Gå til innhold
Hundesonen.no

Religionsdiskusjon - splittet fra barnetråden


Recommended Posts

Skrevet

Er det ikke sånn at statskirka er avskaffet da? Til det siste du skrev, Mari. Meget mulig jeg er på jordet :lol: Absolutt ikke relevant for diskusjonen heller :aww:

Både ja og nei egentlig. Den Norske Kirke er statsfinansiert, men ikke lenger en statskirke i samme forstand som før 2012. :)

Du kan lese litt mer her:http://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_norske_kirke

  • Like 1
  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor det? Hvis barnet faktisk har et ønske om å konfirmere seg kristelig er det jo ikke noe problem å døpe seg som fjortenåring (mulig det krever litt "guts", men da viser man i alle fall at det er

Presten vi hadde sa at for mange som kanskje ikke betegnet seg som kristne så hadde dette med dåp mye med tradisjon og samhold å gjøre. Man introduserer barnet for et felleskap. Om man var "korrekt" k

Takk for at du valgte meg, og jeg skal gjøre mitt absolutt beste for å ødelegge all oppdragelse og være den som baksnakker dere sønder og sammen

Skrevet

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder. :)

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Skrevet

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder. :)

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Se der ja. Takk for oppklaringen :)

@Margrete : høres helt perfekt ut. :) Og det skal jo ikke være et press da, men om det ender opp med at dere trives i hverandres selskap så tror jeg hun kan få myyye glede av deg (og motsatt )

Skrevet

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder. :)

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Jupp. Og jeg var fadder for førstemann 1 år etter at jeg meldte meg ut for andre gang. De har det med å melde meg inn igjen eller noe.

Sist gang jeg fant ut at jeg var medlem igjen var ved sist kirkevalg...

Skrevet

Mitt søskenbarn takket sine foreldre for at de ikke døpte han, som tennåring var det viktig for ham å få velge selv. Mener på han endte opp med å konfirmere seg borgerlig.

Skrevet

Godt å høre! Aner ikke hvem som er fadderne mine engang jeg, annet enn mormor liksom. Jeg håper Ida kan få med glede av fadderne sine enn det jeg har hatt.

Jeg har fortsatt kontakt med mine 2 faddere. Dette var venner av mamma og pappa, nå mest venninner med mamma. :)

Skrevet

Jeg er i mot å døpe når man ikke er kristen. Det blir bare helt feil i mine øyne å stå der å love masse om gud og kristendom i ett miljø man ikke hører til. Det er mange som døper og gifter seg kristelig pga tradisjon. Jeg syns at det er litt respektløst ovenfor kirken å bruke stedet bare for stemninga, og lyve foran presten og love å oppfostre barnet i kristelig tro, når man ikke kommer til å gjøre det.

Det er nå min mening. Kjenner til flere som har gjort det da, men jeg ville ha valgt navnefest.

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg er i mot å døpe når man ikke er kristen. Det blir bare helt feil i mine øyne å stå der å love masse om gud og kristendom i ett miljø man ikke hører til. Det er mange som døper og gifter seg kristelig pga tradisjon. Jeg syns at det er litt respektløst ovenfor kirken å bruke stedet bare for stemninga, og lyve foran presten og love å oppfostre barnet i kristelig tro, når man ikke kommer til å gjøre det.

Det er nå min mening. Kjenner til flere som har gjort det da, men jeg ville ha valgt navnefest.

Interessant det her, jeg er etterhvert blitt av en ganske motsatt oppfatning. Jeg er konfirmert borgerlig ikke at det nødvendigvis har noe å si, betyr ingenting for meg i dag. I dag er det blitt om å gjøre å finne alle mulige tenkelige grunner som f.eks alt du nevner for å ikke ha noe med kirken å gjøre. Likevel er kirken stedet alle løper til ved kriser og tragedier i samfunnet, som f.eks 22/7. Er det ikke like mye respektløst å unngå kirken for alt det er hvert men likevel søke dit ved behov? Ihvertfall ikke noe jeg forstår.

Skrevet

Interessant det her, jeg er etterhvert blitt av en ganske motsatt oppfatning. Jeg er konfirmert borgerlig ikke at det nødvendigvis har noe å si, betyr ingenting for meg i dag. I dag er det blitt om å gjøre å finne alle mulige tenkelige grunner som f.eks alt du nevner for å ikke ha noe med kirken å gjøre. Likevel er kirken stedet alle løper til ved kriser og tragedier i samfunnet, som f.eks 22/7. Er det ikke like mye respektløst å unngå kirken for alt det er hvert men likevel søke dit ved behov? Ihvertfall ikke noe jeg forstår.

