Gå til innhold
Hundesonen.no

Julemiddag - hva er deres tradisjon?


Nirm
 Share

  

99 stemmer

  1. 1.

    • Ribbe
      33
    • Pinnekjøtt
      47
    • Kalkun
      7
    • Medisterpølser/kaker
      9
    • Nøttestek
      3
    • Annet
      13
    • Pizza Grandiosa
      0
    • Sosisser
      5


Recommended Posts

Ingen flere som lager saus av pinnefettet? :P:D

Vi lager ikke noen spesifikk saus av det, men bruker sjyen som "saus" på potetene og sånt :)

Vi bruker å ha ca. 50/50 med røkt og ikke røkt pinnekjøtt i gryta forresten. Vet ikke hvorfor, men mamma gjør det nå slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sosisser. Er aldri jul uten sosisser.

Man orker da alltid dessert

Dumt man bare kan velge ett alternativ, vi har både pinnekjøtt og ribbe Og alt av "vanlig tilbehør" som medisterkaker, sossiser, rabbestappe osv ååååh jeg gleder meg til julaften, jeg fikk fri ali

Vi lager ikke noen spesifikk saus av det, men bruker sjyen som "saus" på potetene og sånt :)

Vi bruker å ha ca. 50/50 med røkt og ikke røkt pinnekjøtt i gryta forresten. Vet ikke hvorfor, men mamma gjør det nå slik :P

Vi rister opp mel og vann, tilsetter pinnefettet og smaker til med buljong og litt pepper.. Knallgod saus! Nomnom! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen flere som lager saus av pinnefettet? :P:D

JO! Min mor gjør det :D Sirupsaus! Pinnefett/vann, mjøl og sirup troooor jeg. NOM!

Ellers så har familien min fast regime:

Julaften/Nyttårsaften: Pinnekjøtt og Svinemør (en sunnmørsgreie stort sett) med sirupsaus, poteter, gulerøtter, rødkål, surkål og kålerabistappe.

1.Juledag/Nyttårsdag: Kalkun med viltsaus, ris, poteter, gulerøtter, tyttebærsylte og valdorfsalat. Hva er forresten greia med svisker i kalkun (stuffing)???

Før hadde vi alltid grøt tidlig på julaften, men det har gått bort. Ellers er det ingen faste desserter, det er som oftest en salig blanding av bløtekaker, småkaker, fromager, andre kaker og mye annet snacks som gjør at en er 100% mat - og dessertlei når jula er over.

Hos svigers er det ribbe på julaften og pinnekjøtt på nyttårsaften trooor jeg. Og fast julelunch første juledag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars har alltid hatt ribbe, UTEN TILBEHØR :| Blasfemi. Med ribbe må man ha poteter, surkål, svisker, grove medisterkaker, grov julepølse OG sosisser. Og selvsagt sky.

I år skal vi itillegg til alt det ovenfor ha pinnekjøtt og kålrabistappe. Jeg synes ribbe smaker høgg :D Til dessert en er det multekrem, og dessert to er en brasiliansk variant at karamelpudding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid skinkestek (med ben og svor) dynepoteter (poteter som er kokt ferdige litt tidligere og som ligger i kjelen (uten vann) pakket inn i avispapir og dyna til pappa utenpå der igjen. Holder seg varme og smaker nam!), surkål, rosenkål, rødkål, tyttebær og verdens beste saus. Til dessert er det hjemmelaget karamellpudding etter mormors oppskrift. Den er helt vilt god! :D

Åh, nå gleder jeg meg til jul!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Alternativene i pollen er feil, man spiser ikke bare ribbe til jul, kan ikke sette det opp sånn.

1. Ribbe, medisterkaker, medisterpølser, surkål, poteter og saus

2. Pinnekjøtt, kålrabistappe, poteter

3. Kalkun med stuffing, mandelpoteter, rosenkål og saus

4. Skinkesteik med surkål, poteter og saus

5. Oksesteik med tilbehør

6. Vilt med tilbehør

7. Kokt skinke

For øvrig spiser jeg alternativ 1 julaften helt uavhengig av hvor jeg spiser den - jeg kunne godt spist pinnekjøtt også, men mine foreldre lager ikke det og jeg synes lukta er så ****** at jeg orker ikke lage det selv. Jeg virkelig HATER lukta av pinnekjøtt (eller våt sau), men jeg elsker å spise det.

