Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skriking i bil

Gir det seg noen gang sånn helt av seg selv? smiley-undecided.gif Terkel skriker non stop mer eller mindre så lenge bilen er i bevegelse. Har alltid gjort,han blir 4 år. Han ligger rolig og hviler når bilen står stille (med og uten motoren igang) men så fort jeg starter å kjøre er det vill jubel,med mindre han er gørr sliten. Da er han stille. Jeg kjører med musikk i ørene for å slippe høre på ham men det hadde vært nydelig om han klarte koble av litt de gangene jeg kjører til prøver her i Norge,for da drar jeg som regel hjemmefra midt på natten (om vetsjekk er kl 08 feks). Men det er kanskje ikke noe håp om det? Han kom hit 6 mnd gammel og hadde kjørt alt av offentlig transport,båt,fly,buss og tog men var ikke vant med bilkjøring. Vet ikke om det har hatt noe å si?

Skrevet

Jeg har dessverre dårlig erfaring med det temaet. Har hatt en skrikehund som var slik hele tiden i bil. INGENTING nyttet. huff.. Hund nr 2 også en del lyd, men ikke skrik, mest piping. Irriterende det også.

Har du prøvd alt? Bur med teppe over? hund i setet med sele? munnkurv?

Skrevet

Her vil jeg følge med, for vi har akkurat samme problem. Foreløbig løsning er propper i ørene for å unngå hørselskader og uforsvarlig kjøring.

Skrevet

Jeg kjører med musikk i ørene så jeg slipper å høre på ham så for min del må han gjerne skrike :) Kjenner bare på det når jeg kjører hjemmefra klokka 4 på morgenen (til prøver)så skulle jeg ønske han kunne sove og spare energi. Han er for stor til å ha foran. Han er stille i Korandoen til venninnehunden men den er åpen mellom personer og last = ulovlig og farlig. Så de gir seg ikke noen sinne?

Skrevet

Tror ikke det blir å gi seg når det har pågått så lenge, dessverre. Hvis du klarer å koble ut med musikk er jo det kjempebra for din del. Jeg måtte ha hørselskade nivå på musikken for å blokkere ut hylingen. Men vi brukte munnkurv (sånn tett stoff) på hunden når vi skulle på litt kortere turer fra A-B. For hvis ikke var turen ødelagt før den startet..

Skrevet

Hvis du skal kjøre langtur, så har jeg hørt de som bruker beroligende/sovetabletter i lav dose. Dog i samråd med veterinær, selvsagt.

Guest Belgerpia
Skrevet

Forventning jo :).

Jeg har vel i grunnen ikke noe annet tips enn at du dekker til buret, alternativt, putter han i bilen og har han der hele tiden UTEN at han får komme ut å løpe hver gang du stopper :). Leeeeenge - tar nok tid å bryte mønsteret.

Skrevet

Tenkte mest dopingreglement og konkurrere i fylla når det gjaldt medisinering. Venting i stillestående bil går fint. Jublingen kommer bare når jeg kjører

Skrevet

Veit ikke helt om det blir det samme men tassen her ulte en del når vi ikke var hjemme, han gikk bare å stressa rundt i leiligheten (så det på video). Han roa seg veldig ned med thundershirt, med den ligger han bare å sover. Kanskje det kunne vært en løsning?

I dyrebutikken vår var det 100% fornøyd garanti, så vi kunne levere den tilbake hvis det ikke funka.

http://www.thundershirt.com

Skrevet

Du får få gubben til å kjøre mens du sitter baki sammen med krapylet? Belønne så fort han holder kjeft? Evnt. kjøre til masse til steder som ikke er antydning til gøy, så han ikke har så store forventninger? Drita hylte noen-stop den første måneden, nå hyler hun bare når vi parkerer :P

  • Like 1
Skrevet

Kjører dere kun når dere skal på løp? For da ville jeg begynt å hatt bikkja med i bilen tre ganger om dagen og bare kjørt rundt omkring - av og til ut på "kjedelig" plass og av og til bare kjøre en runde og så hjem igjen. Unghunden hadde helt viiiiiilt mye lyd når vi begynte med bilkjøring men det ble heldigvis stille etter en stund :P Men han piper litt når han vet vi skal kjøre og ut på tur og han har mye energi, skjønner han at det er bare en tur på butikken er han stille. Så jeg tenker og at det har med forventing å gjøre? Kjører han mye bil sånn ellers eller blir det unngått fordi det er slitsomt å ha han med? :)

