Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsen har blitt redd andre hunder


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Han har alltid vært fra seg av lykke når vi møter andre hunder, i alle størrelser.

Halen pleier å gå alle veier, og han er rask til å legge seg på ryggen med beina i været, og er så mild og snill som bare det.

Det var helt til vi ble angrepet 2 ganger av en rasende terrier. Heldigvis var den omtrent på hans egen 3 kg størrelse, og den fikk ikke tak, jeg snurret han opp på armen, men den glefsende terrieren gjorde hva den kunne for å få tak i han. Den greide det ikke, men det var en skremmende opplevelse for han, og han hylte av redsel.

Jeg ser at det har forandret seg nå, de siste gangene vi har truffet på andre hunder, både hos dyrlegen og ellers, har mini startet med å knurre og glefse etter de andre hundene så fort de kommer bort til han, samtidig som han har halen mellom beina, krøker seg sammen, og skjelver. Det spiller ingen rolle hvilken fremtoning eller størrelse de andre hundene har, han oppfører seg likt overfor alle. Han biter ikke, men han synes de er altfor nærme, og han forventer kanskje at de skal gå løs på han de også, så da er det vel best å ligge i forkant, og være den som er sint først, kanskje.

I går traff vi en 40 kg's veldig snill hund, som bare ville hilse. Den hunden er vant til små hunder. Mini hadde piggene ut med èn gang, og det tok en god stund før han ikke var stiv som en pinne i kroppen, og slappet av. Så gikk det fint, og de gikk tur sammen uten problemer. Da skjønte han at den andre hunden ikke ville gjøre han noe vondt.

Jeg lurer jo litt på hvordan jeg kan hjelpe han til å forstå at alle hunder ikke er slik som den som angrep?

Når han er bedre i beinet har vi tenkt oss i en hundepark, og det vil jo være dumt for alle om han skal starte med å glefse etter alle som vil hilse..

Skrevet

Jeg ville latt han møte og være med rolige og greie hunder. Hunder du gjerne kjenner til og vet er greie. I en hundepark kan man møte på alt mulig, og du vet aldri om de andre hundene er greie eller ikke.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Ja, han har mange gode erfaringer med snille hunder i alle størrelser, men nå har det satt seg en frykt i han om at andre hunder er skumle, og det er det vi må få bort.

Nei, vi kan ikke oppsøke en hundepark slik som det er nå.

Skrevet

Gå tur sammen med andre uten hilsing så han får se på avstand og erfare at ingenting skjer. Slipp han sammen med rolige snille hunder, gjerne hunder som bare ignorerer han så han kan styre selv og ta kontakt når det passer også kan du ta litt mer lekne hunder etterhvert. Og det viktigste av alt, pass på hvordan du oppfører deg.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Kanskje det er en kombinasjon, han har jo ikke møtt andre hunder enn de hos dyrlegen på to måneder nå.

Og hos dyrlegen, der er jo alle slemme og dumme, og alt gjør vondt. Synes han.

Vi traff en litt hyper valpete cockerdoodle i går da vi gikk tur med den store 40 kg's hunden, og da reagerte han ikke i det hele tatt.

Vet ikke om det var tilfeldig at han ikke ble redd da, eller om den store roet han ned.

Skrevet

La han kun møte hunder du kjenner og vet er greie med en redd kjeftsmelle. Da vil han ganske raskt huske at andre hunder slett ikke var så værst alikavel :)

Jeg husker godt når Amiga til @ møtte Zugo for første gang, hun var pissredd, bjeffa og styrte (hun var løs, Zugo i bånd) men det tok jammen meg ikke lange tia før hun skjønte at denne store hunden ikke kom til å løpe henne ned. De ble bestiser etter det første møtet :D og det tok ikke lang tid før Amiga ikke lenger var redd for å være sammen med store hunder generelt.

  • Like 1
Skrevet

Ja, han har mange gode erfaringer med snille hunder i alle størrelser, men nå har det satt seg en frykt i han om at andre hunder er skumle, og det er det vi må få bort.

Nei, vi kan ikke oppsøke en hundepark slik som det er nå.

