Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har prøvd alt til ingen nytte


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde en labb-mix som spiste dritt.

Jeg byttet for og da gikk det faktisk over. Hun gikk på rc, men når vi byttet til labb var det helt slutt. Fikk tipset av en jeger.

Prøvde å bytte til hills, men da begynte hun igjen.

Jeg har prøvd å bytte for. Opptil flere ganger. Vi har gått fra Eukanuba til RC til en annen type Eukanuba til V&H, Provit, til en annen type RC og nå på Orijen. Ingenting har endret noe som helst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

munnkurv! hunden kan gå løs og snuse, den kan bevege munnen som normalt og du slipper bekymre deg for dritt spising.

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun e

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg

Høres skrekkelig ut! Har du prøvd å gjemme noe noe i drit? F.eks wasabi eller noe ( kan vel sprøytes inn)? Eller er det veldig slemt gjort? Aner ikke om det kan være skadelig heller. Gå tur uten hund og sprøyte inn i all drit du ser, så gå tur med hunden der? Har aldri hatt problemet selv, men har full forståelse for at slikt kan ødelegge gleden med hund.

Det har jeg faktisk tenkt på, og det er jo ikke en dum ide. Hvis jeg setter opp noen "markører" langs veien der jeg vet det ligger dritt, eventuelt legger ut noe av hennes egen, så kan jeg geleide henne i den retningen. Er ikke sikker på om wasabi er så lurt, men hva med chili? hvis man legger en del på toppen så må hun kjenne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder smaker jo ikke på maten sin. Fordøyelsen starter i magesekken, ikke via spyttet i munnhulen som hos oss. Derfor kaster hunder i seg maten uten å tygge. De tygger kun når det er nødvendig for å klare og svelge noe. Ellers slukes det, så jeg vet ikke helt om wasabi har noen annen effekt enn å gi diare pga det er så sterkt for magen....?

Ville ikke satset på det som noen "kur".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder smaker på maten sin. Men ikke når det blir sånn "febrilsk kaste det i seg". Då går alt rett ned.

Whippeten min liker wasasbi. Så for en ekstremt matglad hund vet jeg ikke om du vil få noe effekt? Men verdt å prøve.

Vet du hvor jeg kan få tak i en sånn en?

De munnkurvene jeg linket til er jo beregnet til mynder, med helt annet hodeform enn labb. Men de er veldig bøylige (presser dem i vinkelen man vi ha dem, og da står de der), så om du kjøper de som er til de største rasene, så vil det kanskje passe.

Båndet som er rundt halsen, og holder munnkurven på plass, kan byttes. Så det gjør ikke noe om selve båndet er for lite.

Jeg kjøpte min her:

http://d2202958.u51.surftown.se/Munkorgar.htm

De har flere forskjellige typer, men jeg tror kanskje den engelske er den som er lettest å tilpasse en annen rase? Uten at jeg er sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googla litt, og ser at endel hunder faktisk liker chili og wasabi. Hva med ne annet som du vet hunden ikke liker? Eller i hvertfall teste først med det du måtte finne på å putte inni. Slik spray en kan kjøpe - "dog off" eller hva det måtte hete? Hvis alle de 20 neste bæsjene hun prøver å spise ikke faller i smak, så kanskje hun lærer noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hva med å bruke turene i band til å trene på på plass og gå bak. Her i huset bruker hundene v're såpass aktive at en snusetur i band er san at dem spør o tur når vi kommer hjem igjen. MEn er samme turen gått med hunden på plassen sin så er dem fornøyd.

Dere får noe å jobbe med sammen og du har på band og får mer kontroll. Hunden får jobbe når dere går tur, ja det blir ikke noen snusetur men det er en måte å bryte dette på- Ellers skjønner jeg godt frustrasjonen din. Og som Gråtasss sier skaff deg en instruktør som kan se hva dere driver på med. Kan hende du gir feil signal ed kroppen til hunden og de feilene er utroig vanskelig hvis ikke umulig å finne for osss dyre eiere. Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en som er sånn som denne, bare lengre foran, sånn at unasett hvor langt hunden stapper snuten nedi, så får den ikke noe "belønning"? Vet ikke om man får laget sånne på mål/bestilling da, eller om det ville hjulpet noe...

muzzles.jpg

Har du vurdert å behandle det som "tvangsnevrose"? Altså medsinere henne i samråd med veterinær, samtidig med trening? Jeg har ingen peiling på om det er noe i det, men har lest om hunder som har vært behandlet for tvangsmessig adferd før.