Guest lijenta
Skrevet

For meg ble løsningen å ta med hunden på butikken og gjerne med de tingene som utløste pipingen forventingnen i bilen. Så vente der og dra hjem uten at han hadde vrt ute av bilen. Da fikk jeg forventningene en god del ned

Skrevet

Kjører dere kun når dere skal på løp? For da ville jeg begynt å hatt bikkja med i bilen tre ganger om dagen og bare kjørt rundt omkring - av og til ut på "kjedelig" plass og av og til bare kjøre en runde og så hjem igjen. Unghunden hadde helt viiiiiilt mye lyd når vi begynte med bilkjøring men det ble heldigvis stille etter en stund :P Men han piper litt når han vet vi skal kjøre og ut på tur og han har mye energi, skjønner han at det er bare en tur på butikken er han stille. Så jeg tenker og at det har med forventing å gjøre? Kjører han mye bil sånn ellers eller blir det unngått fordi det er slitsomt å ha han med? :)

Kjører bil med ham hver dag

Skrevet

Noen hunder trenger ett lite "pirk" for å holde munn. Desverre ikke enkelt imens man kjører.

Så jeg endte en gang med langline fra fører sete og helt bak i buret, det rakk at den hørte stemmen min med beskjed om å holde munn og samtidig fikk noen små napp i halslenken (nei jeg snakker ikke om å kveistre hunden inn i burveggen om noen skulle velge å oppfatte det slik).

Skrevet

Dropp sleivspark relatert til andre tråder og usakligheter.

Innlegg er fjernet. Skjer dette igjen blir det delt ut advarsler.

Mod. Raksha.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg hadde en schäfer engang som hadde helt hinsides med forventninger til å kjøre bil. En dag klikket det for meg når hun startet med vrælinga si, så jeg tok det jeg hadde for hånden en 1 1/2 liters vannflaske halvfull med vann og kylte i burveggen mens jeg brølte "tyst". Etter det trengte jeg bare si tyst, så kneppet hun igjen. Fantastisk timing uten hensikt..

Skrevet

Jeg hadde problemer med dette. Jeg prøvde noe som for meg virket som alt... griseøre i bilen, kjøre masse uten spenning (hjalp til en viss grad), teppe over, gi bedre utsyn... jah...

For meg så ble løsningen på problemet bjeffebånd - sånn som spruter. Jeg hater å sette det på, men hun tok det veldig fort og det er bedre for både meg og henne å kjøre bil nå. Når hun ikke bjeffer så girer hun ikke seg selv så mye opp som tidligere heller.

Skrevet

Stakkars lille trille :) Det er jo for han sin egen skyld jeg hadde ønsket at han slappet av litt,ikke for min :) Jeg lever med lyden jeg. Får vel bare slå meg til ro med at han ikke kommer til å holde opp av seg selv,om ingen har opplevd det :) Evt thundershirt,høres jo ut som det er verdt å prøve?

  • Like 1
Skrevet

Min ene hylte tidligere. Hun sluttet ikke før hun fikk sitte fremme, og i sele, ikke bur. Nå er hun 8, og sitte i bur. Hun kan også sitte baki, men ikke alene. Hun tolket hver minste bevegelse i bilen, som at vi skulle stoppe, altså funket det for henne å skrike. Nyttet ikke å bare kjøre til hun sluttet, for man kan umulig holde jevn fart i flere timer liksom, i alle fall på veiene i Norge... Så glad den perioden er forbi :ermm:

Kanskje ikke så aktuelt å ha en borzoi i sele i forsetet :P

Skrevet

HA :) Jeg tror jeg har det! Vi holder på å lete etter ny bil,for nå er garantien ute på den vi har. Og det blir igjen en Partner eller Expert. OG,det geniale er at de kan leveres med denne : peugeot-partner-electric-6.jpg

løsningen. Han er jo faktisk stille i Korandoen der han har kontakt med oss,så kanskje med åpning frem at det løser seg? Hadde vært moro :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...