Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet jo at en valp biter, har vært borti valpebiting før, så var forberedt på det... men ikke så MYE og VONDT!

Dalmatinervalpen vår er 10 uker, og vi har hatt henne i knapt en uke. Superskjønn og grei -stort sett, men litt for glad i å bite. Hun kan drive å bite forsiktig, da går det greit å overse bitingen og gi henne et bein eller en biteleke så hun blir opptatt med det. Men plutselig går bitingen over i nivå gal hund, der hun biter i alt hun kan komme over på menneskekroppen. Prøver jeg å fjerne armen, biter hun meg i magen, prøver jeg å gå fra henne biter hun seg fast i leggen... Og tennene er spisse som små nåler, det gjør skikkelig vondt. Prøver det samme med å gi henne biteleke (tauknute, bein, gummifigur, bamse, sokk osv), men hun er liksom alt for oppgira til å klare å rose seg ned med et bein alene. Løper i full fart rundt omkring og prøver å bite seg fast i oss.

Har et par ganger satt henne ut i gangen, men føler det blir litt feil også, siden det er der hun er når hun er hjemme alene, og da føler hun kanskje at å være hjemme alene blir en straff også... Går vi fra henne mens hun har en biteleike roer hun seg ikke ned, hun merker ikke at vi går ut og bare er helt rabiat med leken sin... Det roer seg altså ikke med å bare gi henne biteleke, å overse bitingen er umulig fordi det blir så vondt, og å flytte henne/forlate henne ble også feil... Har hylt når hun har bitt, men da ser hun kjapt på meg, så fortsetter hun. Går vi ut en tur rorer hun seg når vi er ute, men fortsetter når vi kommer inn igjen. Prøver å være rolige rundt henne inne, så vi ikke girer henne opp til noe, men plutselig bare er hun gal :gaah:

Noen som har noen gode råd? Evt. hvilken teknikk høres best ut å fortsette og være konsekvent med?

Skrevet

Finn noe som er utenfor rekkevidde av sofa eller andre plasser dere oppholder dere, men alikevell sammen med dere på stuen e.l. Feks et bordben, og bind fast et passe kort bånd der, når hun begynner og bite, ikke si noe bare geleid henne dit og klips på båndet og fortsett med det du holdt på med. Når hun er rolig (helt rolig/avslappet) slipper du henne løs, igjen uten og si noe, bare vær helt nøytral, og gå vekk. Gjenta med en gang hun begynner. Biting = kjedelig

Skrevet

Finn noe som er utenfor rekkevidde av sofa eller andre plasser dere oppholder dere, men alikevell sammen med dere på stuen e.l. Feks et bordben, og bind fast et passe kort bånd der, når hun begynner og bite, ikke si noe bare geleid henne dit og klips på båndet og fortsett med det du holdt på med. Når hun er rolig (helt rolig/avslappet) slipper du henne løs, igjen uten og si noe, bare vær helt nøytral, og gå vekk. Gjenta med en gang hun begynner. Biting = kjedelig

Prøvde med båndet, hun klikka helt på det, prøvde bare å vri seg ut... Hun er liksom så sprellen når hun er i det bitehumøret.

Har bestemt meg for å prøve badet som time-out-sted. Det rommet trenger hun jo egentlig ikke å begynne å like, så gjør ingenting om det forbindes med time-out. Men, sikkert et dumt spørsmål: skal hun ha med seg beinet sitt inn på badet, så hun får bite fra seg? Eller skal hun inn dit bare for å kjede seg uten noe å gjøre? Hun blir fort stille når hun plasseres på badet, litt piping bare... Skal hun komme ut med det samme hun er stille, eller skal jeg vente i et visst antall minutter?

Skal time-out gjelde på ALL biting, også bittesmå valpebit, eller kun når hun er ute av kontroll?

Evt holde henne fast så hun ikke får tak i dere?

Nei, hun er for sprellen, virker som det klikker enda mer for henne når hun blir holdt fast eller bitta fast med båndet. Tenker også på at hun kommer på å bli mye større og sterkere, og jeg vil helst ikke ha det som en metode for å roe henne ned da.

Skrevet

Det er fullt mulig å holde en dalmatinervalp på ti uker som spreller. Enkelte trenger å tvangsroes. Hold valpen inntil brystet, hodet til venstre, halen til høyre og bena nedover. Hold venstre arm rundt bryst og hals, høyre hånd rundt buken. Hold såpass hardt at hunden ikke klarer å gjøre noenting. Når den slapper av så slakker du på grepet. Starter den å sprelle igjen så holder du hardere. Det skal være ubehagelig å bli holdt hardt og behagelig å bli holdt løs om du skjønner.

Det tar ikke lang tid før en valp forstår at om jeg roer meg nå så slipper mor taket. Personlig syns jeg et slikt grep er nyttig å lære fordi de raskt lærer seg å være rolig ved kloklipp eller annen behandling.

