Gå til innhold
Hundesonen.no

Fadderbarn


Nirm
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Som barn sendte vi penger til SOS barnebyer av ukelønnen vår, da hadde vi ikke fast fadderbarn, men fikk brev og tegninger fra barnebyen og enoppdatering fra "mammaen" i det barnehuset som fikk vårt bidrag. Som voksen ga jeg Unicef en fast sum i mnd i flere år, men jeg kuttet de ut da jeg følte at det jeg ga ikke var nok. Jeg fikk tiggerbrev, sms og telefoner om jeg kunne gi mer for akkurat NÅ var det en katastrofe for barn ett eller annet sted i verden. Jeg sendte de en høflig mail og sa at jeg gir det jeg har mulighet til, så jeg hadde satt pris på om jeg slapp å få alt det andre i tillegg. Det sluttet ikke så da fant jeg en annen organisasjon som får pengene mine i stedet.

Jeg gir fast sum pr mnd til leger uten grenser, førerhundforbundet og fransiskushjelpen. Ikke det samme som et fadderbarn riktignok, men verdig trengende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I SOS barnebyer kan man velge om man vil være fadder til et barn eller en hel barneby. Barnebyen inneholder familiehjem, barnehjem, barnehager, skoler, oppholdsrom og sykehus som hele landsbyen utenfor Barnebyen også kan bruke. Du kan og velge lang, kjønn, alder, by etc i SOS barnebyer. Det finnes også barnebyer her i Norge man støtter. Man velger en sum i mnd'en man betaler, man trenger ikke å betale fast, da de er veldig opptatt av at det skal føles som en gave å gi, og ikke en plikt.

Når du registrerer deg vil du først få et informasjonbrev om arbeidet til SOS barnebyer og evt barnet/Barnebyen du har fått, og kan selv velge å følge opp dette. Du vil og få 28% skattelette om du registrerer hele personnr ditt når du registrerer deg. De er også veldig beviste på hvor pengene går til, og at det skal gå spesifikt dit det er tiltenkt. Derav minst mulig skriv/reklame etc for å holde de administrativt kostnadene nede (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fadder for Peter på sju år i Kenya. :ahappy: Har fått bilde og brev og greier, stas! Og det minnar meg på at eg burde vere grei og sende brev med bilde til han og, han har bursdag i januar (eller var det februar) så det burde eg rekke. Kjem nok ikkje fram til jul.

Betaler 250,- kr i mnd trur eg, gjennom Plan, og eg veit faktisk ikkje kor mykje som går til han og kor mykje som går til andre ting? Innbiller meg at det går til skulegang for Peter.

Og så er me fadder for nasehorn gjennom WWF, men der har eg fått korkje bilde eller brev. :P

Edit: Me får ikkje lov å sende gave, dei gjekk visst vekk frå det sidan det vart urettferdig sidan det var veldig mange som ikkje fekk eller noko slikt. Men kan sende brev og bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fadderbarn på Filippinene. Vi var på klassetur på fhs og fikk møte de, så jeg har fått gleden av å bli kjent med fadderbarnet mitt, sett hvordan hun bor og møtt familien hennes :) så fort jeg får en mer stabil økonomi vil jeg bli fadder for en "større gruppe", og ikke bare ett enkeltbarn. (I tillegg til hun jeg er fadder for nå)

Sånn det er nå betaler jeg 200 kr i mnd som går til skolesaker, medisiner og diverse annet som trengs. Vi får også "tilbud" om å hjelpe til ved naturkatastrofer hvor vi da hjelper "alle".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket med en fyr som hadde et fadderbarn i Afrika. Familien hans dro på ferie bort dit hvor hun bodde og besøkte henne et par ganger og når hun ble 18 år så flyttet hun til Norge for å studere tannpleie, bare pga fadderfamilien hennes som hjalp henne og de fikk veldig god kontakt!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker. :)

Jeg bruker å gi penger til organisasjoner hvert år. Har vekslet litt på hvem som får, men standard noen år nå har vært gaver til Fattighuset. Tviler litt på at jeg kan være Fadderbarn til et barn der... Men jeg tenkte kanskje det var hyggelig med et fadderbarn der man vet man hjelper et konkret barn, som man får oppdateringer fra og slikt. :)

Og dårlig gjort av neshornet og ikke sende oppdateringer! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker. :)

Jeg bruker å gi penger til organisasjoner hvert år. Har vekslet litt på hvem som får, men standard noen år nå har vært gaver til Fattighuset. Tviler litt på at jeg kan være Fadderbarn til et barn der... Men jeg tenkte kanskje det var hyggelig med et fadderbarn der man vet man hjelper et konkret barn, som man får oppdateringer fra og slikt. :)

Og dårlig gjort av neshornet og ikke sende oppdateringer! :o

Beklager, orker ikke lese hele tråden. Men man hjelper vel uansett ikke et konkret barn, men heller landsbyen de bor i, feks. :) Vi gjør det, men har allikevel ett fadderbarn (føler det blir litt på liksom, jeg). Plan-fadder for ei i Sierra Leone og betaler 250,- i mnd. Får brev av henne og kan sende tilbake. Også får jeg litt oppdateringer om landet og om stedet hun bor på jevnlig.

Jeg synes det er koselig med fadderbarn, men noe av poenget vårt med å være faddere er også at vi da gir en fast sum som faktisk blir en god slump penger i året. Om vi skulle gitt her og der hadde det nok ikke blitt de summene, men når 250,- trekkes fra konto hver mnd merker vi det ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har gjennom plan norget har 2 barn gjennom dem . jeg får brev og bilder var å besøkte hun ene da jeg bodde i ghana forje sommer veldig spenende se det hjelper . de andre 2 har jeg gjennom et senter i afrika siste kan anbefales jobbet der forje sommer 1,5 måned og så hvor viktig denne hjelpen er for dem . eks skolen /sentere servere mat man ons og fredag mange av barna får ikke mat mellom dette .

http://www.ucc-development.co.uk/sponsor.htm

send meg en private melding vis noen der ute ønker å sponse et barn eller fler så kan jeg hjelpe å få det til . Man får bilde og oppdatering og tegning /brev fra barnet

koster ca135 per barn i måneden .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker.

@soelvd Regner ikke med at alle pengene gikk til akkurat det barnet nei, men hele stedet de bor på. Men det blir bare litt mer personlig for meg, om jeg vet at lille Gustav får et bedre liv (og det gjør han jo ved at de får skole i landsbyen, brønn, kloakk, helsetjenester etc, som også alle andre nyter godt av). Vet at det er superegoistisk tenkt av meg, man bør jo gi blaffen bare man hjelper noen. Men jeg synes det bare virker så koselig å være fadder til lille Gustav (eller hvem det måtte være, jeg kunne utmerket være fadder til en fattig voksen også sånn sett... ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt barn i SOS og Plan, samt pingvin og hest i andre organisasjoner. :) (og da fikk man faktisk rapporter fra sin egen pingvin!)

Det er så merkelig. Er fadder til en sjøku ved navn Brutus, og jaggu får jeg ikke brev en gang i året med bilder og greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...