Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har prøvd alt til ingen nytte


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Hva er det du vil, jeg hadde inntrykk av at du var mer enn nedlatende rullende øyne uten mål og mening, Mari.

Den var til meg selv. Jeg burde vite bedre.

Så jeg legger den mellom meg og deg død for denne gang jeg, ha en fortreffelig aften. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

munnkurv! hunden kan gå løs og snuse, den kan bevege munnen som normalt og du slipper bekymre deg for dritt spising.

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun e

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg

Hvordan "medisinerer" man et normalt behov? Selvfølgelig reagerer jeg når jeg selv har en hund med svært høy matmotivasjon - og noen foreslår medisinering til noen andre som ikke takler problemet like godt. Hvordan medisinerer man bort matmotivasjon? Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn neddoping med sedativer som forsløver bikkja, og det er ikke livskvalitet eller vettig. Du får ikke bort matfokuset på en hund med å dope den ned. De mener ikke noe vondt med det, hvorfor skal vi gjøre dem vondt fordi vi ikke takler den naturlige atferden deres? DET er det jeg reagerer på.

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening.

Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere dette videre. Lunatic klarer fint å bedømme selv om hun ønsker å sjekke ut denne muligheten eller ei.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min erfaring så handler det ikke så mye om bank når det kommer til ekstrematferd, for det er hyre vanskelig å klare å straffe godt nok, dvs hardt nok til at det har en effekt og man samtidig holder seg innen lovverket.

Men det som kan funke er rett og slett overraskelse. Skremme livskiten av hunden. Da kan det vært nok med lyd om man treffer riktig. Å kaste en hermetikkboks med mynter rett ved siden av hunden slik at den hopper himmelhøyt. Jeg vil gå til noen som er flinke isåfall, og som skjønner greia og klarer å se både hund og eier.

Jeg har sett det blitt brukt på fikseringer med godt hell, også på harde hunder med mye meninger og trøkk bak de. Og andre ganger uten godt hell. So yeah. Men verdt et forsøk.

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Og nå kom det mange innlegg, skal prøve å si litt om den debatten her.

1) Jeg er villig til å snakke med vet. om hun faktisk kan ha en tvangsnevrose, MEN jeg skal vite ordentlig hva eventuelle medisiner gjør med henne. Jeg vil ikke ha noe som doper henne eller gjør henne sløv. Jeg har veldig høy terskel for medisinering av hunder, og derfor vil jeg jo selvfølgelig ikke medisinere henne hvis det faktisk ikke er noe reelt. MEN Luna har det absolutt ikke bra når hun er så opphengt i spising. Hun er ikke interessert i andre hunder, ikke leking med meg, ingenting. Hun er som en ekstremt pinnegal hund som ikke klarer å fokusere på noe annet.

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

3) Jeg må bare si at jeg er enig med alle parter. Jeg er utrolig skeptisk til medisiner på en hund med dette problemet, men jeg føler likevel at det er en mulighet hvis det faktisk kan hjelpe.

Har sendt en PM til Gråtass. Vi får se hva han svarer og om det blir noe på den kanten først

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lunatic Sånn utenom selve problemet og løsning av det, så finnes det jo ting du kan gjøre for og minske problemet for deg selv og gi hunden mer tid løs. Få litt rutiner på ting. Gå i bånd der det er mye dritt, ta en dag i blant og kom deg til en plass du kan gå litt utenfor allfarvei hvor hunden kan få gå tur uten bånd og løpe i skogen. Bor du sentralt så finnes det kanskje områder hvor du kan slippe henne innimellom, om ikke du kan gå tur med løs hund så kanskje du feks kan stoppe på en fotballbane/park etc og kaste litt ball etc så hun får løpt og rørt seg godt før dere går videre igjen i bånd. Sykkel/ski for mer tempo enn bare tusling i bånd. Kjøp en kløv etc. Hun kan fint ha en variert og spennende hverdag selv om hun ikke kan gå løs hele tiden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg faktisk også tenkt på. Vurderte for en liten stund siden å kjøpe en sånn "flaske" som lager den ekle tutelyden, så legge ut dritt så jeg vet hvor det ligger og håpe at det virker. Er bare ikke sikker på at jeg skal få til timingen.

Få noen til å hjelpe deg med det. Det er vanskelig å klare sånt med sin egen hund, man rekker å tenke så mye da. Om det er noen utenforståede (som også er flinke!) så er de ikke like investert og det er lettere å gjøre en god jobb med både timing og styrke. :)

2) Når begynte avliving å bli et tema? Jeg har da aldri sagt at jeg skal avlive henne fordi hun spiser bæsj? Hvis det er noen som har fått inntrykk av det, så beklager jeg virkelig det. Det er IKKE et alternativ!