Tror ikke det er nødvendig å sykeliggjøre hunden selv om den spiser dritt. Den er en labrador.

Jeg er glad vi bor sånn til at vi har skauen for oss selv, jeg :) Altså, det er nok av populære turområder, boligfelt og gangveier, men med èn gang man går av gangveiene og inn på smale stier, forsvinner Oslofolket, hundene deres og dermed dritten :D Ikke det at jeg har noen overdrevent drittspisende hunder i hus, men Tinka kan nok ta seg en jafs i ny og ne. Heldigvis slipper hun på "Slipp", så da tenker jeg egentlig ikke over det. Kjekk kommando å ha inne dagen etter Halloween da Romsås var dekket av halvspiste sjokolader og karameller.

Exactly. Jeg var kanskje ikke tydelig nok på dette, men jeg oppfatter dette også som et problem - SAMTIDIG som det er noe man vet man bare må leve med. Det er sånn livet er med enkelte individer av den rasen, det er ikke noe "galt" annet enn hvis man skal sette det på spissen og si avlen har gått for langt (men den dagen hundeoppdrettere begynner å ta inn matglede som avlskriterie tror jeg jaggu det fryser over i h*lvete :lol: ).

Jeg har også hatt munnkurv, men bikkja ble bare lei seg og "deppa" av å ha den på. Så jeg slutta. Og tilpasset heller tur og livet etter det. Hos oss er det litt mer enn bare bæsj det er snakk om (heldigvis ikke hundebæsj, men kattebæsj, sauebæsj, all annen dyrebæsj) - men også diverse avfall i naturen. I strandsonen tygges skjell i skarpe knuste biter og svelges mens matmor kommer halsende og hylende i bakgrunnen. Brennmaneter slurpes i seg som spagetti. Fiskeskjelett er YUMMI, særlig når det svelges helt og matmor ser for seg alle beina sette seg i både hals og tarmsystem. "En rolig gåtur på stranda med solnedgang" er for oss en stressende tur med høy puls og nesten noe som må utføres i to puljer: en rekogniseringstur først hvor man fjerner alt som kan spises, så en andre tur med bikkja. Drivved og diverse søppel som har slådd inn på land storkoser hun seg med - jeg glemmer aldri den gangen vi var midt utti ingensteds langs ei strand og bikkja brått kom løpende med ei BRUKT SPRØYTE i kjeften. H Y L. I skogen er det alltids noe rart å finne; isopor, sopp, døde dyr, mose, lav, plastikksøppel og røyksneiper. På fjellet er det alltids enda mer bæsj å finne, samt søppel fra friluftsidioter og ikke minst finnes det beinpiper/gamle revir fra reinsdyr som kan spises. Nesen er PÅ døgnet rundt, og er alltid fintunet inn på *finne noe å spise*. På vinteren har jeg opplevd å gå på en slette med helt flat snø, kanskje 50-60 cm dybde. Brått ser jeg bikkja går inn i sonen, målrettet jobbet hun seg fram i 10 minutter - før hun begynte å grave. Tror dere ikke jävelskapen hadde funnet et gammelt råttent eple under snøen. DJISES CHRIST hylte jeg.

Merkelig nok blir man vant med det, men så får man tråder som dette innimellom som minner en på galskapen.

Hva om det faktisk er en tvangsnevrose da? Jeg har vokst opp med tre forskjellige labradorhanner, ingen har holdt på sånn som dette. Når det nevnes at hunden er lydig og fin til vanlig, men går into the zone med bajs rundt seg, og tydeligvis gjør alt for å få det inn, hadde det jo vært en ide å sjekke om det er noe man kan gjøre - hvis det er nevrose av noe slag?