Ofte vil valpen sovne og når den er blitt tvangsroet. Ikke alltid de ser selv når de er overtrøtte.

Skrevet

Det er fullt mulig å holde en dalmatinervalp på ti uker som spreller. Enkelte trenger å tvangsroes. Hold valpen inntil brystet, hodet til venstre, halen til høyre og bena nedover. Hold venstre arm rundt bryst og hals, høyre hånd rundt buken. Hold såpass hardt at hunden ikke klarer å gjøre noenting. Når den slapper av så slakker du på grepet. Starter den å sprelle igjen så holder du hardere. Det skal være ubehagelig å bli holdt hardt og behagelig å bli holdt løs om du skjønner.

Det tar ikke lang tid før en valp forstår at om jeg roer meg nå så slipper mor taket. Personlig syns jeg et slikt grep er nyttig å lære fordi de raskt lærer seg å være rolig ved kloklipp eller annen behandling.

Ofte vil valpen sovne og når den er blitt tvangsroet. Ikke alltid de ser selv når de er overtrøtte.

Ja jeg klarer såklart å holde henne, men det fører ikke til at hun roer seg ned, heller tvert imot... Men nå er jeg i gang med time-out-forsøket... foreløbig har hun vært inn og ut av badet 10 ganger den siste timen, har holdt henne der i ca 1-2 min, hun har roet seg med én gang hun har kommet inn. Jeg åpner døra, vi går rolig til stua, ogsåå hopper hun på leggen min igjen, henger seg fast og prøver å "riste" leggen min... Tar henne med én gang hun setter i tenna nå, og er konsekvent... Det har ihvertfall ikke utviklet seg videre til at hun har klikket helt, så det er jo positivt :hmm:

Edit: Og etter at jeg tok slapp henne ut fra badet nå den siste gangen gikk hun inn på stua og la seg på teppet!!! :shocked: Er hun på vei til å ta hintet? :D Det tok nesten en time, men det er i det minste bedre enn to timer med galskap :yes:

Skrevet

Ja jeg klarer såklart å holde henne, men det fører ikke til at hun roer seg ned, heller tvert imot...

Da gir du deg for tidlig. Det blir som regel verre, før det plutselig blir bedre.

Men det høres jo ut som hunden tar hintet av metoden du bruker nå. :)

Skrevet

Prøvde med båndet, hun klikka helt på det, prøvde bare å vri seg ut... Hun er liksom så sprellen når hun er i det bitehumøret.

Har bestemt meg for å prøve badet som time-out-sted. Det rommet trenger hun jo egentlig ikke å begynne å like, så gjør ingenting om det forbindes med time-out. Men, sikkert et dumt spørsmål: skal hun ha med seg beinet sitt inn på badet, så hun får bite fra seg? Eller skal hun inn dit bare for å kjede seg uten noe å gjøre? Hun blir fort stille når hun plasseres på badet, litt piping bare... Skal hun komme ut med det samme hun er stille, eller skal jeg vente i et visst antall minutter?

Skal time-out gjelde på ALL biting, også bittesmå valpebit, eller kun når hun er ute av kontroll?

Nei, hun er for sprellen, virker som det klikker enda mer for henne når hun blir holdt fast eller bitta fast med båndet. Tenker også på at hun kommer på å bli mye større og sterkere, og jeg vil helst ikke ha det som en metode for å roe henne ned da.

Selvfølgelig spreller hun, men hun vil slutte når hun finner ut at det ikke nytter. Men badet kan du godt bruke også, dog blir det litt vanskeligere for deg og vite når du skal slippe henne ut da, og det vil bli litt verre for henne iom at hun blir utestengt og ikke ser dere. Du bør ikke slippe henne ut før hun er rolig og avslappet dvs at det hjelper ikke at hun ligger eller er stille så lenge hun er spent, hun skal slappe av, da får hun gå.

Du må selv sette grensen for hva som er greit og ikke, men du må sette grensen likt hver gang og være konsekvent på at hver gang hun når den grensen så blir det timeout. Gjør du ikke det blir det veldig vanskelig og forstå og da vil du nok måtte holde på en stund.

Skrevet

Prøvde med båndet, hun klikka helt på det, prøvde bare å vri seg ut... Hun er liksom så sprellen når hun er i det bitehumøret.

Har bestemt meg for å prøve badet som time-out-sted. Det rommet trenger hun jo egentlig ikke å begynne å like, så gjør ingenting om det forbindes med time-out. Men, sikkert et dumt spørsmål: skal hun ha med seg beinet sitt inn på badet, så hun får bite fra seg? Eller skal hun inn dit bare for å kjede seg uten noe å gjøre? Hun blir fort stille når hun plasseres på badet, litt piping bare... Skal hun komme ut med det samme hun er stille, eller skal jeg vente i et visst antall minutter?

