Gå til innhold
Hundesonen.no

Treåring bitt i ansiktet av hund


schnart
 Share

Recommended Posts

  • Svar 193
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller.

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunde

Unger blir påkjørt også. Jeg vil tippe de blir påkjørt oftere enn de blir bitt av fremmede hunder. Ja, og det gjør vi som foreldre. Jeg gjør det hver eneste dag med min sønn, det betyr ikke at h

Guest Kåre Lise

Det er dette du mener jeg forsvarer? Ok. God tur.

Poenget mitt var at uhell kan skje den beste, selv med foreldre som tar forbehold, er ansvarlige prater med barna sine, lærer de sunn fornuft etter beste evne og er tydelige. Barn er uforutsigbare av natur, de har heller ikke evne til å ta gjennomtennkte beslutninger. Selv med helikopterforeldre som henger over ungene sine 24/7 så kan uhell skje. Det er trist, men det er ikke alltid det er noen å klandre. Jeg har ikke uttalt meg om denne saken spesifikt. Jeg har ikke engang klikket på linken.

Ok da, misforsto litt der. :)

Du får diskutere det med de som mener det. :)

Det har jeg ikke noe behov for. De som ikke har ser sannheten i det har bare ikke skjønt det. Det er ingen garanti for at hunder aldri biter når de blir presset nok. Må være munnkurv det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er en grei regel jeg ,at små barn skal holdes i hånden når de er rundt dyr.

Det er en helt grei regel. Som ikke alle barn vil følge 100% av tiden.

* Min sønn er tre år gammel og har bare ei fortann. Den andre gikk når han gikk rett på kjeften med hele vekta på stuebordet fordi han hoppet i sofaen. I vårt hjem er det ikke lov til å hoppe i sofaen. Er det min skyld at han bare har ei fortann?

* Jeg bor i et veldig hundetett område. Bare på vårt tun bor det 8 hunder. Vi er ute hver ettermiddag etter barnehagen og leker. Vi ser alltid mange hunder i løpet av den tiden (jeg vil tippe over ti på tilnærmet daglig basis). Bør jeg holde han i hånden mens vi er ute? Eller bør jeg slippe han slik at han kan få leke, utfoldet seg og finne ut av sine egne grenser?

* Jeg mener at hunder stort sett er veldig trygge. Hunder er en berikelse for det norske samfunn, de gir ufattelig mer som helhet enn det de tar. De hunder som vil bite et barn er i et helt ekstremt mindretall, vi snakker promille og sikkert ikke mange av de engang. Jeg ønsker at mitt barn skal ha det samme synet på hunder og utvikle et avslappet forhold rundt dem, slik at han kan få glede av de slik jeg har.

Derfor får han og min egen hund få omgå hverandre relativt fritt og de får til og med rom nok til å finne ut av egne grenser. Jeg er helt innebefattet med at det kan hende at han en dag går hakket for langt, ikke hører etter og får ei ripe i lakken av Putle. Det tåler han. Han lærer mer av det enn at jeg skal henge over han og mikrodefinere hva han skal gjøre å ikke hele tiden (dessuten vet jeg at akkurat dét er helt mot sin hensikt med en pjokk som han). Den det er kjipest for er hunden og det er absolutt beklagelig men jeg kan leve med den bittelille sjansen, hun får igjen på andre måter.

Jeg ser at når jeg gir de to mye frihet så utvikler de en nær relasjon og et godt vennskap. Hun er et søskensubstitutt for ham, han er et hundesubstitutt for henne. Det er fint og begge henter mye ut av forholdet, mye av det hadde blitt ødelagt om jeg blandet meg for mye. Det forholdet er verdt den lille risikoen vi hele tiden lever med. Det mener jeg med hånden på hjertet.

Jeg forsøker å lære ham det jeg mener er sunt hundevett, it's an ongoing prosess. Vi har regler og jeg terper på de, jeg setter grenser og jeg er for det meste temmelig konsekvent. Han er ikke spesielt interessert i fremmede hunder lenger, det er jo veldig fint.

Jeg kan absolutt se for meg at han er av typen som i et tidels sekund har rukket å gå bort til en fremmed hund tross alt det tidligere har skrevet.

Er jeg en uansvarlig foreldrer? Om han blir bitt av en hund, er jeg stupid og kan takke meg selv? Eller kan det hende at jeg har tatt gjennomtenkte beslutninger basert på vår situasjon rundt mitt barn og i møtet mellom barnet mitt og hunder, men befant meg i en uheldig situasjon hvor forholdene jobbet i mot meg? Jeg synes ikke det er en urimelig tanke.

