Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Tispa mi har aldri vært matglad, men det er ingen ting som er galt med henne. Det virker rett og slett som at hun syns det er kjedelig å spise! Hun spiser jo, men hun spiser skjelden opp maten sin. Men hvis jeg "mater" henne, spiser hun litt til. Altså, gir jeg henne en tørrfor-knort fra matskålen hennes så spiser hun den.

Jeg har tid til å mate henne, men jeg er usikker på om det er nødvendig, eller i det hele tatt positivt. Skjemmer jeg henne bort, eller er det greit/lurt at jeg gjør det?

Er så usikker når det gjelder dette her!

Hun er jo ganske slank, det er derfor jeg lurer!

Skrevet

Ganske slank er jo helt greit. Hadde ikke styrt ekstra med maten før hunden hadde vært for tynn. Noen forbrenner jo mye saktere enn andre

Skrevet

Hei.

Tispa mi har aldri vært matglad, men det er ingen ting som er galt med henne. Det virker rett og slett som at hun syns det er kjedelig å spise! Hun spiser jo, men hun spiser skjelden opp maten sin. Men hvis jeg "mater" henne, spiser hun litt til. Altså, gir jeg henne en tørrfor-knort fra matskålen hennes så spiser hun den.

Jeg har tid til å mate henne, men jeg er usikker på om det er nødvendig, eller i det hele tatt positivt. Skjemmer jeg henne bort, eller er det greit/lurt at jeg gjør det?

Er så usikker når det gjelder dette her!

Hun er jo ganske slank, det er derfor jeg lurer!

Er hun slank eller tynn? Om hun ikke er tynn så får hun jo nok, selv om hun ikke spiser opp, og da trenger hun ikke mer, ingen grunn til og presse det i henne, ekstra kg er jo bare belastning. Er hun for tynn så kan du jo kjøpe et kraftigere for, slik at hun får mere kalorier men spiser samme mengde, eller prøve noe som er godt og fristende som vom og hundemat, norwegian polar etc, eller tilsette noe smakelig i maten hennes.

Skrevet

Er hun slank eller tynn? Om hun ikke er tynn så får hun jo nok, selv om hun ikke spiser opp, og da trenger hun ikke mer, ingen grunn til og presse det i henne, ekstra kg er jo bare belastning. Er hun for tynn så kan du jo kjøpe et kraftigere for, slik at hun får mere kalorier men spiser samme mengde, eller prøve noe som er godt og fristende som vom og hundemat, norwegian polar etc, eller tilsette noe smakelig i maten hennes.

Det er ikke sånn at ribbeina syns, men jeg kjenner de godt når jeg klapper :hmm: Og hun får den hundematen som er for "Hardt arbeidende hunder" som det står.

Skrevet

Det kan være nok vekt å kjenne ribbeina. Du må se på helheten på hunden ike bare ribbein Og ribbein på alle jeg har hatt skal kjennes. Men en skal ike kunne ta i rundt dem . Hvilken rase/blanding er det? Det er da ikke sikkert hunden er for ynn men akkurat passe. Det er faktisk hunder sm spiser til dem er mett og det er altid hunder so er helslanke. Det er bedre å være helslank enn å ha litt for mye når dem går inn i alderdommen

Skrevet

Det er ikke sånn at ribbeina syns, men jeg kjenner de godt når jeg klapper :hmm: Og hun får den hundematen som er for "Hardt arbeidende hunder" som det står.

Viss du ikke kan se ribbeina så er hun vell ikke slank engang :P Du skal kunne kjenne ribbeina, og det er mulig og kjenne ribbeina når de er i godt hold også. Ta det helt med ro og la hunden styre du. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...