Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har prøvd alt til ingen nytte


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde en labb-mix som spiste dritt.

Jeg byttet for og da gikk det faktisk over. Hun gikk på rc, men når vi byttet til labb var det helt slutt. Fikk tipset av en jeger.

Prøvde å bytte til hills, men da begynte hun igjen.

Jeg har prøvd å bytte for. Opptil flere ganger. Vi har gått fra Eukanuba til RC til en annen type Eukanuba til V&H, Provit, til en annen type RC og nå på Orijen. Ingenting har endret noe som helst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

munnkurv! hunden kan gå løs og snuse, den kan bevege munnen som normalt og du slipper bekymre deg for dritt spising.

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun e

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg

Høres skrekkelig ut! Har du prøvd å gjemme noe noe i drit? F.eks wasabi eller noe ( kan vel sprøytes inn)? Eller er det veldig slemt gjort? Aner ikke om det kan være skadelig heller. Gå tur uten hund og sprøyte inn i all drit du ser, så gå tur med hunden der? Har aldri hatt problemet selv, men har full forståelse for at slikt kan ødelegge gleden med hund.

Det har jeg faktisk tenkt på, og det er jo ikke en dum ide. Hvis jeg setter opp noen "markører" langs veien der jeg vet det ligger dritt, eventuelt legger ut noe av hennes egen, så kan jeg geleide henne i den retningen. Er ikke sikker på om wasabi er så lurt, men hva med chili? hvis man legger en del på toppen så må hun kjenne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder smaker jo ikke på maten sin. Fordøyelsen starter i magesekken, ikke via spyttet i munnhulen som hos oss. Derfor kaster hunder i seg maten uten å tygge. De tygger kun når det er nødvendig for å klare og svelge noe. Ellers slukes det, så jeg vet ikke helt om wasabi har noen annen effekt enn å gi diare pga det er så sterkt for magen....?

Ville ikke satset på det som noen "kur".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder smaker på maten sin. Men ikke når det blir sånn "febrilsk kaste det i seg". Då går alt rett ned.

Whippeten min liker wasasbi. Så for en ekstremt matglad hund vet jeg ikke om du vil få noe effekt? Men verdt å prøve.

Vet du hvor jeg kan få tak i en sånn en?

De munnkurvene jeg linket til er jo beregnet til mynder, med helt annet hodeform enn labb. Men de er veldig bøylige (presser dem i vinkelen man vi ha dem, og da står de der), så om du kjøper de som er til de største rasene, så vil det kanskje passe.

Båndet som er rundt halsen, og holder munnkurven på plass, kan byttes. Så det gjør ikke noe om selve båndet er for lite.

Jeg kjøpte min her:

http://d2202958.u51.surftown.se/Munkorgar.htm

De har flere forskjellige typer, men jeg tror kanskje den engelske er den som er lettest å tilpasse en annen rase? Uten at jeg er sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googla litt, og ser at endel hunder faktisk liker chili og wasabi. Hva med ne annet som du vet hunden ikke liker? Eller i hvertfall teste først med det du måtte finne på å putte inni. Slik spray en kan kjøpe - "dog off" eller hva det måtte hete? Hvis alle de 20 neste bæsjene hun prøver å spise ikke faller i smak, så kanskje hun lærer noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hva med å bruke turene i band til å trene på på plass og gå bak. Her i huset bruker hundene v're såpass aktive at en snusetur i band er san at dem spør o tur når vi kommer hjem igjen. MEn er samme turen gått med hunden på plassen sin så er dem fornøyd.

Dere får noe å jobbe med sammen og du har på band og får mer kontroll. Hunden får jobbe når dere går tur, ja det blir ikke noen snusetur men det er en måte å bryte dette på- Ellers skjønner jeg godt frustrasjonen din. Og som Gråtasss sier skaff deg en instruktør som kan se hva dere driver på med. Kan hende du gir feil signal ed kroppen til hunden og de feilene er utroig vanskelig hvis ikke umulig å finne for osss dyre eiere. Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en som er sånn som denne, bare lengre foran, sånn at unasett hvor langt hunden stapper snuten nedi, så får den ikke noe "belønning"? Vet ikke om man får laget sånne på mål/bestilling da, eller om det ville hjulpet noe...

muzzles.jpg

Har du vurdert å behandle det som "tvangsnevrose"? Altså medsinere henne i samråd med veterinær, samtidig med trening? Jeg har ingen peiling på om det er noe i det, men har lest om hunder som har vært behandlet for tvangsmessig adferd før.

