Gå til innhold
Hundesonen.no

Sennen rasene


Stine
 Share

Recommended Posts

Jeg driver å titter rundt etter en attåthund en gan i fremtiden, og jeg vil sjekke flest mulig raser før jeg slår meg til ro med de jeg er innstilt på at jeg vil ha :P

Berner Sennen har alltid vært en stor favoritt, men jeg har hatt Newfoundlandshund og jeg vil ikke ha pelsen, størrelsen og sikkelet igjen (jada Berner sikler ikke så mye) men jeg har blitt bortskjemt med størrelsen til Staffen, og vil foreløpig ikke ha en veldig stor hund (det kan jo forandre seg etterhvert, men sånn tenker jeg nå :) ) Grosser blir for stor, men Appenzeller og Entlebucher er veldig interresante. Det er sikkert ikke så mange som har erfaring her inne siden de ikke er veldig utbredt i Norge, men noen er det vel :)

De er meget skeptisk til fremmede, hva legger man i det? At en hund ikke gidder å hilse på fremmede er veldig ok for meg, men jeg synes ikke noe om at de er "redde" (noe noen ganger resservert kan være har jeg erfart) jeg vil at hunden skal kunne bli håndtert av fremmede uten mye om og men.

De vokter, igjen hvordan og hvor mye? Supert med hunder som sier ifra siden vi bor sånn som vi bor. Men jeg vil ikke ha en hund som varsler i tide og utide fordi det blåser litt ute liksom :P Jeg har hatt en Boerboel med ekstremt vaktinnstinkt, der skulle alle som passerte døren dø, og det var slitsomt.

Hvordan er de med andre hunder? Jeg tipper de går godt sammen med andre dyr og ikke har et veldig stort jaktinstinkt? Med tanke på hva bruksområdet dems har vært.

Disse to skal visstnok være de to mest aktive av Sennen rasene, og jeg leser "overalt" at de krever en erfaren eier som bruker dem. Hva legges i erfaren eier? Vi kommer til å gå endel tur og den blir nok brukt til en eller annen hundesport (mest sannsynlig agility) og vi har jo stor inngjerdet tomt så den får nok tumleplass :)

Tror det var alt jeg foreløpig lurer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes etterhvert noen få appenzellere i Norge. Jeg har også tittet på rasen og liker den, men er litt skeptisk rett og slett fordi den er så ukjent. Prøv å søke på Canis, jeg mener den har vært oppe til diskusjon der et par ganger. Jeg mener også at noen sa en gang et sted (...) at den har ganske mye vokt i seg, og ikke er for hvermansen, slik du nevner. Men jeg synes spørsmålene dine er gode, det kommer jo alt an på hva man sammenligner med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå, jeg kunne jo en del av det her før. Vi hadde en Grosser for ganske mange år siden, så jeg og pappa hadde en del kontakt med miljøet. Men det er så lenge siden nå at jeg nesten ikke husker noe som helst :|

Kan i hvert fall si noe av det jeg husker, sammenlignet litt med Grosseren, som jeg har mest kunnskap om :P

Ta det jeg sier med en klype salt:

Hvis jeg ikke husker feil, så skal både Enlebucher og Appenzelleren være "mildere" i gemyttet enn Grosseren, som er en utpreget vakthund. Vår skulle bjeffe på alt og alle, og hannhunder måtte dø. Entlebucheren og Appenzelleren skal ikke, utifra det jeg husker, være så voktende som Grosseren, men de skal varsle.

Grosseren er også ganske bedagelig. Den trengte en del tur, gjerne med trekk, mens de to du ser på er hunder som trenger mer mental aktivitet. Ser for meg at begge passer godt til det meste av hundesport, spesielt LP, spor og AG :)

Den skepsisen du nevner, tror jeg skal ha opphav i vakthunden som bor i dem. De skal ikke bjeffe på folk som bare går forbi, men de har en sunn "vakthundskepsis" mot fremmede. Ikke alltid like entusiastisk mot mennesker de ikke kjenner. (Hvis det var forståelig :P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun tispa som går agility (Arven) er etter min erfaring en veldig ålreit hund. Trur hun er entlebucher? Iaff den med kortest bein. Hun konkurrerer jo med eiers sønn som er i starten av tenåra, og det går som ei kule, for å si det sånn. :P Har ikke hørt henne gaule og holde på, noe noen av disse vakthundene ofte gjør. Jeg har sett henne på konkurranse og på utstilling, og hørt henne omtalt av eier på et kynologikurs jeg var med på. Jeg opplever henne som ganske lik staffen i væremåte, bare ikke så hektisk. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol: Allergisk mot lyd er jeg ikke, bare det ikke blir sånn "småhund" gneldring på alt og alle :lol:

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tenker litt sånn og, at hvis en sånn rase som er skeptisk mot fremmede vokser opp sammen med mine (som langt ifra er sjenerte ovenfor fremmed folk :P ) blir den litt preget av det da? Nå gjør det absolutt ikke noe om jeg har en hund som ignorerer fremmede, det er egentlig et lite + :lol:

Når en litt reservert hund opplever at de andre hundene den lever med blir veldig glade når de ser mennesker, så vil jo det vanligvis smitte over i form av trygghet på at mennesker=hurra, akkurat på samme måte som bjeffing på passerende hunder eller varsling innendørs også kan smitte. :) Det betyr derimot ikke at hunden nødvendigvis vil oppsøke fremmede mennesker, men den vil nok forbinde mennesker med noe positivt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Det er Entlebucheren som appelerer mest, men det er bare pga utseende :lol:

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig? Helt siden vi fikk Grosseren så har jeg alltid syntes at Appenzelleren er så nydelig! Elsker den lille krøllhalen :wub:

Men jeg tror nok hunøret til staffene dine kan smitte litt over på en eventuell skeptiker, men som @SandyEyeCandy sier: De vil nok likevel ikke oppsøke mennesker (hvis de er på det nivået jeg tror). Har tenkt akkurat samme tanken med en Mudivalp og bikkjus her. ;)

Liker ikke krøllhalen på dem jeg :lol: Helt greit for meg at de ikke oppsøker mennesker! Det er mer enn nok med 3 stk som gjør det :lol: (Nå er ikke Tuva så gæli da, men Trym og Vigdis er veeeeldig glad i fremmed folk :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...