Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åh, jeg har en ekkel følelse i magen.

Sølve har vært litt rar den siste måneden, matlysten har vært av og på - ikke at det er noe rart, men han har smattet en god del og gulper litt. Han kastet opp et hårstrikk(!) for snart en måned siden til min store forbauselse - dette er en hund som kun spiser mat og slettes ikke hva som helst av mat heller, det har aldri hendt at han har så mye som smakt på en sokk. Han bare gjør ikke sånn ting - trodde jeg.

Avføringen har vært normal, litt bløt i perioder da jeg i ren desperasjon har gitt han tørrfôr får å få i han noe mat siden han garanter kaster opp galle om han ikke spiser i løpet av en dag. Han er tidvis hobbyanorektiker så variabel apetitt er i seg selv ikke noe skummelt, men det er denne smattingen. Spesielt på natterstid kan jeg våkne av at han smatter høyt og mye, men også i løpet av dagen og da virker han slapp og i ulaget. Bortsett fra det har han vært som før, i full aktivitet på tur og kvikk og glad, men hakket slappere inne enn vanlig. Nå skal det sies at han er en usedvanlig laidback hund som aller helst ligger på rygg i sofaen og sover.

Vi var hos en ny veterinær forrige uke og han fikk akupunktur for magebesvær og akupressur på ryggen. Ryggen var bra, men smattingen tiltok og han ble faktisk bare litt verre med smattingen de påfølgende 2 dagene, før det gikk over igjen og nå vet jeg ikke hva jeg skal tro.

Uansett i dag var han fin på tur - ryggen virker helt bra, men nå på ettermiddagen rumler magen, han smatter masse og han vil være i fred og har null matlyst. Så jeg setter i gang og koker kylling til han som han spiser bittelitt av før han legger seg på sofaen og smatter. Så etter 5-6 minutter hyler han til og hopper ned fra sofae som om han har fått et stikk. Magekrampe tenker jeg for jeg kan ikke se noe galt. Så forsvinner han ut i gangen og vil være i fred.

Jeg har snakket med den gamle faste veterinæren og Sølve skal ikke få mer mat i dag og vi skal sette i gang utredning i morgen, men magefølelsen er bare vond. Jeg synes symptomene hans er så vage, smatting liksom? Hva betyr det? Jeg blir helt kvalm av tanken på en utredning - jeg orker ikke en syk hund til. :hmm:

Skrevet

Mine "smatter", slikker seg rundt munnen og slikt når de er kvalme..

Ja, jeg har også tenk tanken. Men det er en kvalme som kommer og går i så fall, han virker bedre etter at han har spist, men verre på natten og spesielt etter at han har fått tørrfôr - det skjedde to ganger og da var han ille på natten og hadde løs avføring dagen derpå.

Skrevet

smatting og slikking rundt munnen osv er ofte et tegn på kvalme. Det var et veldig sikkert tegn på issi, jeg hørte hun smattet og da viste jeg hun var dårlig.

Skrevet

Sånn var dyret her også, smatta å kasta opp! Her var det forhøyet magesyre som gjorde det, så jeg må holde den stabil med jevnlig mating. Fire måltider om dagen, og han funker finfint:)

Får håpe det er like ufarlig hos dere:)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har samme erfaring som de andre; høylydt / hørbar gjentatt smatting tyder som regel på kvalme hos hunder. Jeg har to hunder og den ene smatter når vi kjører bil, da han blir lett bilsyk. Han smatter og sikler i bil. Sikkelet renner ikke ut og ned på setet, for han smatter og svelger det.

Skrevet

Huff, lille fine Sølve. Smatting er smerte eller kvalmetegn i min verden. Smatting ved kvalme innebærer ofte sikling, sikler han? Hvor mange måltider får han til dagen? Kahlo slet med magen uten at vi fant ut noe, var snakk om spiserørsbrokk, men undersøkelsen i seg selv (hund som var livredd veterinærer, røntgen med kontrastvæske av våken hund) og resten av kroppen hennes gjorde at vi ikke fulgte den diagnosen noe videre. Hun slikket hun, og slikket og slikket og slikket, på hender, sofa, tepper ol. Hun var jo også matvegrer til tusen. Tolket slikkingen til kahlo som mer smerte/ubehag tegn enn direkte "spykvalm" om du skjønner.

Skrevet

Mine "smatter", slikker seg rundt munnen og slikt når de er kvalme..

Sikkert symptom her også :-) Om hundene mine begynner å smatte så springer vi på dør. Da spyr de relativt fort! De kan også sikle og skjelve ved kvalme...

Skrevet

Huff, lille fine Sølve. Smatting er smerte eller kvalmetegn i min verden. Smatting ved kvalme innebærer ofte sikling, sikler han? Hvor mange måltider får han til dagen? Kahlo slet med magen uten at vi fant ut noe, var snakk om spiserørsbrokk, men undersøkelsen i seg selv (hund som var livredd veterinærer, røntgen med kontrastvæske av våken hund) og resten av kroppen hennes gjorde at vi ikke fulgte den diagnosen noe videre. Hun slikket hun, og slikket og slikket og slikket, på hender, sofa, tepper ol. Hun var jo også matvegrer til tusen. Tolket slikkingen til kahlo som mer smerte/ubehag tegn enn direkte "spykvalm" om du skjønner.

Ja, Sølve er fin. :wub:

Sølve sikler ikke, det har faktisk aldri skjedd, men han svelger unna og smatter som bare det i perioder. Så det er nok kvalme som andre har vært inn på. Han pleier å få 2-3 måltider om dagen, men det varierer veldig hvor mye han spiser. Nå har jeg kokt en hel kylling og laget "bone broth" til han som han skal få. I går spiste han bittelitt kokt kylling og var tydelig uvel, men i dag gikk maten ned på høykant - og jeg håper det fortsetter. :)

Nå har vi vært hos veterinær, det tok bare 2,5 time med blodprøveanalyser og div. Sølve var bare helt super og tok prøvetaking og tøying og bøying som en helt - som vanlig, enda han synes det er ganske skummelt hos veterinæren :) Og det viste seg at Sølve har litt forhøyet leververdi, dvs alle leververdiene var ikke forhøyet - det var bare en som var forhøyet. Bukspyttkjertelen var fin og det var også urinen. Veterinæren trodde ikke smattingen var relatert til smerte etter en grundig gjennomgang, men kvalme pga leveren.

Jeg prøver å puste med magen og tenker ikke på leversvikt i det hele tatt.. :| for vi er ikke der som veterinæren sa, men han skal få 3 ulike medisiner mot kvalme, mot mye magesyre og enda en ting som jeg ikke husker og ikke fikk tak i, men som kommer til kvelden. Så nå skal vi prøve ut medisiner i 14 dager og ta en ny gjennomgang etter det.

Det jeg vet er at veterinæren ikke vet hvorfor leverprøven er forhøyet... om ikke medisinene fungerer er det snakk om ultralyd av leveren. Jeg vet bare at jeg er ikke interessert i å kun behandle symptomer, det har jeg ikke god erfaring med, så vi kommer til å ta kontakt med Thoresen før jul og høre hva han tenker. Ja takk til skolemedisin og alternativ medisin sier jeg bare - jeg vil ha i pose og sekk.

  • Like 1
Skrevet

Krysser alt som er for at det er noe som lett fikses med diett eller annet. :hug: Hils Sølve og si at jeg vet ALT om hvordan det er å gå kvalm, og gi han masse masse sympati og kos fra meg. :hug:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...