter at jeg tok slapp henne ut fra badet nå den siste gangen gikk hun inn på stua og la seg på teppet!!! :shocked: Er hun på vei til å ta hintet? :D Det tok nesten en time, men det er i det minste bedre enn to timer med galskap :yes:

Skrevet

Ja jeg klarer såklart å holde henne, men det fører ikke til at hun roer seg ned, heller tvert imot...

Da gir du deg for tidlig. Det blir som regel verre, før det plutselig blir bedre.

Men det høres jo ut som hunden tar hintet av metoden du bruker nå. :)

Skrevet

Prøvde med båndet, hun klikka helt på det, prøvde bare å vri seg ut... Hun er liksom så sprellen når hun er i det bitehumøret.

Har bestemt meg for å prøve badet som time-out-sted. Det rommet trenger hun jo egentlig ikke å begynne å like, så gjør ingenting om det forbindes med time-out. Men, sikkert et dumt spørsmål: skal hun ha med seg beinet sitt inn på badet, så hun får bite fra seg? Eller skal hun inn dit bare for å kjede seg uten noe å gjøre? Hun blir fort stille når hun plasseres på badet, litt piping bare... Skal hun komme ut med det samme hun er stille, eller skal jeg vente i et visst antall minutter?

Skal time-out gjelde på ALL biting, også bittesmå valpebit, eller kun når hun er ute av kontroll?

Nei, hun er for sprellen, virker som det klikker enda mer for henne når hun blir holdt fast eller bitta fast med båndet. Tenker også på at hun kommer på å bli mye større og sterkere, og jeg vil helst ikke ha det som en metode for å roe henne ned da.

Selvfølgelig spreller hun, men hun vil slutte når hun finner ut at det ikke nytter. Men badet kan du godt bruke også, dog blir det litt vanskeligere for deg og vite når du skal slippe henne ut da, og det vil bli litt verre for henne iom at hun blir utestengt og ikke ser dere. Du bør ikke slippe henne ut før hun er rolig og avslappet dvs at det hjelper ikke at hun ligger eller er stille så lenge hun er spent, hun skal slappe av, da får hun gå.

Du må selv sette grensen for hva som er greit og ikke, men du må sette grensen likt hver gang og være konsekvent på at hver gang hun når den grensen så blir det timeout. Gjør du ikke det blir det veldig vanskelig og forstå og da vil du nok måtte holde på en stund.

Skrevet

Prøvde med båndet, hun klikka helt på det, prøvde bare å vri seg ut... Hun er liksom så sprellen når hun er i det bitehumøret.

Har bestemt meg for å prøve badet som time-out-sted. Det rommet trenger hun jo egentlig ikke å begynne å like, så gjør ingenting om det forbindes med time-out. Men, sikkert et dumt spørsmål: skal hun ha med seg beinet sitt inn på badet, så hun får bite fra seg? Eller skal hun inn dit bare for å kjede seg uten noe å gjøre? Hun blir fort stille når hun plasseres på badet, litt piping bare... Skal hun komme ut med det samme hun er stille, eller skal jeg vente i et visst antall minutter?

Skal time-out gjelde på ALL biting, også bittesmå valpebit, eller kun når hun er ute av kontroll?

Nei, hun er for sprellen, virker som det klikker enda mer for henne når hun blir holdt fast eller bitta fast med båndet. Tenker også på at hun kommer på å bli mye større og sterkere, og jeg vil helst ikke ha det som en metode for å roe henne ned da.

Greia er jo at hun må roe seg helt før du slipper henne igjen. Uansett hva hun gjør. Det har i hvert fall funket på alle mine hunder, til og med på rottweileren som nå veier ca 40 kg.

Skrevet

Jeg ville brukt en del mentaltrening på hun .. (pølsebiter i plastflaske med hull, godbiter under kopper osv..),
også ville jeg satt klare grenser og lært henne hva hun kan bite på - gi henne bein / tyggeleke hver gang hun biter i noe dere ikke vil hun skal bite i, og så senere lær henne ordet nei.