Igjen, dette er generelle tanker, jeg uttaler meg ikke om akkurat denne saken. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Du er sikkert en kjempeflink og ansvarlig forelder, Mari. Jeg synes det er kjempeflott at du lar sønnen din være rundt hund og bli kjent med hvordan "hund" fungerer. Men dersom du ikke hadde f.eks. holdt han i hånden når man går forbi en bundet, ukjent hund; da ville du vært uansvarlig. Mener jeg. Barn er uforutsigbare, og da må man ta de forhåndsregler man kan – som å passe kjempegodt på når det er hunder i nærheten. Eller biler, eller hester. Det er stor forskjell på en bordkant som fjerner en tann og et individ med egne meninger og egen vilje.

Hvis en unge blir bitt av en løs hund, er det ikke forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlige – sin feil så lenge man ikke har stått og sett på at ungen plaget hunden, liksom. Hvis en unge blir bitt av en fastbundet hund, er det forelderen – eller en annen tilstedeværende ansvarlig – sin feil. En bundet hund kan ikke handle først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg binder mine utenfor butikken støtt og stadig jeg men så binder jeg kun de jeg er 100% sikker på også. Flattene har støtt utenfor butikken midt i byen på en lørdags ettermiddag opptil flere ganger og lenge om gangen. Nå har jeg alltid kontroll der jeg har bundet de så jeg ser alt og dette er kun fordi jeg er redd hva andre kan gjøre med de, men aldri hva de kan gjøre mot folk.

Nå har jeg bare hatt 1 hund i mitt eie som jeg ikke har stolt 100% på. Han har aldri blitt den dag i dag og er nå 5år gammel men aldri i livet og jeg gikk ifra han fastbundet en plass. Han var skeptisk til enkelte personer, ville bort men gikk greit så lenge folk holde avstand. Jeg stolte ikke på han hvis det skulle gått bort en person(ung eller gammel) for å hilse. Jeg stolte ikke på han og synes ikke det var rettferdig å la han stå i en sånn situasjon. Derfor han har aldri vært bundet. Han eldste går jeg gledelig i fra og jeg kan ikke huske hvor mange unger og gamle personen som omtrent har stått i kø for å klappe å kose på han når han har stått fastbundet. Jeg har selv sett foreldre som har fått panikk i det ungene setter fart bort mot hunden men det har hendt mange manger at de er i hunden rekkevidde lenge før foreldrene har fått tak i de.

Såååå foreldre skal ha kontroll på ungene men uhell kan skje for de er ufoutsigbare. Vi SKAL ha kontroll på bikkja og uhell kan skje der også - hunden kommer seg løs, smetter ut døren osv osv. MEN å besvisst gå i fra en hund på utsiden hvis du ikke er 100% sikker på hunden det er helt og holdent eiers feil. Jeg lurer egentlig på hvor mange som har hunder som plutselig biter og eierne sier at det kom som et sjokk, og er dette da folk som gjerne er veldig uvitende og utrolig dårlig på å lese hunden sin? Jeg har sett og vært borti mange hunder som har bitt, har tendenser til å bite og som har prøvt å bite. Bare 1 av alle disse hundene har kommet som et sjokk på meg og da kjente ikke jeg hundene eg gang og hadde fått 0 informasjon om dette men eieren selv kunne fortelle at jo han hadde gått til angrep tidligere og da burde virkelig eier holdt hunden borte fra andre folk! Skal også sies at dette er den mest ustabile og farlige hunden jeg har vært borti.

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Endret av Arielle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

legge til: Min mening er at enn skal være UTROLIG trygg på hunden sin for å binde den en plass uten tilsyn.

Jeg er trygg på hunden, men siden jeg vet at både dyr og mennesker kan være uforutsigbare, liker jeg virkelig ikke å binde hunden ute uten tilsyn. Dette fikk jeg oppleve en gang jeg løp inn på en butikk for å kjøpe meg vann på en tur. Da jeg sto i kassa for å betale (type superkort tid etter jeg gikk fra hunden), ser jeg gjennom butikkvinduet at en unge står med et langt rør og stikker borti hunden. Jeg tenkte ikke en eneste gang at det var en drittunge, men jeg ga meg selv hard selvkritikk som var så dum at jeg satte hunden i den situasjonen. Det skal også sies at hunden tok dette mye bedre enn meg. Det jeg prøver å si er at det er mange farer med å sette en hund utenfor en butikk uten tilsyn utover det at en hund kan bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er en dårlig mor, men jeg har ikke såpass kontroll på ungen min at jeg alltid kan forhindre han i gå bort til en hund når jeg går inn/ut av en butikk.