Skal time-out gjelde på ALL biting, også bittesmå valpebit, eller kun når hun er ute av kontroll?

Nei, hun er for sprellen, virker som det klikker enda mer for henne når hun blir holdt fast eller bitta fast med båndet. Tenker også på at hun kommer på å bli mye større og sterkere, og jeg vil helst ikke ha det som en metode for å roe henne ned da.

Greia er jo at hun må roe seg helt før du slipper henne igjen. Uansett hva hun gjør. Det har i hvert fall funket på alle mine hunder, til og med på rottweileren som nå veier ca 40 kg.

Skrevet

Jeg ville brukt en del mentaltrening på hun .. (pølsebiter i plastflaske med hull, godbiter under kopper osv..),
også ville jeg satt klare grenser og lært henne hva hun kan bite på - gi henne bein / tyggeleke hver gang hun biter i noe dere ikke vil hun skal bite i, og så senere lær henne ordet nei.

Mine 2 valper på 5 måneder prøver seg på klær og kattebæsj innimellom, men de lyder nei veldig bra, så har inget problem med det lengre =)

Skrevet

Kan hende vi bare hadde litt "startproblem", ihvertfall har disse biteraptusene bedret seg veldig! Eller så er vi blitt flinkere til å se når hun er på vei til å bygge seg opp til raptus, og klarer å roe det ned før det går for langt. Både igår og idag har det bare vært én timeout, og da har hun vært helt rolig etterpå :)

  • Like 1
Skrevet

Kan hende vi bare hadde litt "startproblem", ihvertfall har disse biteraptusene bedret seg veldig! Eller så er vi blitt flinkere til å se når hun er på vei til å bygge seg opp til raptus, og klarer å roe det ned før det går for langt. Både igår og idag har det bare vært én timeout, og da har hun vært helt rolig etterpå :)

Så bra! Jeg trodde jeg skulle bli gal da minsin holdt på som verst da han var mindre. På et tidspunkt satt jeg faktisk gråtende med oppdretter på telefon og ikke ante min arme råd. Plutselig gikk det over og det blir jaggu hunder av disse små haiene våre også :)

Skrevet

 

Så bra! Jeg trodde jeg skulle bli gal da minsin holdt på som verst da han var mindre. På et tidspunkt satt jeg faktisk gråtende med oppdretter på telefon og ikke ante min arme råd. Plutselig gikk det over og det blir jaggu hunder av disse små haiene våre også :)

Hahaha... Aw, søte Ingvild! Jeg løy ikke da, de bipolare tendensene til småhaiene går utrolig nok over :lol:

Godt det går bedre nå TS!

Skrevet

Tja det har ikke akkurat gått over, men jeg holder det i sjakk med å avbryte raptusene med en timeout... De første dagene brukte vi jo ikke timeout og da kunne hun ha to-tre timers raptus uten like. Uten timeout hadde jeg blitt gal allerede :P Nå er hun ihvertfall rolig når hun kommer ut igjen fra timeout, og hun får det sjeldnere...

Merker hun er verre de dagene jeg ikke har vært hjemme på dagtid, da har hun spart opp ekstra energi med å sove på dagen. Prøver å bruke mest mulig energi med å gi henne oppgaver, gå ut osv, men hun blir litt piraja innimellom likevel :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi har brukt mye griseører og rå oksehalebiter til Mira, det bruker hun en god stund på og tygge opp, og da er de jo iallfall rolige ;-) har lest at det og ha noe og tygge på beroliger hunden, og det virker sånn. Oksehalebitene gir vi frosne. Det er godis det! Men er jo ikke sikkert din valp tåler det eller liker det...

Skrevet

Skrik "au" når hun biter. Min reagerer momentant på det. Skiker slik som hun skriker om den andre hunder er for voldsom. Funker fjell.

Hun er så søt når hun stopper. Ser på meg og begynner å logre. Jeg elsker den bikkja :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det er mange gode triks man kan prøve for å få slutt på bitingen.

Vi hadde et stort problem med det vi også, men nå er bitingen kun når jeg og valpen lekesloss. Når leken er over, er det ikke lov å bite lenger, og det har den forstått.

Vi prøvde følgende:

1. Presse tannkjøttet litt inn slik at når den biter, biter den seg selv. Det er jo ikke så gøy hvis valpen får vondt selv.

