Gå til innhold
Hundesonen.no

"De må jo få hilse!"


Thea
 Share

Recommended Posts

Det er så forferdelig irriterende at jeg har ikke ord med folk som slipper sine hunder bort uten å spørre. Jeg har blitt lynforbanna noen ganger og bedt andre mennesker i en overraskende rolig tone om de kan dra drittbikkja si vekk fra valpen min. På søndag fikk vi en svær berner sennen rett oppi rumpa, hverken jeg eller valpen hadde sett den (vi kikket på kajakk som valpen aldri hadde sett før og var veldig nysgjerrig på). Heldigvis er bikkja mi skrudd godt sammen, men tenk så respektløst å bare slippe en svær hund rett bort til en valp! I går møtte vi en chi, med en voksen mann i andre siden av båndet, som hadde drapslyst i trynet. "Den vil jo bare leke", sa eieren. Leke my ass, få djevelskapet vekk fra meg og hunden min.

Det overrasker meg at så mange slipper sine hunder bort til fremmede uten å i det hele tatt SE på meg først. Hvis jeg ser en hund jeg tenker at det kan være kjekt for min å si hei til, holder jeg han alltid unna, hilser på eieren, og spør "er det greit at hundene våre hilser?". Og jeg følger ALLTID så godt med som jeg bare kan, for å sikre at det bare blir positivt.

Ingvild, du får ta å hive en munnkurv på Meecha, DA får dere gå i fred, det skal jeg love deg :P Funka for meg og gamle fosterhunden min. Hun gikk med munnkurv fordi hun var ekstremt aggressiv da, men gjett om vi fikk plass på tur! Folk får respekt av munnkurv :sleep: Det er jo alltids en mulighet at lille herlige Meecha er litt mindre avskrekkende enn en svær doberman med munnkurv da, men men :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter på knerne langt uti grøfta og jobber med min hannhund som klikker i møtesituasjoner... Han bjeffer som søren og jeg har alt mitt fokus på han.. Så ser jeg opp og ser to damer som har tat

Men HVORFOR skal de lære seg dette? Det er ikke normal hundeatferd i det hele tatt, for i naturen unngår man hverandre eller går igjennom et fullt hilserituale når man treffes. Det lille nikket eller

Det er jo nettopp de en prøver å gjøre da, når en trener passering. Få kontroll på egen hund så passeringene går mest mulig avslappet for seg. Jeg kan jo ikke kontrollere andre og deres hunder, så jeg

For en stund siden traff vi på en liten cavalier med eier, en eldre mann. Hunden min kan utagere, men dagsformen hans var bra, vi var på en åpen plass og små hunder btåker han sjeldent på lengre. Jeg sto og plukket bæsj da de kom forbi. Hunden min sto bare å logra. Litt forsiktig spurte mannen om hundene kanskje ikke behøvde å hilse, i og med at det var litt størrelsesforskjell (ca 30 kg belger). Han ble tydelig letta da jeg sa at min hund bråker litt og at vi derfor ikke hilser i bånd.

Jeg tror hvermansen opplever den hilseplikten som ganske ubehagelig til tider.

Uff, stakkars mann :( Jeg skjønner ikke hvorfor hilseplikt er så utbredt heller. Det virker som mange ikke har hørt om passeringstrening en gang. I går møtte jeg og samboeren et ektepar som holdt en sheltie hver. De stod lenger opp i stien, hundene hadde snudd seg og venta på at vi skulle komme. Jeg gikk noen skritt lenger fram for å prate med mannen (som stod nærmest), mens samboeren jobba med hunden vår. Og da jeg sa til mannen at vår ikke får hilse, for vi driver med passeringstrening fordi han har fått så høye forventninger til å se andre hunder, så lo han bare og sa "ja vel.." små-hånlig. Vi fikk "lov" å gå forbi, men de syns nok vi var skikkelig rare.

