Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har prøvd alt til ingen nytte


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Hva er det du vil, jeg hadde inntrykk av at du var mer enn nedlatende rullende øyne uten mål og mening, Mari.

Den var til meg selv. Jeg burde vite bedre.

Så jeg legger den mellom meg og deg død for denne gang jeg, ha en fortreffelig aften. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

munnkurv! hunden kan gå løs og snuse, den kan bevege munnen som normalt og du slipper bekymre deg for dritt spising.

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun e

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg

Hvordan "medisinerer" man et normalt behov? Selvfølgelig reagerer jeg når jeg selv har en hund med svært høy matmotivasjon - og noen foreslår medisinering til noen andre som ikke takler problemet like godt. Hvordan medisinerer man bort matmotivasjon? Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn neddoping med sedativer som forsløver bikkja, og det er ikke livskvalitet eller vettig. Du får ikke bort matfokuset på en hund med å dope den ned. De mener ikke noe vondt med det, hvorfor skal vi gjøre dem vondt fordi vi ikke takler den naturlige atferden deres? DET er det jeg reagerer på.

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening.

Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere dette videre. Lunatic klarer fint å bedømme selv om hun ønsker å sjekke ut denne muligheten eller ei.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min erfaring så handler det ikke så mye om bank når det kommer til ekstrematferd, for det er hyre vanskelig å klare å straffe godt nok, dvs hardt nok til at det har en effekt og man samtidig holder seg innen lovverket.

Men det som kan funke er rett og slett overraskelse. Skremme livskiten av hunden. Da kan det vært nok med lyd om man treffer riktig. Å kaste en hermetikkboks med mynter rett ved siden av hunden slik at den hopper himmelhøyt. Jeg vil gå til noen som er flinke isåfall, og som skjønner greia og klarer å se både hund og eier.

Jeg har sett det blitt brukt på fikseringer med godt hell, også på harde hunder med mye meninger og trøkk bak de. Og andre ganger uten godt hell. So yeah. Men verdt et forsøk.

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Og nå kom det mange innlegg, skal prøve å si litt om den debatten her.

1) Jeg er villig til å snakke med vet. om hun faktisk kan ha en tvangsnevrose, MEN jeg skal vite ordentlig hva eventuelle medisiner gjør med henne. Jeg vil ikke ha noe som doper henne eller gjør henne sløv. Jeg har veldig høy terskel for medisinering av hunder, og derfor vil jeg jo selvfølgelig ikke medisinere henne hvis det faktisk ikke er noe reelt. MEN Luna har det absolutt ikke bra når hun er så opphengt i spising. Hun er ikke interessert i andre hunder, ikke leking med meg, ingenting. Hun er som en ekstremt pinnegal hund som ikke klarer å fokusere på noe annet.

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

3) Jeg må bare si at jeg er enig med alle parter. Jeg er utrolig skeptisk til medisiner på en hund med dette problemet, men jeg føler likevel at det er en mulighet hvis det faktisk kan hjelpe.

Har sendt en PM til Gråtass. Vi får se hva han svarer og om det blir noe på den kanten først

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lunatic Sånn utenom selve problemet og løsning av det, så finnes det jo ting du kan gjøre for og minske problemet for deg selv og gi hunden mer tid løs. Få litt rutiner på ting. Gå i bånd der det er mye dritt, ta en dag i blant og kom deg til en plass du kan gå litt utenfor allfarvei hvor hunden kan få gå tur uten bånd og løpe i skogen. Bor du sentralt så finnes det kanskje områder hvor du kan slippe henne innimellom, om ikke du kan gå tur med løs hund så kanskje du feks kan stoppe på en fotballbane/park etc og kaste litt ball etc så hun får løpt og rørt seg godt før dere går videre igjen i bånd. Sykkel/ski for mer tempo enn bare tusling i bånd. Kjøp en kløv etc. Hun kan fint ha en variert og spennende hverdag selv om hun ikke kan gå løs hele tiden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Få noen til å hjelpe deg med det. Det er vanskelig å klare sånt med sin egen hund, man rekker å tenke så mye da. Om det er noen utenforståede (som også er flinke!) så er de ikke like investert og det er lettere å gjøre en god jobb med både timing og styrke. :)

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

Hvis du tenker på meg, så var ikke mitt innlegg siktet spesifikt til din situasjon altså. Jeg ville bare gi noen omstendigheter hvor jeg så for meg at medisinering kunne vært et alternativ for mange. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Det kan godt hende, men jeg tror ikke det er normalt for hvilken som helst hund å bli fullstendig utilsnakkbar når det er noe spiselig i nærheten. Da er det noe galt et eller annet sted, som kanskje kan løses med trening, og som kanskje kan løses med "sterkere" virkemidler (f.eks. medisinering).

Edit: Jeg er forøvrig enig med det siste. Jeg skjønner ikke hvordan en eventuell medisinering skal løse problemet. Men jeg har svært liten kunnskap om medisinering av hund, så jeg kan strengt tatt ikke gjøre annet enn å vente på at noen med peiling skal gi et svar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Er det ikke litt rart å sammenligne høy lekelyst, med manisk spising av "ikke-spiselige" ting, som bæsj, isopor og sokker? Det siste kan jo være direkte farlig.

Til det andre, så minner jeg om hva jeg skrev tidligere.

