Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde en labb-mix som spiste dritt.

Jeg byttet for og da gikk det faktisk over. Hun gikk på rc, men når vi byttet til labb var det helt slutt. Fikk tipset av en jeger.

Prøvde å bytte til hills, men da begynte hun igjen.

Jeg har prøvd å bytte for. Opptil flere ganger. Vi har gått fra Eukanuba til RC til en annen type Eukanuba til V&H, Provit, til en annen type RC og nå på Orijen. Ingenting har endret noe som helst

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

munnkurv! hunden kan gå løs og snuse, den kan bevege munnen som normalt og du slipper bekymre deg for dritt spising.

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun e

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg

Skrevet

Høres skrekkelig ut! Har du prøvd å gjemme noe noe i drit? F.eks wasabi eller noe ( kan vel sprøytes inn)? Eller er det veldig slemt gjort? Aner ikke om det kan være skadelig heller. Gå tur uten hund og sprøyte inn i all drit du ser, så gå tur med hunden der? Har aldri hatt problemet selv, men har full forståelse for at slikt kan ødelegge gleden med hund.

Det har jeg faktisk tenkt på, og det er jo ikke en dum ide. Hvis jeg setter opp noen "markører" langs veien der jeg vet det ligger dritt, eventuelt legger ut noe av hennes egen, så kan jeg geleide henne i den retningen. Er ikke sikker på om wasabi er så lurt, men hva med chili? hvis man legger en del på toppen så må hun kjenne det.

Skrevet

Hunder smaker jo ikke på maten sin. Fordøyelsen starter i magesekken, ikke via spyttet i munnhulen som hos oss. Derfor kaster hunder i seg maten uten å tygge. De tygger kun når det er nødvendig for å klare og svelge noe. Ellers slukes det, så jeg vet ikke helt om wasabi har noen annen effekt enn å gi diare pga det er så sterkt for magen....?

Ville ikke satset på det som noen "kur".

  • Like 1
Skrevet

Mange hunder smaker på maten sin. Men ikke når det blir sånn "febrilsk kaste det i seg". Då går alt rett ned.

Whippeten min liker wasasbi. Så for en ekstremt matglad hund vet jeg ikke om du vil få noe effekt? Men verdt å prøve.

Vet du hvor jeg kan få tak i en sånn en?

De munnkurvene jeg linket til er jo beregnet til mynder, med helt annet hodeform enn labb. Men de er veldig bøylige (presser dem i vinkelen man vi ha dem, og da står de der), så om du kjøper de som er til de største rasene, så vil det kanskje passe.

Båndet som er rundt halsen, og holder munnkurven på plass, kan byttes. Så det gjør ikke noe om selve båndet er for lite.

Jeg kjøpte min her:

http://d2202958.u51.surftown.se/Munkorgar.htm

De har flere forskjellige typer, men jeg tror kanskje den engelske er den som er lettest å tilpasse en annen rase? Uten at jeg er sikker.

Skrevet

Googla litt, og ser at endel hunder faktisk liker chili og wasabi. Hva med ne annet som du vet hunden ikke liker? Eller i hvertfall teste først med det du måtte finne på å putte inni. Slik spray en kan kjøpe - "dog off" eller hva det måtte hete? Hvis alle de 20 neste bæsjene hun prøver å spise ikke faller i smak, så kanskje hun lærer noe?

Guest Gråtass
Skrevet

Hvor i landet bor du? Har du kontaktet en hundetrener som kan hjelpe deg og ta en privattime med dere hjemme i deres nærmiljø?

Guest lijenta
Skrevet

Hva med å bruke turene i band til å trene på på plass og gå bak. Her i huset bruker hundene v're såpass aktive at en snusetur i band er san at dem spør o tur når vi kommer hjem igjen. MEn er samme turen gått med hunden på plassen sin så er dem fornøyd.

Dere får noe å jobbe med sammen og du har på band og får mer kontroll. Hunden får jobbe når dere går tur, ja det blir ikke noen snusetur men det er en måte å bryte dette på- Ellers skjønner jeg godt frustrasjonen din. Og som Gråtasss sier skaff deg en instruktør som kan se hva dere driver på med. Kan hende du gir feil signal ed kroppen til hunden og de feilene er utroig vanskelig hvis ikke umulig å finne for osss dyre eiere. Lykke til

Skrevet

Hvor i landet bor du? Har du kontaktet en hundetrener som kan hjelpe deg og ta en privattime med dere hjemme i deres nærmiljø?

