Gå til innhold
Hundesonen.no

Treåring bitt i ansiktet av hund


schnart
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke såpass kontroll på ungen min at jeg alltid kan forhindre han i gå bort til en hund når jeg går inn/ut av en butikk.

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Og om denne butikken ikke er på kjøpesenteret men inntil tett trafikkert vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller.

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunde

Unger blir påkjørt også. Jeg vil tippe de blir påkjørt oftere enn de blir bitt av fremmede hunder. Ja, og det gjør vi som foreldre. Jeg gjør det hver eneste dag med min sønn, det betyr ikke at h

Jeg synes det er kjempeflott at du lar sønnen din være rundt hund og bli kjent med hvordan "hund" fungerer. Men dersom du ikke hadde f.eks. holdt han i hånden når man går forbi en bundet, ukjent hund; da ville du vært uansvarlig. Mener jeg.

Han vil ikke. Så om jeg tvinger ham, altså blodholder hånda hans mens han hyler som en stukket gris idet vi går forbi den hunden som står bundet fast, hvilke signaler sender jeg ham da? Hunder er farlige nok til å lage et gedigent oppstyr rundt. Det ønsker jeg ikke for det er jeg rett og slett ikke enig i.

Hvor stor tror du sjansen er for at han blir bitt av en fremmed hund som står bundet fast? Det er en promilles promille, det er jeg temmelig sikker på. Sjansen for at han i det hele tatt går bort er allerede ganske så liten.

Så, det er risk/benefit-analyse. Jeg synes det er rent fascinerende at du mener jeg er uansvarlig fordi jeg velger å la en promilles promille sjanse gå, at jeg heller prioriterer å lære barnet mitt å ha et avslappet forhold rundt hunder. Helt ærlig, hva er sjansen for at han blir bitt? Sjansen for at han slår seg vrang ved å tviholde han i hånda er temmelig bankers.

Hunder er ikke farlige, de er ikke et risikomoment. De biter en helt ytterst sjelden gang i blant, men det gjør dem ikke farlige eller en trussel for min sønn. Seriøst, det er helt sant.

Jeg tror ikke jeg er en fantastisk forelder, tipper jeg er helt gjennomsnittlig. Jeg tar de valg jeg mener er best basert på de individene vi er og den situasjonen vi lever i. Jeg driter meg ut hele tiden, sånn er det å ha barn. Men jeg gjør som best jeg kan. Alltid. Alikevel kan han skade seg i uhell som kunne vært unngått, der har allerede skjedd og det kommer garantert til å skje mang en gang til.

Merkelig at det gjør meg uansvarlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjentar meg selv, kort sammenfattet:

Loke: "Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig."

Kanger: "Enn om første tegn på ustabilitet var bittet som skjedde når den svært stabile hunden din ble bundet utenfor butikken?"

Jeg tipper at argumentet da blir at en hund som tyr til biting som første tegn på ustabilitet kan man neppe stole på i framtiden.

Det er ikke en ulogisk tankegang.

Jeg spør bare hvordan man skal forutse alt dette, jeg. Hvordan man skal forutse at en hund er ustabil, om den aldri har vist ustabile tendenser før. For det virker jo som en forutsetning. Så jeg spør også hvem og hvordan man vurderer stabiliteten. Og hva som er kravene.

Nei, sånt kan man ikke alltid forutse. Det beror nok mye på eiers erfaring og hvor mye h*n følger med og kjenner sin egen hund. Jeg tror at angrep fra hund aldri (iallfall uhyre sjeldent) kommer ut av det blå, selv i de tillfellene det absolutt virker slik og selv i de tillfellene man aldri klarer å finne ut hva de bakenforliggenede årsakene er. Det er årsaker der, men det er ikke alltid de er like relevante for utfallet.

Årsakene er alltid veldig interessante. I årsakene ligger kunnskap og muligheten til å redusere forekomsten i framtiden. Men et visst antall uhell fra hunder må vi akseptere i vårt samfunn, for noe annet er helt urealistisk. Som jeg har sagt tidligere, kanskje vi er på lavest mulig forekomst allerede. Det vet vi ikke.

