Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal vi pakke inn hunden i bobleplast?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Syns Tabris sitt første innlegg i denne tråden beskrev det veldig godt om hva det vil si å ha hund.

Jeg har jo fått vite at man skal ikke oppdra bikkja en gang, for da føler den seg ikke som ett fullverdig familie medlem.

Jeg er veldig hysterisk for is på vann, men da tenker jeg på tykkelsen, den skal være trygg å gå på. Men at den er glatt skal da Keiron få lov å erfare på egen hånd, hvordan skal han ellers lære da? Jeg tviler på at ett fall på isen kan være så hardt at man må avlive hunden pga skadene, jeg tror det må være litt mer til enn bare å skli å falle for at det blir så alvorlig. Skulle jo trodd hunder er laget av papir..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med maste

Hysteri som med barneoppdragelse.. De skal skjermes fra ALT, aldri komme borti noe som er skittent og aldri få litt frie tøyler. Litt sånn med bikkjer og. Man er FOR forsiktig og redd for ditten og da

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke o

Posted Images

Lot Ludvig igrunn gjøre som han ville. Endte med at han skled nesten hele bakken ned, med et ansiktsuttrykk som sa at dette var farli', men også veldig gøy. Han løp jo opp og gjorde igjen. Jeg har så klart i tankene at han, som oss mennesker, kan falle på isen og brekke noe. Heldigvis har han sterke og tjukke bein som bærer vekten godt og han er tildels godt "naturlig polstret".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig. Når jeg fikk meg hund fikk jeg inntrykk av at SÅNN og SÅNN er det fra diverse hundefora på nett (spesielt Canis) og så en periode veldig svart-hvitt på det med hundehold. Nå har jeg, heldigvis, forstått at det nødvendigvis ikke er sånn at tørrfør dreper hunden din og at du er dyreplager om du setter bikkja di i bur et par timer, men fått et mye mer nyansert bilde på det hele og laget meg opp egne meninger istedet for å adoptere andre påståelige sjeler sine.

Har ei venninne som ikke lar hunden sin drikke vann ute fordi det ikke er rent nok, DA må jeg knise litt :P

Hunden min får som oftest gjøre det han vil, klatre opp fjell, falle ned fra stokker og bade i gjørme, det eneste jeg skjermer han fra er bilveier, der er han ikke klok nok til å ferdes på egenhånd :P

407e87c5-0a38-4c55-9985-f264e14fcbb0_zps

ha ha kult bilde

sånn kan cocker nin finne på også hun kan også finne på og bade selv om er vinter men ikke hysterisk forde så lenge vi holder oss i gang og går hjem etterpå ser jeg ikke no problem med det . (ikke like kult med cocker full av gjørme hu har litt mer pels en hunden på bilde )

jeg er ikke hysterisk ja hu får dentastik og evt et dekken når blir -15 til -20 men hun er med i stall og er nå 12 år hu har klart seg helt fint. heller ikke vært syk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med mastergrad i hundens ernæring, kun gi ernæringsgodkjente godbiter (Dentastix er fy-fy) osv. Klippe, børste, stelle, pusse - det virker som om hunden tåler mindre enn en pyntegjenstand.

Ikke misforstå, selvsagt skal man gi hunden godt stell. Og jeg er førstemann på barrikadene for å få mer kunnskap om hund og hundehold - men da med fokus på hunders atferd og kroppspråk. Det er hva jeg anser som viktigst. Om hunden da ikke får pusset tennene hver fredag, så anser jeg ikke det som det viktigste.

Jeg har lest hele innlegget ditt, jeg. Og kanskje du kunne uttdype hva du mener er så hysterisk med å klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade... Det er da veldig rasebetinget alt sammen. Har man f.eks en spaniel så er man ikke hysterisk om man tar en ørerens i ny og ne, har man en puli er man ikke hysterisk om man steller pelsen.. jeg klipper klør på ene hunden min fordi de slites ikke naturlig, jeg føler meg ikke hysterisk (selv om jeg kanskje burde?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest hele innlegget ditt, jeg. Og kanskje du kunne uttdype hva du mener er så hysterisk med å klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade... Det er da veldig rasebetinget alt sammen. Har man f.eks en spaniel så er man ikke hysterisk om man tar en ørerens i ny og ne, har man en puli er man ikke hysterisk om man steller pelsen.. jeg klipper klør på ene hunden min fordi de slites ikke naturlig, jeg føler meg ikke hysterisk (selv om jeg kanskje burde?)

Som sagt - du må se på helheten i innlegget, ikke ta ut hver enkelt del. Det var liksom ikke helt poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ico finne ut av verden selv jeg. Biler skjermes han naturlig nok for, men ellers syns jeg det beste er at han finner sine egne grenser på ting, og lærer sin egen kropp å kjenne. Da går han mer forsiktig på isen, og er nøyaktig med hvor han setter labbene sine når han skal krysse f.eks en liten elv. Jeg vil ha en hund som "fungerer" og som det ikke trengs å ta unødvendige store hensyn til, og da må han også vite hvordan han selv får til ting på best måte. Skulle det skje en ulykke, får vi bare ta konsekvensene av det. Sålangt har alt gått strålene, og han må åpenbart ha mer kontroll enn hva det av og til ser ut til. For han kløner fælt syns jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt - du må se på helheten i innlegget, ikke ta ut hver enkelt del. Det var liksom ikke helt poenget mitt.