Hvis du tenker på meg, så var ikke mitt innlegg siktet spesifikt til din situasjon altså. Jeg ville bare gi noen omstendigheter hvor jeg så for meg at medisinering kunne vært et alternativ for mange. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et normalt behov vil ikke medisineres. Men dersom hunden har en sykelig tvangsmessig adferd, kan man i samråd med veterinær prøve å bryte adferden ved å medisinerie, da i kombinasjon med annen trening

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sammenligne med lekelyst kan vel kun gjøres dersom hunden er umulig å "snakke til" hver eneste gang leker eller noe som kan lekes med er i nærheten... At hunden trekker ned rullegardina når en fille, en sko, en ball, en gummileke, en pinne, et tau, en stein, en whatever, er i nærheten. Og det er ikke normalt.

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg du har misforstått litt hvordan en labradors fascinasjon for mat (selv om det eksempelvis ikke er mat) egentlig forløper seg :)

Jeg lurer enda på hvordan man medisinerer en hund til å ikke spise isopor eller fiskeslog jeg da. Er det ingen som kan svare på det? Siden alle er så innmari positiv og hipp hurra til forslaget, er det bare jeg som ikke forstår hvordan det skal fungere? Hjernevaskingsserum?

Det kan godt hende, men jeg tror ikke det er normalt for hvilken som helst hund å bli fullstendig utilsnakkbar når det er noe spiselig i nærheten. Da er det noe galt et eller annet sted, som kanskje kan løses med trening, og som kanskje kan løses med "sterkere" virkemidler (f.eks. medisinering).

Edit: Jeg er forøvrig enig med det siste. Jeg skjønner ikke hvordan en eventuell medisinering skal løse problemet. Men jeg har svært liten kunnskap om medisinering av hund, så jeg kan strengt tatt ikke gjøre annet enn å vente på at noen med peiling skal gi et svar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du man medisinerer veldig sterk matfokus, og hvordan mener du dette kvalifiserer til å være "sykelig" atferd? :) Hva differensierer stort matfokus og stor lekedriv, og hvorfor er det ene sykelig mens det andre er "ønskelig"? Det er kun fordi mennesker setter et skille, i såfall...

Jeg tror forøvrig ingen veterinærer ville medisinert for noe sånt i Norge. Heldigvis.

Er det ikke litt rart å sammenligne høy lekelyst, med manisk spising av "ikke-spiselige" ting, som bæsj, isopor og sokker? Det siste kan jo være direkte farlig.

Til det andre, så minner jeg om hva jeg skrev tidligere.

Jeg er ingen veterinær, jeg sier ikke at denne hunden har tvangspreget adferd, men at det kan være verdt å sjekke ut. Det er altså bare luftet et forslag til Lunatic, så får hun selv bestemme om dette er noe hun vil undersøke videre. Hun virker rimelig desperat, så da tenker jeg at det i alle fall er verdt å nevne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Umulig å nå inn til blir helt feil å si. Jeg har sett hunder som blokkerer helt, normale hunder av alle raser som fikserer og faser ut. Det er ikke slik. Det er ikke blokkering. Det er ikke umulig å nå inn. Det er bare vanskelig å nå inn med beskjeden om å la være å spise ting. Litt som det er vanskelig å avlære en hund å bli ustyrtelig glad for besøk, å stoppe en hund å lukte på tisseflekker eller stoppe en tjuvradd av en hund fra å stjele ting i huset når de er på sitt verste. Det er litt der. Man bare må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, mulig dette blir OT, men: er dette virkelig normal atferd for en labrador? :blink: Matfokusert ja, stjele mat ok, men så ekstremt som det beskrives av både ts og Kanger høres for meg sykelig ut. At hunden låser seg helt og er umulig å nå inn til, er så opptatt av å lete etter og spise bæsj at den ikke er interessert i annen interaksjon med andre hunder, spiser isopor og annet ikke organisk materiale og er manisk opptatt av dette? Det høres jo helt sprøtt ut for meg. Er dette noe en må regne med om en skaffer labbis?

Nei, har enda ikke vært borti noen som er så sykelige som beskrives her. Og jeg kjenner mange med labbis og eid selv.