Men det er forskjell på å synes årsakene er interessante og viktige, og utfall av en hendelse. Årsakene kan være legitime sett fra hundens side som bare det, men det kan være riktig med avliving alikevel. Og så kan jeg bare snakke for meg personlig når jeg sier at jeg kan se for meg scenario hvor barnet mitt får seg et tygg av en hund uten at hunden skal bøte med livet av den grunn (ref mitt innlegg lengre opp).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Graulerer med det jeg kategoriserer som ikke bare månedens, men årets største stråmann. Skivebom uten sidestykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt syns jeg voksne folk (foreldre) har svært liten forståelse for at dyr er levende og kan være uforutsigbare,da spesielt for sånne som ikke er dyrevant. Mange regner med at de dyr de møter ute er de samme som ligger i hyllene i lekebutikker rundt om. Vi vet ikke om denne ungen ble hoppet på og klort,eller om hunden beit. Så lenge ingen fikk med seg om barnet oppsøkte hunden. Det er like mange svimete foreldre/barnepassere,som hundeeiere ute.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt syns jeg voksne folk (foreldre) har svært liten forståelse for at dyr er levende og kan være uforutsigbare,da spesielt for sånne som ikke er dyrevant. Mange regner med at de dyr de møter ute er de samme som ligger i hyllene i lekebutikker rundt om. Vi vet ikke om denne ungen ble hoppet på og klort,eller om hunden beit. Så lenge ingen fikk med seg om barnet oppsøkte hunden. Det er like mange svimete foreldre/barnepassere,som hundeeiere ute.

Vitner sier at hunden bet uprovosert når barnet gikk forbi.

Jeg stoler på vitnene jeg.

Jepp, mange foreldre passer ikke godt nok på ungene sine, men mange hundeeiere passer ikke på hundene sine heller. Slik som den hundeeieren her.

Jeg er faktisk for en gangs skyld enig i 2nes "typisk sonen" utsagn.

Er dette noe å i det hele tatt diskutere? ? Eier bandt hunden på utsiden av en butikk, hunden bet et barn.

Det er ene og alene hundeeierens skyld. Ikke 3 åringen, ikke farmoren , ikke det barnet som kanskje fikk skremt den i fjor osv.

Det finnes INGEN unnskyldning. Har du gått i fra bikkja bindt på et offentlig område så har du uansett ikke tatt ansvaret ditt som hundeeier.

Og hunder som biter uprovosert har svært sjelden vært Lassie hele livet...

Jeg kjenner jeg blir skremt av holdningene til mange hundefolk. Ikke rart det blir hundehat...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes INGEN unnskyldning. Har du gått i fra bikkja bindt på et offentlig område så har du uansett ikke tatt ansvaret ditt som hundeeier.

Hvorfor ikke? Eier har jo bundet hunden, det ellers så o saliggjørende båndet er på plass, så hunden kan ikke oppsøke deg. At blinde ikke ser bikkja stå der er nu så, men for folk flest skal det ikke være vanskelig å unngå hunden som står der. Det er faktisk lov å binde hund og forlate den på offentlig plass.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg kjenner jeg blir skremt av holdningene til mange hundefolk. Ikke rart det blir hundehat...

Nei, når en ikke lenger kan respektere dyr og akseptere at de også kan drite seg ut så blir det hat. Det er bare å lese kommentarfeltene i alle sånne saker det. Kill kill kill og folk har ikke lest mer enn overskriften. Kill'em all.

Nå er jeg og helt og holdent for at drittbikkjer ikke har livets rett. Det er langti fra det å avlive først for så å spørre etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist sak at et barn blir bitt. Å fordele noe skyld her ser jeg ikke noe poeng i da hele hendelsesutløpet er ukjent.

Når det er sagt syns jeg det er merkelig at man blir regnet som uansvarlig viss man har en trygg og stabil hund og må innom et ærend i en butikk og ikke kan sette fra seg hunden. Dette er noe som har blitt gjort i alle år og det er altså ikke alle som har bil eller alltid har noen andre med til å vente utenfor viss en skal innom å hente en pakke egg på veien hjem f.eks.

Jeg tør påstå at de fleste uhell med hund og barn skjer med familiens eller venners hund. En hund kan like godt både når du treffer Birthe fra studiene som du ikke har sett på 3 år og du stopper for å snakke så plutselig gjør en 3 åring et eller annet bak ryggen på oss lynraskt.