Oslo, du får ta deg en tur? ;)

Skrevet

Hva med en som er sånn som denne, bare lengre foran, sånn at unasett hvor langt hunden stapper snuten nedi, så får den ikke noe "belønning"? Vet ikke om man får laget sånne på mål/bestilling da, eller om det ville hjulpet noe...

muzzles.jpg

Har du vurdert å behandle det som "tvangsnevrose"? Altså medsinere henne i samråd med veterinær, samtidig med trening? Jeg har ingen peiling på om det er noe i det, men har lest om hunder som har vært behandlet for tvangsmessig adferd før.

Tror ikke det er nødvendig å sykeliggjøre hunden selv om den spiser dritt. Den er en labrador.

Jeg er glad vi bor sånn til at vi har skauen for oss selv, jeg :) Altså, det er nok av populære turområder, boligfelt og gangveier, men med èn gang man går av gangveiene og inn på smale stier, forsvinner Oslofolket, hundene deres og dermed dritten :D Ikke det at jeg har noen overdrevent drittspisende hunder i hus, men Tinka kan nok ta seg en jafs i ny og ne. Heldigvis slipper hun på "Slipp", så da tenker jeg egentlig ikke over det. Kjekk kommando å ha inne dagen etter Halloween da Romsås var dekket av halvspiste sjokolader og karameller.

Exactly. Jeg var kanskje ikke tydelig nok på dette, men jeg oppfatter dette også som et problem - SAMTIDIG som det er noe man vet man bare må leve med. Det er sånn livet er med enkelte individer av den rasen, det er ikke noe "galt" annet enn hvis man skal sette det på spissen og si avlen har gått for langt (men den dagen hundeoppdrettere begynner å ta inn matglede som avlskriterie tror jeg jaggu det fryser over i h*lvete :lol: ).

Jeg har også hatt munnkurv, men bikkja ble bare lei seg og "deppa" av å ha den på. Så jeg slutta. Og tilpasset heller tur og livet etter det. Hos oss er det litt mer enn bare bæsj det er snakk om (heldigvis ikke hundebæsj, men kattebæsj, sauebæsj, all annen dyrebæsj) - men også diverse avfall i naturen. I strandsonen tygges skjell i skarpe knuste biter og svelges mens matmor kommer halsende og hylende i bakgrunnen. Brennmaneter slurpes i seg som spagetti. Fiskeskjelett er YUMMI, særlig når det svelges helt og matmor ser for seg alle beina sette seg i både hals og tarmsystem. "En rolig gåtur på stranda med solnedgang" er for oss en stressende tur med høy puls og nesten noe som må utføres i to puljer: en rekogniseringstur først hvor man fjerner alt som kan spises, så en andre tur med bikkja. Drivved og diverse søppel som har slådd inn på land storkoser hun seg med - jeg glemmer aldri den gangen vi var midt utti ingensteds langs ei strand og bikkja brått kom løpende med ei BRUKT SPRØYTE i kjeften. H Y L. I skogen er det alltids noe rart å finne; isopor, sopp, døde dyr, mose, lav, plastikksøppel og røyksneiper. På fjellet er det alltids enda mer bæsj å finne, samt søppel fra friluftsidioter og ikke minst finnes det beinpiper/gamle revir fra reinsdyr som kan spises. Nesen er PÅ døgnet rundt, og er alltid fintunet inn på *finne noe å spise*. På vinteren har jeg opplevd å gå på en slette med helt flat snø, kanskje 50-60 cm dybde. Brått ser jeg bikkja går inn i sonen, målrettet jobbet hun seg fram i 10 minutter - før hun begynte å grave. Tror dere ikke jävelskapen hadde funnet et gammelt råttent eple under snøen. DJISES CHRIST hylte jeg.

Merkelig nok blir man vant med det, men så får man tråder som dette innimellom som minner en på galskapen.

Hva om det faktisk er en tvangsnevrose da? Jeg har vokst opp med tre forskjellige labradorhanner, ingen har holdt på sånn som dette. Når det nevnes at hunden er lydig og fin til vanlig, men går into the zone med bajs rundt seg, og tydeligvis gjør alt for å få det inn, hadde det jo vært en ide å sjekke om det er noe man kan gjøre - hvis det er nevrose av noe slag?

