Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er det du vil, jeg hadde inntrykk av at du var mer enn nedlatende rullende øyne uten mål og mening, Mari.

Den var til meg selv. Jeg burde vite bedre.

Så jeg legger den mellom meg og deg død for denne gang jeg, ha en fortreffelig aften. :)

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

munnkurv! hunden kan gå løs og snuse, den kan bevege munnen som normalt og du slipper bekymre deg for dritt spising.

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun e

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg

Skrevet

Hund i Harmoni holder til på Jessheim, men tar privattimer i Oslo også. Det er hun som har hjulpet oss desidert mest med Kovu. Lundqvist-instruktør, og veldig flink med både folk og hunder.

Skrevet

Hvordan "medisinerer" man et normalt behov? Selvfølgelig reagerer jeg når jeg selv har en hund med svært høy matmotivasjon - og noen foreslår medisinering til noen andre som ikke takler problemet like godt. Hvordan medisinerer man bort matmotivasjon? Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn neddoping med sedativer som forsløver bikkja, og det er ikke livskvalitet eller vettig. Du får ikke bort matfokuset på en hund med å dope den ned. De mener ikke noe vondt med det, hvorfor skal vi gjøre dem vondt fordi vi ikke takler den naturlige atferden deres? DET er det jeg reagerer på.

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening.

Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere dette videre. Lunatic klarer fint å bedømme selv om hun ønsker å sjekke ut denne muligheten eller ei.

  • Like 4
Skrevet

I min erfaring så handler det ikke så mye om bank når det kommer til ekstrematferd, for det er hyre vanskelig å klare å straffe godt nok, dvs hardt nok til at det har en effekt og man samtidig holder seg innen lovverket.

Men det som kan funke er rett og slett overraskelse. Skremme livskiten av hunden. Da kan det vært nok med lyd om man treffer riktig. Å kaste en hermetikkboks med mynter rett ved siden av hunden slik at den hopper himmelhøyt. Jeg vil gå til noen som er flinke isåfall, og som skjønner greia og klarer å se både hund og eier.

Jeg har sett det blitt brukt på fikseringer med godt hell, også på harde hunder med mye meninger og trøkk bak de. Og andre ganger uten godt hell. So yeah. Men verdt et forsøk.

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Og nå kom det mange innlegg, skal prøve å si litt om den debatten her.

1) Jeg er villig til å snakke med vet. om hun faktisk kan ha en tvangsnevrose, MEN jeg skal vite ordentlig hva eventuelle medisiner gjør med henne. Jeg vil ikke ha noe som doper henne eller gjør henne sløv. Jeg har veldig høy terskel for medisinering av hunder, og derfor vil jeg jo selvfølgelig ikke medisinere henne hvis det faktisk ikke er noe reelt. MEN Luna har det absolutt ikke bra når hun er så opphengt i spising. Hun er ikke interessert i andre hunder, ikke leking med meg, ingenting. Hun er som en ekstremt pinnegal hund som ikke klarer å fokusere på noe annet.

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

3) Jeg må bare si at jeg er enig med alle parter. Jeg er utrolig skeptisk til medisiner på en hund med dette problemet, men jeg føler likevel at det er en mulighet hvis det faktisk kan hjelpe.

Har sendt en PM til Gråtass. Vi får se hva han svarer og om det blir noe på den kanten først

  • Like 2
Skrevet

@Lunatic Sånn utenom selve problemet og løsning av det, så finnes det jo ting du kan gjøre for og minske problemet for deg selv og gi hunden mer tid løs. Få litt rutiner på ting. Gå i bånd der det er mye dritt, ta en dag i blant og kom deg til en plass du kan gå litt utenfor allfarvei hvor hunden kan få gå tur uten bånd og løpe i skogen. Bor du sentralt så finnes det kanskje områder hvor du kan slippe henne innimellom, om ikke du kan gå tur med løs hund så kanskje du feks kan stoppe på en fotballbane/park etc og kaste litt ball etc så hun får løpt og rørt seg godt før dere går videre igjen i bånd. Sykkel/ski for mer tempo enn bare tusling i bånd. Kjøp en kløv etc. Hun kan fint ha en variert og spennende hverdag selv om hun ikke kan gå løs hele tiden. :)

Skrevet

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Få noen til å hjelpe deg med det. Det er vanskelig å klare sånt med sin egen hund, man rekker å tenke så mye da. Om det er noen utenforståede (som også er flinke!) så er de ikke like investert og det er lettere å gjøre en god jobb med både timing og styrke. :)

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

Hvis du tenker på meg, så var ikke mitt innlegg siktet spesifikt til din situasjon altså. Jeg ville bare gi noen omstendigheter hvor jeg så for meg at medisinering kunne vært et alternativ for mange. :)

Skrevet
Skrevet

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Skrevet

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Skrevet

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Skrevet

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Det kan godt hende, men jeg tror ikke det er normalt for hvilken som helst hund å bli fullstendig utilsnakkbar når det er noe spiselig i nærheten. Da er det noe galt et eller annet sted, som kanskje kan løses med trening, og som kanskje kan løses med "sterkere" virkemidler (f.eks. medisinering).

Edit: Jeg er forøvrig enig med det siste. Jeg skjønner ikke hvordan en eventuell medisinering skal løse problemet. Men jeg har svært liten kunnskap om medisinering av hund, så jeg kan strengt tatt ikke gjøre annet enn å vente på at noen med peiling skal gi et svar :P

Skrevet

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

  • Like 4
Skrevet

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Er det ikke litt rart å sammenligne høy lekelyst, med manisk spising av "ikke-spiselige" ting, som bæsj, isopor og sokker? Det siste kan jo være direkte farlig.

Til det andre, så minner jeg om hva jeg skrev tidligere.