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er lynkjapp og vil ikke holde i hånden.

Et typisk barn i den alderen.

Haha, dette minner meg på en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi plutselig en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, dette minner meg på da en hundegal treåring som fikk med seg at to hunder hoppet inn i bilen, og på et nanosekund hadde vi også en ukjent unge inni der. Barn kan visst være imponerende raske!

Ikke bare raske, men som mor har jeg erfart at det faktisk er plent umulig å "holde en 3 åring i hånda" uten tilløp til barnemishandling med mindre det er frivillig.

Barn kan IKKE kontrolleres og oppdraes på samme måte som en hund derfor er det hundeeieres plikt å holdr ustabile hunder under konstant oppsyn eller å avlive. Man binder de i hvertfall ikke utenfor butikker.

De som påstår at foreldrene skal ha kontroll hele tiden har neppe barn.

Jeg avlivde en 2 års gammel hund fordi jeg ikke kunne stole på at han ikke bet hvis det kom barn bort. Jeg hadde ikke egne barn ( og ingen planer om det ) , , men jeg skjønte såpass at det var mitt ansvar hvis noe skjedde. Og at fremmede barn var viktigere enn bikkja mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste ustabile hunder vet man vel ikke at er ustabile før noe sånt som dette skjer. Altså; en hund må jo vise tegn på ustabilitet for at man skal kunne si at den er ustabil. Noen merker man det nok på hele livet – de usikre, de redde, de aggressive, de nervøse, de utagerende, de tilbaketrukne osv. – men, uten at jeg har empiri på det; de fleste hunder som biter har nok frem til første bitt vært temmelig ålreite hunder som de fleste vil kalle stabile.

Jeg synes derfor debatten avliv/ikke avliv er kjempevanskelig når mennesker er blitt bitt. Senest i dag leste jeg gjennom en tråd her på Sonen, om ei som hadde tatt til seg en voksen hund og trent den opp, og den hadde bitt henne. I dag er det en temmelig stabil hund. Skulle den hunden blitt avlivet da den bet sin eier? Hvem vet.

Jeg har ingen hilse på min hund uten å si "det kan hende han biter deg". Han er valp og sånn sett "unnskyldt", men jeg vil likevel ikke ha det på meg at min valp har lekebitt på noens hender uten å si ifra først, og folk får hilse "på eget ansvar". Barn får ALDRI hilse på han uten at foreldrene er med. Da informeres foreldrene om at dette er en valp, han har ikke helt lært seg at man ikke bruker tenner på mennesker enda, og det kan hende at han biter treåringen din som synes at min hund er så voldsomt søt. Og det kan hende at det setter merker, for han har skarpe tenner. Han er verdens snilleste med mennesker ellers, og kan bare bli litt "mye" når han hilser, rett og slett fordi han er så glad i folk. Jeg kan ikke garantere at han ikke "hilser" på en unge et sår dersom foreldrene ikke tar sine forhåndsregler og likevel mener at det går greit å klappe han. Burde hunden min da avlives? Jeg er fullstendig klar over at valp og voksen hund ikke er det samme, og at det er mitt ansvar å passe på hunden min "at all times", men hundeeiere er heller ikke supermennesker.

Hva med en voksen hund, oppvokst og bor med barn, som ser en katt idet den skal inn i buret i bilen, eier mister båndet, hund løper etter katten, en unge med "stor radius" kommer mellom og slår knyttneven i ansiktet på hunden, og den glefser i forsvar, tennene kommer borti huden og ungen får et stort sår. Skal den hunden da avlives?

Dette er litt vekk fra innholdet i selve artikkelen, og mest bare tankespinn fra min side, med retoriske spørsmål. Jeg synes det er interessant å reflektere over. Og jeg må innrømme at jeg blir noe provosert av at det er så "enkelt" å rope om avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stabil hund som biter et forbipasserende barn?

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hun før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunder, har utviklet en "fare på ferde" radar og er føre vâr 24/7.