Jo, det er jeg enig i, og for meg ville ikke det vært naturlig å søke til kirken i slike tilfeller heller.

Skrevet

Tro/religion er jo gjerne noe folk søker til i kriser også, en hjelp/forklaring for å ha en større grunn for at ting skjer, eller hjelp til å holde seg gående. Ganske naturlig at folk "strømmer" til kirken ved f. eks terrorhandlinger eller naturkatastrofer tenker jeg, selv om de ikke nødvendigvis er så kristne til daglig (eller muslimske/jødiske/buddhister/hva nå enn man er). Fellesskap og samhold representerer det for mange, selv om ikke nødvendigvis delen med at Jesus gikk på vannet eller at Maria var jomfru er det som står sentralt for dem.

Skrevet

For min del må folk gjøre det de føler er rett for seg, enten det er dåp i kirken uten at man er kristen eller navnefest (eller begravelse/bryllup), personlig synes jeg det er veldig feil og både døpe, konfirmere, gifte eller begrave seg i kirken når jeg ikke er kristen. Er det sermoni man vil ha så er det like fult mulig og få til uten kirken, enten på egen hånd eller via humanetisk forbund. Så om man ikke er kristen og ikke egentlig vil ha kirkelig dåp så finnes det mange muligheter :)

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det skal være naturlig for en ikke kristen og søke trøst eller annet i en kirke om det er noe tragisk som skjer.. Jeg er ikke kristen, ergo vil det heller ikke ha noe for seg og søke dit i spesielle tilfeller..

Guest Kåre Lise
Skrevet

Jo, det er jeg enig i, og for meg ville ikke det vært naturlig å søke til kirken i slike tilfeller heller.

Ja det er jo noe flere sier men man ser jo hele tiden noe annet. :)

Skrevet

Vi har diskutert dette litt i vennegjengen i det siste.

For meg hadde det vært feil å gifte meg/døpe evt. fremtidige unger i kirken. Husker godt at jeg ikke følte meg komfortabel når jeg konfirmerte meg i kirken, når det ble snakket om Gud og våre følelser rundt troen vår osv. Jeg tenkte mye på det da, og kom egentlig fram til at jeg ikke hadde noen tro på at det finnes noen gud. Jeg hadde følt at jeg måtte ha latet som om jeg trodde på Gud for å gjennomgå en seremoni, fordi jeg hadde følt det var forventet.

Jeg vet at mange gifter seg og døper barna sine, selv om de ikke er kristne, men pga tradisjon. Det må de bare gjøre. Alle har sine egne tanker rundt hva de ulike seremoniene betyr.

Selv går jeg i kirken hver julaften fordi det er tradisjon. Vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke føler det blir feil. :P

Skrevet

Mennesker i krise blir en heeelt annen greie for meg. Forøvrig er det ikke forbundet med å sverge til noe man ikke tror på i slike sammenhenger, der fungerer kirken mer som et samlingspunkt, mer enn en relgiøs arena.

Når vi mistet en klassekamerat på ungdomsskolen var det den lokale kirken som stilte opp som samlingssted, det var ikke fordi hele klassen og nærmiljøet brått ble religiøse, det var fordi de har rutiner på å håndtere mennesker i sorg og sjokk.

  • Like 1
Skrevet

Respektløs ovenfor hvem? Kirken sier den er åpen for alle uansett historie og at det er Guds jobb å dømme, ikke oss mennesker. Det ville vært ganske ukristelig av en kristen å si at man må gjøre seg fortjent til sin tilstedeværelse i kirken.

Jeg har heller aldri oppsøkt kirken annet enn for å se på vakker arkitektur og for å delta i andres livssermonier. Jeg klarer ikke se for meg en situasjon hvor det føltes naturlig å oppsøke kirken for noe annet heller (tja, en konsert i Nidarosdomen hadde vært kult), men jeg ville blitt veldig overrasket om jeg en dag befant meg i den situasjonen og ble møtt av en prest eller kirkegjenger som mente jeg har vært for ateist fram til da og at jeg lik så godt bare kan snu i døra.

