Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Julen starter såvidt 1. advent med lett pynting. Gjennom hele desember "bygger det seg opp" frem mot julaften. Vi baker litt nå og da, har pakke- og sjokoladekalender og hører litt på julemusikk. Og handler såklart! Lille julaften pynter vi hele huset og henter inn juletreet. Alle pynter det sammen. På kvelden spiser vi god mat, ikke nødvendig vis julemat. Jeg har alltid gjort det samme på julaften, egentlig. Vi har feiret med litt ulike deler av familien annethvert år, hvilket fortsatte da mine foreldre skilte seg. Nå feirer jeg annethvert år med dem og hver av deres familie. Vi har også brukt å ha en ordentlig kosekveld med den vi ikke skal være sammen med på julaften lille julaften. :) På selve dagen våkner jeg og søss til julestrømpe, som regel hos mamma. Også pakker man selvsagt opp siste gaven i julekalenderen. I år er det jeg og kjæresten som har laget til hverandre. Foreldrene mine har vært så og si naboer selv om de er skilt, så har alltid vært på Fjellhamar i jula. Men med julestrømpe sitter vi litt foran tven og lager en frokost med nystekte rundstykker, eggerøre og alt annet vi liker. Deretter er det askepott, såklart! :D Etter askepott går vi som regel en god tur med hundene. Krysser alltid for fint vintervær. Etter tur drar vi hjem igjen og lager og spiser risengrynsgrøt til lunsj. Mett må en være :P Vi har selvsagt mandel oppi og premie til den som finner den. Deretter skifter jeg og søss til pentøy og drar med farmor til kirken. Mamma blir hjemme med maten i år, og som regel er det hun eller pappa som fikser det. Jeg MÅ i kirken. Vokste opp med den kristne tro og føler meg ennå sterkt knyttet til kristendommen. Jeg er ikke praktiserende selv, men forankringen det har i meg fra barndommen av gjør at det føles veldig fint å ringe julen inn i kirken. Etter kirken drar vi hjem og gjør klart til middag. Eventuelt drar vi til dem vi skal spise hos, en av tantene mine. I år blir vi jeg, mamma, søstern min, bestemor og kjæresten til mamma. På menyen står alltid pinnekjøtt. Nam! Og riskrem av lunsjrester til dessert. Drikke er vi ikke så opptatt av, men aquavit og rødvin står på bordet det også. Etter middagen sitter vi lenge ved bordet og koser oss. Konsumerer en latterlig mengde godteri og småkaker og flytter oss etterhvert til sofaen der vi åpner en og en pakke. Alle får se hva alle får, uansett hvor lang tid det tar. Det er vi nøye på. 1. og 2. juledag er vi alltid i familieselskaper. :) Åååh.. Gleder meg til jul! :D Elsker jul og elsker å gi gaver. I år lager jeg mange selv. :) Enn så lenge feirer jeg ikke med sambo, da. Ser for meg å begynne med det hvis vi faktisk gifter oss og får barn osv. Enn så lenge liker familiene våre å ha oss hos seg, og begge vil være med sin familie. Så det går veldig greit. Vi våkner ofte sammen på julaften, så det er koselig i alle fall :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Selv om jeg nå faktisk mest egentlig ønsker å feire julaften alene så har man jo vokst opp med tradisjoner - og jeg kjenner jo at jeg er litt glad i de og noen har jeg jo tatt med meg videre.

Advent - kalender med sjokolade, pakke kalender var aldri noe tema

Lille julaften ble eskene med julepynt dratt ned fra loftet og opp fra kjeller, juletreet hentet vi til å begynne med i skogen på gården der pappa vokste opp, tok oss en runde sommerstid og fant treet vi ville ha - dessverre så hadde pappa en tendens til å merke det og når treet skulle hentes så hadde noen andre stjålet det *ler*. Etter hvert ble det kjøpt juletre.

Treet ble pyntet etter at vi barna hadde lagt oss - mamma og pappa og ei flaske vin *ler* (akkurat den tradisjonen tok jeg med meg, juletreet blir bare sååååå mye finere etter litt vin) - juletreet stod ferdig pyntet når vi stod opp om morgenen. Julestrømpen hang på dørhåndtaket inn til rommene våre og vi fikk i oss dagens første dose sukker.
Midt på dagen julaften samles familien til mølje (og det er østfoldmølje som er suppekraft og møljeflatbrød). En tradisjon fra gårdene i Østfold - egentlig for å drøye julematen på store gårder med drenger osv. - uendelig godt synes jeg, og man blir skrekkelig mett av det. Denne tradisjonen har dødd litt de siste årene fordi vi nå bor litt spredt og min bror og familie feirer julen på hytta og dermed blir det dårlig med mølje. Når jeg var barn så var denne møljetradisjonen på gården hvor min far vokste opp - alle var der, tanter, onkler, kusiner og fettere - mengder med mølje og hjemmebrygget øl. Jeg husker enda smaken av dette ølet, det var såååååå godt - vi fikk ikke så mye for det var jo alkohol i det, men deilig var det.