Tror ikke det er nødvendig å sykeliggjøre hunden selv om den spiser dritt. Den er en labrador.

Jeg er glad vi bor sånn til at vi har skauen for oss selv, jeg :) Altså, det er nok av populære turområder, boligfelt og gangveier, men med èn gang man går av gangveiene og inn på smale stier, forsvinner Oslofolket, hundene deres og dermed dritten :D Ikke det at jeg har noen overdrevent drittspisende hunder i hus, men Tinka kan nok ta seg en jafs i ny og ne. Heldigvis slipper hun på "Slipp", så da tenker jeg egentlig ikke over det. Kjekk kommando å ha inne dagen etter Halloween da Romsås var dekket av halvspiste sjokolader og karameller.

Exactly. Jeg var kanskje ikke tydelig nok på dette, men jeg oppfatter dette også som et problem - SAMTIDIG som det er noe man vet man bare må leve med. Det er sånn livet er med enkelte individer av den rasen, det er ikke noe "galt" annet enn hvis man skal sette det på spissen og si avlen har gått for langt (men den dagen hundeoppdrettere begynner å ta inn matglede som avlskriterie tror jeg jaggu det fryser over i h*lvete :lol: ).

Jeg har også hatt munnkurv, men bikkja ble bare lei seg og "deppa" av å ha den på. Så jeg slutta. Og tilpasset heller tur og livet etter det. Hos oss er det litt mer enn bare bæsj det er snakk om (heldigvis ikke hundebæsj, men kattebæsj, sauebæsj, all annen dyrebæsj) - men også diverse avfall i naturen. I strandsonen tygges skjell i skarpe knuste biter og svelges mens matmor kommer halsende og hylende i bakgrunnen. Brennmaneter slurpes i seg som spagetti. Fiskeskjelett er YUMMI, særlig når det svelges helt og matmor ser for seg alle beina sette seg i både hals og tarmsystem. "En rolig gåtur på stranda med solnedgang" er for oss en stressende tur med høy puls og nesten noe som må utføres i to puljer: en rekogniseringstur først hvor man fjerner alt som kan spises, så en andre tur med bikkja. Drivved og diverse søppel som har slådd inn på land storkoser hun seg med - jeg glemmer aldri den gangen vi var midt utti ingensteds langs ei strand og bikkja brått kom løpende med ei BRUKT SPRØYTE i kjeften. H Y L. I skogen er det alltids noe rart å finne; isopor, sopp, døde dyr, mose, lav, plastikksøppel og røyksneiper. På fjellet er det alltids enda mer bæsj å finne, samt søppel fra friluftsidioter og ikke minst finnes det beinpiper/gamle revir fra reinsdyr som kan spises. Nesen er PÅ døgnet rundt, og er alltid fintunet inn på *finne noe å spise*. På vinteren har jeg opplevd å gå på en slette med helt flat snø, kanskje 50-60 cm dybde. Brått ser jeg bikkja går inn i sonen, målrettet jobbet hun seg fram i 10 minutter - før hun begynte å grave. Tror dere ikke jävelskapen hadde funnet et gammelt råttent eple under snøen. DJISES CHRIST hylte jeg.

Merkelig nok blir man vant med det, men så får man tråder som dette innimellom som minner en på galskapen.

Hva om det faktisk er en tvangsnevrose da? Jeg har vokst opp med tre forskjellige labradorhanner, ingen har holdt på sånn som dette. Når det nevnes at hunden er lydig og fin til vanlig, men går into the zone med bajs rundt seg, og tydeligvis gjør alt for å få det inn, hadde det jo vært en ide å sjekke om det er noe man kan gjøre - hvis det er nevrose av noe slag?