Til dessert MÅ det være hjemmelaget riskrem med jordbær helst, bringebærsaus kan gå an.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julaften/Nyttårsaften: Pinnekjøtt og Svinemør (en sunnmørsgreie stort sett) med sirupsaus, poteter, gulerøtter, rødkål, surkål og kålerabistappe.

Vi har mør som fast middag på lille julaften.

Også er det fascinerende å lese om det ulike tilbehøret til pinnekjøtt. Vi har alltid hatt kålrabistappe og surkål (hater smaken, elsker lukta, så om jeg spiser alene en gang tror jeg nesten at jeg fremdeles må tilberede en pose for luktas skyld), men ikke noe saus eller annet.

For to år siden feiret jeg jul hos søstra mi med hennes svigerfamilie, og de hadde en eller annen pølse til pinnekjøttet, men hun var fra en annen del av Vestlandet enn min familie er, så for dem var det helt naturlig. Jeg skal feire julaften der i år, og jeg tviler på at jeg kommer til å spise pølse, når magen mye heller vil ha pinnekjøtt.

Diverse shyer og sånt forstår jeg, men hvit saus har jeg aldri hørt om. Tres interessant!

Tradisjonelt repeterer vi pinnekjøttet på nyttårsaften, så har vi østfoldribba på andre juledag med fullt tilbehør, første juledag er det familieselskap på pappas side - og i og med at de er syv søsken med drøssevis av avleggere, tar alle med et fat med "noe" hver. Smørbrød og sånt. Pappa og jeg tar alltid med sveler, for det er det ingen andre som lager, og alle synes det er så spennende og godt. Ikke er det vanskelig å lage heller, så det fikser vi etter frokost på førstedag.

Utover det har vi ingen store tradisjoner, annet enn at det skal lages så mye pinnekjøtt på julaften at en kan maule det et par dager utover, og vi har noen gigastore frokoster på julaften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er sossisser???

Vi spiser pinnekjøtt med tilbehør. Noen ganger egenlaget pinnekjøtt fra onkels sauer og gris. Noen ganger hjortepinnekjøtt og :). Jeg liker dog ribbe bedre, og skal grine på meg det i tillegg i år planlegger jeg.

2. juledag skal vi i faniliebesøk til sambo's tante osv. Vet ikke hva vi får der. Nyttårsaften er det pinnekjøtt igjen.

Hjemmeplukka multer med krem og hjemmelagde kromkaker til dessert + masse småkaker.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er sossisser???

Vi spiser pinnekjøtt med tilbehør. Noen ganger egenlaget pinnekjøtt fra onkels sauer og gris. Noen ganger hjortepinnekjøtt og :). Jeg liker dog ribbe bedre, og skal grine på meg det i tillegg i år planlegger jeg.

2. juledag skal vi i faniliebesøk til sambo's tante osv. Vet ikke hva vi får der. Nyttårsaften er det pinnekjøtt igjen.

Hjemmeplukka multer med krem og hjemmelagde kromkaker til dessert + masse småkaker.

Sent from my iPhone using Tapatalk

m8hxygirixscxcb0hri1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har spist ribbe i alle år. Så ble jeg kjæreste med en vestlending som presenterte oss for pinnekjøtt. Og utrolig nok har vi byttet og begynt å spise pinnekjøtt til tross for at ribbe egentlig er den store tradisjonen hjemme. Men ribbe andredag, da :)

Samme her (eller, det var faren hans som sa jeg måtte smake. Hadde en fobi mot pinnekjøtt tidligere. Noen var glup og saltet ekstra da jeg smakte det første gang ... men så serverte papsen hans verdens beste pinnekjøtt!). Men har aldri vært noen fan av ribbe. Pinnekjøtt! <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppvokst med ribbe :x

Men har gudskjelov en mann som ikke har det som tradisjon, og derfor tar vi hans tradisjon i stede. Pinnekjøtt :heart: Tilbehøret kolrabi stappe, sossiser, rosenkål, poteter og saus.