Kan legge til at min hund er en jævel på kebab og kattemat, og jeg merker at hvis vi har en "dårlig" periode hvor ting ikke helt går veien, eller jeg har mye å tenke på, da gjør han det mye mer. Men hvis jeg er blid og glad og fornøyd gjør han det nesten ikke.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om det faktisk er en tvangsnevrose da? Jeg har vokst opp med tre forskjellige labradorhanner, ingen har holdt på sånn som dette. Når det nevnes at hunden er lydig og fin til vanlig, men går into the zone med bajs rundt seg, og tydeligvis gjør alt for å få det inn, hadde det jo vært en ide å sjekke om det er noe man kan gjøre - hvis det er nevrose av noe slag?

Tenker litt det samme. Når man uansett har prøvd det meste, så skader det jo ikke å få en veterinær til å vurdere det :) Om det ikke allerede er gjort da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet bor du? Har du kontaktet en hundetrener som kan hjelpe deg og ta en privattime med dere hjemme i deres nærmiljø?

Bor i Oslo. Har du noen å anbefale? Jeg kjenner at jeg er villig til å få noen til å se på det siden det tærer så mye på forholdet vårt..

Tusen takk alle sammen for svar! Det er godt å få noen andres synspunkter.

Jeg har jo sett at det er noen, svært få ting hun ikke liker. F.eks. sitron og syltet ingefær. Det er nok de to tingene hun har sagt "nei takk" til. Det kan jo kanskje fungere hvis jeg sprayer sitron på dritten? Ikke vet jeg, men jeg tenker det er verdt å prøve siden ingenting fungerer?

Og sånn i forhold til nevrose/tvangstanker: Jeg har faktisk tenkt i de baner før. Men har enda ikke snakket med vet. om det. Spurte om hun spiste fordi hun kunne mangle noe, men hun sa at bikkja da måtte være ekstremt underernært, noe som svært sjeldent forekommer i Norge.. Så hun konstaterte med at dette satt i hodet hennes.

Som idastef sier, jeg tror ikke dette er normalt. Det bor ganske mange labber rundt om her, i hvert fall 5 utenom min egen, og ingen av deres holder på som min. De spiser noe av det de finner på gata, men ikke så mye bæsj, og de er ikke i nærheten av like fikserte som min!

Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kua mi er tidens matvrak. Hun spiste en pperiode sopp, inkl hvit fluesopp.

Jeg la sopp foran henne i forskjellkge situasjoner og klappa til henne om hun prøvde seg. Det er to år siden og hin er redd sopp nå. Men timingen må være perfekt.

Hun gikk med munnkurv men likte ikke det. Og etter to nesten død opplevelser var det veien å gå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i Oslo. Har du noen å anbefale? Jeg kjenner at jeg er villig til å få noen til å se på det siden det tærer så mye på forholdet vårt..

Tusen takk alle sammen for svar! Det er godt å få noen andres synspunkter.

Jeg har jo sett at det er noen, svært få ting hun ikke liker. F.eks. sitron og syltet ingefær. Det er nok de to tingene hun har sagt "nei takk" til. Det kan jo kanskje fungere hvis jeg sprayer sitron på dritten? Ikke vet jeg, men jeg tenker det er verdt å prøve siden ingenting fungerer?

Og sånn i forhold til nevrose/tvangstanker: Jeg har faktisk tenkt i de baner før. Men har enda ikke snakket med vet. om det. Spurte om hun spiste fordi hun kunne mangle noe, men hun sa at bikkja da måtte være ekstremt underernært, noe som svært sjeldent forekommer i Norge.. Så hun konstaterte med at dette satt i hodet hennes.

Som idastef sier, jeg tror ikke dette er normalt. Det bor ganske mange labber rundt om her, i hvert fall 5 utenom min egen, og ingen av deres holder på som min. De spiser noe av det de finner på gata, men ikke så mye bæsj, og de er ikke i nærheten av like fikserte som min!

Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

+ @Gråtass - hva er det egentlig man kan gjøre med noe slikt? Det er jo bare slik hunden er. Jeg har bare akseptert livet med denne "tilstanden", uten at jeg har sett for meg det er noe man kan eller "bør" gjøre noe med. På lik linje med at noen hunder bare er skuddredd, noen hunder bare er sosiale, noen bare er usosiale, noen har vokt og andre har frykt. Labradoren min har ekstrem matfokus, og jeg kan ikke "banke det" ut av henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det virkelig hunder med tvangstanker? Og er det mulig å "fikse"?