Kan legge til at min hund er en jævel på kebab og kattemat, og jeg merker at hvis vi har en "dårlig" periode hvor ting ikke helt går veien, eller jeg har mye å tenke på, da gjør han det mye mer. Men hvis jeg er blid og glad og fornøyd gjør han det nesten ikke.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om det faktisk er en tvangsnevrose da? Jeg har vokst opp med tre forskjellige labradorhanner, ingen har holdt på sånn som dette. Når det nevnes at hunden er lydig og fin til vanlig, men går into the zone med bajs rundt seg, og tydeligvis gjør alt for å få det inn, hadde det jo vært en ide å sjekke om det er noe man kan gjøre - hvis det er nevrose av noe slag?

Tenker litt det samme. Når man uansett har prøvd det meste, så skader det jo ikke å få en veterinær til å vurdere det :) Om det ikke allerede er gjort da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet bor du? Har du kontaktet en hundetrener som kan hjelpe deg og ta en privattime med dere hjemme i deres nærmiljø?

Bor i Oslo. Har du noen å anbefale? Jeg kjenner at jeg er villig til å få noen til å se på det siden det tærer så mye på forholdet vårt..

Tusen takk alle sammen for svar! Det er godt å få noen andres synspunkter.

Jeg har jo sett at det er noen, svært få ting hun ikke liker. F.eks. sitron og syltet ingefær. Det er nok de to tingene hun har sagt "nei takk" til. Det kan jo kanskje fungere hvis jeg sprayer sitron på dritten? Ikke vet jeg, men jeg tenker det er verdt å prøve siden ingenting fungerer?

Og sånn i forhold til nevrose/tvangstanker: Jeg har faktisk tenkt i de baner før. Men har enda ikke snakket med vet. om det. Spurte om hun spiste fordi hun kunne mangle noe, men hun sa at bikkja da måtte være ekstremt underernært, noe som svært sjeldent forekommer i Norge.. Så hun konstaterte med at dette satt i hodet hennes.

Som idastef sier, jeg tror ikke dette er normalt. Det bor ganske mange labber rundt om her, i hvert fall 5 utenom min egen, og ingen av deres holder på som min. De spiser noe av det de finner på gata, men ikke så mye bæsj, og de er ikke i nærheten av like fikserte som min!

Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kua mi er tidens matvrak. Hun spiste en pperiode sopp, inkl hvit fluesopp.

Jeg la sopp foran henne i forskjellkge situasjoner og klappa til henne om hun prøvde seg. Det er to år siden og hin er redd sopp nå. Men timingen må være perfekt.

Hun gikk med munnkurv men likte ikke det. Og etter to nesten død opplevelser var det veien å gå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i Oslo. Har du noen å anbefale? Jeg kjenner at jeg er villig til å få noen til å se på det siden det tærer så mye på forholdet vårt..

Tusen takk alle sammen for svar! Det er godt å få noen andres synspunkter.

Jeg har jo sett at det er noen, svært få ting hun ikke liker. F.eks. sitron og syltet ingefær. Det er nok de to tingene hun har sagt "nei takk" til. Det kan jo kanskje fungere hvis jeg sprayer sitron på dritten? Ikke vet jeg, men jeg tenker det er verdt å prøve siden ingenting fungerer?

Og sånn i forhold til nevrose/tvangstanker: Jeg har faktisk tenkt i de baner før. Men har enda ikke snakket med vet. om det. Spurte om hun spiste fordi hun kunne mangle noe, men hun sa at bikkja da måtte være ekstremt underernært, noe som svært sjeldent forekommer i Norge.. Så hun konstaterte med at dette satt i hodet hennes.

Som idastef sier, jeg tror ikke dette er normalt. Det bor ganske mange labber rundt om her, i hvert fall 5 utenom min egen, og ingen av deres holder på som min. De spiser noe av det de finner på gata, men ikke så mye bæsj, og de er ikke i nærheten av like fikserte som min!

Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

+ @Gråtass - hva er det egentlig man kan gjøre med noe slikt? Det er jo bare slik hunden er. Jeg har bare akseptert livet med denne "tilstanden", uten at jeg har sett for meg det er noe man kan eller "bør" gjøre noe med. På lik linje med at noen hunder bare er skuddredd, noen hunder bare er sosiale, noen bare er usosiale, noen har vokt og andre har frykt. Labradoren min har ekstrem matfokus, og jeg kan ikke "banke det" ut av henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

Ja, det finnes. Søk på "compulsive behavior in dogs", så får du opp mye. Evt sleng på obsessive, først.

Søkte kjapt nå, men fant ikke så mye på norsk. Eneste lille jeg leste var at det går an å medisinere, i samråd med trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det finnes. Søk på "compulsive behavior in dogs", så får du opp mye. Evt sleng på obsessive, først.

Søkte kjapt nå, men fant ikke så mye på norsk. Eneste lille jeg leste var at det går an å medisinere, i samråd med trening.

Det høres bare helt peise drøyt ut. Hvorfor pokker skal man medisinere en hund som bare er seg selv. Nå synes jeg vi begynner å gå over i kategorien "JÂVLA DRØYT" hvor man heller kanskje bare bør kjøpe en IKEA-hund. Jeg mener, hvis forventningene er på et slikt nivå at all "uønsket atferd" avkskrives som tvangstanker, "feil" atferd og så sterkt uønska at man ikke takler det. I Amerika kutter de vel stemmebåndene på hunder som bjeffer mye, å medisinere en hund som har sterk matsøken blir omtrent i samme kategori... Herregud.

Det er et levende individ som har forskjellige egenskaper. Noen ganger er egenskapene slik at de krever mer av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

+ @Gråtass - hva er det egentlig man kan gjøre med noe slikt? Det er jo bare slik hunden er. Jeg har bare akseptert livet med denne "tilstanden", uten at jeg har sett for meg det er noe man kan eller "bør" gjøre noe med. På lik linje med at noen hunder bare er skuddredd, noen hunder bare er sosiale, noen bare er usosiale, noen har vokt og andre har frykt. Labradoren min har ekstrem matfokus, og jeg kan ikke "banke det" ut av henne.

I min erfaring så handler det ikke så mye om bank når det kommer til ekstrematferd, for det er hyre vanskelig å klare å straffe godt nok, dvs hardt nok til at det har en effekt og man samtidig holder seg innen lovverket.

Men det som kan funke er rett og slett overraskelse. Skremme livskiten av hunden. Da kan det vært nok med lyd om man treffer riktig. Å kaste en hermetikkboks med mynter rett ved siden av hunden slik at den hopper himmelhøyt. Jeg vil gå til noen som er flinke isåfall, og som skjønner greia og klarer å se både hund og eier.

Jeg har sett det blitt brukt på fikseringer med godt hell, også på harde hunder med mye meninger og trøkk bak de. Og andre ganger uten godt hell. So yeah. Men verdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres bare helt peise drøyt ut. Hvorfor pokker skal man medisinere en hund som bare er seg selv. Nå synes jeg vi begynner å gå over i kategorien "JÂVLA DRØYT" hvor man heller kanskje bare bør kjøpe en IKEA-hund. Jeg mener, hvis forventningene er på et slikt nivå at all "uønsket atferd" avkskrives som tvangstanker, "feil" atferd og så sterkt uønska at man ikke takler det. I Amerika kutter de vel stemmebåndene på hunder som bjeffer mye, å medisinere en hund som har sterk matsøken blir omtrent i samme kategori... Herregud.

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg selv syk og kan skade seg selv med døden til følge (var det ikke Kaja som skrev noe om fluesopp rett opp her?)

Folk er forskjellige, og selv om du fint kan leve med dette så betyr det ikke at naboen kan det. Selv om medisinering ikke er en løsning for deg (ei heller meg), så betyr det da ikke at det ikke kan være en flott løsning for noen andre.

Jeg ser ikke poenget med å være så krass som du er her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg selv syk og kan skade seg selv med døden til følge (var det ikke Kaja som skrev noe om fluesopp rett opp her?)