Jeg er ikke glad i å sette fra meg hunden utenfor en butikk, men det er ikke fordi jeg var usikker på henne. Det var mer at noen hunder har blitt stjålet samt at man ikke vet hva folk kan finne på noen ganger så det er en ting jeg unngår så langt det lar seg gjøre, men jeg syns da ikke jeg er uansvarlig når jeg gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Eier har jo bundet hunden, det ellers så o saliggjørende båndet er på plass, så hunden kan ikke oppsøke deg. At blinde ikke ser bikkja stå der er nu så, men for folk flest skal det ikke være vanskelig å unngå hunden som står der. Det er faktisk lov å binde hund og forlate den på offentlig plass.

Fordi det finnes barn, det finnes løshunder, det finnes folk med psykiske lidelser, det finnes folk med en psykisk utviklingshemning, det finnes folk med hundeangst osv.

De har også lov til å handle og ferdes i det offentlige rom.

Alle som faktisk HAR barn vet at det er pent umulig å kontrollere de hele tiden. Må gikk ikke dette barnet bort til hunden en gang.

Forrige lørdag var A og jeg på Kiwi og handlet. Når vi kom ut hadde en eller annen idiot bindt border collien sin slik at vi måtte passere. A går ikke bort til hunder og jeg hadde hendene fulle så jeg valgte å late som ingenting og lot barnet mitt gå bak meg forbi hunden. Hvis den hadde bitt, hadde det vært min skyld? Fordi jeg ikke løftet han opp? Hva hvis jeg hadde flere barn? Skulle jeg løftet et og et barn forbi hunden? Hvordan skulle jeg løst det med de barna som sto igjen når jeg bar den første forbi? Barn hører ikke nødvendigvis på "bli" liksom, de er som valper flest...

Hvis jeg hadde hatt flere barn med tilbøyeligheter til å løpe bort til hunder ( sånn ca brorparten av alle barn) så burde jeg da ikke ferdes i det offentlige rom med de siden hundeeiere må få binde bikkja der det passer dem?

Jeg skjønner ikke tankegangen. Ikke litt en gang.

Jeg binder ikke bikkjer i offentlig rom og jeg avlivde tvert den hunden som viste aggresjon mot barn. Og jeg likte ikke barn en gang.

Men jeg skjønte helt av meg selv at det barnet som eventuelt kunne bli bitt var uendelig mye mer elsket og verdifull enn hunden min, uansett hvor glad jeg var i han.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at mange binder hunder rett ved inngangen til butikken, og enkelte ganger sånn at hunden kan gå inn i gangen. Det syns jeg ikke er greit. Og tar en prat med eier ang hundeloven, og viser til bedre plass å binde hunden.

Jeg har i alle år hatt med hunden min med på butikken når jeg har hatt behov for en tur. Pga flere km å gå en vei, og uten bil eller buss. Da kombinerte jeg tur og handling. Her i Trondheim handler jeg i byen etter jobb. Av og til kan det hende jeg må ha noe, og plukker det med i forbindelse med turen. Jeg velger kun butikker der det er mulig å binde hunden slik at mennesker ikke må passere hunden. Dersom noe skjer har dem oppsøkt hunden min. Nå har jeg en hund som legger seg, og slapper av når jeg er inne. Hadde nok ikke bundet en nervøs og stresset hund aleine ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Hele tankegangen din forutsetter jo at hele verden må pakkes inn i bobleplast fordi barn er ustabile (oh, the irony) og kan finne på mye rart. Alle kontakter i hus må plugges for barnet kan jo faktisk stikke noe inni og det kan jo ikke foreldrene lastes for å ikke passe på. Alle må slutte å kjøre bil, for biler har potensiale for å både ta liv av og skade barn. Selv om du kjører på en offentlig veg hvor du følger alle trafikkreglene kan jo et av disse ukontrollerbare barna løpe ut i vegen uten at foreldrene kan lastes for å la barnet deres gå fritt på en veg hvor den lovsatte fartsgrensa er så høy at du ikke har sjans å bråbremse.