Ja, men det er jo derfor han nå trenger å møte greie hunder. Fordi han er redd. Skjønner ikke helt hva det er du mener med det du skrev? Jeg kom jo med ide om hva du kunne gjøre når foten er bra nok :) hehe

Jeg ville aldri oppsøkt hundeparker med en slik hund. Det var du som sa du ville det etterhvert :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Ja, etterhvert Ane, men ikke nå når han er så redd, og ikke enda p.g.a det opererte beinet:)

Ja, han har erfaringer med å møte greie hunder ellers, men når han har blitt angrepet, så trenger han å forstå at alle andre hunder ikke er sinte. Det virker som at det at han ble angrepet to ganger overskygger de erfaringene han har med de andre som er snille, så jeg var vel ute etter hva annet jeg kan gjøre, altså annet enn å la han hilse på hunder vi vet er snille:) Men det kan jo hende det går seg til bare han treffer andre hunder ofte nok, her vi bor er det omtrent ingen andre hunder:)

Tulip: Ja, det gikk helt fint med den store hunden når han bare fikk litt tid på seg, og det kan virke som at den tok bort endel av stresset, siden han ikke reagerte noe når vi traff andre hunder på turen.

Kanskje vi skal gå mer tur med den hunden vi gikk med i går, siden han fant ut at den var grei, og den er vant til slike små, og håpe at den kan vise han at det ikke er farlig med andre hunder.

Skrevet

Men det er jo bare å fore på med snille hunder møter. Jeg ser ikke hva annet som kan gjøre at han skjønner at de ikke vil drepe han? :) Enkleste hadde jo bare vært å sagt det til dem, men det går jo ikke :P Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hundeparker er skjeldent lurt, spør du meg. I allfall her i Oslo. Det er gjerne en bestemt gruppe med hunder og folk som ruler plassen og det er slett ikke de triveligste eksemplarene av noen av artene! Stillestående frislepp er dessuten bare tull.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville trent på å IKKE hilse på hunder jeg. Altså dra på hundeklubber, treff (uten løsslipp), treninger osv. og jobbe med kontakt og selvkontroll, og rett og slett lære ham at han ikke trenger å forholde seg til de andre hundene. Om dere møter hunder på tur som kommer så nære at han blir usikker, gå i en stor bue rundt, eller snu og gå andre veien.

Som flere her sier, dropp hundeparken, med mindre det kun er hunder dere kjenner der, og få om gangen. Masse lek med fremmede hunder er sjelden positivt, og faren for at det smeller er der alltid, og kan gjøre hele problemet verre.

Guest Klematis
Skrevet

Hundepark er uansett ikke aktuelt på lang tid enda.

Jeg tenker det er smart å la han omgås den store hunden som han liker godt, og ser litt opp til.

Han skal treffe den i morgen også. Den er grei og tålmodig, og når han begynte å glefse etter den, viste den bare dempende signaler, og da roet han seg etterhvert ned, det tok bare litt tid.

Vi pleier ikke å hilse på alt som går forbi på tur, da jeg synes det er en uting å hilse i bånd...Det kan også være litt av årsaken faktisk, misforståelser oppstår jo ofte i bånd, og han blir grinete hvis noen kommer brått på.

Men, det er jo enkelte hundeeiere som er så fryktelig oppsatt på at bikkja deres MÅ få hilse, de som kom med cockerdoodel'en i går kom omtrent stupende bort og ropte halloooo, han vil sååå gjerne hilse!

Med den oppførselen kan de jo skylde seg selv hvis mini'en min glefser etter dem forsåvidt. .

Beinet hans er ikke bra nok til at han kan gå løs på en god stund enda, så han må alltid gå i bånd for tiden, og skal ikke leke med andre hunder.

Jaja, vi finner nok ut av det etterhvert.

Skrevet

Ja, etterhvert Ane, men ikke nå når han er så redd, og ikke enda p.g.a det opererte beinet:)

Ja, han har erfaringer med å møte greie hunder ellers, men når han har blitt angrepet, så trenger han å forstå at alle andre hunder ikke er sinte. Det virker som at det at han ble angrepet to ganger overskygger de erfaringene han har med de andre som er snille, så jeg var vel ute etter hva annet jeg kan gjøre, altså annet enn å la han hilse på hunder vi vet er snille:) Men det kan jo hende det går seg til bare han treffer andre hunder ofte nok, her vi bor er det omtrent ingen andre hunder:)

Tulip: Ja, det gikk helt fint med den store hunden når han bare fikk litt tid på seg, og det kan virke som at den tok bort endel av stresset, siden han ikke reagerte noe når vi traff andre hunder på turen.

Kanskje vi skal gå mer tur med den hunden vi gikk med i går, siden han fant ut at den var grei, og den er vant til slike små, og håpe at den kan vise han at det ikke er farlig med andre hunder.