Folk er forskjellige, og selv om du fint kan leve med dette så betyr det ikke at naboen kan det. Selv om medisinering ikke er en løsning for deg (ei heller meg), så betyr det da ikke at det ikke kan være en flott løsning for noen andre.

Jeg ser ikke poenget med å være så krass som du er her.

Jo, jeg blir krass når jeg synes folk overdriver. Som du også pleier å si, det er viktig å være tydelig og streng når folk bikker over i utopisk hundehold. Det er ikke sunne idealer å promotere medisinering for en stakkars hund som bare er seg selv. Det er drøyt, som jeg skrev selv.

Problemet vi snakker om her er ikke noe avlivningsgrunn, det er så ufattelig mye mer til en hund enn bare å ha den løs på tur (eller skal alle som har husky avlive de fordi de ikke kan ha de løs?). Det er et problem, ja, men for meg er det iallefall rimelig viktig å holde diskusjonen innenfor realismens rammer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres bare helt peise drøyt ut. Hvorfor pokker skal man medisinere en hund som bare er seg selv. Nå synes jeg vi begynner å gå over i kategorien "JÂVLA DRØYT" hvor man heller kanskje bare bør kjøpe en IKEA-hund. Jeg mener, hvis forventningene er på et slikt nivå at all "uønsket atferd" avkskrives som tvangstanker, "feil" atferd og så sterkt uønska at man ikke takler det. I Amerika kutter de vel stemmebåndene på hunder som bjeffer mye, å medisinere en hund som har sterk matsøken blir omtrent i samme kategori... Herregud.

Nå generaliserer du fryktelig. Det er ingen som har skrevet noe om at all "uønsket adferd" skal avskrives som tvangshandlinger. Det handler om ekstreme tilfeller, der hunden har et sykelig oppheng. Det blir på lik linje med at noen hunder med ekstrem separasjonsangst kan ha god hjelp av medikamenter i starten av treningen, for å ta toppene av angsten. Det er likevel ikke noe som gis til alle hunder som har litt problemer med å være aleine hjemme. Medisinering i forhold til tvangspreget adferd blir da i samme kategori.

Hvorfor er det drøyt dersom det kan hjelpe hunden? Det er ikke snakk om å medisinere resten av livet, men i en periode for å komme over "kneika". Tror du ikke en hund med sykelig oppheng på noe ville fått et bedre liv om den også klare å fokusere på andre ting? Det handler om å bryte et innlært mønster, som hos noen har gått over til å bli tvangspreget. Da kreves det i noen tilfeller mer enn bare trening.

Jeg er ingen veterinær, jeg sier ikke at denne hunden har tvangspreget adferd, men at det kan være verdt å sjekke ut. Det er altså bare luftet et forslag til Lunatic, så får hun selv bestemme om dette er noe hun vil undersøke videre. Hun virker rimelig desperat, så da tenker jeg at det i alle fall er verdt å nevne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg blir krass når jeg synes folk overdriver. Som du også pleier å si, det er viktig å være tydelig og streng når folk bikker over i utopisk hundehold. Det er ikke sunne idealer å promotere medisinering for en stakkars hund som bare er seg selv. Det er drøyt, som jeg skrev selv.

Problemet vi snakker om her er ikke noe avlivningsgrunn, det er så ufattelig mye mer til en hund enn bare å ha den løs på tur (eller skal alle som har husky avlive de fordi de ikke kan ha de løs?). Det er et problem, ja, men for meg er det iallefall rimelig viktig å holde diskusjonen innenfor realismens rammer.

Det er mye viktigere å legge fram det man ønsker å si på en måte som når fram til mottakeren.

Du kan ikke bestemme hva som er avliviningsgrunn for andre. Du har ingen rett til å definere hvilken atferd andre skal forventes å leve med eller ikke, det må du innerst inn selv også vite?

At det ikke er et så stort problem for deg? Det er jo bare supert. Men det kan være greit å framstå ørlitt empatisk når folk legger fram et problem som har tatt over all kosen i hundeholdet, slik TS er ganske så tydelig på i hovedinnlegget.