Kan legge til at min hund er en jævel på kebab og kattemat, og jeg merker at hvis vi har en "dårlig" periode hvor ting ikke helt går veien, eller jeg har mye å tenke på, da gjør han det mye mer. Men hvis jeg er blid og glad og fornøyd gjør han det nesten ikke.

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Hva om det faktisk er en tvangsnevrose da? Jeg har vokst opp med tre forskjellige labradorhanner, ingen har holdt på sånn som dette. Når det nevnes at hunden er lydig og fin til vanlig, men går into the zone med bajs rundt seg, og tydeligvis gjør alt for å få det inn, hadde det jo vært en ide å sjekke om det er noe man kan gjøre - hvis det er nevrose av noe slag?

Tenker litt det samme. Når man uansett har prøvd det meste, så skader det jo ikke å få en veterinær til å vurdere det :) Om det ikke allerede er gjort da.

Skrevet

Hvor i landet bor du? Har du kontaktet en hundetrener som kan hjelpe deg og ta en privattime med dere hjemme i deres nærmiljø?

Bor i Oslo. Har du noen å anbefale? Jeg kjenner at jeg er villig til å få noen til å se på det siden det tærer så mye på forholdet vårt..

Tusen takk alle sammen for svar! Det er godt å få noen andres synspunkter.

Jeg har jo sett at det er noen, svært få ting hun ikke liker. F.eks. sitron og syltet ingefær. Det er nok de to tingene hun har sagt "nei takk" til. Det kan jo kanskje fungere hvis jeg sprayer sitron på dritten? Ikke vet jeg, men jeg tenker det er verdt å prøve siden ingenting fungerer?

Og sånn i forhold til nevrose/tvangstanker: Jeg har faktisk tenkt i de baner før. Men har enda ikke snakket med vet. om det. Spurte om hun spiste fordi hun kunne mangle noe, men hun sa at bikkja da måtte være ekstremt underernært, noe som svært sjeldent forekommer i Norge.. Så hun konstaterte med at dette satt i hodet hennes.

Som idastef sier, jeg tror ikke dette er normalt. Det bor ganske mange labber rundt om her, i hvert fall 5 utenom min egen, og ingen av deres holder på som min. De spiser noe av det de finner på gata, men ikke så mye bæsj, og de er ikke i nærheten av like fikserte som min!

Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

Skrevet

Kua mi er tidens matvrak. Hun spiste en pperiode sopp, inkl hvit fluesopp.

Jeg la sopp foran henne i forskjellkge situasjoner og klappa til henne om hun prøvde seg. Det er to år siden og hin er redd sopp nå. Men timingen må være perfekt.

Hun gikk med munnkurv men likte ikke det. Og etter to nesten død opplevelser var det veien å gå.

  • Like 1
Skrevet

Bor i Oslo. Har du noen å anbefale? Jeg kjenner at jeg er villig til å få noen til å se på det siden det tærer så mye på forholdet vårt..

Tusen takk alle sammen for svar! Det er godt å få noen andres synspunkter.

Jeg har jo sett at det er noen, svært få ting hun ikke liker. F.eks. sitron og syltet ingefær. Det er nok de to tingene hun har sagt "nei takk" til. Det kan jo kanskje fungere hvis jeg sprayer sitron på dritten? Ikke vet jeg, men jeg tenker det er verdt å prøve siden ingenting fungerer?

Og sånn i forhold til nevrose/tvangstanker: Jeg har faktisk tenkt i de baner før. Men har enda ikke snakket med vet. om det. Spurte om hun spiste fordi hun kunne mangle noe, men hun sa at bikkja da måtte være ekstremt underernært, noe som svært sjeldent forekommer i Norge.. Så hun konstaterte med at dette satt i hodet hennes.

Som idastef sier, jeg tror ikke dette er normalt. Det bor ganske mange labber rundt om her, i hvert fall 5 utenom min egen, og ingen av deres holder på som min. De spiser noe av det de finner på gata, men ikke så mye bæsj, og de er ikke i nærheten av like fikserte som min!

Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

+ @Gråtass - hva er det egentlig man kan gjøre med noe slikt? Det er jo bare slik hunden er. Jeg har bare akseptert livet med denne "tilstanden", uten at jeg har sett for meg det er noe man kan eller "bør" gjøre noe med. På lik linje med at noen hunder bare er skuddredd, noen hunder bare er sosiale, noen bare er usosiale, noen har vokt og andre har frykt. Labradoren min har ekstrem matfokus, og jeg kan ikke "banke det" ut av henne.

Skrevet

Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

Ja, det finnes. Søk på "compulsive behavior in dogs", så får du opp mye. Evt sleng på obsessive, først.

Søkte kjapt nå, men fant ikke så mye på norsk. Eneste lille jeg leste var at det går an å medisinere, i samråd med trening.

Skrevet

Ja, det finnes. Søk på "compulsive behavior in dogs", så får du opp mye. Evt sleng på obsessive, først.

Søkte kjapt nå, men fant ikke så mye på norsk. Eneste lille jeg leste var at det går an å medisinere, i samråd med trening.

Det høres bare helt peise drøyt ut. Hvorfor pokker skal man medisinere en hund som bare er seg selv. Nå synes jeg vi begynner å gå over i kategorien "JÂVLA DRØYT" hvor man heller kanskje bare bør kjøpe en IKEA-hund. Jeg mener, hvis forventningene er på et slikt nivå at all "uønsket atferd" avkskrives som tvangstanker, "feil" atferd og så sterkt uønska at man ikke takler det. I Amerika kutter de vel stemmebåndene på hunder som bjeffer mye, å medisinere en hund som har sterk matsøken blir omtrent i samme kategori... Herregud.

Det er et levende individ som har forskjellige egenskaper. Noen ganger er egenskapene slik at de krever mer av oss.

Skrevet

+ @Gråtass - hva er det egentlig man kan gjøre med noe slikt? Det er jo bare slik hunden er. Jeg har bare akseptert livet med denne "tilstanden", uten at jeg har sett for meg det er noe man kan eller "bør" gjøre noe med. På lik linje med at noen hunder bare er skuddredd, noen hunder bare er sosiale, noen bare er usosiale, noen har vokt og andre har frykt. Labradoren min har ekstrem matfokus, og jeg kan ikke "banke det" ut av henne.

I min erfaring så handler det ikke så mye om bank når det kommer til ekstrematferd, for det er hyre vanskelig å klare å straffe godt nok, dvs hardt nok til at det har en effekt og man samtidig holder seg innen lovverket.

Men det som kan funke er rett og slett overraskelse. Skremme livskiten av hunden. Da kan det vært nok med lyd om man treffer riktig. Å kaste en hermetikkboks med mynter rett ved siden av hunden slik at den hopper himmelhøyt. Jeg vil gå til noen som er flinke isåfall, og som skjønner greia og klarer å se både hund og eier.

Jeg har sett det blitt brukt på fikseringer med godt hell, også på harde hunder med mye meninger og trøkk bak de. Og andre ganger uten godt hell. So yeah. Men verdt et forsøk.

Skrevet

Det høres bare helt peise drøyt ut. Hvorfor pokker skal man medisinere en hund som bare er seg selv. Nå synes jeg vi begynner å gå over i kategorien "JÂVLA DRØYT" hvor man heller kanskje bare bør kjøpe en IKEA-hund. Jeg mener, hvis forventningene er på et slikt nivå at all "uønsket atferd" avkskrives som tvangstanker, "feil" atferd og så sterkt uønska at man ikke takler det. I Amerika kutter de vel stemmebåndene på hunder som bjeffer mye, å medisinere en hund som har sterk matsøken blir omtrent i samme kategori... Herregud.

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg selv syk og kan skade seg selv med døden til følge (var det ikke Kaja som skrev noe om fluesopp rett opp her?)

Folk er forskjellige, og selv om du fint kan leve med dette så betyr det ikke at naboen kan det. Selv om medisinering ikke er en løsning for deg (ei heller meg), så betyr det da ikke at det ikke kan være en flott løsning for noen andre.

Jeg ser ikke poenget med å være så krass som du er her.

  • Like 4
Skrevet

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg selv syk og kan skade seg selv med døden til følge (var det ikke Kaja som skrev noe om fluesopp rett opp her?)