Ja det er jo noe flere sier men man ser jo hele tiden noe annet. :)

Da er det kanskje noe du skal ta opp med de det gjelder? Med mindre du vet at det gjelder Djervekvinne og/eller Nemi da. :)

Det er liksom det du antyder her.

  • Like 2
Skrevet

Mennesker i krise blir en heeelt annen greie for meg. Forøvrig er det ikke forbundet med å sverge til noe man ikke tror på i slike sammenhenger, der fungerer kirken mer som et samlingspunkt, mer enn en relgiøs arena.

Når vi mistet en klassekamerat på ungdomsskolen var det den lokale kirken som stilte opp som samlingssted, det var ikke fordi hele klassen og nærmiljøet brått ble religiøse, det var fordi de har rutiner på å håndtere mennesker i sorg og sjokk.

Kirken har tradisjonelt sett vært et kulturelt samlingssted i tillegg til en religiøs institusjon, og kirken (den norske vel og merke) selv har gjerne ikke et problem med å putte religionen til side for å dekke andre behov. Om min samboer døde i morgen og jeg ønsket en bisettelse i kirken, så tror jeg ikke det finnes mange prester i Norge som ikke hadde respektert mitt ønske om å holde Gud ut av sermonien.

Skrevet

For min del må folk gjøre det de føler er rett for seg, enten det er dåp i kirken uten at man er kristen eller navnefest (eller begravelse/bryllup), personlig synes jeg det er veldig feil og både døpe, konfirmere, gifte eller begrave seg i kirken når jeg ikke er kristen. Er det sermoni man vil ha så er det like fult mulig og få til uten kirken, enten på egen hånd eller via humanetisk forbund. Så om man ikke er kristen og ikke egentlig vil ha kirkelig dåp så finnes det mange muligheter :)

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det skal være naturlig for en ikke kristen og søke trøst eller annet i en kirke om det er noe tragisk som skjer.. Jeg er ikke kristen, ergo vil det heller ikke ha noe for seg og søke dit i spesielle tilfeller..

Går det ann å gravlegges fra noe annet enn en kirke? Finnes vel kapell?

Neon som vet hvordan det fungerer egentlig? Har aldri vært borti noe annet enn begravelser fra kirke.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Da er det kanskje noe du skal ta opp med de det gjelder? Med mindre du vet at det gjelder Djervekvinne og/eller Nemi da. :)

Det er liksom det du antyder her.

Om du leser det så, jeg prøvde skrive ett innlegg på generelt grunnlag med noen eksempler på det som skrives her, kos dere. :)

Skrevet

Om du leser det så, jeg prøvde skrive ett innlegg på generelt grunnlag med noen eksempler på det som skrives her, kos dere. :)

Bailer du pga en misforståelse? Neeei...?

Skrevet

Man blir jo ikke antikrist fordi om man ikke er religiøs. Jeg går gjerne i kirken for og støtte mine kjære og nære i deres seremonier, men alt annet enn det er det lite av. Det ville vært feil for meg og gjennomføre egne seremonier der, det føles ikke naturlig og være med på gudstjeneste(ikke er det min greie heller om de hadde snakket om andre ting så hadde jeg nok ikke vært der uansett) og utover det har jeg ikke engang tenkt over hva jeg ellers skulle brukt kirken til. Mange går jo på konserter osv nå før jul, det er ikke min greie uansett.

At folk samles i kirken betyr jo heller ikke at man nødvendigvis er kristen, men noen bruker nok religion også, i slike situasjoner. Men det er jo kanskje heller ikke helt unaturlig, at man betviler sitt livssyn eller hvertfall blir litt betenkt om man opplever noe som ryster veldig den virkelighet man lever i. Og om man så har vært atheist hele livet så er det vell ikke forbudt og endre tro heller :)

Skrevet

Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke kirken ( jeg har tross alt vært med å betale den en god del år *flir* ) , jeg gikk tilmed på babysang i Tøyen kirke med Ask.

Men jeg har altfor dyp respekt for religion til å gifte meg i kirken og med den respekten følger en aversjon mot å la barnet mitt døpes. Religion er noe så dyptgripende og personlig for mennesker at jeg personlig ikke føler jeg kan ta det valget for sønnen min.

Blir han relgiøs blir jeg oppriktig glad på hans vegne dog.

Jeg kommer aldri til å melde meg inn i humanetisk forbund, jeg deler overhodet ikke deres syn på religion.

Sambo er medlem, og jeg får litt spader hver gang jeg leser litt i medlemsbladet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...