Jeg fatter bare ikke hvordan man kan ha et slikt mindset. Barn har godt av å ikke bli overkontrollert, men det er da pokkern ikke det vi snakker om. Vi snakker om at man bør forvente en vurdering fra både barneforeldre, hundeeiere, bilkjørere og hele verden. Vi må da kunne klare å ta litt vare på oss selv, ikke forvente at alle andre skal gjøre vurderinga for oss?!

Forøvrig @2ne , i tilfelle du har gått glipp av ord som "vi snakker om prinsippet om", "vi snakker generelt", "jeg besvarer en uttalelse jeg er uenig i":

Storyen her er et 3årig barn som har blitt skadet i en situasjon som innbefatter en hund. Vi vet ikke om barnet er oppkloret eller bitt. Vi vet ikke om hunden uprovosert har bitt, vi vet nothing nada more. At enkelte debatanter (som @ ) sier: "Jeg stoler på vitnene jeg" ut i fra VGs ordlegging om vitner vi ikke har hørt eller sett noen vurderinger på juridisk får bli opp til disse debatantene. Men den dagen vi dømmer hunder til døden (teoretisk eller prinsippielt) på bakgrunn av hva den møllspiste journalistikken VG presenterer som "vitner sier at..." har vi nådd en rimelig solid BUNNMÅLING i rettferdig behandling av dyr i verden. Jeg vil heller si det er typisk sonen å legge alt for mye vekt på ordlyden i artikler, og ikke klare å forholde seg til en sak GENERELT fram til en eventuell dom er avsagt.

Så hvorfor diskuterer vi det da?

Lill skreiv: alle hunder som biter barn bør/skal avlives. Jeg stilte spørsmål til dette, for jeg er enig i at enkelte hunder som biter barn skal avlives. Men jeg er ikke enig i at alle skal avlives. Det er kriterier og kunnskap om hundene som bør oppfylles. En hund som biter ett barn bør ikke forhåndsdømmes som ustabil drittbikkje før det motsatte er bevist, mener jeg. Jeg erindrer historien her innefra om en hund som ble avlivet fordi den "uprovosert" hadde bitt et barn - etter avlivning viste det seg at hunden hadde blitt stiftet i ørene. Så helt helt 100% generelt, med temasetting fra denne saken, hvor mye skal bikkjene våre tolerere - spurte jeg. Jeg spør om hvorfor grunnlovsfestet rett til å beskytte seg selv er greit for mennesker, men når dyr utsettes for smerte skal de avlives -SPØRSMÅLSTEGN-. For når man sier ting som "alle som skader noen skal avlives" så inkluderer man jo dessverre også saker hvor dyr utsettes for vold og pushes til de ytterste grensene for hva heter selvbeherskelse og selvoppforing. Spørsmålet blir om dyr aldri skal få lov å svare for å få private grenser pushet, og det er en helt generell diskusjon som (igjen:) kun temasettes av denne saken, men som ikke henter detaljene sine fra denne saken. Er det virkelig det vi ønsker? Hunder som er reaksjonsløse? Jeg spør derfor om idealhunden egentlig bare er en kosedyrhund, såkalt "IKEA-hund"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de gjort om loven, eller husker jeg helt feil når jeg husker noe om at hunder uten tilsyn skal være forsvarlig sikret? Den gjelder jo vell ikke bare hjemme i hagen..

Jeg hoppet over en del sider så aner ikke om det har kommet frem nye fakta i saken, men sånn på generelt grunnlag så synes jeg slikt er litt vanskelig og ta stilling til. Det er selvfølgelig ikke bra at hunder biter, hverken folk eller andre bikkjer, og vet man at man har en slik hund så burde man, om ikke annet, slenge på en munnkurv. Men det forutsetter jo at man vet selvfølgelig, og det er det nok ikke alle som gjør. Man burde jo selvfølgelig også ikke gå bort til hunder som står bundet, passe på unger osv, men vi vet jo at det også skjer. Men nå vet jeg uansett ikke alt som skjedde i denne saken så da blir alt annet enn og si det er en tragisk hendelse bare synsing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper at argumentet da blir at en hund som tyr til biting som første tegn på ustabilitet kan man neppe stole på i framtiden.

Det er ikke en ulogisk tankegang.

Enig med ditt ressonement i andre avsnitt.