Folk er forskjellige, og selv om du fint kan leve med dette så betyr det ikke at naboen kan det. Selv om medisinering ikke er en løsning for deg (ei heller meg), så betyr det da ikke at det ikke kan være en flott løsning for noen andre.

Jeg ser ikke poenget med å være så krass som du er her.

Jo, jeg blir krass når jeg synes folk overdriver. Som du også pleier å si, det er viktig å være tydelig og streng når folk bikker over i utopisk hundehold. Det er ikke sunne idealer å promotere medisinering for en stakkars hund som bare er seg selv. Det er drøyt, som jeg skrev selv.

Problemet vi snakker om her er ikke noe avlivningsgrunn, det er så ufattelig mye mer til en hund enn bare å ha den løs på tur (eller skal alle som har husky avlive de fordi de ikke kan ha de løs?). Det er et problem, ja, men for meg er det iallefall rimelig viktig å holde diskusjonen innenfor realismens rammer.

Skrevet

Det høres bare helt peise drøyt ut. Hvorfor pokker skal man medisinere en hund som bare er seg selv. Nå synes jeg vi begynner å gå over i kategorien "JÂVLA DRØYT" hvor man heller kanskje bare bør kjøpe en IKEA-hund. Jeg mener, hvis forventningene er på et slikt nivå at all "uønsket atferd" avkskrives som tvangstanker, "feil" atferd og så sterkt uønska at man ikke takler det. I Amerika kutter de vel stemmebåndene på hunder som bjeffer mye, å medisinere en hund som har sterk matsøken blir omtrent i samme kategori... Herregud.

Nå generaliserer du fryktelig. Det er ingen som har skrevet noe om at all "uønsket adferd" skal avskrives som tvangshandlinger. Det handler om ekstreme tilfeller, der hunden har et sykelig oppheng. Det blir på lik linje med at noen hunder med ekstrem separasjonsangst kan ha god hjelp av medikamenter i starten av treningen, for å ta toppene av angsten. Det er likevel ikke noe som gis til alle hunder som har litt problemer med å være aleine hjemme. Medisinering i forhold til tvangspreget adferd blir da i samme kategori.

Hvorfor er det drøyt dersom det kan hjelpe hunden? Det er ikke snakk om å medisinere resten av livet, men i en periode for å komme over "kneika". Tror du ikke en hund med sykelig oppheng på noe ville fått et bedre liv om den også klare å fokusere på andre ting? Det handler om å bryte et innlært mønster, som hos noen har gått over til å bli tvangspreget. Da kreves det i noen tilfeller mer enn bare trening.

Jeg er ingen veterinær, jeg sier ikke at denne hunden har tvangspreget adferd, men at det kan være verdt å sjekke ut. Det er altså bare luftet et forslag til Lunatic, så får hun selv bestemme om dette er noe hun vil undersøke videre. Hun virker rimelig desperat, så da tenker jeg at det i alle fall er verdt å nevne :)

  • Like 1
Skrevet

Jo, jeg blir krass når jeg synes folk overdriver. Som du også pleier å si, det er viktig å være tydelig og streng når folk bikker over i utopisk hundehold. Det er ikke sunne idealer å promotere medisinering for en stakkars hund som bare er seg selv. Det er drøyt, som jeg skrev selv.

Problemet vi snakker om her er ikke noe avlivningsgrunn, det er så ufattelig mye mer til en hund enn bare å ha den løs på tur (eller skal alle som har husky avlive de fordi de ikke kan ha de løs?). Det er et problem, ja, men for meg er det iallefall rimelig viktig å holde diskusjonen innenfor realismens rammer.

Det er mye viktigere å legge fram det man ønsker å si på en måte som når fram til mottakeren.

Du kan ikke bestemme hva som er avliviningsgrunn for andre. Du har ingen rett til å definere hvilken atferd andre skal forventes å leve med eller ikke, det må du innerst inn selv også vite?

At det ikke er et så stort problem for deg? Det er jo bare supert. Men det kan være greit å framstå ørlitt empatisk når folk legger fram et problem som har tatt over all kosen i hundeholdet, slik TS er ganske så tydelig på i hovedinnlegget.

Det er flott at det finnes mange løsninger på samme problem, fordi det finnes like mange forskjellige hundeeiere som det finnes hunder her på kloden. Så har man muligheten til å velge de tiltak som passer sin egen situasjon og sin egen hund best.