Det spiller jo ikke noen rolle hva han har gjort før, han trenger og møte trygge hunder NÅ, etter den uheldige opplevelsen. Om hilsing og nærkontakt er for mye så går du tur sammen med noen, begge hundene i bånd og ingen hilsing på hverandre, bare observasjon på avstand. Så kan du jo gradvis utvide det til og hilse/gå løs sammen. Evt løsslipp med hunder som ignorerer din hund helt til din hund på eget initiativ bestemmer seg for og gå bort til den andre. Og igjen, viktigst av alt, du må ikke bli spent/usikker/stresset e.l.

Edit: Og man kan jo ikke hilse på alle, men greit at han får oppleve mer enn en hund, men det viktigste er jo at de han møter er snille og greie. Når han har møtt flere forskjellige i forskjellige situasjoner så vil han jo etterhvert slappe av mer igjen.

Guest Klematis
Skrevet

Han er skikkelig redd. I dag gikk vi tur med den store, tålmodige hunden igjen, og min viste seg ikke akkurat fra en sjarmerende side. Han hoppet opp og glefset etter den store hunden flere ganger, og jeg tror han prøvde å be han om å komme seg langt vekk. Den store sto bare der, tålmodig og stødig som et fjell. Over 40 kg tyngre, et halvt år eldre, og mini rakk han ikke til midt på beinet engang. Når min hadde fått hoppet og glefset og oppført seg helt uakseptabelt en stund, og den store fortsatt bare satt der, gav han seg, og begynte å dilte etter den store hunden istedet. Da var det helt greit etterpå. Denne hissige oppførselen er bare så uvanlig for min snille, trygge og rolige hund. Det er jammen godt både eieren og den store hunden er av det tålmodige og forståelsesfulle slaget.

Skrevet

Google BAT med Grisha Stewart. Et strukturert treningsopplegg for usikre/aggressive hunder, basert på positiv trening, mestring og dempende signaler. Må være midt i blinken for dere! :)

Skrevet

Han er skikkelig redd. I dag gikk vi tur med den store, tålmodige hunden igjen, og min viste seg ikke akkurat fra en sjarmerende side. Han hoppet opp og glefset etter den store hunden flere ganger, og jeg tror han prøvde å be han om å komme seg langt vekk. Den store sto bare der, tålmodig og stødig som et fjell. Over 40 kg tyngre, et halvt år eldre, og mini rakk han ikke til midt på beinet engang. Når min hadde fått hoppet og glefset og oppført seg helt uakseptabelt en stund, og den store fortsatt bare satt der, gav han seg, og begynte å dilte etter den store hunden istedet. Da var det helt greit etterpå. Denne hissige oppførselen er bare så uvanlig for min snille, trygge og rolige hund. Det er jammen godt både eieren og den store hunden er av det tålmodige og forståelsesfulle slaget.

Men det er jo akkurat dette du ønsker å oppnå med å møte trygge hunder. I begynnelsen vil han bjeffe og være redd, men så skjønner han at det ikke er noe farlig, og slipper det. Neste gang tar det kortere tid for han å skjønne at det ikke er farlig, gangen etter der enda kortere tid, helt til han slutter å bjeffe fordi han har skjønt det ;)

Peis på med turer med trygge, voksne hunder, som ignorerer han når han bjeffer, sier nå jeg. Så mange forskjellige hunder som du kan få tak i.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Han bjeffer ikke bare, han hopper etter halsen på dem, og glefser...Det var i allefall det han gjorde i går. Og det er jo ikke greit. Selv om han er liten, og ikke får gjort stor skade.

Det er sikkert ikke så mange som synes at det er okey, har jeg en mistanke om...Hverken av hunder eller eiere.

Så da føler jeg igrunn ikke at vi bare kan trene på dette med hvem som helst, det må jo være noen som har en hund som er så trygg at den ikke bryr seg, og en eier som godtar det.

Vi kjenner ikke så mange sånne, bortsett fra den vi har truffet litt i det siste, og en annen stor hund han kan møte i jula.

Jeg skal google BAT, og fortsette å treffe denne store hunden, så ser vi om det hjelper på.

Skrevet

Så lenge han oppfører seg sånn ville jeg heller ikke latt han holde på. Han trenger ikke å lære at dette er greit, selv om han er redd. Jeg fille heller fokusert mye på å være sammen med andre hunder UTEN å hilse på dem eller gå bort til dem overhodet. Gå gjerne en tur sammen, trene på samme området, osv. Når han er blitt tryggere og greier å nærme seg de andre uten å utagere kan han få hilse og leke med trygge hunder (helst løs).

Skrevet

Du skal ikke la han holde på å angripe den andre hunden nei, men det er jo flott at du har funnet en stødig nok hund, som vet hvordan man takler redde hunder, til å trene med (det var det jeg mente i stad)....

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...