Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå ble det mange nye tråder altså, men fant ut at jeg plutselig lurte på veldig mye rart!

Jeg har en liten Labbefrøken som fylte to nå i august. Går nå siste året på vgs, og tenker å begynne å studere etter et friår der jeg skal jobbe og reise litt. Men etter friåret har jeg utrolig lyst til å dra til Halifax, Nova Scotia (ja, hunderasen kommer derifra :whistle:) i Canada, for å studere fotografi.

Vet noen av dere hvordan det er å ta med seg hund til Canada? Hvordan er reglene og er det gjennomførbart?

Har også tenkt litt på London og Australia, men er mer usikker på dem for øyeblikket. Hvordan er det å få med hun dit? Jeg endrer jo mening like mye ofte som vinden, så det er greit å vite :)

Skrevet

Nå ble det mange nye tråder altså, men fant ut at jeg plutselig lurte på veldig mye rart!

Jeg har en liten Labbefrøken som fylte to nå i august. Går nå siste året på vgs, og tenker å begynne å studere etter et friår der jeg skal jobbe og reise litt. Men etter friåret har jeg utrolig lyst til å dra til Halifax, Nova Scotia (ja, hunderasen kommer derifra :whistle:) i Canada, for å studere fotografi.

Vet noen av dere hvordan det er å ta med seg hund til Canada? Hvordan er reglene og er det gjennomførbart?

Har også tenkt litt på London og Australia, men er mer usikker på dem for øyeblikket. Hvordan er det å få med hun dit? Jeg endrer jo mening like mye ofte som vinden, så det er greit å vite :)

Jeg har flyttet frem og tilbake til Kingston, Ontario med hund, og kan svare. Svarer deg i morgen, akkurat nå er hodet litt for fullt med eksamenstanker. :)

Skrevet

London er helt kurant, Teserere bor der vel nå, jeg har bodd i Oxford og flere her som har vært i UK med hund tror jeg. For å komme inn i landet må hunden ha rabiesvaksine minst tre uker gammel, samt ormekur, og chipmerking. Det er ganske dyrt å sende hund da den må sendes som cargo med fly, man kan eventuelt fly til Brüssel eller Paris og ta seg fram med offkom derfra (evt leie bil?).

Veldig hundevennlig og greit der, men kanskje ikke så mye klubber og treningsmiljøer sentralt i London.

Australia er verre, der er det veldig lang reise, pluss karantene.

  • Like 1
Skrevet

Vi så på Australia for master grad med hunden. Men innså at det ikke var så lett. Først er det en fly tur ned som koster skjorta også må du betale for karantene opphold i 3 mnd før du får hente hunden ut. Mtp klima forskjell også så er det ikke bare bare.

Jeg ville vurdert eventuelt om hunden kunne blitt hos foreldre også reist og studert. Du vil gå glipp av mye om du har en hund du må passe på også.

Skrevet

Min australske valpekjøper sier at det fra årsskiftet er snakk om å endre karantenereglene - det var bare en måned da Hudson dro ned i 2011, og fra 2014 kan det være nede i 10-14 dager, men det stilles da strengere krav til en god del vaksiner, ormekurer, godkjente blodprøver og andre forberedelser før hunden får komme inn. Det er allerede slike krav, men de vil da bli ytterligere innskjerpet og utvidet i omfang for å kompensere for kortere karantene.

Men for hunden er det jo bedre - den bryr seg jo ikke om at eier må bruke penger på vaksiner i stedet.

  • Like 2
Skrevet

@ - Ja, vet det er tungvint å få med hund til Australia. Det er egentlig en av grunnene til at jeg har tenkt litt i andre baner. Har alltid hatt en forkjærlighet for det landet, men jeg må nok vente til jeg blir ferdig med å studere...

Angående å la hunden være hjemme: tja. Hun er jo min, og jeg vil ha henne med meg av flere grunner. 1) jeg er egoistisk. Jeg kommer til å savne henne så grusomt mye og det vil jeg helst slippe. 2) jeg er usikker på om hun kommer til å være der når jeg kommer tilbake. Foreldrene mine er allerede negative og de klager hele tiden over henne. Mamma er tom. så ille at hun har sagt flere ganger hvor lyst hun har til å bli kvitt henne... Derfor er jeg redd for at hun blir omplassert eller rett og slett avlivet hvis jeg blir borte i 4 år.

@SFX - Det høres jo overkommelig ut! Som jeg skrev: jeg har av en eller annen grunn alltid vært tiltrukket av Australia. Men har hørt mye rart om superlang karantene og mye styr.. Hvis det derimot blir som du sier: bare 14 dager, så er jo det fortsatt en mulighet. Blir jo mer stress på forhånd med vaksiner og alt, men så lenge man gjør forarbeidet sitt så skal ikke det være et problem :)

Skrevet

Det du ellers kanskje må tenke på hvis det er sånn at hunden må i karantene når du skal inn til Australia er jo at det kanskje vil bli veldig tungvint å reise hjem i ferier osv. Noe man kanskje ønsker hvis man skal være der over flere år.

Skrevet

Det er et viktig poeng du kommer med, LinL. Det er generelt vanskelig å bo så langt unna, men med hund i tillegg kan det jo bli både kostbart og slitsomt. Je har tenkt litt over det, ikke så mye, men det er jo en av grunnene til at jeg har gått litt vekk fra Australia. Jeg tror Canada er mye lettere sånn sett. Det er også billigere å dra dit enn til Australia, hvis noen i familien vil komme til meg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...