Men til første avsnitt: omplasseringshunder i Amerika (for eksempel) har jo gjerne en brokete fortid. Pitbuller som blir verdens beste familiehunder som man ikke kjenner bakhistorien til. Man kan jo anta mange av disse hundene har opplevd utenkelige levende mareritt, og blitt pushet rimelig langt. Oddsen er høy for at *noen* disse hundene har bitt mennesker. Allikevel lever de fantastiske liv i ettertid. Er det da så logisk å anta at en hund som er pushet til å bite er ustabil og ikke kan stoles på? Det hele beror jo på hvor langt hunden har blitt pushet, iallefall er det den første tanken jeg får når jeg stiller meg selv det spørsmålet. Det er forskjell på å bli sulta og slått vs å få et barn som stavrer seg inn i din private sfære liksom. Eller er dette en rasjonalisering/rangering/verdikjede satt av oss mennesker, men som for hunden egentlig rangeres annerledes? Hvem er det som skal vurdere om det er en legitim reaksjon oder nicht, her i "rene" Norge (sammenliknet med USA).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pitbuller som blir verdens beste familiehunder som man ikke kjenner bakhistorien til. Man kan jo anta mange av disse hundene har opplevd utenkelige levende mareritt, og blitt pushet rimelig langt. Oddsen er høy for at disse hundene har bitt mennesker.

Det blir litt på siden, men nei, oddsen er lav for at akkurat disse hundene har bitt mennesker. Er det raser som tåler uante mengder mishandel uten å ty til å bite så er det nettopp pit buller. Det er en av grunnene til at jeg igjen og igjen velger denne type hund til min familie. :)

Jeg tør si dette fordi jeg kjenner mange som jobber med Pit Bull rescue i USA, organisasjoner som har jobbet med rasen (og blandinger) i mange år. Deriblandt de som fikk ansvaret for hundene til Michael Vick i sin tid. :)

De presser hundene hardt og er svært strenge med hunder som viser tegn til aggresjon mot mennesker.

På siden, men du vet, rasenerd. :)

Hvem er det som skal vurdere om det er en legitim reaksjon oder nicht, her i "rene" Norge (sammenliknet med USA).

Jeg mener helheten avgjør. Og man bør tørre å ha en åpen dialog med alle parter. Det er det siste som ofte er vanskelig, det vises godt i denne diskusjonen også. Det blir fort roping fra begge sider. Problemet er at det er så mange følelser involvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt på siden, men nei, oddsen er lav for at akkurat disse hundene har bitt mennesker. Er det raser som tåler uante mengder mishandel uten å ty til å bite så er det nettopp pit buller. Det er en av grunnene til at jeg igjen og igjen velger denne type hund til min familie. :)

Jeg tør si dette fordi jeg kjenner mange som jobber med Pit Bull rescue i USA, organisasjoner som har jobbet med rasen (og blandinger) i mange år. Deriblandt de som fikk ansvaret for hundene til Michael Vick i sin tid. :)

De presser hundene hardt og er svært strenge med hunder som viser tegn til aggresjon mot mennesker.

På siden, men du vet, rasenerd. :)

Jeg mener helheten avgjør. Og man bør tørre å ha en åpen dialog med alle parter. Det er det siste som ofte er vanskelig, det vises godt i denne diskusjonen også. Det blir fort roping fra begge sider. Problemet er at det er så mange følelser involvert.

Gnrk, rasenerd ja :P Men du skjønner hvor jeg vil håper jeg. Kan jo gjelde andre hunderaser enn bare pitbull, tok rasen off the top of my mind fordi de alltid framstilles som kjernefamiliehunden selv etter et hardt liv. All in good thought osv.

