Gå til innhold
Hundesonen.no

Røykere nektes plastik kirurgi


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er helt enig i at man lurer bare seg selv, men alikevel forstår jeg hvordan det kan skje. Stigmatisering fører gjerne til skam også, og leger er en autoritet. Det er mange faktorer som spiller inn. Synes det virker litt menneskelig å lyve i en slik situasjon egentlig. Like menneskelig som 2ne som blir litt in your face med det. Om du skjønner?

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne artikkelen diskuteres heftig på FB, og det kan virke som om 90% av røykerne som flyr helt av skaftet i sinne ikke engang har giddet lese det som står der. Dette er kun snakk om plastiske operas

Som eksrøyker klarer jeg lett å kjenne om folk røyker - det går ikke å vaske bort. Det sitter i huden, i lungene for hver pust du tar.

Jeg røyker, holder riktignok på med nedtrapping på vei til å slutte, men jeg syns dette er helt fair. Det er jo ikke diskriminering av røykere fordi vi røyker i seg selv, det er hva røykingen kan gjør

Skrevet

Jeg skjønner ikke at det skal være overraskende at egenerklæring benyttes som dokumentasjon jeg. Det gjelder jo innenfor så å si alle deler av helsevesenet (bare tenk på blodgivere!). Man må rett og slett velge å stole på det pasienten sier om eget liv og livsførsel, med mindre det er sterke indikasjoner på at det ikke er sant. Det handler jo også litt om pasientens autonomi, at man aksepterer at pasienten har kompetanse til å gjøre egne valg og bestemme over egen kropp. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde satt pris på å være bruker av det norske helsesystemet dersom utgangspunktet til mine behandlere var at jeg ikke snakker sant, og at de dermed i enda større grad ble gjort til eksperter over min kropp.

Jeg synes for øvrig heller ikke at det er et urimelig krav i det hele tatt.

EDIT: Må bare legge til at det er mye man gjør "galt" som legen er nødt til å snakke med en om. Jeg tror også at det ofte handler om såre tær, man vet veldig godt at man bør slutte med det som er skadelig, enten det er å spise for mye, trene for lite, røyke, snuse eller drikke litt for mye alkohol. Men alle disse tingene er jo risikofaktorer som det er viktig at legen vet om dersom man skal opereres eller behandles for noe. Jeg tror ikke venninnen min syntes det var noe særlig greit da hun fikk beskjed rett ut om at hun burde gå ned i vekt for å ha en mulighet til å bli gravid, men det er vanskelig å suger coate en sånn beskjed hvis det faktisk er det som skal til for å nettopp bli gravid. Det er da like mye stigmatisering av overvektige som av røykere, og begge deler innebærer dessverre helserisikoer.

Nå skal det sies at selv om man har egenmelding på blodgivere, så blir blodet testet relativt godt for å sjekke at alt er fint før det blir donert bort :P

  • Like 1
Skrevet

Nei, nå er det så mye østrogen og testosteron-damp i denne tråden at jeg går ut :P Når man bes rulle inn for at man kommenterer en logisk fallacy skjønner man det er for mange damer rundt bordet til at man får noe logisk ut av dette. Tjodeluuu :rockettes:

Skrevet

Ja nå begynte jeg å glede meg skikkelig til 11. desember kjenner jeg..... *gulp*

MEN - jeg har tenkt å følge kirurgens råd om at jeg må slutte å røyke tre uker før og aller helst holde opp til minst to uker etter (eller aller helst for alltid) - for jeg har ikke tenkt å gjøre vondt verre kjenner jeg...

Uff nei det er lite å glede seg til...

Trøsten er jo at det blir så fint så etterpå...haha...

Ofte har man jo venta lenge på plastisk kirurgi.

Men jeg kjenner etter 7 uker med dritt nå, og enda minst 5 uker uten aktivitet at det føles veeeeeldig lenge til "etterpå".

Og motivasjonen for neste operasjon innen utgangen av april neste år er lik 0.

Heldigvis er det ofte ingen komplikasjoner, og de fleste blir friske raskt.

Lykke til med din operasjon!

Skrevet

Nå skal det sies at selv om man har egenmelding på blodgivere, så blir blodet testet relativt godt for å sjekke at alt er fint før det blir donert bort :P

Jaja, absolutt, men med tanke på spørsmål om man har vært utenlands, om man er operert eller hvor lenge det er siden man byttet partner MÅ man bare ta svaret for god fisk. Det er jo endel sykdommer som har såpass lang inkubasjonstid at dersom man ble smittet uken før blodgivning vil det ikke dukke opp på de første testene - for eksempel ... Men det er jo en ganske negativ tankegang da :P

  • Like 1
Skrevet

Jaja, absolutt, men med tanke på spørsmål om man har vært utenlands, om man er operert eller hvor lenge det er siden man byttet partner MÅ man bare ta svaret for god fisk. Det er jo endel sykdommer som har såpass lang inkubasjonstid at dersom man ble smittet uken før blodgivning vil det ikke dukke opp på de første testene - for eksempel ... Men det er jo en ganske negativ tankegang da :P

Det er veldig sant! Det skal også sies at dette er noe som titt og stadig blir tatt opp blant bioingeniørene og hvordan man skal legge opp samtalene for at mest mulig skal komme frem..

Feks har man et spørsmål der man spør om man har hatt noen nye sexpartnere.. Og selv om man er gift, og hatt samme elskerinne i 5 år, så anser man vel ikke dette som en ny sexpartner. Men så tenker man kanskje ikke på at elskerinnen mulig gifter sexpartnere relativt ofte og dermed har man en stor smitterisiko hvis man ikke bruker regnfrakk.. Og dette er jo noe som helt klart havner i gråsonen, som kan være viktig og som i tillegg være litt ekkelt å spørre direkte om..