2. Skrike "au" høyt når den biter, slik som Ane foreslår.

3. Du kan forsøke å sette den i "skammekroken" ved å binde den fast med et kort bånd. Prøv å finn en plass som ikke er nær dere, men fortsatt slik at valpen kan se dere. (Vi kunne ikke bruke denne metoden da den lille schäferen vår ble veldig sterk etter hvert. Så møblene begynte å flytte på seg)

4. Prøv å få oppmerksomheten bort fra bitingen. Gjerne ved å gi en leke. Dersom oppmerksomheten ikke går over på leken, kan du prøve å SNAKKE VELDIG ENGASJERT OG MED HØY OG LYS TONE SLIK AT DEN TROR AT LEKEN ER VEEEERDENS KULESTE LEKE. Det fungerer alltid for oss :-)

Egentlig vet jeg ikke hva som gjorde at han sluttet å bite, men vi prøvde kombinasjonene ovenfor.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dropp konseptet straff - altså, behold roen.

NÅR du ser hun er i ferd med å gå over i "gal hund" modus, så løfter du henne opp og bærer henne ut i gangen og lar henne være der til hun har roet seg.

Du skal IKKE si nei, IKKE kjefte, IKKE si noe som helst, bare lungt og rolig fjerne henne fra situasjonen.

Etter noen minutter (par tre minutter bruker å holde), kan du slippe henne inn til dere igjen, gi rolig klapp og være som vanlig.

Gjør du dette konsekvent så vil hun snart forstå at hun tråkker over en grense når hun begynner å bite på dere. Du slipper kampen og du slipper at gangen blir negativt.

Skrevet

Hvorfor ikke si NEi når hun biter? Det gjorde vi med Mira, og knipset henne litt på snuta også hvis ikke det hjalp. Dette sa også instruktør på valpekurset at vi måtte gjøre. Vi har små barn, så bitinga måtte hun bare slutte med. Og når hun var ca 4-5 måneder var det omtrent helt slutt på bitinga. Må også sies at vi passet på at hun stadig hadde bein ol og tygge på.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvorfor ikke si NEi når hun biter? Det gjorde vi med Mira, og knipset henne litt på snuta også hvis ikke det hjalp. Dette sa også instruktør på valpekurset at vi måtte gjøre. Vi har små barn, så bitinga måtte hun bare slutte med. Og når hun var ca 4-5 måneder var det omtrent helt slutt på bitinga. Må også sies at vi passet på at hun stadig hadde bein ol og tygge på.

Fordi valper biter, det er helt naturlig og i min verden er det direkte dumt å begynne med straff fra valpen er bitteliten når ting kan løses uten.

Skrevet

 

Fordi valper biter, det er helt naturlig og i min verden er det direkte dumt å begynne med straff fra valpen er bitteliten når ting kan løses uten.

Takk! Vesentlig hyggeligere svar enn det jeg først begynte å skrive.

Skrevet

Jojo, får man til det uten og bruke ordet nei så.... Klart det er naturlig for en valp og bite, men man kan si nei når den biter i mennesker og istedet gi den en leke eller et bein, så skjønner den fort hva som er tegninga. Mener jeg da, mange oppskrifter på valpeoppdragelse vet jeg ;-)

Skrevet

Jojo, får man til det uten og bruke ordet nei så... Klart det er naturlig for en valp og bite, men man kan si nei når den biter i mennesker og istedet gi den en leke eller et bein, så skjønner den fort hva som er tegninga. Mener jeg da, mange oppskrifter på valpeoppdragelse vet jeg ;-)

Nå tviler jeg på at det var at man sier "nei" som var problemet - Men det faktum at du gir et fysisk ubehag for en ltien valp med å knipse den i snuten når den biter hvor nei ikke funker, som du skrev selv. Egentlig er det dere som skulle fått en over trynet, men det finnes mange andre løsninger som kanskje funker enda bedre og som ikke innebærer fysisk staff eller ubehag.

Nøyaktig det samme gjelder valper og hunder, og hvor man ikke trenger å røre en finger på dem.

Og ja, det er mange oppskrifter på valpeoppdragelse, men å bevisst gjøre hunden sin vondt gjør meg rimelig drittforbanna. Uansett hvor "lite" eller "svakt" det måtte være, er det fortsatt et ubehag som påføres og som ligger til grunn for at man gjør det i utgangspunktet.

  • Like 3
Skrevet

Jeg håper det er lov og ha forskjellig syn på oppdragelse av hunder her, uten at det blir store diskusjoner ut av det. Jeg er også for at man ikke må bruke fysisk straff i utgangspunktet, men når valpen blir helt krakilsk og ingenting hjelper ser jeg ikke problemet, når man er flink til og rose masse ellers. Hva hvis man har en valp som vil være sjef og prøver seg hele tida, skal man bare stryke den pent under haka og

Skrevet

oi...blei litt feiltrykk her. .. hadde ikke tenkt og poste så fort.... Men jeg skal ikke diskutere det mer, bare vil gjenta at jeg håper det er lov med forskjellige innspill her uten at folk blir rasende av den grunn. Valpen vår får har ikke fått straff siden, og er en glad og lykkelig hund :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...