Enig ang åpenhet, men man får jo ikke mye mulighet til å være åpen når man går inn i en situasjon med mindset: alle som har skadet et barn = avlivning. Og det er akkurat det mindsettet, eller den holdningen, jeg prøver å komme litt dypere inn i. Liker ikke å forhåndsdømme. Hverken mennesker eller dyr. Det blir jo dessverre mye forhåndsdømming og synsing relatert til difuse avisartikler, og jeg kan ikke stå i mot fristelsen av å argumentere for andre siden av saken. Det betyr ikke som 2ne stolt proklamerer (?) at man "forsvarer" hunder som biter, men at man ønsker å holde en sak balansert fram til vi vet noe mer. Det er jo ikke veldig rettferdig for hundens del å bare komme med en konklusjon når vi ikke vet noe mer om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele tankegangen din forutsetter jo at hele verden må pakkes inn i bobleplast fordi barn er ustabile (oh, the irony) og kan finne på mye rart. Alle kontakter i hus må plugges for barnet kan jo faktisk stikke noe inni og det kan jo ikke foreldrene lastes for å ikke passe på. Alle må slutte å kjøre bil, for biler har potensiale for å både ta liv av og skade barn. Selv om du kjører på en offentlig veg hvor du følger alle trafikkreglene kan jo et av disse ukontrollerbare barna løpe ut i vegen uten at foreldrene kan lastes for å la barnet deres gå fritt på en veg hvor den lovsatte fartsgrensa er så høy at du ikke har sjans å bråbremse.

Jeg fatter bare ikke hvordan man kan ha et slikt mindset. Barn har godt av å ikke bli overkontrollert, men det er da pokkern ikke det vi snakker om. Vi snakker om at man bør forvente en vurdering fra både barneforeldre, hundeeiere, bilkjørere og hele verden. Vi må da kunne klare å ta litt vare på oss selv, ikke forvente at alle andre skal gjøre vurderinga for oss?!

Forøvrig @2ne , i tilfelle du har gått glipp av ord som "vi snakker om prinsippet om", "vi snakker generelt", "jeg besvarer en uttalelse jeg er uenig i":

Storyen her er et 3årig barn som har blitt skadet i en situasjon som innbefatter en hund. Vi vet ikke om barnet er oppkloret eller bitt. Vi vet ikke om hunden uprovosert har bitt, vi vet nothing nada more. At enkelte debatanter (som @ ) sier: "Jeg stoler på vitnene jeg" ut i fra VGs ordlegging om vitner vi ikke har hørt eller sett noen vurderinger på juridisk får bli opp til disse debatantene. Men den dagen vi dømmer hunder til døden (teoretisk eller prinsippielt) på bakgrunn av hva den møllspiste journalistikken VG presenterer som "vitner sier at..." har vi nådd en rimelig solid BUNNMÅLING i rettferdig behandling av dyr i verden. Jeg vil heller si det er typisk sonen å legge alt for mye vekt på ordlyden i artikler, og ikke klare å forholde seg til en sak GENERELT fram til en eventuell dom er avsagt.

Så hvorfor diskuterer vi det da?

Lill skreiv: alle hunder som biter barn bør/skal avlives. Jeg stilte spørsmål til dette, for jeg er enig i at enkelte hunder som biter barn skal avlives. Men jeg er ikke enig i at alle skal avlives. Det er kriterier og kunnskap om hundene som bør oppfylles. En hund som biter ett barn bør ikke forhåndsdømmes som ustabil drittbikkje før det motsatte er bevist, mener jeg. Jeg erindrer historien her innefra om en hund som ble avlivet fordi den "uprovosert" hadde bitt et barn - etter avlivning viste det seg at hunden hadde blitt stiftet i ørene. Så helt helt 100% generelt, med temasetting fra denne saken, hvor mye skal bikkjene våre tolerere - spurte jeg. Jeg spør om hvorfor grunnlovsfestet rett til å beskytte seg selv er greit for mennesker, men når dyr utsettes for smerte skal de avlives -SPØRSMÅLSTEGN-. For når man sier ting som "alle som skader noen skal avlives" så inkluderer man jo dessverre også saker hvor dyr utsettes for vold og pushes til de ytterste grensene for hva heter selvbeherskelse og selvoppforing. Spørsmålet blir om dyr aldri skal få lov å svare for å få private grenser pushet, og det er en helt generell diskusjon som (igjen:) kun temasettes av denne saken, men som ikke henter detaljene sine fra denne saken. Er det virkelig det vi ønsker? Hunder som er reaksjonsløse? Jeg spør derfor om idealhunden egentlig bare er en kosedyrhund, såkalt "IKEA-hund"?

Du misforstår med vilje eller? Nei, verden må ikke pakkes inn i bobleplast, som forelder tar man HELE tiden kalkulerte risikoer fordi man desverre ikke kan ha barn i bånd. Men hvis man som hundeeier velger å binde hunden sin uten tilsyn i det offentlige rom så bør man være forberedt på at situasjoner kan oppstå nettopp fordi foreldre stort sett ikke kan gardere seg 100% på at ungen ikke flyr bort.