Jeg er ingen veterinær, jeg sier ikke at denne hunden har tvangspreget adferd, men at det kan være verdt å sjekke ut. Det er altså bare luftet et forslag til Lunatic, så får hun selv bestemme om dette er noe hun vil undersøke videre. Hun virker rimelig desperat, så da tenker jeg at det i alle fall er verdt å nevne :)

Skrevet

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Umulig å nå inn til blir helt feil å si. Jeg har sett hunder som blokkerer helt, normale hunder av alle raser som fikserer og faser ut. Det er ikke slik. Det er ikke blokkering. Det er ikke umulig å nå inn. Det er bare vanskelig å nå inn med beskjeden om å la være å spise ting. Litt som det er vanskelig å avlære en hund å bli ustyrtelig glad for besøk, å stoppe en hund å lukte på tisseflekker eller stoppe en tjuvradd av en hund fra å stjele ting i huset når de er på sitt verste. Det er litt der. Man bare må.

Skrevet

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Nei, har enda ikke vært borti noen som er så sykelige som beskrives her. Og jeg kjenner mange med labbis og eid selv.

Ekstremt matglad ja, men ikke slik som dette.

Skrevet

Sånn helt generelt: Jeg har truffet noen hunder som har vært bæsj-fikserte i løpet av årene, og de hundene har sett ut til å utviklet en imponerende god erfaring i hvor de er lønnsomt å lete - og eventuelt hvor det er bra å stikke avgårde for å finne skattene sine. Jeg synes ikke det er delikat med en hund som kommer tilbake fra buskene med bæsj-ånde, så jeg forstår veldig godt at eier får fnatt hver gang hunden gjør det.

Veldig godt å høre at det tas kontakt med en hundetrener som kan se eier og hund i samspill, samt vurdere intensiteten hos hunden i forhold til dette problemet.

Håper vi blir holdt oppdatert! :)

Skrevet

Ang medisinering: kanskje det finnes noe antabusaktig som slår inn raskt? :P

Sånn ellers Lunatic, jeg har ikke noen gode råd her, men jeg håper virkelig at noen av de du alt har fått kan hjelpe dere :hug:

Skrevet

Gry Løberg hos Manimal er vel den jeg vil anbefale. Hun har en nokså bra tyngde i utdannelsen sin og jeg vil tro at koprofagi også er noe hun kan hjelpe deg med. Ja det er dyrt, men kjære det hadde jeg spandert på ett såpass stort problem.

Jeg fikk anbefalt en boks med kraftig lyd når Asti jaktet sykkelhjul... Jeg finner det ikke igjen nå, men kanskje det hadde vært noe? Mari foreslår også boks med mynter i.

  • Like 1
Skrevet

Ang medisinering: kanskje det finnes noe antabusaktig som slår inn raskt?

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Skrevet

 

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du får begynne å ta med dette hver gang labrador blir anbefalt da. Om dette er normalt!

Har selv hatt labrador og den var glad i mat men vi kunne alltid bryte det med å ha gode godbiter ol.

Din siste setning er helt far off.

  • Like 2
Skrevet

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du fjernet geipesmilyen min ser jeg, da misset du liksom pointet, som var at det var en fleip/flåsete forslag. Men i prinsippet kan man bruke slike medikament som en del av aversjonstrening/avvenning, det blir såpass ubehagelig å innta X (her; bæsj, for medikamentet antabus; alkohol) at så lenge medisinen er effektiv unngår man X og det sammen med andre intervensjoner kan bidra til å behandle en avhengighet, om det da hadde eksistert noe som fungerte på hund, noe jeg tviler på. Men jeg foreslo da virkelig ikke å gi bikkja antabus.

Skrevet

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun er på en manisk leting etter mulighet til å utføre atferden. Da handler det ikke lenger om mat, men en atferd som er blitt stereotyp. Medisiner er ikke noe magisk be all end all, det kan det aldri være.

Medisinene er ikke stilt inn på mat, den gjør noe med hjernekjemien, senker stress og angst slik at man når gjennom med den nødvendige treningen som man gjennomføre sammen med medisinenen.

Jeg tror noen henger seg opp i at det handler om mat her, mens maten er bare uttrykket for hunder som potensielt kan ha utbytte av medisinering.

La oss ta stereotyp atferd på mennesker, feks de som må vaske hendene utallige ganger per dag. Spørsmålet blir ikke "hvordan kan medisiner hjelpe mot håndvask? De inneholder ikke såpe og vann, man blir ikke renere på hendene og et menneske med behov for å være ren på hendene er jo bare slik de er." Det er når det går forbi et ønske om å være ren på hendene, det er når det begynner å manifestere seg i større deler av livet, når det begynner å få innvirkning på de valgene man tar. Da kan medisiner fungere, ikke fordi de spesifikt er utviklet med tanke på håndvask, men fordi den gjør noe med helheten.

Det er heller ingen som har sagt at det nødvendigvis er et godt tiltak for akkurat denne spesiefikke hunden.

Men jeg er helt enig med de som sier at dette knapt kan kalles normalt og noe man kan forvente. Denne hunden høres ikke ut som den har det bra ute på tur, og da bør man iverksette tiltak som fungerer, hva nå enn disse tiltakene består av.

For å få medisiner må man via veterinær. Man må nok også via kompetente atferdskonsulenter (vil jeg håpe). Det er ingen som kaster medisiner etter bikkja di for hver eneste lille irriterende fikse idé den skulle få for seg. Medisiner blir brukt ved helt reelle problemer, som en del av et aktivt treningsopplegg, med mål om varig endring og en mer harmonisk og velfungerende hund.

Vi snakker ikke om å putte medisiner i en hund som er intenst glad i besøkende. Come on now.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...