Dessert er det Riskrem ed jordbær/bringber saus eller kirsbær kompot.

Gleder meg til jul!!!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokst opp med lammestek. Og det er en av mine livretter, så det er jo bare perfekt! Mamma er fra færøyene, så kanskje ganske naturlig at det er en del lammemiddager hjemme hos de :Grin: Har rotmos, gulrøtter og potet som tilbehør. Får lam hjemme hos svigermor også. De har alltid hatt pinnekjøtt og lam! Så flaks for meg, som ikke takler pinnekjøtt :Grin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med gørrtørr kalkun på julaften. Jeg husker ikke hvilket tilbehør vi hadde, men jeg mener vi hadde riskrem til dessert (eller politikrem som vi kalte det). Jeg likte ikke det noe særlig... jeg likte vel strengt tatt ikke så mye da jeg var liten :aww:.

Etterhvert endret vi "tradisjon" til ribbe med vanlig tilbehør (vi syntes det var greit å gjøre som alle andre og ikke være så himla spesielle - ingen andre hadde kaklun på julaften liksom, det var liksom nok at vi hadde rare hunder...) - det aller viktigste var sosissene, egentlig... uten dem ble det liksom ikke jul. Ribba ble stekt dagen før, og bitene ble varmet i ovnen på julaften - det bidro til at jeg i mange år levde i den troen at ribbe var tørt og kjedelig og jeg lurte alltid på hva folk mente med sprø svor :aww:. Jeg tror vi endte opp med multekrem til dessert etterhvert - da selvsagt pappas selvplukkede multer.

Etter at mamma døde, så måtte vi jo ordne jul helt på egen hånd (jul var liksom mammas oppgave, det), og da fant vi ut at vi ville forsøke oss på pinnekjøtt, og siden har vi ikke engang tenkt på noe annet til julemiddag. Det er jeg som har stått for julemiddagen hos oss de siste 6 årene, og det har i grunnen vært ganske hyggelig :). Tilbehør har jo da vært sosisser, kålrotstappe, potet og saus fra kokingen av pinnekjøttet. Til dessert har det vært multekrem. 1. juledag har vi hatt besøk av min andre bror med familie, og da har vi servert sodd. Vi har også gjerne hatt en kveitemiddag i løpet av jula - det gjør seg liksom innimellom all den feite maten :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er sossisser???

Min nevø kaller de engletisser.

Vi har også gjerne hatt en kveitemiddag i løpet av jula - det gjør seg liksom innimellom all den feite maten :).

Åh, enig - før hadde vi gjerne fisk på andre juledag, etter tre dager på rad med fete og tunge kjøttmiddager. Ørret tror jeg vi pleide å ha, og det smaker innimellom flesk og svor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nevø kaller de engletisser.

Åh, enig - før hadde vi gjerne fisk på andre juledag, etter tre dager på rad med fete og tunge kjøttmiddager. Ørret tror jeg vi pleide å ha, og det smaker innimellom flesk og svor.

Min bror kalte dem englepi**er :aww:.

Ja, det ER godt med litt "pause" liksom :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har alltid hett engletisser her og, og ikke bare blandt barna... :lol:

Her veksler vi annenhvert år pinnekjøtt med kålrabistappe (nomnom) og annenhvert år ribbe med sossier, medisterkaker, tyttebærsyltetøy etc. (tilbehøret er definitivt best når det kommer til sistnevnte). Så bytter vi 2. juledag - godt med en dags pause mellom besøkene :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annenhvert år har vi ribbe/pinnekjøtt og and :) Synes pinnekjøtt er best da, selv om and er ganske godt også, men får ikke helt den samme julefølelsen av and! I det siste har vi begynt å ha saus til ribba, da smaker det litt bedre syns jeg, ikke så forferdelig glad i ribbe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...