Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er det du vil, jeg hadde inntrykk av at du var mer enn nedlatende rullende øyne uten mål og mening, Mari.

Den var til meg selv. Jeg burde vite bedre.

Så jeg legger den mellom meg og deg død for denne gang jeg, ha en fortreffelig aften. :)

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

munnkurv! hunden kan gå løs og snuse, den kan bevege munnen som normalt og du slipper bekymre deg for dritt spising.

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun e

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg

Skrevet

Hund i Harmoni holder til på Jessheim, men tar privattimer i Oslo også. Det er hun som har hjulpet oss desidert mest med Kovu. Lundqvist-instruktør, og veldig flink med både folk og hunder.

Skrevet

Hvordan "medisinerer" man et normalt behov? Selvfølgelig reagerer jeg når jeg selv har en hund med svært høy matmotivasjon - og noen foreslår medisinering til noen andre som ikke takler problemet like godt. Hvordan medisinerer man bort matmotivasjon? Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn neddoping med sedativer som forsløver bikkja, og det er ikke livskvalitet eller vettig. Du får ikke bort matfokuset på en hund med å dope den ned. De mener ikke noe vondt med det, hvorfor skal vi gjøre dem vondt fordi vi ikke takler den naturlige atferden deres? DET er det jeg reagerer på.

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening.

Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere dette videre. Lunatic klarer fint å bedømme selv om hun ønsker å sjekke ut denne muligheten eller ei.

  • Like 4
Skrevet

I min erfaring så handler det ikke så mye om bank når det kommer til ekstrematferd, for det er hyre vanskelig å klare å straffe godt nok, dvs hardt nok til at det har en effekt og man samtidig holder seg innen lovverket.

Men det som kan funke er rett og slett overraskelse. Skremme livskiten av hunden. Da kan det vært nok med lyd om man treffer riktig. Å kaste en hermetikkboks med mynter rett ved siden av hunden slik at den hopper himmelhøyt. Jeg vil gå til noen som er flinke isåfall, og som skjønner greia og klarer å se både hund og eier.

Jeg har sett det blitt brukt på fikseringer med godt hell, også på harde hunder med mye meninger og trøkk bak de. Og andre ganger uten godt hell. So yeah. Men verdt et forsøk.

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Og nå kom det mange innlegg, skal prøve å si litt om den debatten her.

1) Jeg er villig til å snakke med vet. om hun faktisk kan ha en tvangsnevrose, MEN jeg skal vite ordentlig hva eventuelle medisiner gjør med henne. Jeg vil ikke ha noe som doper henne eller gjør henne sløv. Jeg har veldig høy terskel for medisinering av hunder, og derfor vil jeg jo selvfølgelig ikke medisinere henne hvis det faktisk ikke er noe reelt. MEN Luna har det absolutt ikke bra når hun er så opphengt i spising. Hun er ikke interessert i andre hunder, ikke leking med meg, ingenting. Hun er som en ekstremt pinnegal hund som ikke klarer å fokusere på noe annet.

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

3) Jeg må bare si at jeg er enig med alle parter. Jeg er utrolig skeptisk til medisiner på en hund med dette problemet, men jeg føler likevel at det er en mulighet hvis det faktisk kan hjelpe.

Har sendt en PM til Gråtass. Vi får se hva han svarer og om det blir noe på den kanten først

  • Like 2
Skrevet

@Lunatic Sånn utenom selve problemet og løsning av det, så finnes det jo ting du kan gjøre for og minske problemet for deg selv og gi hunden mer tid løs. Få litt rutiner på ting. Gå i bånd der det er mye dritt, ta en dag i blant og kom deg til en plass du kan gå litt utenfor allfarvei hvor hunden kan få gå tur uten bånd og løpe i skogen. Bor du sentralt så finnes det kanskje områder hvor du kan slippe henne innimellom, om ikke du kan gå tur med løs hund så kanskje du feks kan stoppe på en fotballbane/park etc og kaste litt ball etc så hun får løpt og rørt seg godt før dere går videre igjen i bånd. Sykkel/ski for mer tempo enn bare tusling i bånd. Kjøp en kløv etc. Hun kan fint ha en variert og spennende hverdag selv om hun ikke kan gå løs hele tiden. :)

Skrevet

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Få noen til å hjelpe deg med det. Det er vanskelig å klare sånt med sin egen hund, man rekker å tenke så mye da. Om det er noen utenforståede (som også er flinke!) så er de ikke like investert og det er lettere å gjøre en god jobb med både timing og styrke. :)

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

Hvis du tenker på meg, så var ikke mitt innlegg siktet spesifikt til din situasjon altså. Jeg ville bare gi noen omstendigheter hvor jeg så for meg at medisinering kunne vært et alternativ for mange. :)

Skrevet
Skrevet

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Skrevet

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Skrevet

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Skrevet

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Det kan godt hende, men jeg tror ikke det er normalt for hvilken som helst hund å bli fullstendig utilsnakkbar når det er noe spiselig i nærheten. Da er det noe galt et eller annet sted, som kanskje kan løses med trening, og som kanskje kan løses med "sterkere" virkemidler (f.eks. medisinering).

Edit: Jeg er forøvrig enig med det siste. Jeg skjønner ikke hvordan en eventuell medisinering skal løse problemet. Men jeg har svært liten kunnskap om medisinering av hund, så jeg kan strengt tatt ikke gjøre annet enn å vente på at noen med peiling skal gi et svar :P

Skrevet

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

  • Like 4
Skrevet

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Er det ikke litt rart å sammenligne høy lekelyst, med manisk spising av "ikke-spiselige" ting, som bæsj, isopor og sokker? Det siste kan jo være direkte farlig.

Til det andre, så minner jeg om hva jeg skrev tidligere.

