Gå til innhold
Hundesonen.no

Hordan sosialisere og miljøtrene en valp i et kull med bare en?


Recommended Posts

Skrevet

Hei alle :)

Via hjemmesiden min har jeg fått et spørsmål som jeg ikke har noe godt svar på og håper at noen av sonens medlemmer kan svare. Den som spør er ikke medlem av noe forum men får en link til denne tråden :)

Spørsmålet er som følger:

"Jeg "tråler" litt nettet for å finne ut av hvordan jeg best kan "sosialisere" og hvordan jeg kan leke best med valpen fra den er 3 uker... Den er alene i kullet og har ingen søsken å leke/lære sammen med.. Vi har forøvrig 3 andre hunder som er trygge snille hunder og lurer på når de kan få være sammen med den lille..

Vi har en 12 år gammel blandingshund, som ikke bryr seg særlig om valpen, snuser og går igjen. Så har vi 2 av samme rasen som valpen, en hanne på 2 år, meget interessert i den lille og ligger å kikker i valpebingen store deler av tida han er inne. Mor til valpen slipper han inn når hun ikke er der selv, men ikke når hun selv "passer" på den lille. Så har vi ei tispe på 5,5 mnd, hun får gjerne ligge i valpebingen selv om "mor" er inne hos valpen. Hun får også lov å vaske og stelle den og valpen ser ut til å oppsøke henne og legge seg til å sove.
Lurer på om dere har noen gode råd om hvordan vi skal "oppdra" den lille...?"
Skrevet

Min lille alenevalp Harley (boston terrier) er jo bare 7 mnd gammel nå så "gudene vet" hvordan han blir som voksen, men...

Han er i alle fall nå en uredd, glad og trygg liten gutt - glad i alt og alle, går uredd inn i alle miljøer, haller, trygg og sover godt i bilen mens vi kjører og er med på fellesleking med store og små hunder i alle aldere.

De første ukene lot ikke moren noen annen hund få komme bort til han, og stirret olmt på alle som nærmet seg hvis jeg hadde de begge på fanget.

Etterhvert (han var vel rundt 5 uker) slapp hun mer og mer taket, lot begge tispene mine (hhv 1 og 8 år gamle) fikk være sammen med han, vaske litt og snuse. Men yngstetispen fikk IKKE leke med verken han eller henne selv (de lekte alltid før hun fikk valp). Den yngste hannen min (7 år) er dønnsikker med valper, så han tillot jeg være sammen med den lille familien og tispene mine mens Harley fikk gå rundt fritt og undersøke alt. Beardishannen knurret da tydelig når han lille ble for nærgående (sånn klatre på han og sånn), og det var mer enn tilstrekkelig for at Harley etterhvert skjønte at noen av de store kunne herjes med og PÅ - andre ikke.

Eldstemann beardis er IKKE glad i valper, så han fikk være utenfor fellesskapet en stund til..

Jeg gjetter på at Harley var rundt 9-10 uker når mor Moxy lot han få helt fritt løp, og da begynte han så smått og klatre og leke litt med beardisene. Det gikk svært gradvis, og de store var så utrolig forsiktige med den lille.

Etterhvert introduserte jeg gamlefar til lille Harley, og etter et par skikkelig brølebjeff mot lillegutt, så skjønte han at han simpelthen bare måtte gå i stor bue rundt den gamle. (Slik de andre må også!)

Harley har dog skjønt noe hans mor aldri gjorde - det at han er en boston terrie!. Så han inviterer til lek og vil gjerne herje og tøve med andre små kortsnutede hunder. Mor Moxy syntes sånne var bare rare og ekle, og ville kun slippe seg helt løs i lek med store hårete hunder.

Harley har aldri noensinne vært valpebitete på hendene eller føttene mine, han leker veldig varsomt når man leker med han (ikke noe røsk og riv, bit og slit) - han har NULL vakting over tingene sine og kommer stadig bort med ting han har funnet for å vise dem fram. Hvis det er noe "dumt" han har med seg så tar jeg det bare imot og fjerner det - da jogger han bare avgårde og finner noe annet han kan komme til meg med (det meste får han da bare beholde, såklart). Utrolig søt sånn, da..

Så ja - jeg ville uten tvil råde andre til å la de andre hundene i familien ta del i oppveksten til minsten. Men selvsagt under oppsikt, og man bør aller helst også skjønne seg litt på sine egne hunder, da. Jeg tror ikke Harley ville ha "godt av" å bli tatt av noen, så hvis han holdt på med noe som så ekstremt dustete ut - litt for nærme feil hund - så avbrøt JEG det han holdt på med og ba han fortsette et annet sted. Ble han skikkelig knurret på av den dumsnille beardishannen min, og ikke respekterte det, så kalte jeg Harley til meg og ba han "la være". Jeg synes ikke beardisen skulle være nødt til å glefse til en annen hund for første gang i sitt liv pga at jeg ikke ville bryte inn - 30 mot 2-3 kilos kroppsvekt vil alltid være rått parti, liksom. Men jeg skjermet dem ikke fra hverandre - avledning funket helt utmerket.

Jeg kjenner også flere alene-valper (bearded collies) som har blitt helt normale, trivelige og herlige voksne hunder uten noen "issues" av noen art. De har også bodd sammen med flertallet voksne hunder og fått mye "fritt løp" å utforske verden på egen hånd.

Susanne

Skrevet

Jeg har selv hatt et kull der det av ymse grunner endte med kun en valp etter første leveuke. Hun vokste opp med kun sin mor, og oss tobente i huset. Og vi gjorde ikke noe annerledes ift den valpen enn alle andre hunder/valper vi har hatt i huset. Hun vokste opp og ble en stødig og godlynt og snill vorsteh-jente som likte alle andre hunder og tobente. Hadde aldri noe problem av noe slag med den hunden så lenge hun levde (hun ble 11 år gammel).

Skrevet

Jeg har som Susanne hatt alene-valp (beardishanne). Hos meg var det mammaen som egentlig ikke likte valpen noe særlig, så jeg lot løwchentispen, som selv har hatt valper, komme opp i valpekassa fra dag en. (Beardismammaen syntes det var helt greit). Løwchentispa var gull verdt. Hun vasket og passet på valpen og sørget for at moren ble i valpekassa så den lille fikk mat. Fra ca. 4 uker var han med de andre hundene her. Var en helt utrolig god valp og er det nå også, han blir snart 7 år. Han får komme til nye valper her fra de er ca. 3 uker og er veldig grei med bittesmå løwchenvalper og beardisvalper. Mødrene godtar han helt. Han har blitt en helt normal og bra voksen hund.

Skrevet

Jeg har en hund som vokste opp som alenevalp. Eneste jeg kanskje føler at jeg har merket til det er mangel på sosialisering med ulike typer folk. Men det har neppe noe med at hun var en å gjøre. Da jeg fikk henne fikk hun sjokk av å se andre hunder (med unntak av "egen" rase, som oppdretter har mange av). Men i dag er hun en veldig stødig og uredd hund, og jeg merker ikke noe til enebarngreia i det hele tatt. Elsker forøvrig andre hunder og har gjennomført en solid MH.

Jeg tenker at det som et viktig er at valpen lærer seg å være høflig mot andre hunder og å bli håndtert av folk. Hundespråk lærer de vel best av egen art. Hvordan man løser det blir jo veldig avhengig av tilgangen på "hjelpemidler". Men å la valpen få treffe stødige voksne og jevngamle valper er neppe noen ulempe..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...