Gå til innhold
Hundesonen.no

Hordan sosialisere og miljøtrene en valp i et kull med bare en?


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Hei alle :)

Via hjemmesiden min har jeg fått et spørsmål som jeg ikke har noe godt svar på og håper at noen av sonens medlemmer kan svare. Den som spør er ikke medlem av noe forum men får en link til denne tråden :)

Spørsmålet er som følger:

"Jeg "tråler" litt nettet for å finne ut av hvordan jeg best kan "sosialisere" og hvordan jeg kan leke best med valpen fra den er 3 uker... Den er alene i kullet og har ingen søsken å leke/lære sammen med.. Vi har forøvrig 3 andre hunder som er trygge snille hunder og lurer på når de kan få være sammen med den lille..

Vi har en 12 år gammel blandingshund, som ikke bryr seg særlig om valpen, snuser og går igjen. Så har vi 2 av samme rasen som valpen, en hanne på 2 år, meget interessert i den lille og ligger å kikker i valpebingen store deler av tida han er inne. Mor til valpen slipper han inn når hun ikke er der selv, men ikke når hun selv "passer" på den lille. Så har vi ei tispe på 5,5 mnd, hun får gjerne ligge i valpebingen selv om "mor" er inne hos valpen. Hun får også lov å vaske og stelle den og valpen ser ut til å oppsøke henne og legge seg til å sove.
Lurer på om dere har noen gode råd om hvordan vi skal "oppdra" den lille...?"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille alenevalp Harley (boston terrier) er jo bare 7 mnd gammel nå så "gudene vet" hvordan han blir som voksen, men...

Han er i alle fall nå en uredd, glad og trygg liten gutt - glad i alt og alle, går uredd inn i alle miljøer, haller, trygg og sover godt i bilen mens vi kjører og er med på fellesleking med store og små hunder i alle aldere.

De første ukene lot ikke moren noen annen hund få komme bort til han, og stirret olmt på alle som nærmet seg hvis jeg hadde de begge på fanget.

Etterhvert (han var vel rundt 5 uker) slapp hun mer og mer taket, lot begge tispene mine (hhv 1 og 8 år gamle) fikk være sammen med han, vaske litt og snuse. Men yngstetispen fikk IKKE leke med verken han eller henne selv (de lekte alltid før hun fikk valp). Den yngste hannen min (7 år) er dønnsikker med valper, så han tillot jeg være sammen med den lille familien og tispene mine mens Harley fikk gå rundt fritt og undersøke alt. Beardishannen knurret da tydelig når han lille ble for nærgående (sånn klatre på han og sånn), og det var mer enn tilstrekkelig for at Harley etterhvert skjønte at noen av de store kunne herjes med og PÅ - andre ikke.

Eldstemann beardis er IKKE glad i valper, så han fikk være utenfor fellesskapet en stund til..

Jeg gjetter på at Harley var rundt 9-10 uker når mor Moxy lot han få helt fritt løp, og da begynte han så smått og klatre og leke litt med beardisene. Det gikk svært gradvis, og de store var så utrolig forsiktige med den lille.

Etterhvert introduserte jeg gamlefar til lille Harley, og etter et par skikkelig brølebjeff mot lillegutt, så skjønte han at han simpelthen bare måtte gå i stor bue rundt den gamle. (Slik de andre må også!)

Harley har dog skjønt noe hans mor aldri gjorde - det at han er en boston terrie!. Så han inviterer til lek og vil gjerne herje og tøve med andre små kortsnutede hunder. Mor Moxy syntes sånne var bare rare og ekle, og ville kun slippe seg helt løs i lek med store hårete hunder.

Harley har aldri noensinne vært valpebitete på hendene eller føttene mine, han leker veldig varsomt når man leker med han (ikke noe røsk og riv, bit og slit) - han har NULL vakting over tingene sine og kommer stadig bort med ting han har funnet for å vise dem fram. Hvis det er noe "dumt" han har med seg så tar jeg det bare imot og fjerner det - da jogger han bare avgårde og finner noe annet han kan komme til meg med (det meste får han da bare beholde, såklart). Utrolig søt sånn, da..

Så ja - jeg ville uten tvil råde andre til å la de andre hundene i familien ta del i oppveksten til minsten. Men selvsagt under oppsikt, og man bør aller helst også skjønne seg litt på sine egne hunder, da. Jeg tror ikke Harley ville ha "godt av" å bli tatt av noen, så hvis han holdt på med noe som så ekstremt dustete ut - litt for nærme feil hund - så avbrøt JEG det han holdt på med og ba han fortsette et annet sted. Ble han skikkelig knurret på av den dumsnille beardishannen min, og ikke respekterte det, så kalte jeg Harley til meg og ba han "la være". Jeg synes ikke beardisen skulle være nødt til å glefse til en annen hund for første gang i sitt liv pga at jeg ikke ville bryte inn - 30 mot 2-3 kilos kroppsvekt vil alltid være rått parti, liksom. Men jeg skjermet dem ikke fra hverandre - avledning funket helt utmerket.

Jeg kjenner også flere alene-valper (bearded collies) som har blitt helt normale, trivelige og herlige voksne hunder uten noen "issues" av noen art. De har også bodd sammen med flertallet voksne hunder og fått mye "fritt løp" å utforske verden på egen hånd.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt et kull der det av ymse grunner endte med kun en valp etter første leveuke. Hun vokste opp med kun sin mor, og oss tobente i huset. Og vi gjorde ikke noe annerledes ift den valpen enn alle andre hunder/valper vi har hatt i huset. Hun vokste opp og ble en stødig og godlynt og snill vorsteh-jente som likte alle andre hunder og tobente. Hadde aldri noe problem av noe slag med den hunden så lenge hun levde (hun ble 11 år gammel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som Susanne hatt alene-valp (beardishanne). Hos meg var det mammaen som egentlig ikke likte valpen noe særlig, så jeg lot løwchentispen, som selv har hatt valper, komme opp i valpekassa fra dag en. (Beardismammaen syntes det var helt greit). Løwchentispa var gull verdt. Hun vasket og passet på valpen og sørget for at moren ble i valpekassa så den lille fikk mat. Fra ca. 4 uker var han med de andre hundene her. Var en helt utrolig god valp og er det nå også, han blir snart 7 år. Han får komme til nye valper her fra de er ca. 3 uker og er veldig grei med bittesmå løwchenvalper og beardisvalper. Mødrene godtar han helt. Han har blitt en helt normal og bra voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som vokste opp som alenevalp. Eneste jeg kanskje føler at jeg har merket til det er mangel på sosialisering med ulike typer folk. Men det har neppe noe med at hun var en å gjøre. Da jeg fikk henne fikk hun sjokk av å se andre hunder (med unntak av "egen" rase, som oppdretter har mange av). Men i dag er hun en veldig stødig og uredd hund, og jeg merker ikke noe til enebarngreia i det hele tatt. Elsker forøvrig andre hunder og har gjennomført en solid MH.

Jeg tenker at det som et viktig er at valpen lærer seg å være høflig mot andre hunder og å bli håndtert av folk. Hundespråk lærer de vel best av egen art. Hvordan man løser det blir jo veldig avhengig av tilgangen på "hjelpemidler". Men å la valpen få treffe stødige voksne og jevngamle valper er neppe noen ulempe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...