Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte kaster deres hund(er) opp?


M&M
 Share

Recommended Posts

Har ei tispe her hjemme som jeg er litt bekymra for om dagen.. Hun kaster opp en del synes jeg, og jeg blir ikke klok på hvorfor. Litt historie:

Vi begynte på BRIT valpefor når hun var liten, da det var det foret oppdretter brukte, og i begynnelsen gikk det veldig greit. Hun har alltid vært småspist av seg, kan i perioder hoppe over et måltid, kan være vanskelig å motivere med godbiter o.l. Hun har likevel gått fint opp i vekt, og veier nå ca 19 kg og er 8 mnd. Har vært hos vet. ved flere anledninger, og han sier hun er i fint hold. Så det tyder vel på at hun har fått nok mat :) Vi foret lenge 3 måltider om dagen, da hun hadde en tendens til å kaste opp magesyre om morgenen, og ved å dele opp måltidene reduserte vi dette veldig. Nå skjer dette veldig sjeldent, og vi har kunnet gått over til å fore 2 ganger daglig.

For litt over en mnd siden ble hun smittet av et magevirus og måtte faste i to døgn mens hun fikk zoolac og canicur. Denne fastingen fikk fart på matlysten hennes, og hun spiste godt noen uker etterpå. Bare en ukes tid før hun fikk viruset hadde vi byttet for til Best Choice fra Dr.Clauders (i forbindelse med pelskvalitet), og det er dette vi bruker nå.

Når hun hadde mageviruset hadde hun diare og hun kastet opp. Dette gikk over etter fasten. De påfølgende to ukene kastet hun opp en gang i uken (mat), og denne uken kastet hun opp en gang på onsdag (også mat), og natt til i dag hadde vi 4 runder.. Første gang var det mat, andre gangen syre med litt mat, tredje og fjerde gang var det syre. Dette var med noen timers mellomrom.. Etter hun kaster opp ser hun litt medtatt og sliten ut, legger seg ned og sover en times tid og så er hun normal igjen som ingenting har skjedd. Ringte vet. ista, og han sa det er normalt at hunder kaster opp av og til, og så lenge hun ser frisk og oppegående ut og ikke går ned i vekt er det ingen grunn til å gjøre noe med det. Jeg klarte likevel ikke slå meg helt til ro med dette svaret, og har bestilt time så vi får sjekket henne.

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer og meninger mens vi venter..Finner ikke noe mønster på når og hvorfor hun kaster opp, og vi passer på at hun ikke spiser noe når vi er på tur.. Er det normalt at enkelte hunder kaster opp så ofte som dette? Noen som har tanker om hva det kan være som gjør det?

EDIT: Glemte å nevne at hun har hatt løpetid i ca 2 uker nå, hvis det kan være av betydning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge de jeg har hatt fra valpestadiet av har kastet opp litt nå og da, både mat og magesyre og innimellom blir de litt ubalansert i magen, aldri brydd meg om det så lenge de er normale i oppførsel. Noen ganger ofte i perioder andre ganger en gang med lange perioder uten oppkast i mellom, spesielt i unghundtiden, men også en og annen gang som voksne. Det er ikke unormalt, det kan jo hende med oss også. Men om hunden nettopp har hatt mageproblemer så skader det absolutt ikke og sjekke opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamlemor her kastet opp mye før - hjemme, i bilen, ute på tur, mat, magesyre, tidlig, sent, dvs ikke noe system i det. Når hun var ca 3 så ble broren avlivet. Han hadde dårlig lukkemuskel og kastet opp veldig mye, og noe slo tilbake og ned i lungene. Jeg antar at hun her muligens har et snev av det samme.