Jeg skal være den første til å si at min erfaring absolutt ikke strekker til for å kunne uttale meg noe sikkert. Det er utelukkende tanker og funderinger jeg gjør meg opp inni hodet og prøver å formulere nogenlunde fornuftig på skjerm :P Jeg har mer erfaring med hest, og vet at der kan noen "snappe" uten at det har vært noen "faretegn" i forkant. En helt normal hest som plutselig en dag røsker tak i en arm med vold i blikket. Uten at man har merket noe som helst i forkant. Så jeg ser liksom for meg at det samme kan være tilfelle med hunder.

Hvis bikkja ens er ustabil, når er det "vanlig" å merke det? Vil man kunne se det fra den begynner å samhandle med sine søsken og bevege seg rundt i valpekassa? Er det når den flytter til eier? Når man begynner å trene? Når den er ferdig med puberteten, første løpetid etc.? Er det i det hele tatt mulig å si når man kan se at hunden er ustabil? Hvis nei; kan den ikke da "destabilisere" seg i voksen/moden alder også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg med årene pådratt meg en god del erfaring med både drittbikkjer og stabile hunder.

En stabil hund har - etter min erfaring- langt høyere terskel for å bite et barn enn en voksen. Uansett hva slags erfaring hunden har i forkant.

Og uansett binder man ikke hunder utenfor butikker. Det finnes folk med psykisk utviklingshemming, psykisk ustabilitet osv. Man MÅ ikke ta med bikkja på handletur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, fra din spørrende stil tolker jeg det som at du mener en stabil hund ikke biter et forbipasserende barn.

Hvem er det som definerer stabil / ustabil?

Hvor går grensa?

Hvor går forhistorien?

Enn om første tegn på ustabilitet var bittet, hvem har gjort feil da?

Jeg spør kun fordi vi ikke vet om dette er en ustabil grusom hund, eller en rock solid kjernehund som aldri har gjort noe før. Vi vet nothing nada. Diskusjonen blir derfor generell.

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Jeg gjentar meg selv, kort sammenfattet:

Loke: "Å binde noe annet enn en svært stabil hund på utsiden av en butikk er ikke bare idioti, det er uansvarlig."

Kanger: "Enn om første tegn på ustabilitet var bittet som skjedde når den svært stabile hunden din ble bundet utenfor butikken?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi vet ikke om dette er en grusom ustabil hund, men i følge eierens eget utsagn, så har hunden aldri angrepet uprovosert før.
Jeg tolker det slik at hunden har angrepet tidligere, dog, etter eierens tolkning, provosert ...

Men, som Loke skriver: Den har bitt et forbipasserende barn. Jeg trenger ikke mer bevis jeg.

Kunne ikke vært mer enig.

Det er i grunnen utrolig at folk velger spikke fliser i en debatt som det her. En hund har bitt et barn. Samme fader hvordan det skjedde og hvorfor. Vi har ikke bruk for bikkjer som biter.

Å ja, man kan omplassere.
Opp med hånden alle dere som er kapable til å overta en hund som biter og skjerme den fra omverdnen slik at den ikke biter igjen.
*rekker opp hånden*
Opp med hånden alle dere som vil og står klare til å ta over en slik hund.
...

For, dere som mener at ungen gikk bort til bikkja og ungen fikk bikkja til å bite og what ever; dere tar dere vel av bikkja og fikser den dere eller? Og hadde det vært deres hund hadde dere gladelig hatt den hjemme, stolt på den i omgang med barn osv? For, bikkja er da ikke farlig, det var en skitunge som gikk bort til den og, i følge eieren, provoserte den, siden bikkja h*ns aldri hadde angrepet noen uprovosert før!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør bare hvordan man skal forutse alt dette, jeg. Hvordan man skal forutse at en hund er ustabil, om den aldri har vist ustabile tendenser før. For det virker jo som en forutsetning. Så jeg spør også hvem og hvordan man vurderer stabiliteten. Og hva som er kravene.

Det er mange mennesker som har tatt livet av barn ute i verden, som går fri. En mann som kjørte i narkorus og tok livet av en 2 år gammel jente fikk 1 måned i fengsel (betinget, således) og førerkortet ble beslaglagt i 6 måneder. Den mannen kan du og jeg møte på gata/vegen i morgen. Opp med hånda de som vil møte han i morgen. Vil vi ha sånne mennesker i samfunnet? Yet still we have...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok så blir hunder som biter mennesker forsvart her på sonen, da burde foreldrene (eller i dette tilfellet farmoren) hatt bedre kontroll.

Når en hund biter en annen hund derimot, da burde eieren av den bitende hunden tatt mer ansvar.

Logikk på høyt nivå.

Det skal bli interessant om det en gang er et sonenbarn som blir bitt. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...