Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminere på første kullet


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Jeg har funnet en fantastisk hannhund som passer tispen min veldig godt. Jeg vil veldig gjerne bruke han, men det er et lite problem. Hun er førstegangs, og han bor i USA. Han har hatt flere kull og hun er fra villige, billige, lettparrede linjer. (Og virker ganske villig og billig selv..)

Hva tenker du om å inseminere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at det igrunn ikke burde blitt gjort på første kull, om man har en god begrunnelse så kan det til nød gå :-) Men det er noe med å vite at de klarer å parre seg naturlig og at tispa faktisk lar seg parre...

Jeg er veldig for naturlig parring altså, da mener jeg selvfølgelig også uten tvang. Men villighet er jo også noe som går i arv, en ser jo at noen linjer er mere bitchy, knipne og vanskeligere (umulige) å parre og noen linjer mister man på grunn av dette. Hadde jeg ikke visst at slekta var så villig hadde jeg sannsynligvis ikke tenkt på det.

Jeg syns det blir dumt å ta et kull med en annen hann "bare" for å få en naturlig parring, når jeg føler på hele meg at det er HAN jeg vil bruke nå…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Men er han gammel? Hvis ikke er det vel mulig å parre naturlig med en annen hann på første kullet og vente med inseminering til kull nr 2.

Joda, det er veldig godt poeng, men her er det også snakk om at det føles feil å finne en annen bare fordi denne hannen er utilgjengelig bortsett fra via spermimport, når han "føles" så riktig. (Jeg svarer fordi jeg sitter med samme spørsmål sjøl og diskuterer dette hyppig med TS).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke gitt nå at tispa skal ha to kull?

Nei, det er akkurat det jeg sitter og tenker på i mitt tilfelle også. Jeg veit ikke om jeg skal avle på knertis og i alle fall ikke om hun skal ha flere kull og skulle ønske jeg kunne gått for gull sånn ordentlig første gang. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SandyEyeCandy @Kiyomi

Finner den ikke jeg heller og husker ikke hvem som startet den (mulig det var en del av en annen tråd), men det som gikk igjen i de svarene som var kommet da jeg leste var vell at så lenge rasen ikke hadde problemer med formering og man ikke viste om noe slikt på linjene så var det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt ønsket om naturlig parring på første kull. Men tenker man må vurdere parringsvillighet på rasen, linje og hunden som skal parres. Jeg synes ikke det bør være en automatikk i at en kombinasjon man virkelig har tro på skal forkastes fordi man må inseminerer. Selv om det er en arvbarhet på dette betyr det jo ikke at man ender opp med et kull der ingen kan/vil parres.

Det blir vanligere i Europa at oppdrettere ikke vil la hannhundene parre, men inseminerer tipsene selv eller hos veterinær.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...