Men! Nå kaster hun ikke opp lenger :D Dette endret seg når jeg begynte å fore på V&H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte føre spydagbok på dyret her i 3mnd for å finne et mønster i spyinga. Han fôres 4 ganger om dagen for å holde magesyra stabil, å så lenge det holdes så spyr han ikke galle. Meeeen ved å føre spydagbok fant jeg et mønster i spyrundene han hadde selv om han ble fôret ofte;

Tygget på pinner med bark

Spist mye snø

Drukket sølevann/saltvann

Etter han hadde vært spyfri i tre mnd, fikk han leke med barkepinne på tur, kun for å dobbelsjekke... jeg tørka spy hele påfølgende natt.. blæ..

Kan virkelig anbefale å føre dagbok over hva dere har gjort de dagene det blir spying!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En frisk hund skal vel ikke drive og spy en eller to ganger i uken eller mer. Da er det noe feil et sted. Først tenker man jo at det kan være etterdønninger fra det mageviruset... Er dere helt sikre på at hun er frisk fra dette mageviruset hun hadde?

Synes du fikk et godt råd ovenfor her, før en dagbok der du skriver ned alle detaljer og så ser du lettere om det er noe mønster. Skriv ned alt, inkl aktivitetsnivå den aktuelle dagen, eventuell matlyst og mengde mat, manglende mat, og alt.

Når du er hos veterinæren med hunden pga dette... var det meg som opplevde dette, så hadde jeg faktisk insistert og ikke gitt meg på at det skal tas røntgenbilder av hundens tarm og mage. Tenk om hun har spist en sokk eller en leke som har satt seg fast, eller en pinne el.l.

Hundene mine spyr svært sjeldent. Hvis en av dem spyr, så er det tispen, hver gang. Da helst noe gult skum, som regel lenge siden hun har spist og da like gjerne før neste måltid (hun går alltid opp i sofaen for å spy også, det elendige kreket...). Er sjelden noe "mat" i spyet, kan faktisk ikke huske jeg har sett det. Bare noe gulaktig sausespytt eller skum. Sannsynligvis har hunden da spist gress eller noe ute tidligere, det skjer av og til at jeg ser hun spiser gress. Men det går mange måneder mellom hver gang hun gulper eller spyr noe.

Hannhunden spyr aldri. Kan ikke huske han har spydd noengang hjemme. Bare når vi kjører bil, og da selvsagt av en grunn; bilsyke/reisesyke. Men hjemme har han altså aldri kastet opp. Jeg har også funnet et triks som merkelig nok virker mot spyingen i bil, men det fordrer at jeg sitter ved siden av han. Men det funker, han har ikke kastet opp pga bilsyke siden jeg begynte, selv om jeg ser han smatter litt og det henger en sikkeldråpe på haka i blant pga kvalme, så spyr han i det minste ikke i baksetet lenger..! :)

PS!
Vi har hundene i baksetet, de har hundesele på og er festet i bilens sikkerhetsbeltefeste med denne. Så det er plass til meg ved siden av.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Nei, det er det jeg tenker også, en gang ++ i uken synes jeg er mye spying.. Ikke kjekt for noen av oss :hmm: Derfor skal vi til vet. over helgen for å utelukke sykdom. Har da også tenkt å be om røntgen slik at de får sjekket at der ikke er noe som ikke skal være der. Om jeg er sikker på hun var frisk? Tja.. Når hun sluttet å spy og etter noen dager fikk normal avføring regnet jeg med hun var frisk. Jeg fulgte rådene jeg fikk på klinikken her, og sluttet å gi medisin når alle tegnene jeg skulle se etter var der.