Det er flott at det finnes mange løsninger på samme problem, fordi det finnes like mange forskjellige hundeeiere som det finnes hunder her på kloden. Så har man muligheten til å velge de tiltak som passer sin egen situasjon og sin egen hund best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå generaliserer du fryktelig. Det er ingen som har skrevet noe om at all "uønsket adferd" skal avskrives som tvangshandlinger. Det handler om ekstreme tilfeller, der hunden har et sykelig oppheng. Det blir på lik linje med at noen hunder med ekstrem separasjonsangst kan ha god hjelp av medikamenter i starten av treningen, for å ta toppene av angsten. Det er likevel ikke noe som gis til alle hunder som har litt problemer med å være aleine hjemme. Medisinering i forhold til tvangspreget adferd blir da i samme kategori.

Hvordan "medisinerer" man et normalt behov? Selvfølgelig reagerer jeg når jeg selv har en hund med svært høy matmotivasjon - og noen foreslår medisinering til noen andre som ikke takler problemet like godt. Hvordan medisinerer man bort matmotivasjon? Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn neddoping med sedativer som forsløver bikkja, og det er ikke livskvalitet eller vettig. Du får ikke bort matfokuset på en hund med å dope den ned. De mener ikke noe vondt med det, hvorfor skal vi gjøre dem vondt fordi vi ikke takler den naturlige atferden deres? DET er det jeg reagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye viktigere å legge fram det man ønsker å si på en måte som når fram til mottakeren.

Du kan ikke bestemme hva som er avliviningsgrunn for andre. Du har ingen rett til å definere hvilken atferd andre skal forventes å leve med eller ikke, det må du innerst inn selv også vite?

At det ikke er et så stort problem for deg? Det er jo bare supert. Men det kan være greit å framstå ørlitt empatisk når folk legger fram et problem som har tatt over all kosen i hundeholdet, slik TS er ganske så tydelig på i hovedinnlegget.

Nei, jeg aksepterer ikke at man tar livet av et levende individ fordi man ikke takler enkle ting i livet. Jeg aksepterer helt greit at folk er forskjellige og kanskje ikke vil leve med en hund - men da omplasserer man for pokker bikkja. Man avliver ikke en frisk hund fordi man har bomma og glemt av å lese rasebeskrivelsen (husky = båndhund, buhund = bjeffing etc). Da er man uansvarlig (sånn apropo ansvar og hundeeierskap).

Jeg har vært empatisk som bare det Mari, du har kanskje ikke lest alle mine innlegg her? Jeg ser ikke hvor jeg ikke har uttrykt forståelse til TS, tvert i mot har jeg og TS vist oss å være i samme situasjon. Jeg har kun ytret alvorlig overraskelse og forferdelse over at noen kan foreslå medisinering for noe de selv ikke engang har opplevd. Særlig når det ikke er snakk om "lettvektsmedisinering" ala DAP. Å medisinere bort matfokuset fra en hund blir som å medisinere bort lekelysten til en hund, da må du sette bikkja på nesten "pro-depresiver" (det motsatte av antidepressiver) som gjør at bikkja ikke har lyst å bruke nesen, ikke får glede av spising osv. Selvfølgelig reagerer jeg på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt kontaktet en hundetrener - ville sendt en PM til Gråtass, hun har helt sikkert noen å anbefale om hun ikke kan/vil hyres selv da, for selv med vanvittige matvrak og en etablert adferd så vil jeg tro det kan være mulig å trene det vekk allikevel. Jeg har ikke hatt labrador, men folk klarer jo å trene inn stoppkommandoer på andre raser med ekstreme drifter i en eller annen retning - både jakthunder i jaktsituasjon, gjeterhunder osv. Jeg har ingen tips til hvordan, og er heller ingen hundetrener, men jeg tenker det er verdt forsøket i alle fall. Og det vil jo uansett ikke gjøre det verre. Du har min fulle sympati, jeg har hatt en hund som var ram på å spise bæsj, rulle seg i dyrelik (og ekspert i å finne de) - og det å gå hjem fra tur med en hund full av dritt eller råttent ekorn er helt pyton. Man liker jo hunden litt mindre, sånn er det bare. En god munnkurv som den Nirm linket til er helt sikkert en lur investering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...