Gå til innhold
Hundesonen.no

Når stoppe avl på tispe?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Hannhunder har innen mange raser (alle?) et øvre tak før det settes stopp på antall kull eller før de blir gjenstand for avkomstgransking (heter det det?) før de igjen kan bedekke noen i en ny generasjon. Men gjøres dette offisielt innen noen raser for tispene, eller er det bare opp til den enkelte tispeeier/oppdretter å avgjøre at nok er nok, så lenge antall kull er iht NKK's eller raseklubbens bestemmelser?

Det er jo noen tisper som er særdeles fruktbare og som reint tallmessig har bidratt med sin skjerv etter feks tre kull, men hvor eier kan fortsette å avle fordi tispa fortsatt ikke har fylt opp kull-kvota si.

Når har det kommet nok valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt ann på kvaliteten på valpene med forsjellige hannhunder.

Produserer tispen kull på kull med valper over gjennomsnitte i kvalitet, eller generellt på områder som bør/må fikses på raser så ser ikke jeg noe problem med 5 kull.

Er det ujevne kull så tenker jeg personlig at 2 maks 3 kull er nok.

Også har du faktoren med tispen helse osv. For 5 kull så betyr det jo i teorien valper ved 2-3-4-5-6 år (evt to år pause en gang eller to) Å ha 5 kull med 3 valper sliter ikke på samme måte på tispen som 5 kull med 10 valper liksom.

Jeg syns det er vanskelig å sette ett tall på rett og slett, hannhunden kan du liksom spare til granskning. Han kan liksom produsere 5 kull på ett år selv om den har 3-4 års opphold for å granske første kull. Eller den kan fryses ned. Den muligheten er liksom ikke tilstede helt med tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg ikke har inntrykk av at det er mange oppdrettere av mine raser som har mer enn tre kull på hver tispe. Oftest færre. Det finnes noen som har hatt flere også, men har hovedsaklig inntrykk av at dette er tisper som har utmerket seg utover det vanlige på jaktprøver etc.

Når det gjelder å bevare genpoolen så bør man vel heller sette flere hunder i avl heller enn å avle mange ganger fra de samme hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det avhenger av mange faktorer. Ikke minst avhenger det av oppdretters fornuft..

Er ei tispe på min rase som de siste to årene har født tretti valper. 7 valper i januar 2012, 10 valper i februar 2013, og 13 valper nå i oktober. Gjennomsnittlig kullstørrelse på rasen er 5 valper..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jo egentlig ganske mye til for at en tispe skal bli en "matador" med sine 5 kull om det er en etablert rase egentlig?

Ja, det har du rett i. Jeg ønsker ikke å gå i detalj, men jeg synes vel kanskje at mengden valper er mer relevant enn antall kull, uansett hvor etablert rasen er, mtp dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo enorm variasjon mellom linjer og raser på hvor hardt hundene blir belastet av å ha kull. Jeg synes det er synd at NKK har like regler på alle raser f.eks. Å ha valp på en 6 år gammel berner eller GD er noe helt annet enn å ha kull på en 6 år gammel border collie. Igjen, avhengig av linjer, men det er normalt at en border collie på 11-12 år er i fullt arbeid - mange til de er 13-14 år. De som er firske er i topp fysisk form mellom 4 og 9 år. Noen hunder blir belastet av å ha et kull, andre er i topp form dager etter fødsel og tilbake i topp konkurranseform når valpene leveres til nye eiere 8 uker gamle. Andre er dorske, tynne eller feite, ingen muskler, og har dårlig utholdenhet i flere måneder etter et kull.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår raseklubb skiller vi ikke på kjønn i våre avkomstgranskningsregler - men det er de færreste tispene som når 30 valper, som er vår grense. Dermed blir det ikke gjennomført i praksis fra avlsrådets side.

Men enhver oppdretter står jo ansvarlig for sine tisper og sine valg, og hva en vil og ikke vil med sitt oppdrett.

Det er vanskeligere å avkomstgranske en tispe, fordi det tar lang tid før hun får nok valper til at det er statistisk grunnlag for å si noe. Jeg kan jo ikke si at X'en gir sånn og sånn, når hun bare fikk tre valper før hun ble pensjonert fra avl. På tisper, er det nesten viktigere å kjenne linjene bakover, enn å vite hva et enkeltdyr ga på forrige kull. Altså, vi må ha begge deler, men om en kjenner sine linjer, er en mer klar over risikoer og potensiale.