Skjønner at hunder kan bli uggen i magen, men ikke så ofte som dette håper jeg.. Men det kan jo hende jeg har en hund med litt over snittet ømfintlig mage..? Dagbok var en god ide! Det skal jeg begynne med :flowers: Jeg visste faktisk ikke at hunder kunne reagere så kraftig på barkepinner, snø og sølevann.. Jeg tror jo ikke det er noe mønster i spyingen, men kan hende det er noe som jeg ikke tenker over. At hun en sjelden gang kan spy syre kan jeg forstå i og med hun kan finne på å hoppe over et måltid. Men når det er fordøyd mat som kommer opp blir jeg litt mer bekymret.. Hun er som sagt i godt hold og er aktiv som normalt, og derfor mente vet. at det var noe som ville gå seg til. Håper vi finner ut av det enten med vet. eller ved å føre dagbok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med det er min første hund har jeg jo ingen erfaring med noe som helst :P Men ser for meg at om det hadde vært foret hadde hun reagert hver gang hun fikk det? Ikke bare en gang i uka liksom..

Ja, det er det jeg også tenker, egentlig, men samtidig så kom det jo akkurat når dere byttet fôr. Det kan være verdt å prøve iallefall, å gå litt på det gamle, for å se om hun fortsatt kaster opp, for å se om det evt KAN være det? Og så eventuelt, hvis det skulle hjelpe, da finne fram til et annet fôr hun ikke reagerer på?

Og hadde det vært fremmedlegeme som blokkerte tarmen(typ sokk e.l.) så hadde hun vel vært flatsides nå. Kan jo være noe lite, men, om det er noe som sitter fast vil det som regel blokkere hele tarmen, slik at hunden blir skikkelig dårlig ganske fort. Er det noe lite som ikke setter seg fast og sperrer hele passasjen vil det som regel bli med ut. Men det KAN jo være noe lite som har satt seg fast men ikke blokkerer helt. Selv om det er vel heller sjelden at skjer.

Eller det kan vel være ettervirkninger etter magevirus at hun fortsatt er litt sensibel og hvis hun stresser litt eller lignende så sitter det fortsatt litt i?

Vanskelig å si sikkert, man kan liksom ikke akkurat stille noen diagnose over nett, om man skulle være veterinær eller ikke. :P

Jeg håper litt at det er fôret jeg, da hadde det vært enkelt og greit å gjøre noe med. :P

Håper dere finner ut av det iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kastet også opp en del tidligere. Ble helt borte da jeg begynte å råfôre. De periodene jeg nå gir tørrfôr kommer det tilbake etter noen dager på tørrfôr! Gir jeg tørrfôr et måltid i blant blir hun ikke dårlig, men går det mer enn et par dager er det som at hun blir i ubalanse, og begynner å spy av "alt mulig".
Så, jeg anbefaler råfôring på hunder som virker litt følsomme i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2-3 ganger i mnd? Oftest gul magesyre, andre ganger med tørrfor fordi hun har spist en kattebæsj eller andre godsaker. Tredje alternativ er oppkast og diare pga bakterier eller virus som hun har fått..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Billy kastet opp minst en gang i uken, rett etter foring. Nå spiser han et for for sensitiv mage samt at han har maten i trappa.

Har ikke kasta opp en eneste gang siden. Jo forresten litt i natt, men det var ikke på samme måten som før. Jeg ville fått tatt en røntgen for sikkerhets skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Kom på at jeg kanskje kunne oppdatere dere litt :lol:

Var hos vet. men de fant ingenting unormalt verken i mage eller tarm. Han sa det kunne være en ide å bytte fôr, så vi gikk over til V&H. Etter dette har hun fått god matlyst, og har ikke kastet opp en eneste gang siden! :banana-santa: (Bank i bordet..)

Så da regner jeg med det var fôret hun reagerte på, og er sjeleglad for at det var så enkelt som det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det løste seg! Min forrige hund hadde sensitiv mage, og kunne kaste opp magesyre rett som det var. Da visste jeg ikke om V&H en gang. Ozu går nå på dette, og han kaster opp svært sjelden. Jeg kan huske èn gang for en uke eller to siden, noe magesyre som kom opp. Ellers er det veldig sjelden - en gang annenhver måned kanskje, hvis det er så ofte.

Jeg vet jo selvsagt ikke om det har med fôret å gjøre, kan være en tilfeldighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...