Gå til innhold
Hundesonen.no

Religionsdiskusjon - splittet fra barnetråden


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Er det ikke sånn at statskirka er avskaffet da? Til det siste du skrev, Mari. Meget mulig jeg er på jordet :lol: Absolutt ikke relevant for diskusjonen heller :aww:

Både ja og nei egentlig. Den Norske Kirke er statsfinansiert, men ikke lenger en statskirke i samme forstand som før 2012. :)

Du kan lese litt mer her:http://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_norske_kirke

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor det? Hvis barnet faktisk har et ønske om å konfirmere seg kristelig er det jo ikke noe problem å døpe seg som fjortenåring (mulig det krever litt "guts", men da viser man i alle fall at det er

Presten vi hadde sa at for mange som kanskje ikke betegnet seg som kristne så hadde dette med dåp mye med tradisjon og samhold å gjøre. Man introduserer barnet for et felleskap. Om man var "korrekt" k

Takk for at du valgte meg, og jeg skal gjøre mitt absolutt beste for å ødelegge all oppdragelse og være den som baksnakker dere sønder og sammen

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder. :)

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder. :)

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Se der ja. Takk for oppklaringen :)

@Margrete : høres helt perfekt ut. :) Og det skal jo ikke være et press da, men om det ender opp med at dere trives i hverandres selskap så tror jeg hun kan få myyye glede av deg (og motsatt )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk svar på mail. Man må være medlem av et trossamfunn for å være fadder. :)

Hei.

Da skal jeg prøve å svare på ditt spørsmål. Det er 3 forutsetninger for å være fadder:

1. Man må ha fylt 15 år. Unntaksvis tillater noen menigheter også at årets konfirmant(er) kan være fadder.

2. Man må enten være medlem i Den norske kirke eller et annet kirkesamfunn (f.eks. en frikirke). Barnet blir Guds barn i dåpen og en del av det kristne fellesskap på jorden (som organiserer seg).

3. Hvis man IKKE er medlem i Den norske kirke, men i et annet kirkesamfunn, skal dette kirkesamfunn akseptere barnedåp som gyldig dåp (det er f.eks. IKKE tilfelle hos baptister og pinsevenner der er det voksen-, eller troendesdåp som er gyldig dåp). I forlengelsen av det betyr det at den som vil være fadder, må se på barnedåp som gyldig dåp og at barnet IKKE må døpes senere om igjen. Det vil da være en selvfølge at man også formidler til barnet at det er døpt på rett grunnlag.

Alle disse 3 forutsetninger må være oppfylt for å bli registrert som fadder.

Håper at det var til hjelp ha en god helg!

Jupp. Og jeg var fadder for førstemann 1 år etter at jeg meldte meg ut for andre gang. De har det med å melde meg inn igjen eller noe.

Sist gang jeg fant ut at jeg var medlem igjen var ved sist kirkevalg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre! Aner ikke hvem som er fadderne mine engang jeg, annet enn mormor liksom. Jeg håper Ida kan få med glede av fadderne sine enn det jeg har hatt.

Jeg har fortsatt kontakt med mine 2 faddere. Dette var venner av mamma og pappa, nå mest venninner med mamma. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i mot å døpe når man ikke er kristen. Det blir bare helt feil i mine øyne å stå der å love masse om gud og kristendom i ett miljø man ikke hører til. Det er mange som døper og gifter seg kristelig pga tradisjon. Jeg syns at det er litt respektløst ovenfor kirken å bruke stedet bare for stemninga, og lyve foran presten og love å oppfostre barnet i kristelig tro, når man ikke kommer til å gjøre det.

Det er nå min mening. Kjenner til flere som har gjort det da, men jeg ville ha valgt navnefest.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg er i mot å døpe når man ikke er kristen. Det blir bare helt feil i mine øyne å stå der å love masse om gud og kristendom i ett miljø man ikke hører til. Det er mange som døper og gifter seg kristelig pga tradisjon. Jeg syns at det er litt respektløst ovenfor kirken å bruke stedet bare for stemninga, og lyve foran presten og love å oppfostre barnet i kristelig tro, når man ikke kommer til å gjøre det.

Det er nå min mening. Kjenner til flere som har gjort det da, men jeg ville ha valgt navnefest.