Det er en smal sak å la bikkja bli hjemme under handleturen, det er faktisk ulovlig å la ungene bli hjemme.

Å begynne å spekulere i masse alternative hendelsesforløp og åpenbart annse de som mer sannsynlig enn de konkrete opplysningene som har kommet frem er tåpelig.

Ungen er behandlet for bittskader, vitner sier barnet passerte uten å provosere ( som om det ville vært greit at bikkja beit om den ble "provosert"? ) , eier avliver på eget initiativ.

Hva er poenget med å spekulere egentlig?

Jeg kan love dere at hvis jeg går ut av en butikk med min sønn, han løper bort til ei bindt bikkje og denne finner det for godt å bite så kommer jeg til å gjøre alt i min makt for at den blir avlivd. Selv om sønnen min skulle vært så ubetenksom å gi den en klem eller være for brå.

Nå har det aldri - bank i bordet - skjedd at guttungen har gått bort til fremmede hunder, men han er omtrent unntaket som bekrefter regelen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du misforstår med vilje eller? Nei, verden må ikke pakkes inn i bobleplast, som forelder tar man HELE tiden kalkulerte risikoer fordi man desverre ikke kan ha barn i bånd. Men hvis man som hundeeier velger å binde hunden sin uten tilsyn i det offentlige rom så bør man være forberedt på at situasjoner kan oppstå nettopp fordi foreldre stort sett ikke kan gardere seg 100% på at ungen ikke flyr bort.

Det er en smal sak å la bikkja bli hjemme under handleturen, det er faktisk ulovlig å la ungene bli hjemme.

Å begynne å spekulere i masse alternative hendelsesforløp og åpenbart annse de som mer sannsynlig enn de konkrete opplysningene som har kommet frem er tåpelig.

Ungen er behandlet for bittskader, vitner sier barnet passerte uten å provosere ( som om det ville vært greit at bikkja beit om den ble "provosert"? ) , eier avliver på eget initiativ.

Hva er poenget med å spekulere egentlig?

Jeg kan love dere at hvis jeg går ut av en butikk med min sønn, han løper bort til ei bindt bikkje og denne finner det for godt å bite så kommer jeg til å gjøre alt i min makt for at den blir avlivd. Selv om sønnen min skulle vært så ubetenksom å gi den en klem eller være for brå.

Nå har det aldri - bank i bordet - skjedd at guttungen har gått bort til fremmede hunder, men han er omtrent unntaket som bekrefter regelen..

Tror du gikk glipp av at vi ikke snakker om denne saken i detalj, men generelt om forventninger til hva hunder skal og ikke skal gjøre. Quote meg selv:

"Spørsmålet blir om dyr aldri skal få lov å svare for å få private grenser pushet, og det er en helt generell diskusjon som (igjen:) kun temasettes av denne saken, men som ikke henter detaljene sine fra denne saken."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller. Jeg er også glad for at jeg ikke visste at alle unger var gærne da jeg hadde mine to første hunder som ventet utenfor alt mulig uten bånd eller noe. "Vent her, kommer snart" sa jeg og det gjorde de. Om noen koste på dem mens jeg var borte, vet jo ikke jeg, men de var jo på "jobb", så de brydde seg ikke nevneverdig, så da gikk vel folk igjen, da. Det var egne kroker utenfor butikkdørene med små skilt der det sto:"Bind hunden Deres her". Lurer på om det er blitt flere tullete bikkjer, eller flere uoppdragne unger siden den gangen? Litt begge deler, kanskje...

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du gikk glipp av at vi ikke snakker om denne saken i detalj, men generelt om forventninger til hva hunder skal og ikke skal gjøre. Quote meg selv:

"Spørsmålet blir om dyr aldri skal få lov å svare for å få private grenser pushet, og det er en helt generell diskusjon som (igjen:) kun temasettes av denne saken, men som ikke henter detaljene sine fra denne saken."

I min verden skal en hund takle å få "sine private grenser pushet" , spesielt av barn.

Den skal ikke tåle mishandling derimot, men den skal ikke bite annet enn i ytterste konsekvens.