Skrevet

Nå generaliserer du fryktelig. Det er ingen som har skrevet noe om at all "uønsket adferd" skal avskrives som tvangshandlinger. Det handler om ekstreme tilfeller, der hunden har et sykelig oppheng. Det blir på lik linje med at noen hunder med ekstrem separasjonsangst kan ha god hjelp av medikamenter i starten av treningen, for å ta toppene av angsten. Det er likevel ikke noe som gis til alle hunder som har litt problemer med å være aleine hjemme. Medisinering i forhold til tvangspreget adferd blir da i samme kategori.

Hvordan "medisinerer" man et normalt behov? Selvfølgelig reagerer jeg når jeg selv har en hund med svært høy matmotivasjon - og noen foreslår medisinering til noen andre som ikke takler problemet like godt. Hvordan medisinerer man bort matmotivasjon? Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn neddoping med sedativer som forsløver bikkja, og det er ikke livskvalitet eller vettig. Du får ikke bort matfokuset på en hund med å dope den ned. De mener ikke noe vondt med det, hvorfor skal vi gjøre dem vondt fordi vi ikke takler den naturlige atferden deres? DET er det jeg reagerer på.

Skrevet

Det er mye viktigere å legge fram det man ønsker å si på en måte som når fram til mottakeren.

Du kan ikke bestemme hva som er avliviningsgrunn for andre. Du har ingen rett til å definere hvilken atferd andre skal forventes å leve med eller ikke, det må du innerst inn selv også vite?

At det ikke er et så stort problem for deg? Det er jo bare supert. Men det kan være greit å framstå ørlitt empatisk når folk legger fram et problem som har tatt over all kosen i hundeholdet, slik TS er ganske så tydelig på i hovedinnlegget.

Nei, jeg aksepterer ikke at man tar livet av et levende individ fordi man ikke takler enkle ting i livet. Jeg aksepterer helt greit at folk er forskjellige og kanskje ikke vil leve med en hund - men da omplasserer man for pokker bikkja. Man avliver ikke en frisk hund fordi man har bomma og glemt av å lese rasebeskrivelsen (husky = båndhund, buhund = bjeffing etc). Da er man uansvarlig (sånn apropo ansvar og hundeeierskap).

Jeg har vært empatisk som bare det Mari, du har kanskje ikke lest alle mine innlegg her? Jeg ser ikke hvor jeg ikke har uttrykt forståelse til TS, tvert i mot har jeg og TS vist oss å være i samme situasjon. Jeg har kun ytret alvorlig overraskelse og forferdelse over at noen kan foreslå medisinering for noe de selv ikke engang har opplevd. Særlig når det ikke er snakk om "lettvektsmedisinering" ala DAP. Å medisinere bort matfokuset fra en hund blir som å medisinere bort lekelysten til en hund, da må du sette bikkja på nesten "pro-depresiver" (det motsatte av antidepressiver) som gjør at bikkja ikke har lyst å bruke nesen, ikke får glede av spising osv. Selvfølgelig reagerer jeg på det.

Skrevet

:rolleyes:

Hva er det du vil, jeg hadde inntrykk av at du var mer enn nedlatende rullende øyne uten mål og mening, Mari.

Skrevet

Jeg ville absolutt kontaktet en hundetrener - ville sendt en PM til Gråtass, hun har helt sikkert noen å anbefale om hun ikke kan/vil hyres selv da, for selv med vanvittige matvrak og en etablert adferd så vil jeg tro det kan være mulig å trene det vekk allikevel. Jeg har ikke hatt labrador, men folk klarer jo å trene inn stoppkommandoer på andre raser med ekstreme drifter i en eller annen retning - både jakthunder i jaktsituasjon, gjeterhunder osv. Jeg har ingen tips til hvordan, og er heller ingen hundetrener, men jeg tenker det er verdt forsøket i alle fall. Og det vil jo uansett ikke gjøre det verre. Du har min fulle sympati, jeg har hatt en hund som var ram på å spise bæsj, rulle seg i dyrelik (og ekspert i å finne de) - og det å gå hjem fra tur med en hund full av dritt eller råttent ekorn er helt pyton. Man liker jo hunden litt mindre, sånn er det bare. En god munnkurv som den Nirm linket til er helt sikkert en lur investering!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...