Gå til innhold
Hundesonen.no

Reise til Canada med hund?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Nå ble det mange nye tråder altså, men fant ut at jeg plutselig lurte på veldig mye rart!

Jeg har en liten Labbefrøken som fylte to nå i august. Går nå siste året på vgs, og tenker å begynne å studere etter et friår der jeg skal jobbe og reise litt. Men etter friåret har jeg utrolig lyst til å dra til Halifax, Nova Scotia (ja, hunderasen kommer derifra :whistle:) i Canada, for å studere fotografi.

Vet noen av dere hvordan det er å ta med seg hund til Canada? Hvordan er reglene og er det gjennomførbart?

Har også tenkt litt på London og Australia, men er mer usikker på dem for øyeblikket. Hvordan er det å få med hun dit? Jeg endrer jo mening like mye ofte som vinden, så det er greit å vite :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble det mange nye tråder altså, men fant ut at jeg plutselig lurte på veldig mye rart!

Jeg har en liten Labbefrøken som fylte to nå i august. Går nå siste året på vgs, og tenker å begynne å studere etter et friår der jeg skal jobbe og reise litt. Men etter friåret har jeg utrolig lyst til å dra til Halifax, Nova Scotia (ja, hunderasen kommer derifra :whistle:) i Canada, for å studere fotografi.

Vet noen av dere hvordan det er å ta med seg hund til Canada? Hvordan er reglene og er det gjennomførbart?

Har også tenkt litt på London og Australia, men er mer usikker på dem for øyeblikket. Hvordan er det å få med hun dit? Jeg endrer jo mening like mye ofte som vinden, så det er greit å vite :)

Jeg har flyttet frem og tilbake til Kingston, Ontario med hund, og kan svare. Svarer deg i morgen, akkurat nå er hodet litt for fullt med eksamenstanker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

London er helt kurant, Teserere bor der vel nå, jeg har bodd i Oxford og flere her som har vært i UK med hund tror jeg. For å komme inn i landet må hunden ha rabiesvaksine minst tre uker gammel, samt ormekur, og chipmerking. Det er ganske dyrt å sende hund da den må sendes som cargo med fly, man kan eventuelt fly til Brüssel eller Paris og ta seg fram med offkom derfra (evt leie bil?).

Veldig hundevennlig og greit der, men kanskje ikke så mye klubber og treningsmiljøer sentralt i London.

Australia er verre, der er det veldig lang reise, pluss karantene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi så på Australia for master grad med hunden. Men innså at det ikke var så lett. Først er det en fly tur ned som koster skjorta også må du betale for karantene opphold i 3 mnd før du får hente hunden ut. Mtp klima forskjell også så er det ikke bare bare.

Jeg ville vurdert eventuelt om hunden kunne blitt hos foreldre også reist og studert. Du vil gå glipp av mye om du har en hund du må passe på også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min australske valpekjøper sier at det fra årsskiftet er snakk om å endre karantenereglene - det var bare en måned da Hudson dro ned i 2011, og fra 2014 kan det være nede i 10-14 dager, men det stilles da strengere krav til en god del vaksiner, ormekurer, godkjente blodprøver og andre forberedelser før hunden får komme inn. Det er allerede slike krav, men de vil da bli ytterligere innskjerpet og utvidet i omfang for å kompensere for kortere karantene.

Men for hunden er det jo bedre - den bryr seg jo ikke om at eier må bruke penger på vaksiner i stedet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - Ja, vet det er tungvint å få med hund til Australia. Det er egentlig en av grunnene til at jeg har tenkt litt i andre baner. Har alltid hatt en forkjærlighet for det landet, men jeg må nok vente til jeg blir ferdig med å studere...

Angående å la hunden være hjemme: tja. Hun er jo min, og jeg vil ha henne med meg av flere grunner. 1) jeg er egoistisk. Jeg kommer til å savne henne så grusomt mye og det vil jeg helst slippe. 2) jeg er usikker på om hun kommer til å være der når jeg kommer tilbake. Foreldrene mine er allerede negative og de klager hele tiden over henne. Mamma er tom. så ille at hun har sagt flere ganger hvor lyst hun har til å bli kvitt henne... Derfor er jeg redd for at hun blir omplassert eller rett og slett avlivet hvis jeg blir borte i 4 år.

@SFX - Det høres jo overkommelig ut! Som jeg skrev: jeg har av en eller annen grunn alltid vært tiltrukket av Australia. Men har hørt mye rart om superlang karantene og mye styr.. Hvis det derimot blir som du sier: bare 14 dager, så er jo det fortsatt en mulighet. Blir jo mer stress på forhånd med vaksiner og alt, men så lenge man gjør forarbeidet sitt så skal ikke det være et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du ellers kanskje må tenke på hvis det er sånn at hunden må i karantene når du skal inn til Australia er jo at det kanskje vil bli veldig tungvint å reise hjem i ferier osv. Noe man kanskje ønsker hvis man skal være der over flere år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et viktig poeng du kommer med, LinL. Det er generelt vanskelig å bo så langt unna, men med hund i tillegg kan det jo bli både kostbart og slitsomt. Je har tenkt litt over det, ikke så mye, men det er jo en av grunnene til at jeg har gått litt vekk fra Australia. Jeg tror Canada er mye lettere sånn sett. Det er også billigere å dra dit enn til Australia, hvis noen i familien vil komme til meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...