Mine 2 valper på 5 måneder prøver seg på klær og kattebæsj innimellom, men de lyder nei veldig bra, så har inget problem med det lengre =)

Skrevet

Kan hende vi bare hadde litt "startproblem", ihvertfall har disse biteraptusene bedret seg veldig! Eller så er vi blitt flinkere til å se når hun er på vei til å bygge seg opp til raptus, og klarer å roe det ned før det går for langt. Både igår og idag har det bare vært én timeout, og da har hun vært helt rolig etterpå :)

  • Like 1
Skrevet

Kan hende vi bare hadde litt "startproblem", ihvertfall har disse biteraptusene bedret seg veldig! Eller så er vi blitt flinkere til å se når hun er på vei til å bygge seg opp til raptus, og klarer å roe det ned før det går for langt. Både igår og idag har det bare vært én timeout, og da har hun vært helt rolig etterpå :)

Så bra! Jeg trodde jeg skulle bli gal da minsin holdt på som verst da han var mindre. På et tidspunkt satt jeg faktisk gråtende med oppdretter på telefon og ikke ante min arme råd. Plutselig gikk det over og det blir jaggu hunder av disse små haiene våre også :)

Skrevet

 

Så bra! Jeg trodde jeg skulle bli gal da minsin holdt på som verst da han var mindre. På et tidspunkt satt jeg faktisk gråtende med oppdretter på telefon og ikke ante min arme råd. Plutselig gikk det over og det blir jaggu hunder av disse små haiene våre også :)

Hahaha... Aw, søte Ingvild! Jeg løy ikke da, de bipolare tendensene til småhaiene går utrolig nok over :lol:

Godt det går bedre nå TS!

Skrevet

Tja det har ikke akkurat gått over, men jeg holder det i sjakk med å avbryte raptusene med en timeout... De første dagene brukte vi jo ikke timeout og da kunne hun ha to-tre timers raptus uten like. Uten timeout hadde jeg blitt gal allerede :P Nå er hun ihvertfall rolig når hun kommer ut igjen fra timeout, og hun får det sjeldnere...

Merker hun er verre de dagene jeg ikke har vært hjemme på dagtid, da har hun spart opp ekstra energi med å sove på dagen. Prøver å bruke mest mulig energi med å gi henne oppgaver, gå ut osv, men hun blir litt piraja innimellom likevel :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har brukt mye griseører og rå oksehalebiter til Mira, det bruker hun en god stund på og tygge opp, og da er de jo iallfall rolige ;-) har lest at det og ha noe og tygge på beroliger hunden, og det virker sånn. Oksehalebitene gir vi frosne. Det er godis det! Men er jo ikke sikkert din valp tåler det eller liker det...

Skrevet

Skrik "au" når hun biter. Min reagerer momentant på det. Skiker slik som hun skriker om den andre hunder er for voldsom. Funker fjell.

Hun er så søt når hun stopper. Ser på meg og begynner å logre. Jeg elsker den bikkja :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det er mange gode triks man kan prøve for å få slutt på bitingen.

Vi hadde et stort problem med det vi også, men nå er bitingen kun når jeg og valpen lekesloss. Når leken er over, er det ikke lov å bite lenger, og det har den forstått.

Vi prøvde følgende:

1. Presse tannkjøttet litt inn slik at når den biter, biter den seg selv. Det er jo ikke så gøy hvis valpen får vondt selv.

2. Skrike "au" høyt når den biter, slik som Ane foreslår.

3. Du kan forsøke å sette den i "skammekroken" ved å binde den fast med et kort bånd. Prøv å finn en plass som ikke er nær dere, men fortsatt slik at valpen kan se dere. (Vi kunne ikke bruke denne metoden da den lille schäferen vår ble veldig sterk etter hvert. Så møblene begynte å flytte på seg)

4. Prøv å få oppmerksomheten bort fra bitingen. Gjerne ved å gi en leke. Dersom oppmerksomheten ikke går over på leken, kan du prøve å SNAKKE VELDIG ENGASJERT OG MED HØY OG LYS TONE SLIK AT DEN TROR AT LEKEN ER VEEEERDENS KULESTE LEKE. Det fungerer alltid for oss :-)

Egentlig vet jeg ikke hva som gjorde at han sluttet å bite, men vi prøvde kombinasjonene ovenfor.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dropp konseptet straff - altså, behold roen.