Interessant det her, jeg er etterhvert blitt av en ganske motsatt oppfatning. Jeg er konfirmert borgerlig ikke at det nødvendigvis har noe å si, betyr ingenting for meg i dag. I dag er det blitt om å gjøre å finne alle mulige tenkelige grunner som f.eks alt du nevner for å ikke ha noe med kirken å gjøre. Likevel er kirken stedet alle løper til ved kriser og tragedier i samfunnet, som f.eks 22/7. Er det ikke like mye respektløst å unngå kirken for alt det er hvert men likevel søke dit ved behov? Ihvertfall ikke noe jeg forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant det her, jeg er etterhvert blitt av en ganske motsatt oppfatning. Jeg er konfirmert borgerlig ikke at det nødvendigvis har noe å si, betyr ingenting for meg i dag. I dag er det blitt om å gjøre å finne alle mulige tenkelige grunner som f.eks alt du nevner for å ikke ha noe med kirken å gjøre. Likevel er kirken stedet alle løper til ved kriser og tragedier i samfunnet, som f.eks 22/7. Er det ikke like mye respektløst å unngå kirken for alt det er hvert men likevel søke dit ved behov? Ihvertfall ikke noe jeg forstår.

Jo, det er jeg enig i, og for meg ville ikke det vært naturlig å søke til kirken i slike tilfeller heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro/religion er jo gjerne noe folk søker til i kriser også, en hjelp/forklaring for å ha en større grunn for at ting skjer, eller hjelp til å holde seg gående. Ganske naturlig at folk "strømmer" til kirken ved f. eks terrorhandlinger eller naturkatastrofer tenker jeg, selv om de ikke nødvendigvis er så kristne til daglig (eller muslimske/jødiske/buddhister/hva nå enn man er). Fellesskap og samhold representerer det for mange, selv om ikke nødvendigvis delen med at Jesus gikk på vannet eller at Maria var jomfru er det som står sentralt for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del må folk gjøre det de føler er rett for seg, enten det er dåp i kirken uten at man er kristen eller navnefest (eller begravelse/bryllup), personlig synes jeg det er veldig feil og både døpe, konfirmere, gifte eller begrave seg i kirken når jeg ikke er kristen. Er det sermoni man vil ha så er det like fult mulig og få til uten kirken, enten på egen hånd eller via humanetisk forbund. Så om man ikke er kristen og ikke egentlig vil ha kirkelig dåp så finnes det mange muligheter :)

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det skal være naturlig for en ikke kristen og søke trøst eller annet i en kirke om det er noe tragisk som skjer.. Jeg er ikke kristen, ergo vil det heller ikke ha noe for seg og søke dit i spesielle tilfeller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har diskutert dette litt i vennegjengen i det siste.

For meg hadde det vært feil å gifte meg/døpe evt. fremtidige unger i kirken. Husker godt at jeg ikke følte meg komfortabel når jeg konfirmerte meg i kirken, når det ble snakket om Gud og våre følelser rundt troen vår osv. Jeg tenkte mye på det da, og kom egentlig fram til at jeg ikke hadde noen tro på at det finnes noen gud. Jeg hadde følt at jeg måtte ha latet som om jeg trodde på Gud for å gjennomgå en seremoni, fordi jeg hadde følt det var forventet.

Jeg vet at mange gifter seg og døper barna sine, selv om de ikke er kristne, men pga tradisjon. Det må de bare gjøre. Alle har sine egne tanker rundt hva de ulike seremoniene betyr.

Selv går jeg i kirken hver julaften fordi det er tradisjon. Vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke føler det blir feil. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker i krise blir en heeelt annen greie for meg. Forøvrig er det ikke forbundet med å sverge til noe man ikke tror på i slike sammenhenger, der fungerer kirken mer som et samlingspunkt, mer enn en relgiøs arena.

Når vi mistet en klassekamerat på ungdomsskolen var det den lokale kirken som stilte opp som samlingssted, det var ikke fordi hele klassen og nærmiljøet brått ble religiøse, det var fordi de har rutiner på å håndtere mennesker i sorg og sjokk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respektløs ovenfor hvem? Kirken sier den er åpen for alle uansett historie og at det er Guds jobb å dømme, ikke oss mennesker. Det ville vært ganske ukristelig av en kristen å si at man må gjøre seg fortjent til sin tilstedeværelse i kirken.

Jeg har heller aldri oppsøkt kirken annet enn for å se på vakker arkitektur og for å delta i andres livssermonier. Jeg klarer ikke se for meg en situasjon hvor det føltes naturlig å oppsøke kirken for noe annet heller (tja, en konsert i Nidarosdomen hadde vært kult), men jeg ville blitt veldig overrasket om jeg en dag befant meg i den situasjonen og ble møtt av en prest eller kirkegjenger som mente jeg har vært for ateist fram til da og at jeg lik så godt bare kan snu i døra.