Jeg er ingen veterinær, jeg sier ikke at denne hunden har tvangspreget adferd, men at det kan være verdt å sjekke ut. Det er altså bare luftet et forslag til Lunatic, så får hun selv bestemme om dette er noe hun vil undersøke videre. Hun virker rimelig desperat, så da tenker jeg at det i alle fall er verdt å nevne :)

Skrevet

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Umulig å nå inn til blir helt feil å si. Jeg har sett hunder som blokkerer helt, normale hunder av alle raser som fikserer og faser ut. Det er ikke slik. Det er ikke blokkering. Det er ikke umulig å nå inn. Det er bare vanskelig å nå inn med beskjeden om å la være å spise ting. Litt som det er vanskelig å avlære en hund å bli ustyrtelig glad for besøk, å stoppe en hund å lukte på tisseflekker eller stoppe en tjuvradd av en hund fra å stjele ting i huset når de er på sitt verste. Det er litt der. Man bare må.

Skrevet

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Nei, har enda ikke vært borti noen som er så sykelige som beskrives her. Og jeg kjenner mange med labbis og eid selv.

Ekstremt matglad ja, men ikke slik som dette.

Skrevet

Sånn helt generelt: Jeg har truffet noen hunder som har vært bæsj-fikserte i løpet av årene, og de hundene har sett ut til å utviklet en imponerende god erfaring i hvor de er lønnsomt å lete - og eventuelt hvor det er bra å stikke avgårde for å finne skattene sine. Jeg synes ikke det er delikat med en hund som kommer tilbake fra buskene med bæsj-ånde, så jeg forstår veldig godt at eier får fnatt hver gang hunden gjør det.

Veldig godt å høre at det tas kontakt med en hundetrener som kan se eier og hund i samspill, samt vurdere intensiteten hos hunden i forhold til dette problemet.

Håper vi blir holdt oppdatert! :)

Skrevet

Ang medisinering: kanskje det finnes noe antabusaktig som slår inn raskt? :P

Sånn ellers Lunatic, jeg har ikke noen gode råd her, men jeg håper virkelig at noen av de du alt har fått kan hjelpe dere :hug:

Skrevet

Gry Løberg hos Manimal er vel den jeg vil anbefale. Hun har en nokså bra tyngde i utdannelsen sin og jeg vil tro at koprofagi også er noe hun kan hjelpe deg med. Ja det er dyrt, men kjære det hadde jeg spandert på ett såpass stort problem.

Jeg fikk anbefalt en boks med kraftig lyd når Asti jaktet sykkelhjul... Jeg finner det ikke igjen nå, men kanskje det hadde vært noe? Mari foreslår også boks med mynter i.

  • Like 1
Skrevet

Ang medisinering: kanskje det finnes noe antabusaktig som slår inn raskt?

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Skrevet

 

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du får begynne å ta med dette hver gang labrador blir anbefalt da. Om dette er normalt!

Har selv hatt labrador og den var glad i mat men vi kunne alltid bryte det med å ha gode godbiter ol.

Din siste setning er helt far off.

  • Like 2
Skrevet

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du fjernet geipesmilyen min ser jeg, da misset du liksom pointet, som var at det var en fleip/flåsete forslag. Men i prinsippet kan man bruke slike medikament som en del av aversjonstrening/avvenning, det blir såpass ubehagelig å innta X (her; bæsj, for medikamentet antabus; alkohol) at så lenge medisinen er effektiv unngår man X og det sammen med andre intervensjoner kan bidra til å behandle en avhengighet, om det da hadde eksistert noe som fungerte på hund, noe jeg tviler på. Men jeg foreslo da virkelig ikke å gi bikkja antabus.

Skrevet

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun er på en manisk leting etter mulighet til å utføre atferden. Da handler det ikke lenger om mat, men en atferd som er blitt stereotyp. Medisiner er ikke noe magisk be all end all, det kan det aldri være.

Medisinene er ikke stilt inn på mat, den gjør noe med hjernekjemien, senker stress og angst slik at man når gjennom med den nødvendige treningen som man gjennomføre sammen med medisinenen.

Jeg tror noen henger seg opp i at det handler om mat her, mens maten er bare uttrykket for hunder som potensielt kan ha utbytte av medisinering.

La oss ta stereotyp atferd på mennesker, feks de som må vaske hendene utallige ganger per dag. Spørsmålet blir ikke "hvordan kan medisiner hjelpe mot håndvask? De inneholder ikke såpe og vann, man blir ikke renere på hendene og et menneske med behov for å være ren på hendene er jo bare slik de er." Det er når det går forbi et ønske om å være ren på hendene, det er når det begynner å manifestere seg i større deler av livet, når det begynner å få innvirkning på de valgene man tar. Da kan medisiner fungere, ikke fordi de spesifikt er utviklet med tanke på håndvask, men fordi den gjør noe med helheten.

Det er heller ingen som har sagt at det nødvendigvis er et godt tiltak for akkurat denne spesiefikke hunden.

Men jeg er helt enig med de som sier at dette knapt kan kalles normalt og noe man kan forvente. Denne hunden høres ikke ut som den har det bra ute på tur, og da bør man iverksette tiltak som fungerer, hva nå enn disse tiltakene består av.

For å få medisiner må man via veterinær. Man må nok også via kompetente atferdskonsulenter (vil jeg håpe). Det er ingen som kaster medisiner etter bikkja di for hver eneste lille irriterende fikse idé den skulle få for seg. Medisiner blir brukt ved helt reelle problemer, som en del av et aktivt treningsopplegg, med mål om varig endring og en mer harmonisk og velfungerende hund.

Vi snakker ikke om å putte medisiner i en hund som er intenst glad i besøkende. Come on now.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...