Jeg skjønner ikke at folk orker å ha hunder som skal hilse på alle andre hunder. Vår er vanskelig nok å holde igjen nå som han ikke er fullvoksen en gang, så hva gjør egentlig folk som har "hilsehunder" av større rase? Lar dem spurte over trafikkerte veier, syns det er koselig å henge etter som slips mens hunden bestemmer hvor de skal, venter flere minutter fordi hunden har lagt seg ned for å vente på en hund han ser laaaaangt nede på stien? Hvis vi skulle latt ham hilse på alle, som det virker som folk syns er normalt, ville det blitt sånn når han er voksen: Vi er ute og jogger, men det blir ikke noe jogging, for den turveien er mye brukt og hunden bestemmer at vi skal hilse på alle hundene vi ser... Så da blir det å gå sikksakk mellom sykler, hunder og barnevogner, men det er jo så kooooselig at de hilser...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ha hjelp av en annen med en hund som du regner med han reagerer på. Og starte i en slik avstand at han ennå ikke rekker å reagere. Sørg for at han gir deg kontakt mens den andre er på "sikker avstand", og belønn med GOD belønning. Gjenta med stadig mindre avstand, og sørg alltid for at progresjonen er slik at hunden din heller ser på deg idet den andre hunden "blir synlig", for å få belønning. En slags sladretrening rett og slett. Der poenget er at hunden din skal forbinde den andre hunden med belønning fra DEG. Og dermed ta kontakt med deg istedetfor å "utagere" eller bråke osv.

Det vil variere hvor mange økter som trengs. Min kunne til slutt bli ridd på av de små hundene hun tidligere hadde villet myrde, hun bare så på meg for å få pølse….og brydde seg katten om de andre hundene.

Boken kan bestilles på nettsiden som linkes til over, og den anbefales.

Dette er ikke BAT-trening. BAT står for behavior adjustment training, og bruker funksjonell belønning (belønningen er en funksjon av atferden). Målet er at hundens riktige atferd skal gi en "atferdsbelønning", ikke en ekstra ekstern belønning som leke eller godbit.

BAT brukes for å lære hunden å bruke sitt eget kroppsspråk - altså dempende signaler. To eksempler:

Redd/usikker hund reagerer på andre hunder med å fryse til og angripe. Løsning: figuranthunden sitter/holdes i ro ved sin eier, mens du med den usikre hunden står på avstand (20-200 m - så langt unna som du må for at din skal klare å ikke bry seg om den andre). Gå mot hunden og stopp. Idet hunden din bruker et dempende signal (blunke, slikke på nesa, snuse, se til siden +++) belønnes den ved at dere går tilbake. Belønningen er altså avstand. Læringen blir da dempende signal = avstand = sjelefred for den usikre hunden. Gå i sikksakk mot figuranthunden - HVER gang din hund demper skal den belønnes med å gå noen meter tilbake. Sakte men sikkert nærmer dere dere den andre hunden, men ikke gå så nære at din fryser til igjen og mister kontrollen over situasjonen.

Lekelysten unghund som bare VIL bort og leke. Løsning: figuranthund sitter i ro ved sin eier, mens du med den lekne og "uhøflige" hunden står så langt unna som du må for å ha god kontakt med din hund. Samme approach som over - dempende signal belønnes, men denne gangen med å få gå frem. Uønsket atferd som hopp og sprett og tjo og hei, eller manglende kontakt "straffes" med mer avstand.

Det kan være greit å bruke ekstern belønning som klikker og godbit eller leke i starten, men hunden skal skjønne tegninga at "riktig bruk av dempende signaler/kroppspråk = jeg får det jeg vil med den andre hunden (avstand eller komme frem)".

Funker også mot katter! Se katt - stopp, vent på dempende signal, gå frem. Stopp, vent på dempende signal, gå frem. Stopp, hunden klarer ikke holde seg lenger og drar frem, gå tilbake.

Min erfaring er at det lønner seg å holde helt kjeft og la hunden tenke selv, ikke belønne med ros og ord og sånt. Min kaver seg mer opp om jeg blander meg sånn. Men det er helt sikkert individuelt :)

Dette er målbevisst trening som du må sette opp et slags program for - eller i det minste avtale med treningskompisen din hvordan skal gjennomføres. Kan funke på gata også, men der må man ta det som det kommer.

Google Grisha Stewart for mer info!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...