Ja, det finnes. Søk på "compulsive behavior in dogs", så får du opp mye. Evt sleng på obsessive, først.

Søkte kjapt nå, men fant ikke så mye på norsk. Eneste lille jeg leste var at det går an å medisinere, i samråd med trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det finnes. Søk på "compulsive behavior in dogs", så får du opp mye. Evt sleng på obsessive, først.

Søkte kjapt nå, men fant ikke så mye på norsk. Eneste lille jeg leste var at det går an å medisinere, i samråd med trening.

Det høres bare helt peise drøyt ut. Hvorfor pokker skal man medisinere en hund som bare er seg selv. Nå synes jeg vi begynner å gå over i kategorien "JÂVLA DRØYT" hvor man heller kanskje bare bør kjøpe en IKEA-hund. Jeg mener, hvis forventningene er på et slikt nivå at all "uønsket atferd" avkskrives som tvangstanker, "feil" atferd og så sterkt uønska at man ikke takler det. I Amerika kutter de vel stemmebåndene på hunder som bjeffer mye, å medisinere en hund som har sterk matsøken blir omtrent i samme kategori... Herregud.

Det er et levende individ som har forskjellige egenskaper. Noen ganger er egenskapene slik at de krever mer av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

+ @Gråtass - hva er det egentlig man kan gjøre med noe slikt? Det er jo bare slik hunden er. Jeg har bare akseptert livet med denne "tilstanden", uten at jeg har sett for meg det er noe man kan eller "bør" gjøre noe med. På lik linje med at noen hunder bare er skuddredd, noen hunder bare er sosiale, noen bare er usosiale, noen har vokt og andre har frykt. Labradoren min har ekstrem matfokus, og jeg kan ikke "banke det" ut av henne.

I min erfaring så handler det ikke så mye om bank når det kommer til ekstrematferd, for det er hyre vanskelig å klare å straffe godt nok, dvs hardt nok til at det har en effekt og man samtidig holder seg innen lovverket.

Men det som kan funke er rett og slett overraskelse. Skremme livskiten av hunden. Da kan det vært nok med lyd om man treffer riktig. Å kaste en hermetikkboks med mynter rett ved siden av hunden slik at den hopper himmelhøyt. Jeg vil gå til noen som er flinke isåfall, og som skjønner greia og klarer å se både hund og eier.

Jeg har sett det blitt brukt på fikseringer med godt hell, også på harde hunder med mye meninger og trøkk bak de. Og andre ganger uten godt hell. So yeah. Men verdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres bare helt peise drøyt ut. Hvorfor pokker skal man medisinere en hund som bare er seg selv. Nå synes jeg vi begynner å gå over i kategorien "JÂVLA DRØYT" hvor man heller kanskje bare bør kjøpe en IKEA-hund. Jeg mener, hvis forventningene er på et slikt nivå at all "uønsket atferd" avkskrives som tvangstanker, "feil" atferd og så sterkt uønska at man ikke takler det. I Amerika kutter de vel stemmebåndene på hunder som bjeffer mye, å medisinere en hund som har sterk matsøken blir omtrent i samme kategori... Herregud.

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg selv syk og kan skade seg selv med døden til følge (var det ikke Kaja som skrev noe om fluesopp rett opp her?)

Folk er forskjellige, og selv om du fint kan leve med dette så betyr det ikke at naboen kan det. Selv om medisinering ikke er en løsning for deg (ei heller meg), så betyr det da ikke at det ikke kan være en flott løsning for noen andre.

Jeg ser ikke poenget med å være så krass som du er her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kan være mange årsaker til at folk velger medisiniering. At problemet er så stort at alternativet er avlivning. Hunden er så manisk at det går ut over velferden til hunden. At hunden gjør seg selv syk og kan skade seg selv med døden til følge (var det ikke Kaja som skrev noe om fluesopp rett opp her?)