Loke fikk jeg som omplasseringshund og jeg vet ikke så mye om bakgrunnen hans, men jeg vet at noe hadde skjedd. Han gikk litt for fort i forsvar når voksne folk virket sinte etc og han hadde et kraniebrudd Are Thoresen og en dyrlege stilte seg tvilende til at kunne ha oppstått uten slag.

Dette var hovedgrunnen til at jeg ikke prøvde å omplassere han på finn.no, han var ikke en hund for hvem som helst selv om han stort sett var snillheten selv.

Men når det kom til barn tålte han "alt". Jeg så aldri noensinne tegn til aggresjon mot barn, selv ikke når han ble påkjørt av en trehjulssykkel og fikk en 2 åring over seg når han sov. Dette har vært gjengs for alle hundene jeg har hatt, bortsett fra tolleren jeg valgte å avlive.

Selv "gale Tellus" som var en skikkelig søplebelger av verste sort ( også omplasseringshund) hadde en helt annen toleranse for barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Hmm, nei? Om du erstatter barnet her med en løs hubd som hundeeier ikke hadde nok kontroll på så er det ingen tvil om hvilken vei skylddelingen på sonen hadde gått... Nettopp på den løse hunden og eieren som ikke hadde nok kontroll :-)

Trist hendelse og her er det barn og hund som må lide fordi foreldre og hundeeier har vært uansvarlige :-/ Jeg hadde aldri knytt mine hunder utenfor noe sted, ikke fordi jeg ikke stoler på min hund MEN fordi jeg ikke stoler på håpløse foreldre, snørrunger og teite folk. De fleste som passerer hunden vil være snille barn og voksne, men den ene ungen som er ute av kontroll er den jeg vil unngå :-/ Så det er ikke lurt å knyte hunden uten tilsyn... Samtidig bør foreldre her også ta deler av ansvaret, det er ikke greit at et barn oppsøker en fremmed hund! Uhell skjer, barn er raske og uforutsigbare MEN det kunne jo like gjerne surret ut på veien og blitt påkjørt som å surre bort til en hund og bli bitt?? Så da er det helt klart i mitt hode at den voksne her har vært uforsiktig :-/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, nei? Om du erstatter barnet her med en løs hubd som hundeeier ikke hadde nok kontroll på så er det ingen tvil om hvilken vei skylddelingen på sonen hadde gått... Nettopp på den løse hunden og eieren som ikke hadde nok kontroll :-)

Trist hendelse og her er det barn og hund som må lide fordi foreldre og hundeeier har vært uansvarlige :-/ Jeg hadde aldri knytt mine hunder utenfor noe sted, ikke fordi jeg ikke stoler på min hund MEN fordi jeg ikke stoler på håpløse foreldre, snørrunger og teite folk. De fleste som passerer hunden vil være snille barn og voksne, men den ene ungen som er ute av kontroll er den jeg vil unngå :-/ Så det er ikke lurt å knyte hunden uten tilsyn... Samtidig bør foreldre her også ta deler av ansvaret, det er ikke greit at et barn oppsøker en fremmed hund! Uhell skjer, barn er raske og uforutsigbare MEN det kunne jo like gjerne surret ut på veien og blitt påkjørt som å surre bort til en hund og bli bitt?? Så da er det helt klart i mitt hode at den voksne her har vært uforsiktig :-/

Barnet gikk forbi. Det gikk ikke bort til hunden.

Jeg forstår ikke sammenligningen med biler altså.

Biler kjører sjelden i stor hastighet rundt butikkdørene. Biler har heller ikke en magisk tiltrekningskraft på barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biler har heller ikke en magisk tiltrekningskraft på barn.

Åhnei? Selv om pjokken din kanskje ikke er glad i biler, kan jeg love deg det finnes småttiser som tiltrekkes biler som humla til blomsten... De finnes også i varianten: togfrelst. Flyfrelst. Racerbilfrelst. Lastebilfrelst. Traktorfrelst. Et cetera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg hadde forsvart hunden min med alt jeg hadde dersom en unge hadde forvilla seg bort til min hund! Spesielt siden jeg binder hunden min skjermet iforhold til ferdsel. Da har den foresatte ikke fulgt med på ungen! Er noe riv ruskende galt med dagens samfunn at voksne ikke kan følg med på ungan sine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...