Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå ble det mange nye tråder altså, men fant ut at jeg plutselig lurte på veldig mye rart!

Jeg har en liten Labbefrøken som fylte to nå i august. Går nå siste året på vgs, og tenker å begynne å studere etter et friår der jeg skal jobbe og reise litt. Men etter friåret har jeg utrolig lyst til å dra til Halifax, Nova Scotia (ja, hunderasen kommer derifra :whistle:) i Canada, for å studere fotografi.

Vet noen av dere hvordan det er å ta med seg hund til Canada? Hvordan er reglene og er det gjennomførbart?

Har også tenkt litt på London og Australia, men er mer usikker på dem for øyeblikket. Hvordan er det å få med hun dit? Jeg endrer jo mening like mye ofte som vinden, så det er greit å vite :)

Skrevet

Nå ble det mange nye tråder altså, men fant ut at jeg plutselig lurte på veldig mye rart!

Jeg har en liten Labbefrøken som fylte to nå i august. Går nå siste året på vgs, og tenker å begynne å studere etter et friår der jeg skal jobbe og reise litt. Men etter friåret har jeg utrolig lyst til å dra til Halifax, Nova Scotia (ja, hunderasen kommer derifra :whistle:) i Canada, for å studere fotografi.

Vet noen av dere hvordan det er å ta med seg hund til Canada? Hvordan er reglene og er det gjennomførbart?

Har også tenkt litt på London og Australia, men er mer usikker på dem for øyeblikket. Hvordan er det å få med hun dit? Jeg endrer jo mening like mye ofte som vinden, så det er greit å vite :)

Jeg har flyttet frem og tilbake til Kingston, Ontario med hund, og kan svare. Svarer deg i morgen, akkurat nå er hodet litt for fullt med eksamenstanker. :)

Skrevet

London er helt kurant, Teserere bor der vel nå, jeg har bodd i Oxford og flere her som har vært i UK med hund tror jeg. For å komme inn i landet må hunden ha rabiesvaksine minst tre uker gammel, samt ormekur, og chipmerking. Det er ganske dyrt å sende hund da den må sendes som cargo med fly, man kan eventuelt fly til Brüssel eller Paris og ta seg fram med offkom derfra (evt leie bil?).

Veldig hundevennlig og greit der, men kanskje ikke så mye klubber og treningsmiljøer sentralt i London.

Australia er verre, der er det veldig lang reise, pluss karantene.

  • Like 1
Skrevet

Vi så på Australia for master grad med hunden. Men innså at det ikke var så lett. Først er det en fly tur ned som koster skjorta også må du betale for karantene opphold i 3 mnd før du får hente hunden ut. Mtp klima forskjell også så er det ikke bare bare.

Jeg ville vurdert eventuelt om hunden kunne blitt hos foreldre også reist og studert. Du vil gå glipp av mye om du har en hund du må passe på også.

Skrevet

Min australske valpekjøper sier at det fra årsskiftet er snakk om å endre karantenereglene - det var bare en måned da Hudson dro ned i 2011, og fra 2014 kan det være nede i 10-14 dager, men det stilles da strengere krav til en god del vaksiner, ormekurer, godkjente blodprøver og andre forberedelser før hunden får komme inn. Det er allerede slike krav, men de vil da bli ytterligere innskjerpet og utvidet i omfang for å kompensere for kortere karantene.

Men for hunden er det jo bedre - den bryr seg jo ikke om at eier må bruke penger på vaksiner i stedet.

  • Like 2
Skrevet

@ - Ja, vet det er tungvint å få med hund til Australia. Det er egentlig en av grunnene til at jeg har tenkt litt i andre baner. Har alltid hatt en forkjærlighet for det landet, men jeg må nok vente til jeg blir ferdig med å studere...

Angående å la hunden være hjemme: tja. Hun er jo min, og jeg vil ha henne med meg av flere grunner. 1) jeg er egoistisk. Jeg kommer til å savne henne så grusomt mye og det vil jeg helst slippe. 2) jeg er usikker på om hun kommer til å være der når jeg kommer tilbake. Foreldrene mine er allerede negative og de klager hele tiden over henne. Mamma er tom. så ille at hun har sagt flere ganger hvor lyst hun har til å bli kvitt henne... Derfor er jeg redd for at hun blir omplassert eller rett og slett avlivet hvis jeg blir borte i 4 år.

@SFX - Det høres jo overkommelig ut! Som jeg skrev: jeg har av en eller annen grunn alltid vært tiltrukket av Australia. Men har hørt mye rart om superlang karantene og mye styr.. Hvis det derimot blir som du sier: bare 14 dager, så er jo det fortsatt en mulighet. Blir jo mer stress på forhånd med vaksiner og alt, men så lenge man gjør forarbeidet sitt så skal ikke det være et problem :)

Skrevet

Det du ellers kanskje må tenke på hvis det er sånn at hunden må i karantene når du skal inn til Australia er jo at det kanskje vil bli veldig tungvint å reise hjem i ferier osv. Noe man kanskje ønsker hvis man skal være der over flere år.

Skrevet

Det er et viktig poeng du kommer med, LinL. Det er generelt vanskelig å bo så langt unna, men med hund i tillegg kan det jo bli både kostbart og slitsomt. Je har tenkt litt over det, ikke så mye, men det er jo en av grunnene til at jeg har gått litt vekk fra Australia. Jeg tror Canada er mye lettere sånn sett. Det er også billigere å dra dit enn til Australia, hvis noen i familien vil komme til meg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...