Blunt eksempel, men lell: Foenix er mørkt tegnet, men jeg vet jo at det ligger mye lyst bakover, altså kan jeg ikke forvente at hun bare gir mørkt tegnede valper som seg selv, og det ligger i bakhodet når jeg velger hannhund til henne. Og dette kan en jo si om ting langt viktigere enn kosmetiske detaljer.

Selv om en venter med å parre tispa for andre gang til første kullet er røntget, er ikke det tilstrekkelig for en grundig avkomstgranskning - det er så mye mer enn HD og AD en skal se på, mener jeg, selv om det er det mange fokuserer på.

Avkomstgranskning er noe en gjør underveis og på mange nivå, og en gjør det også før tispa parres ved å vurdere om hun i det hele tatt skal parres. En foretar avkomstgranskning, men tispa kan jo også endre seg.

Jeg skal for eksempel parre Foenix (29 måneder) på neste løpetid, fordi jeg synes hun per i dag er bra nok til å ha noe å føre videre. Men hun er ikke ferdig utviklet eksteriørt, og kommer nok til å være fire før hun blir ferdig. Hvis hun derimot stopper, og ikke blir så bra som hun tegner til å bli per nå, er det mye mulig at jeg ikke tar et kull nummer to ene og alene av den grunn. Men jeg vil ikke vente til hun er fem år for å dobbeltsikre meg om at hun ble som hun tegner, for da synes jeg hun er for gammel til sitt første kull. Så jeg parrer henne nå, fordi jeg kjenner linjene og vet at de er sene i utviklingen. Men om hun som femåring ser ut som hun gjør i dag, da er hun i mine øyne ikke en bra bernertispe.

Jeg har også bestemt meg for at hun kun får ett keisersnitt, hvis det skulle skje, selv om forsikringsselskap godtar to, og flere veterinærer og oppdrettere mener flere enn to er problemfritt. Men hun hadde en stor operasjon i buken i fjor etter at en gjenstand satte seg fast i tarmen, og da synes jeg det allerede teller som et keisersnitt i forhold til hva en hund skal gå gjennom. Så det er mange faktorer som for meg spiller inn.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, helt personlig, synes så synd på drektige tisper og ser jo at det er en tøff "jobb", fra ende til annen, å være mamma. Så personlig er 3 kull maks i mitt hode. Av hensyn til tispa rett og slett. Da snakker vi normalt store kull for rasen. 1 valp i et portiskull er ikke det samme som 8, som er mer normalt. Men f.eks. 8x5 valper etter samme tispe klarer ikke jeg å se at er nødvendig, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, helt personlig, synes så synd på drektige tisper og ser jo at det er en tøff "jobb", fra ende til annen, å være mamma. Så personlig er 3 kull maks i mitt hode. Av hensyn til tispa rett og slett. Da snakker vi normalt store kull for rasen. 1 valp i et portiskull er ikke det samme som 8, som er mer normalt. Men f.eks. 8x5 valper etter samme tispe klarer ikke jeg å se at er nødvendig, faktisk.

Jeg tror faktisk av egen samvittighet at hvis jeg har en tispe som jeg synes så synd på igjennom drektigheten og de ukene hun har valper og faller helt sammen i det så vet jeg ikke om jeg engang hadde tatt et kull til på henne. Spesielt etter å ha sett hvor lekende lett Lyra hadde det, med syv stykker. 9 uker etter fødselen var pattene trukket seg helt tilbake og hun har aldri vært sliten eller at jeg synes synd på henne.

Her hjemme er det et keisersnitt policy som gjelder, går det galt første gang skjer det ikke igjen. Samme hvis de har svært vanskelig fødsler på noe vis/gjentagende jurbetennelser. Vi har på helfor tisper bare to kull maks, samme om det er 1 valp eller 5 da jeg synes det er mye fæle foravtaler med rovdrift av tisper ute og går.

