Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lillegutt sover godt (og lenge) om natta, og bjeffer/hyler bare hvis han må på do. Har fått raptus om natta ved 1-2 anledninger, da en katt skrapte på vinduet og skrek ute. Er ellers musestille.

Men de siste ukene har han hylt (skikkelig høyt og skingrende) og bjeffet HØYT. Jeg skvetter jo som bare pokker, og tenker at NÅ må han skikkelig på do, kaste opp ++. Kommer ned (han sover alene i gangen, gjort det siden han var liten, sover godt i buret sitt), og han SOVER. Han ser forvirra opp på meg når jeg kommer ned trappen. Har bare sagt "natta", og gått tilbake, men noen ganger skjer dette flere ganger hver natt, og jeg våkner selvsagt, og lurer på om det er "jeg-må-på-do" eller bare drømmer...

Noen andre som har hunder som er aktive i søvne! Hvordan kjenner man på om det er bare drømmehyling eller noe annet?

Det er ikke noe alternativ å flytte han til soverommet permanent, men noen få ganger de siste ukene har jeg båret han med meg opp, og da sover han tungt og dypt resten av natten, men mulig det er helt tilfeldig. Fryser han? Ligger han godt? Åeh, jeg blir bekymra jeg :innocent: Han er snaart 8 mnd. Drevet med denne nattlige synginga i ca en måned.. Ikke hver natt, men blir oftere og oftere.

Skrevet

Hvis han ikke viser tegn til å ville noe tipper jeg at han drømmer jeg, min uler tidvis i søvne og vekker seg selv (og resten av huset) av det, men han sovner raskest igjen :lol: På min er det veldig tydelig at han drømmer, hender han bjeffer og løper litt også :)

Guest Sunspring
Skrevet

Lillegutt sover godt (og lenge) om natta, og bjeffer/hyler bare hvis han må på do. Har fått raptus om natta ved 1-2 anledninger, da en katt skrapte på vinduet og skrek ute. Er ellers musestille.

Men de siste ukene har han hylt (skikkelig høyt og skingrende) og bjeffet HØYT. Jeg skvetter jo som bare pokker, og tenker at NÅ må han skikkelig på do, kaste opp ++. Kommer ned (han sover alene i gangen, gjort det siden han var liten, sover godt i buret sitt), og han SOVER. Han ser forvirra opp på meg når jeg kommer ned trappen. Har bare sagt "natta", og gått tilbake, men noen ganger skjer dette flere ganger hver natt, og jeg våkner selvsagt, og lurer på om det er "jeg-må-på-do" eller bare drømmer...

Noen andre som har hunder som er aktive i søvne! Hvordan kjenner man på om det er bare drømmehyling eller noe annet?

Det er ikke noe alternativ å flytte han til soverommet permanent, men noen få ganger de siste ukene har jeg båret han med meg opp, og da sover han tungt og dypt resten av natten, men mulig det er helt tilfeldig. Fryser han? Ligger han godt? Åeh, jeg blir bekymra jeg :innocent: Han er snaart 8 mnd. Drevet med denne nattlige synginga i ca en måned.. Ikke hver natt, men blir oftere og oftere.

Tispa mi drømmer ofte, og da kan hun både klynke, bjeffe og ule i søvne! Skvatt alltid i begynnelsen, men nå har jeg vendt meg til det. Skjønner godt at du blir bekymret, men det er nok bare drømmehyling. Hvis du er usikker kan du jo alltids liste deg ned og sjekke. Sover han, får du bekreftet at det bare er drømming :yawn:

Skrevet

Lizzy hverken uler eller bjeffer i søvnet men; hun kan snorke noe så inn i granskauen høyt! Høres ut som en full sjømann! Heldigvis så ligger Lizzy mer enn gjerne i sofaen i førsteetasje om natta, så da hører jeg det ikke. Og når hun ligger på fanget mitt og snorker, selv om det overdøver det meste av det som måtte være på på TV-en, så er det egentlig bare koselig.

Skrevet

Hunden vår hjemme hos familien driver også å bjeffer, hyler og sutrer i søvne mens ho løper med bein i løse lufta :P og dette har ikke hatt noen sammenheng med å måtte på do, fryse osv.. Ihvertfall etter vår erfaring! Rett og slett bare mareritt av og til, tror det er ganske normalt for hunder? Vet om flere andre som gjør det samme!

Guest lijenta
Skrevet

Trenger ikke være areritt engang kan jo være gøy å løpe etter bestekompissen i søvne da

  • 3 months later...
Skrevet

Min låter i søvne. Da er han nok kjempetøff hund, for det går sjelden en ordentlig sovig uten at han låter, og det er da lav boffing - med ekko (Hoff-off-off-off) - eller knurring. Det jeg synes er litt rart, er at han aldri boffer eller knurrer når han er våken. Aldri! Som valp kunne han bjeffe når vi kom hjem, men det var nok mye fordi den eldre hunden sto og skreik/brølte når sambo (hans hund) kom hjem, og at han rett og slett ikke klarte la være å følge den eldre. Det forsvant samme dag som den eldre døde.

Hvorfor har de låter de bruker i søvne, som de aldri bruker ellers?

  • 4 weeks later...
Skrevet

Begge mine drømmer - og bruker lyder i søvne. Man kan lære seg å høre forskjell ;) I søvne er det med lukket munn og lydene blir litt annerledes da, mer "dumpe" lyder enn ellers på staffen, og "svakere" lyder på vokteren.... Hører mange av disse lydene aldri ellers, fordi de i våken tilstand ville ha åpnet munnen.

Skrevet

Ganzie kan finne på å hyle som et skadd dyr mens hun sover. Det er blitt litt bedre med årene, men det er ikke få ganger jeg har våknet med hjerteklapp av en hund som uler som en gal i søvne. Da mener jeg ikke "boff og voff" men skikkelige hyl og skrik, som om hun blir flådd levende :ermm:
Da hun var valp og unghund var det enda verre, da våknet hun av sine egne hyl, og hylte mer fordi hun ble redd :ike:

Og hun sover i armene mine, så jeg tror ikke hun føler seg ensom. Jeg derimot har nok mistet ti år av livet mitt på å våkne av hylene hennes :fear:

Skrevet

Min hyler, bjeffer, piper og knurrer i søvne. Han kan hyle skikkelig høyt, nok til at han våkner av det, og ser litt forvirra ut før han sovner igjen :ahappy: . Jeg synes egentlig bare det er morsomt, men våkner heldigvis ikke av det hvis jeg sover selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
    • Hva som er best kommer jo an på deg, og din hunds behov. Jeg brukte et sammenleggbart tøybur. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...