Tre nøtter til Askepott - ett must - ingen jul uten.

Middag julaften er klokken 17:00 - og i bakgrunnen har vi ALLTID hatt Sølvguttene som synger julen inn på NRK. Vi har også gått ut på trappen klokken 17:00 for å høre om vi kan høre kirkeklokkene som ringer julen inn. Dette er ting jeg har tatt med meg, det gir stemning.

Middagen består av ribbe, medisterkaker og medisterpølse - ikke helt tradisjonell ribbe med svor, men ribbe ala farmor.

Desserten er alltid riskrem med mandel - og kampen om mandelen er alltid der *ler* - at jeg den dag i dag fortsatt elsker riskrem er jo ett under for jeg har spist meg dårlig på riskrem så mange ganger at jeg egentlig burde HATE det :).

Når så bordet er ryddet og kaffen er klar er og var det pakkeåpning. Pappa leser til fra og så åpner vi en og en.

Hyggelig :)

Joda, jeg liker å være med familien i jula, men jeg trives også alene - men jeg kjenner jo at en del av tradisjonene har jeg tatt med meg videre og de er viktige, så viktige at jeg selv når jeg er alene holder på de.

Jeg liker jula, kanskje ikke på samme måte som når jeg var yngre hvor man var spent og hadde forventninger - men mer at jeg liker freden.

Skrevet

Etter pappa døde har alt av tradisjoner og glede med jul forsvunnet. Vi skal bort til min bror og spise middag men jeg ser liksom bare en vanlig dag med pakker.

Men husker veldig godt julestrømpa og TVen i jula før.

Skrevet

Juljuljuul :D

Annenhver lillejulaften er vi borte på besøk, eller får besøk av en vennefamilie. Nå som vi "barna" har blitt så store, varierer det hvem som er med hit og dit. Men dette var en veldig kjær tradisjon da vi var små. Det var god mat, masse lek og konkurranser, og alltid Alene hjemme utpå kvelden når vi var trøtte. Da lå vi barna henslengt i sofaen og så på tv/halvsov frem til vi skulle hjem. Når jeg var liten, sånn frem til 14 år så var kanskje dette den tradisjonen jeg satt mest pris på i julen. Vi hadde det så morro!

Julemorgenen starter med at mormor kommer til oss på frokost. Da har alle ordnet en eller to smågaver som er litt generelle; typ skumnisser, rammer, lys osv, som pakkes inn, så spiller vi et spill hvor vi stjeler gaver fra hverandre i x antall runder før vi pakker opp. Etterpå går det i sofakos med søster og julestrømpe mens vi ser på askepott og den rekka der. langtur med bikkjene hvis det er fint vær. Hvis ikke blir det bare lufting. Er så mye som skjer ila ettermiddagen uansett at de blir som regel ganske slitne uansett :P
Julaften er annenhvert år hos oss og mormor. Hos mormor er alle søsknene til mamma. Da er det stor ståhei! Veldig koselig, men samtidig veldig deilig når vi kommer hjem og kan nyte stillheten og bare være oss (mamma, pappa, søster, hundene og meg). Ellers har vi brukt å være bare oss, og noen ganger + mormor (og morfar før han døde). Nå de siste gangene vi har feiret hos oss har onkel (bror til pappa) og søskenbarn vært der. Det er også veldig koselig, de er alene, og setter pris på å ha en rolig jul med oss iblant også, ellers er de hos pappas søster med mye familie og liv. Pakkene åpnes selvsagt en og en, bortsett fra de jeg og søster får av farmor, for de er alltid like :D

I år er vel det året jeg har gleda meg aller mest til jul kjenner jeg. Blir så utrolig godt å komme hjem. Er så lenge siden jeg har sett familien min nå. Setter egentlig pris på å ha de litt på avstand, men nå er de for langt unna og jeg ser de alt for sjeldent !

:CarolSingers:
:juletre: :rockettes:
:ChristmasTree::banana-santa::Reindear:


Skrevet

Etter pappa døde har alt av tradisjoner og glede med jul forsvunnet. Vi skal bort til min bror og spise middag men jeg ser liksom bare en vanlig dag med pakker.

Men husker veldig godt julestrømpa og TVen i jula før.

Sånn er det for meg også(men med mamma)..... :hmm:

Mamma'n min var så glad i julen...og mye av julegleden døde med henne dessverre..... :cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...