Men det er jo det jeg har gjort, men sliter enda med å forstå. Du skriver at "selvsagt skal man gi hunden godt stell", men eksemplene du bruker er jo nettopp eksempler på godt stell..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo det jeg har gjort, men sliter enda med å forstå. Du skriver at "selvsagt skal man gi hunden godt stell", men eksemplene du bruker er jo nettopp eksempler på godt stell..

Jeg føler jeg tok denne runden med noen andre brukere for en ukes tid siden i denne tråden, vet ikke om det har så mye hensikt å ta samme runde en gang til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

....og det mest absurde midt oppi ernæringshysteri og innpakking er at hunder dør tidligere og tidligere, de får flere og flere odde sykdommer osv.

I mitt barndoms nabolag var der hunder i hvert eneste hus nesten, alt fra de mest bisarre blandinger til renrasede hunder - et par familier sverget til retrievere, og hundene deres var alltid hauggamle før de takket for seg (16-17 år), de fikk enten Snøgg eller matrester, kan ikke tenke meg at de pussa tenner på de - ett par av labradorene var sogar jaktchampions også så de ble jo brukt.

Schæferne i nabolaget ble også gamle og grå, de vokste opp på matrester og Snøgg de også, eller hundepølse - og jeg kan ikke huske at noen av naboene måtte avlive sine hunder som unge pga. sykdom eller lignende. At alle ikke var like greit skrudd sammen mentalt er en annen sak - vi hadde ett par terrorhunder i nabolaget - men gamle ble de alle som en.

Jeg hadde ikke hatt hund mer enn noen få måneder når jeg fikk høre at Snøgg var verdens vederstyggelighet, kreftfremkallende og det var ikke måte på - samtidig så tusla husvertens elghund rundt på gården og hadde hele livet spist grisepellets og var sunn og frisk inn i sitt trettende år...

Jeg fikk streng beskjed av min oppdretter at hunden skulle ha Flatazor - og det var greit nok det, men bikkja ville jo ikke ha det så vi bytta til ProPlan - deretter til Royal Canine som fortsatt er foret jeg bruker - jeg burde selvsagt bruke rasespesifikt fôr, og passe på både dette og hint, men bikkjene mine har alltid funka på vanlig medium adult så det er det de får, i tillegg får de alskens dritt også, matrester, dentatix, bein, farlige tyggeknuter osv. Satser på at det går bra jeg selv om enkelte ser på meg som om jeg mishandler hundene mine - i alle fall når jeg forteller at de er med på flere timers turer allerede fra dag en, og de får jaggu lov til å hoppe og leke også, halsbånd bruker jeg og.... stakkars små liksom

Flass, dårlig pels, feilernæring. Jeg mener det blir som å rettferdigjøre det at man ga pinnsvin melk før i tiden, de tålte det ikke bedre da, man visste bare ikke bedre. Det er mye bedre næringstoffer i fòret man kjøper hos veterinær fremfor foret man kjøper på butikken, Butikkmat inneholder svært lite kjøtt, og inneholder for det meste kornsorter, salt og fett. Har vanskelig for å tro at fòret er skadelig i den forstand, hunder kan bli gamle på det foret også, men med tanke på hvor mye det er blitt på markedet, spesialfòr til hunder som smører ledd, diettfòr, fòr til hunder i høy aktivitet, jaktfòr. Jeg føler meg ikke hysterisk eller overbeskyttende fordi jeg velger HILLS til hunden min fremfor Pedigree. Middagsrester er jeg helt enig med deg i. Tror hunder bare har godt av å få det dersom de er vandt med det. Er jo mange som aldri har gitt hunden sin annet enn tørrfòr og når de får stjelt til seg en bit så blir de dårlige i magen i flere dager etterpå.

Og med flere timers tur fra dag en? Snakker du da om valpetiden? Ser heller ikke på det som hysteri, men kunnskap man ikke hadde før. Nå vet man at valper som blir med på lange turer kan bli overstimulert, og få problemer med ledd i senere tid. blir stresset/utrygg. Halsbånd er bevist er skadelig for nakken, og utrolig mange voksne hunder har nakkesmerter, selv om det ikke alltid vises fysisk i hverdagen.

Ellers synes jeg hunder skal få finne ut ting på egen hånd, og få lov til å være rovdyret som de er. Synes også veldig mange har blitt hysterisk på det punktet at mange har et sterkt prinsipp, biter dyret så er det rett til dyrlegen for avliving. En hund har en måte å forsvare seg fysisk og det er å glefse, sett at man ikke ser språket til hunden i forkant, virker som om mange glemmer hvor hunden kommer fra og at den skal fungere på den måten vi vil. Angriper en hund helt uprovosert og går virkelig inn for å skade så forstår jeg det, for da må det være en veldig ustabil og utrygg hund som umulig kan ha det bra fysisk eller psykisk.

En annen ting er bur. Hvordan i all verden var det mulig å få en velfungerende, stabil og ikke minst levende hund før i tiden da bur ikke ble brukt til alt? Nå om dagen må hunder i bur for å ikke klikke når de er alene hjemme (passivisering er ikke bedre), valpen må i bur for å ikke gnage på ledninger, og inventar, i bur fordi de skal hustrenes (valpen må fortsatt på do, den vil bare ikke sove i sin egen avføring), er valpen/hunden slitsom=bur. Det er jo tross alt en "trygg hule" Hva skjedde med å jobbe med problemet fremfor det å legge et midlertidig lokk på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...