Min egen etiske regel går med absolutt maks tre kull på ei tispe, aldri tidligere parring enn 2 år og aldri senere enn 6 år.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk av egen samvittighet at hvis jeg har en tispe som jeg synes så synd på igjennom drektigheten og de ukene hun har valper og faller helt sammen i det så vet jeg ikke om jeg engang hadde tatt et kull til på henne. Spesielt etter å ha sett hvor lekende lett Lyra hadde det, med syv stykker. 9 uker etter fødselen var pattene trukket seg helt tilbake og hun har aldri vært sliten eller at jeg synes synd på henne. Her hjemme er det et keisersnitt policy som gjelder, går det galt første gang skjer det ikke igjen. Samme hvis de har svært vanskelig fødsler på noe vis/gjentagende jurbetennelser. Vi har på helfor tisper bare to kull maks, samme om det er 1 valp eller 5 da jeg synes det er mye fæle foravtaler med rovdrift av tisper ute og går. Min egen etiske regel går med absolutt maks tre kull på ei tispe, aldri tidligere parring enn 2 år og aldri senere enn 6 år.
Men det er nettopp det med å synes synd på som gjør at jeg skal være skikkelig sikker før jeg setter kull på egne tisper. Jeg har samvittigheten utenpå kroppen og er jo klar over alt som kan gå gæærnt også. Derfor synes jeg det å ha 5 kull er ganske heftig, da man faktisk ikke er garantert at det går bra hver eneste gang. Men ja, en oppdretter må tørre å trosse egen samvittighet og stole på egen dømmekraft. Det er helt sikkert. Enn så lenge har jeg vært for blaut :P Jeg sitter med en portistispe som er vel innenfor standard og som kunne hatt kull i så måte, men turde faktisk aldri. Men det blir OT. :) Sorry! Forøvrig enig med deg i antall kull. Jeg vil ikke ha fler enn 3 kull på en hund av prinsipp. Først og fremst fordi det er en påkjenning jeg ikke unner tispa så mange ganger og fordi ting kan gå galt. Men også fordi det er flere hunder å bruke innenfor begge mine raser, så man behøver ikke bruke samme tispe så mange ganger for å bevare rasen eller liknende. Er også enig med deg i 2 og 6 år som min og maks. I tillegg synes jeg en tispe skal ha sitt første kull senest ved 4-5 år. Jo bedre fysisk form jo bedre, og mange hunder er "på topp" i 4-års alderen. Mens andre faktisk begynner å peake ved 6 år. Man må selvsagt se an hunden, men jeg stusser alltid når jeg hører om folk som vil sette første kull på en tispe over 6 år..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så må man ikke glemme at drektighet og amming trekker bla kalsium fra tispa. Jeg har sett enkelte som har avla på samme tispe tre år på rad, og der tispa har fått kjempestore kull (12 − 17 valper). Da mister ho ganske mye kalsium, som trekkes fra skjelettet. Og ho blir garantert sliten av det, selv om ho ser ut til å takle det bra ellers.
Og noen blir jo bare syke av å være drektige. Da holder det lenge med det ene kullet.
For øvrig enig med @ her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maks hos meg er to kull, sjeldent at ei tispe gir så eksepsjonelle bra kull at hun trenger det 3.

Og gjør hun det, så har man sikkert noe etter henne man kan avle videre på, tenker jeg :) Det er vel det som er poenget med å avle, at man har noe å gå videre på. Har hun ikke gitt det etter to kull, får hun neppe det i tredje kullet heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare en tanke. Hunder i det fri, villhunder eller noe, har ikke de valper hvert år/ hver løpetid? Eller? Noen som vet? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

De har vel også rimelig høy dødelighet hos sine valper første ukene, samt at de har lavere levealder i snitt.

http://max2.ese.u-psud.fr/epc/conservation/PDFs/AlleeAWD.pdf

http://www.africanwildlifeconservationfund.org/projects/lowveld-wild-dog-project/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Villhunder(type urhunder og villhunder, ikke gatehunder) løper vel 1 gang i året, de har ikke veldig mange valper i kullene,og det er som regel 1 tispe i flokken som har valper, der de andre går inn som "tanter" der de både gir melk om de får innbilt, og oppdrar. Da blir det ikke en så stor påkjenning for tispa, annet enn mtp næringen hun gir fra seg. De kan også hoppe over/utsette løpetid om det er lite tilgang på næring eller om det er stressende omgivelser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...