Ekstremt matglad ja, men ikke slik som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt generelt: Jeg har truffet noen hunder som har vært bæsj-fikserte i løpet av årene, og de hundene har sett ut til å utviklet en imponerende god erfaring i hvor de er lønnsomt å lete - og eventuelt hvor det er bra å stikke avgårde for å finne skattene sine. Jeg synes ikke det er delikat med en hund som kommer tilbake fra buskene med bæsj-ånde, så jeg forstår veldig godt at eier får fnatt hver gang hunden gjør det.

Veldig godt å høre at det tas kontakt med en hundetrener som kan se eier og hund i samspill, samt vurdere intensiteten hos hunden i forhold til dette problemet.

Håper vi blir holdt oppdatert! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Løberg hos Manimal er vel den jeg vil anbefale. Hun har en nokså bra tyngde i utdannelsen sin og jeg vil tro at koprofagi også er noe hun kan hjelpe deg med. Ja det er dyrt, men kjære det hadde jeg spandert på ett såpass stort problem.

Jeg fikk anbefalt en boks med kraftig lyd når Asti jaktet sykkelhjul... Jeg finner det ikke igjen nå, men kanskje det hadde vært noe? Mari foreslår også boks med mynter i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang medisinering: kanskje det finnes noe antabusaktig som slår inn raskt?

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du får begynne å ta med dette hver gang labrador blir anbefalt da. Om dette er normalt!

Har selv hatt labrador og den var glad i mat men vi kunne alltid bryte det med å ha gode godbiter ol.

Din siste setning er helt far off.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener ikke seriøst at en hund bør medisineres med noe i samme kategori som Antabus? Virkelig? Jeg ville ikke gitt det til mennesker engang, når jeg har opplevd hvordan mennesker blir av de tabelettene...

Jeg kan heller ta over hunden, en hund skal ikke trenge å lide for at eier ikke klarer med personligheten.

Du fjernet geipesmilyen min ser jeg, da misset du liksom pointet, som var at det var en fleip/flåsete forslag. Men i prinsippet kan man bruke slike medikament som en del av aversjonstrening/avvenning, det blir såpass ubehagelig å innta X (her; bæsj, for medikamentet antabus; alkohol) at så lenge medisinen er effektiv unngår man X og det sammen med andre intervensjoner kan bidra til å behandle en avhengighet, om det da hadde eksistert noe som fungerte på hund, noe jeg tviler på. Men jeg foreslo da virkelig ikke å gi bikkja antabus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun er på en manisk leting etter mulighet til å utføre atferden. Da handler det ikke lenger om mat, men en atferd som er blitt stereotyp. Medisiner er ikke noe magisk be all end all, det kan det aldri være.

Medisinene er ikke stilt inn på mat, den gjør noe med hjernekjemien, senker stress og angst slik at man når gjennom med den nødvendige treningen som man gjennomføre sammen med medisinenen.

Jeg tror noen henger seg opp i at det handler om mat her, mens maten er bare uttrykket for hunder som potensielt kan ha utbytte av medisinering.

La oss ta stereotyp atferd på mennesker, feks de som må vaske hendene utallige ganger per dag. Spørsmålet blir ikke "hvordan kan medisiner hjelpe mot håndvask? De inneholder ikke såpe og vann, man blir ikke renere på hendene og et menneske med behov for å være ren på hendene er jo bare slik de er." Det er når det går forbi et ønske om å være ren på hendene, det er når det begynner å manifestere seg i større deler av livet, når det begynner å få innvirkning på de valgene man tar. Da kan medisiner fungere, ikke fordi de spesifikt er utviklet med tanke på håndvask, men fordi den gjør noe med helheten.

Det er heller ingen som har sagt at det nødvendigvis er et godt tiltak for akkurat denne spesiefikke hunden.

Men jeg er helt enig med de som sier at dette knapt kan kalles normalt og noe man kan forvente. Denne hunden høres ikke ut som den har det bra ute på tur, og da bør man iverksette tiltak som fungerer, hva nå enn disse tiltakene består av.

For å få medisiner må man via veterinær. Man må nok også via kompetente atferdskonsulenter (vil jeg håpe). Det er ingen som kaster medisiner etter bikkja di for hver eneste lille irriterende fikse idé den skulle få for seg. Medisiner blir brukt ved helt reelle problemer, som en del av et aktivt treningsopplegg, med mål om varig endring og en mer harmonisk og velfungerende hund.

Vi snakker ikke om å putte medisiner i en hund som er intenst glad i besøkende. Come on now.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...