Folk er forskjellige, og selv om du fint kan leve med dette så betyr det ikke at naboen kan det. Selv om medisinering ikke er en løsning for deg (ei heller meg), så betyr det da ikke at det ikke kan være en flott løsning for noen andre.

Jeg ser ikke poenget med å være så krass som du er her.

Jo, jeg blir krass når jeg synes folk overdriver. Som du også pleier å si, det er viktig å være tydelig og streng når folk bikker over i utopisk hundehold. Det er ikke sunne idealer å promotere medisinering for en stakkars hund som bare er seg selv. Det er drøyt, som jeg skrev selv.

Problemet vi snakker om her er ikke noe avlivningsgrunn, det er så ufattelig mye mer til en hund enn bare å ha den løs på tur (eller skal alle som har husky avlive de fordi de ikke kan ha de løs?). Det er et problem, ja, men for meg er det iallefall rimelig viktig å holde diskusjonen innenfor realismens rammer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres bare helt peise drøyt ut. Hvorfor pokker skal man medisinere en hund som bare er seg selv. Nå synes jeg vi begynner å gå over i kategorien "JÂVLA DRØYT" hvor man heller kanskje bare bør kjøpe en IKEA-hund. Jeg mener, hvis forventningene er på et slikt nivå at all "uønsket atferd" avkskrives som tvangstanker, "feil" atferd og så sterkt uønska at man ikke takler det. I Amerika kutter de vel stemmebåndene på hunder som bjeffer mye, å medisinere en hund som har sterk matsøken blir omtrent i samme kategori... Herregud.

Nå generaliserer du fryktelig. Det er ingen som har skrevet noe om at all "uønsket adferd" skal avskrives som tvangshandlinger. Det handler om ekstreme tilfeller, der hunden har et sykelig oppheng. Det blir på lik linje med at noen hunder med ekstrem separasjonsangst kan ha god hjelp av medikamenter i starten av treningen, for å ta toppene av angsten. Det er likevel ikke noe som gis til alle hunder som har litt problemer med å være aleine hjemme. Medisinering i forhold til tvangspreget adferd blir da i samme kategori.

Hvorfor er det drøyt dersom det kan hjelpe hunden? Det er ikke snakk om å medisinere resten av livet, men i en periode for å komme over "kneika". Tror du ikke en hund med sykelig oppheng på noe ville fått et bedre liv om den også klare å fokusere på andre ting? Det handler om å bryte et innlært mønster, som hos noen har gått over til å bli tvangspreget. Da kreves det i noen tilfeller mer enn bare trening.

Jeg er ingen veterinær, jeg sier ikke at denne hunden har tvangspreget adferd, men at det kan være verdt å sjekke ut. Det er altså bare luftet et forslag til Lunatic, så får hun selv bestemme om dette er noe hun vil undersøke videre. Hun virker rimelig desperat, så da tenker jeg at det i alle fall er verdt å nevne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg blir krass når jeg synes folk overdriver. Som du også pleier å si, det er viktig å være tydelig og streng når folk bikker over i utopisk hundehold. Det er ikke sunne idealer å promotere medisinering for en stakkars hund som bare er seg selv. Det er drøyt, som jeg skrev selv.

Problemet vi snakker om her er ikke noe avlivningsgrunn, det er så ufattelig mye mer til en hund enn bare å ha den løs på tur (eller skal alle som har husky avlive de fordi de ikke kan ha de løs?). Det er et problem, ja, men for meg er det iallefall rimelig viktig å holde diskusjonen innenfor realismens rammer.

Det er mye viktigere å legge fram det man ønsker å si på en måte som når fram til mottakeren.

Du kan ikke bestemme hva som er avliviningsgrunn for andre. Du har ingen rett til å definere hvilken atferd andre skal forventes å leve med eller ikke, det må du innerst inn selv også vite?

At det ikke er et så stort problem for deg? Det er jo bare supert. Men det kan være greit å framstå ørlitt empatisk når folk legger fram et problem som har tatt over all kosen i hundeholdet, slik TS er ganske så tydelig på i hovedinnlegget.