NÅR du ser hun er i ferd med å gå over i "gal hund" modus, så løfter du henne opp og bærer henne ut i gangen og lar henne være der til hun har roet seg.

Du skal IKKE si nei, IKKE kjefte, IKKE si noe som helst, bare lungt og rolig fjerne henne fra situasjonen.

Etter noen minutter (par tre minutter bruker å holde), kan du slippe henne inn til dere igjen, gi rolig klapp og være som vanlig.

Gjør du dette konsekvent så vil hun snart forstå at hun tråkker over en grense når hun begynner å bite på dere. Du slipper kampen og du slipper at gangen blir negativt.

Skrevet

Hvorfor ikke si NEi når hun biter? Det gjorde vi med Mira, og knipset henne litt på snuta også hvis ikke det hjalp. Dette sa også instruktør på valpekurset at vi måtte gjøre. Vi har små barn, så bitinga måtte hun bare slutte med. Og når hun var ca 4-5 måneder var det omtrent helt slutt på bitinga. Må også sies at vi passet på at hun stadig hadde bein ol og tygge på.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvorfor ikke si NEi når hun biter? Det gjorde vi med Mira, og knipset henne litt på snuta også hvis ikke det hjalp. Dette sa også instruktør på valpekurset at vi måtte gjøre. Vi har små barn, så bitinga måtte hun bare slutte med. Og når hun var ca 4-5 måneder var det omtrent helt slutt på bitinga. Må også sies at vi passet på at hun stadig hadde bein ol og tygge på.

Fordi valper biter, det er helt naturlig og i min verden er det direkte dumt å begynne med straff fra valpen er bitteliten når ting kan løses uten.

Skrevet

 

Fordi valper biter, det er helt naturlig og i min verden er det direkte dumt å begynne med straff fra valpen er bitteliten når ting kan løses uten.

Takk! Vesentlig hyggeligere svar enn det jeg først begynte å skrive.

Skrevet

Jojo, får man til det uten og bruke ordet nei så.... Klart det er naturlig for en valp og bite, men man kan si nei når den biter i mennesker og istedet gi den en leke eller et bein, så skjønner den fort hva som er tegninga. Mener jeg da, mange oppskrifter på valpeoppdragelse vet jeg ;-)

Skrevet

Jojo, får man til det uten og bruke ordet nei så... Klart det er naturlig for en valp og bite, men man kan si nei når den biter i mennesker og istedet gi den en leke eller et bein, så skjønner den fort hva som er tegninga. Mener jeg da, mange oppskrifter på valpeoppdragelse vet jeg ;-)

Nå tviler jeg på at det var at man sier "nei" som var problemet - Men det faktum at du gir et fysisk ubehag for en ltien valp med å knipse den i snuten når den biter hvor nei ikke funker, som du skrev selv. Egentlig er det dere som skulle fått en over trynet, men det finnes mange andre løsninger som kanskje funker enda bedre og som ikke innebærer fysisk staff eller ubehag.

Nøyaktig det samme gjelder valper og hunder, og hvor man ikke trenger å røre en finger på dem.

Og ja, det er mange oppskrifter på valpeoppdragelse, men å bevisst gjøre hunden sin vondt gjør meg rimelig drittforbanna. Uansett hvor "lite" eller "svakt" det måtte være, er det fortsatt et ubehag som påføres og som ligger til grunn for at man gjør det i utgangspunktet.

  • Like 3
Skrevet

Jeg håper det er lov og ha forskjellig syn på oppdragelse av hunder her, uten at det blir store diskusjoner ut av det. Jeg er også for at man ikke må bruke fysisk straff i utgangspunktet, men når valpen blir helt krakilsk og ingenting hjelper ser jeg ikke problemet, når man er flink til og rose masse ellers. Hva hvis man har en valp som vil være sjef og prøver seg hele tida, skal man bare stryke den pent under haka og

Skrevet

oi...blei litt feiltrykk her. .. hadde ikke tenkt og poste så fort.... Men jeg skal ikke diskutere det mer, bare vil gjenta at jeg håper det er lov med forskjellige innspill her uten at folk blir rasende av den grunn. Valpen vår får har ikke fått straff siden, og er en glad og lykkelig hund :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...