Ja det er jo noe flere sier men man ser jo hele tiden noe annet. :)

Da er det kanskje noe du skal ta opp med de det gjelder? Med mindre du vet at det gjelder Djervekvinne og/eller Nemi da. :)

Det er liksom det du antyder her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker i krise blir en heeelt annen greie for meg. Forøvrig er det ikke forbundet med å sverge til noe man ikke tror på i slike sammenhenger, der fungerer kirken mer som et samlingspunkt, mer enn en relgiøs arena.

Når vi mistet en klassekamerat på ungdomsskolen var det den lokale kirken som stilte opp som samlingssted, det var ikke fordi hele klassen og nærmiljøet brått ble religiøse, det var fordi de har rutiner på å håndtere mennesker i sorg og sjokk.

Kirken har tradisjonelt sett vært et kulturelt samlingssted i tillegg til en religiøs institusjon, og kirken (den norske vel og merke) selv har gjerne ikke et problem med å putte religionen til side for å dekke andre behov. Om min samboer døde i morgen og jeg ønsket en bisettelse i kirken, så tror jeg ikke det finnes mange prester i Norge som ikke hadde respektert mitt ønske om å holde Gud ut av sermonien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del må folk gjøre det de føler er rett for seg, enten det er dåp i kirken uten at man er kristen eller navnefest (eller begravelse/bryllup), personlig synes jeg det er veldig feil og både døpe, konfirmere, gifte eller begrave seg i kirken når jeg ikke er kristen. Er det sermoni man vil ha så er det like fult mulig og få til uten kirken, enten på egen hånd eller via humanetisk forbund. Så om man ikke er kristen og ikke egentlig vil ha kirkelig dåp så finnes det mange muligheter :)

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor det skal være naturlig for en ikke kristen og søke trøst eller annet i en kirke om det er noe tragisk som skjer.. Jeg er ikke kristen, ergo vil det heller ikke ha noe for seg og søke dit i spesielle tilfeller..

Går det ann å gravlegges fra noe annet enn en kirke? Finnes vel kapell?

Neon som vet hvordan det fungerer egentlig? Har aldri vært borti noe annet enn begravelser fra kirke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Da er det kanskje noe du skal ta opp med de det gjelder? Med mindre du vet at det gjelder Djervekvinne og/eller Nemi da. :)

Det er liksom det du antyder her.

Om du leser det så, jeg prøvde skrive ett innlegg på generelt grunnlag med noen eksempler på det som skrives her, kos dere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ann å gravlegges fra noe annet enn en kirke? Finnes vel kapell?

Neon som vet hvordan det fungerer egentlig? Har aldri vært borti noe annet enn begravelser fra kirke.

Har ikke vært med på før, men kommer nok til og bli aktuelt for meg når den tid kommer.

http://snl.no/borgerlig_begravelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man blir jo ikke antikrist fordi om man ikke er religiøs. Jeg går gjerne i kirken for og støtte mine kjære og nære i deres seremonier, men alt annet enn det er det lite av. Det ville vært feil for meg og gjennomføre egne seremonier der, det føles ikke naturlig og være med på gudstjeneste(ikke er det min greie heller om de hadde snakket om andre ting så hadde jeg nok ikke vært der uansett) og utover det har jeg ikke engang tenkt over hva jeg ellers skulle brukt kirken til. Mange går jo på konserter osv nå før jul, det er ikke min greie uansett.

At folk samles i kirken betyr jo heller ikke at man nødvendigvis er kristen, men noen bruker nok religion også, i slike situasjoner. Men det er jo kanskje heller ikke helt unaturlig, at man betviler sitt livssyn eller hvertfall blir litt betenkt om man opplever noe som ryster veldig den virkelighet man lever i. Og om man så har vært atheist hele livet så er det vell ikke forbudt og endre tro heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke kirken ( jeg har tross alt vært med å betale den en god del år *flir* ) , jeg gikk tilmed på babysang i Tøyen kirke med Ask.

Men jeg har altfor dyp respekt for religion til å gifte meg i kirken og med den respekten følger en aversjon mot å la barnet mitt døpes. Religion er noe så dyptgripende og personlig for mennesker at jeg personlig ikke føler jeg kan ta det valget for sønnen min.

Blir han relgiøs blir jeg oppriktig glad på hans vegne dog.

Jeg kommer aldri til å melde meg inn i humanetisk forbund, jeg deler overhodet ikke deres syn på religion.

Sambo er medlem, og jeg får litt spader hver gang jeg leser litt i medlemsbladet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...