Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vet ikke om flere har vært borti dette, men syns det er litt spesielt.

Hunden min vil bare gå på tur når han føler for det. Før ville han gå hele tiden, samme hvor, bare han fikk gå. Super glad. Så begynte han å stoppe, nekte å gå. Først var det bare med meg, men hvis jeg fikk med meg noen, altså hvem som helst, så kunne han gå i flere timer.

Sånn holdt han på, men var han i godt humør så kunne han plutselig være med en dag..

Så begynte han sånn med samboeren min også, som forresten mobbet meg når han ikke ville gå med meg, da fikk pipa en annen lyd ja. Men om min samboer tok med seg noen eller vi gikk sammen så var det null problem.

Nå har vi fått en hund til og nå er han suoer ivrig på tur, elsker det. Noe han egentlig alltid har gjort.

Så, tror dere han syns det var kjedelig, følte seg uttrygg på oss eller hva..?

Skrevet

Mellompuddelen vår var alltid klar for tur når hun var 0-4 år gammel, men etterhvert dabbet turlysten av, særlig på vinteren. Nå gidder hun ikke være med på de daglige rundene hvis de strekker seg til å være lenger enn forbi kvartalet, så storpuddelen får egne turer fordi hun trenger litt lengde på turen.

Men hun er fremdeles med på skikkelige langturer når det blir noen, så jeg tror rett og slett hun har blitt litt bedagelig anlagt med alderen (nå er hun 7 år og selvsagt sofapute) :lol:

Skrevet

ja, prøvd å bare gå jeg og, men får så mange rare blikk og litt dårlig samvittighet, når han står imot på alle 4..

og når vi kommer hjem er han helt i 100, super fornøyd med å tross alt komme helt til postkassa :)

Skrevet

Gåttfred går konsekvent ikke morratur med gubben på hverdager.

Han tror ikke på konseptet tur før kl 7 om morran.

I helgene, da får de frokost og vi pusler litt hjemme før morraturen, og går skjelden før kl 10.

Da er han med.

I starten tvingte vi han på morratur også på hverdager.

Men gikk han løs, så løp han bare hjem ( morraturen går alltid i fjæra ), og gikk han i bånd måtte han trekkes store deler av veien.

Så vi har funnet ut at han vel hverken har nytte eller glede av disse turene.

Han får turer senere på dagen i stede.

  • Like 1
Skrevet

Haha! Da Kuma var liten så gikk hun alltid løs. Da var det mange ganger hun stakk fra oss og løp hjem på egenhånd og stod og hylte foran utgangsdøra for å få noen til å åpne.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...