Det er flott at det finnes mange løsninger på samme problem, fordi det finnes like mange forskjellige hundeeiere som det finnes hunder her på kloden. Så har man muligheten til å velge de tiltak som passer sin egen situasjon og sin egen hund best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå generaliserer du fryktelig. Det er ingen som har skrevet noe om at all "uønsket adferd" skal avskrives som tvangshandlinger. Det handler om ekstreme tilfeller, der hunden har et sykelig oppheng. Det blir på lik linje med at noen hunder med ekstrem separasjonsangst kan ha god hjelp av medikamenter i starten av treningen, for å ta toppene av angsten. Det er likevel ikke noe som gis til alle hunder som har litt problemer med å være aleine hjemme. Medisinering i forhold til tvangspreget adferd blir da i samme kategori.

Hvordan "medisinerer" man et normalt behov? Selvfølgelig reagerer jeg når jeg selv har en hund med svært høy matmotivasjon - og noen foreslår medisinering til noen andre som ikke takler problemet like godt. Hvordan medisinerer man bort matmotivasjon? Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn neddoping med sedativer som forsløver bikkja, og det er ikke livskvalitet eller vettig. Du får ikke bort matfokuset på en hund med å dope den ned. De mener ikke noe vondt med det, hvorfor skal vi gjøre dem vondt fordi vi ikke takler den naturlige atferden deres? DET er det jeg reagerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye viktigere å legge fram det man ønsker å si på en måte som når fram til mottakeren.

Du kan ikke bestemme hva som er avliviningsgrunn for andre. Du har ingen rett til å definere hvilken atferd andre skal forventes å leve med eller ikke, det må du innerst inn selv også vite?

At det ikke er et så stort problem for deg? Det er jo bare supert. Men det kan være greit å framstå ørlitt empatisk når folk legger fram et problem som har tatt over all kosen i hundeholdet, slik TS er ganske så tydelig på i hovedinnlegget.

Nei, jeg aksepterer ikke at man tar livet av et levende individ fordi man ikke takler enkle ting i livet. Jeg aksepterer helt greit at folk er forskjellige og kanskje ikke vil leve med en hund - men da omplasserer man for pokker bikkja. Man avliver ikke en frisk hund fordi man har bomma og glemt av å lese rasebeskrivelsen (husky = båndhund, buhund = bjeffing etc). Da er man uansvarlig (sånn apropo ansvar og hundeeierskap).

Jeg har vært empatisk som bare det Mari, du har kanskje ikke lest alle mine innlegg her? Jeg ser ikke hvor jeg ikke har uttrykt forståelse til TS, tvert i mot har jeg og TS vist oss å være i samme situasjon. Jeg har kun ytret alvorlig overraskelse og forferdelse over at noen kan foreslå medisinering for noe de selv ikke engang har opplevd. Særlig når det ikke er snakk om "lettvektsmedisinering" ala DAP. Å medisinere bort matfokuset fra en hund blir som å medisinere bort lekelysten til en hund, da må du sette bikkja på nesten "pro-depresiver" (det motsatte av antidepressiver) som gjør at bikkja ikke har lyst å bruke nesen, ikke får glede av spising osv. Selvfølgelig reagerer jeg på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt kontaktet en hundetrener - ville sendt en PM til Gråtass, hun har helt sikkert noen å anbefale om hun ikke kan/vil hyres selv da, for selv med vanvittige matvrak og en etablert adferd så vil jeg tro det kan være mulig å trene det vekk allikevel. Jeg har ikke hatt labrador, men folk klarer jo å trene inn stoppkommandoer på andre raser med ekstreme drifter i en eller annen retning - både jakthunder i jaktsituasjon, gjeterhunder osv. Jeg har ingen tips til hvordan, og er heller ingen hundetrener, men jeg tenker det er verdt forsøket i alle fall. Og det vil jo uansett ikke gjøre det verre. Du har min fulle sympati, jeg har hatt en hund som var ram på å spise bæsj, rulle seg i dyrelik (og ekspert i å finne de) - og det å gå hjem fra tur med en hund full av dritt eller råttent ekorn er helt pyton. Man liker jo hunden litt mindre, sånn er det bare. En god munnkurv som den Nirm linket til er helt sikkert en lur investering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...