I tillegg så byr jo disse samtalene på en liten utfordring ettersom man må ta opp noen relativt sensitive temaer og da må jo tillitten være tilstede for at den evt kommende blodgiveren skal føle seg såpass tilpass til å være ærlig med disse spørsmålene.. Men som sagt: dette er virkelig noe som stadig jobbes med for å forbedre på hvordan vi skal få til gode samtaler på best mulig måte for både giver og bioingeniøren :)

  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet

Gjelder dette generelt i helsevesenet bare sigarettrøyk ja? Det er greit med snus, damprøyk og alskens andre nikotinremedier?

Guest Belgerpia
Skrevet

Uff nei det er lite å glede seg til...

Trøsten er jo at det blir så fint så etterpå...haha...

Ofte har man jo venta lenge på plastisk kirurgi.

Men jeg kjenner etter 7 uker med dritt nå, og enda minst 5 uker uten aktivitet at det føles veeeeeldig lenge til "etterpå".

Og motivasjonen for neste operasjon innen utgangen av april neste år er lik 0.

Heldigvis er det ofte ingen komplikasjoner, og de fleste blir friske raskt.

Lykke til med din operasjon!

7 uker?

OMG

Altså, jeg har liksom planlagt at det holder med 3 uker hjemme fra jobb jeg, og så skal jeg jobbe igjen. Har planlagt noen dager hos venninne for deretter å ta med meg Noah hjem og være i vigør. Jeg skjønner jo at jeg kan glemme joggeturer og langturer, men jeg hadde liksom ikke planlagt å bli helt stillesittende........

Ugh...... jeg har ikke tid til mange uker liksom.............

Er glad jeg bare skal ha denne ene operasjonen og at all annen hud er der den skal være............

Skrevet

7 uker?

OMG

Altså, jeg har liksom planlagt at det holder med 3 uker hjemme fra jobb jeg, og så skal jeg jobbe igjen. Har planlagt noen dager hos venninne for deretter å ta med meg Noah hjem og være i vigør. Jeg skjønner jo at jeg kan glemme joggeturer og langturer, men jeg hadde liksom ikke planlagt å bli helt stillesittende...

Ugh... jeg har ikke tid til mange uker liksom...

Er glad jeg bare skal ha denne ene operasjonen og at all annen hud er der den skal være...

Hadde heller aldri forestilt meg at det skulle bli så lenge uten lov til noen ting omtrent.

For meg ble det jo til sammen 20 dager på sykehus...

Allerede der tok det lengre tid enn jeg hadde forventa.

Men det kommer jo helt an på hvor man fjerner hud, og ikke minst på hvilken jobb man har.

Min type operasjon kombinert med min jobb ( renhold) = 12 ukers sykemelding, helt uavhengig av komplikasjonene jeg har hatt.

Ingen løfting, ingen bæring , ingen bøy og tøy eller turer med ulydige hunder i bånd.

Godt at jeg har en hund som kan oppføre seg da, så tar gubben de andre to når vi går kveldstur.

Har hatt full torso operasjon der de har tatt alt som hang hele veien rundt i en og samme operasjon...

Lurer på om det kanskje forlenger sykemeldingsperioden at man har sårflater hele veien rundt.

Kosta oss i alle fall nesten 12 000 kroner for tempur overmadrass da jeg oppdaget at det jammen ikke gikk an å ligge uten i og med at jeg ligger på en sårflate uansett hvordan jeg ligger.

Det gikk liksom ikke så fint å sove stående... :Grin:

Men summa sumarum, alt tatt i betraktning.

Det er verdt det!

Skrevet

Jeg syns jo mange leger generelt er litt sånn....ehhh.... "legete" :lol: . I den forstand at når det gjelder MYE så er det en tendens til at de tipper hodet fremover og ser på deg litt skrått over brillene med ett øyebryn hevet. Bytt lege, tenker jeg, det finnes jo (i de fleste områder) som regel flere leger å velge mellom :) . Jeg har fått ny og han er dødsrå.

Skrevet

Jeg syns jo mange leger generelt er litt sånn...ehhh.... "legete" :lol: .

eh - takk :lol:

Vi "stirrer", fordi vi ser på pasienten mens vi lytter :ahappy:

Skrevet

Joa, det er vanlig, tenker mer på de som virkelig får folk til å føle at de har gjort noe galt :P . Jeg setter pris på at legen min ser på meg, jeg, men han gjør det på en bra måte :lol: .

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg syns jo mange leger generelt er litt sånn...ehhh.... "legete" :lol: . I den forstand at når det gjelder MYE så er det en tendens til at de tipper hodet fremover og ser på deg litt skrått over brillene med ett øyebryn hevet. Bytt lege, tenker jeg, det finnes jo (i de fleste områder) som regel flere leger å velge mellom :) . Jeg har fått ny og han er dødsrå.

*ler*

jeg får litt følelsen av og til at de gjør det for å VIRKE interessert ha ha ha ha

Jeg er litt lei meg for at jeg skifta fastlege forøvrig, hun var nemlig suveren - men det er så feil vei i forhold til jobben så da byttet jeg..

Skrevet

eh - takk :lol:

Vi "stirrer", fordi vi ser på pasienten mens vi lytter :ahappy:

Min forrige fastlege var sånn som bare stirret i PCen hele tiden. Og timene var av typ

*lete opp og lese alt mulig på dataen*

Snakke litt

*skrive, skrive, skrive, skrive*

Snakke litt

*skrive en hel haug mer*

Og som oftest da bare slenge en resept, sykemelding eller rare konklusjoner til meg. :lol:

Guri jeg er glad jeg har fått en ny en. :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...