Jeg er ingen veterinær, jeg sier ikke at denne hunden har tvangspreget adferd, men at det kan være verdt å sjekke ut. Det er altså bare luftet et forslag til Lunatic, så får hun selv bestemme om dette er noe hun vil undersøke videre. Hun virker rimelig desperat, så da tenker jeg at det i alle fall er verdt å nevne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Umulig å nå inn til blir helt feil å si. Jeg har sett hunder som blokkerer helt, normale hunder av alle raser som fikserer og faser ut. Det er ikke slik. Det er ikke blokkering. Det er ikke umulig å nå inn. Det er bare vanskelig å nå inn med beskjeden om å la være å spise ting. Litt som det er vanskelig å avlære en hund å bli ustyrtelig glad for besøk, å stoppe en hund å lukte på tisseflekker eller stoppe en tjuvradd av en hund fra å stjele ting i huset når de er på sitt verste. Det er litt der. Man bare må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Nei, har enda ikke vært borti noen som er så sykelige som beskrives her. Og jeg kjenner mange med labbis og eid selv.

Ekstremt matglad ja, men ikke slik som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt generelt: Jeg har truffet noen hunder som har vært bæsj-fikserte i løpet av årene, og de hundene har sett ut til å utviklet en imponerende god erfaring i hvor de er lønnsomt å lete - og eventuelt hvor det er bra å stikke avgårde for å finne skattene sine. Jeg synes ikke det er delikat med en hund som kommer tilbake fra buskene med bæsj-ånde, så jeg forstår veldig godt at eier får fnatt hver gang hunden gjør det.

Veldig godt å høre at det tas kontakt med en hundetrener som kan se eier og hund i samspill, samt vurdere intensiteten hos hunden i forhold til dette problemet.

Håper vi blir holdt oppdatert! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Løberg hos Manimal er vel den jeg vil anbefale. Hun har en nokså bra tyngde i utdannelsen sin og jeg vil tro at koprofagi også er noe hun kan hjelpe deg med. Ja det er dyrt, men kjære det hadde jeg spandert på ett såpass stort problem.

Jeg fikk anbefalt en boks med kraftig lyd når Asti jaktet sykkelhjul... Jeg finner det ikke igjen nå, men kanskje det hadde vært noe? Mari foreslår også boks med mynter i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang medisinering: kanskje det finnes noe antabusaktig som slår inn raskt?

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du får begynne å ta med dette hver gang labrador blir anbefalt da. Om dette er normalt!

Har selv hatt labrador og den var glad i mat men vi kunne alltid bryte det med å ha gode godbiter ol.

Din siste setning er helt far off.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du fjernet geipesmilyen min ser jeg, da misset du liksom pointet, som var at det var en fleip/flåsete forslag. Men i prinsippet kan man bruke slike medikament som en del av aversjonstrening/avvenning, det blir såpass ubehagelig å innta X (her; bæsj, for medikamentet antabus; alkohol) at så lenge medisinen er effektiv unngår man X og det sammen med andre intervensjoner kan bidra til å behandle en avhengighet, om det da hadde eksistert noe som fungerte på hund, noe jeg tviler på. Men jeg foreslo da virkelig ikke å gi bikkja antabus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun er på en manisk leting etter mulighet til å utføre atferden. Da handler det ikke lenger om mat, men en atferd som er blitt stereotyp. Medisiner er ikke noe magisk be all end all, det kan det aldri være.

Medisinene er ikke stilt inn på mat, den gjør noe med hjernekjemien, senker stress og angst slik at man når gjennom med den nødvendige treningen som man gjennomføre sammen med medisinenen.

Jeg tror noen henger seg opp i at det handler om mat her, mens maten er bare uttrykket for hunder som potensielt kan ha utbytte av medisinering.

La oss ta stereotyp atferd på mennesker, feks de som må vaske hendene utallige ganger per dag. Spørsmålet blir ikke "hvordan kan medisiner hjelpe mot håndvask? De inneholder ikke såpe og vann, man blir ikke renere på hendene og et menneske med behov for å være ren på hendene er jo bare slik de er." Det er når det går forbi et ønske om å være ren på hendene, det er når det begynner å manifestere seg i større deler av livet, når det begynner å få innvirkning på de valgene man tar. Da kan medisiner fungere, ikke fordi de spesifikt er utviklet med tanke på håndvask, men fordi den gjør noe med helheten.

Det er heller ingen som har sagt at det nødvendigvis er et godt tiltak for akkurat denne spesiefikke hunden.

Men jeg er helt enig med de som sier at dette knapt kan kalles normalt og noe man kan forvente. Denne hunden høres ikke ut som den har det bra ute på tur, og da bør man iverksette tiltak som fungerer, hva nå enn disse tiltakene består av.

For å få medisiner må man via veterinær. Man må nok også via kompetente atferdskonsulenter (vil jeg håpe). Det er ingen som kaster medisiner etter bikkja di for hver eneste lille irriterende fikse idé den skulle få for seg. Medisiner blir brukt ved helt reelle problemer, som en del av et aktivt treningsopplegg, med mål om varig endring og en mer harmonisk og velfungerende hund.

Vi snakker ikke om å putte medisiner i en hund som er intenst glad i besøkende. Come on now.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...