Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ha slutt på rasehunder


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke helt. Ingen (oppegående) folk er vel uansett FOR at man avler på syke individer? Blanding eller ikke blanding.

Lager an blandingahunder, blir det raser etterhvert også :P

Nei, men dessverre finnes det mange ikke-oppegående folk som gjør nettopp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg skjønner ikke hva som er "saken". De fleste i Norge er vel enige om at dyr skal være friske og ha det bra (forhåpentligvis), så skjønner ikke hvorfor det er en nyhet :P

Det er ikke en nyhet, men det er bra at det kommer på dagsorden med (u)jevne mellomrom. Vi har altfor mange sykdommer og lidelser blant altfor mange raser, så det er jo tydeilg at det er mye som er galt - også i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart de fleste oppegående folk vil ha friske og sunne hunder, uavhengi av stambok eller ikke.

Men jeg blir litt sånn :blink:

Jeg har hatt 2 blandingshunder.

Den ene hadde hjernesvulvst og ble avlivet i en alder av 2 år.

Den andre levde med kreft fra den var 6 år, spondylose fra den var 10, muskelsvinn fra den var 11 til hun ble avlivet som 13 åring. Spndylosen hadde hun nok hatt hele livet, men vi merket det ikke før symptomene kom.
En annen i familien hadde også blandingshund som hadde HD, forkalkninger og spondylose store deler av livet.

Om disse hundene hadde vært klinisk friske, som de også var i starten av livet sitt, og hadde blitt parret med hverandre -hadde det da blitt friske valper fordi 'innavlsgenene' hadde blitt såpass vannet ut?

Jeg lurer på om jeg missforstår hva han egentlig mente jeg :S

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke slik at blandinger er friske og rasehunder syke. Det vet de fleste som kan litt genetikk. Men det er heller ikke slik at syke hunder kun oppstår hos useriøse oppdrettere. Her er det nemlig ikke snakk om at oppdrettere parrer to hunder med feks. allergi (som jeg anser som et eksempel på useriøst/uansvarlig). Det er snakk om at man bruker såpass få individer i avl at det blir innavl av det. F.eks at samme hannhund brukes på mer enn to tisper (det er vel en del mulit ch. som brukes på tja… 20-30 tisper?). På sikt er det da stor sannsynlighet for at skjulte genetiske feil kommer frem, og at denne feilen da kommer frem på alle individer av rasen. Dette skjer på tross av at individene brukt i avl er friske og helseundersøkt. Det handler om ressisive gener for sykdommer som ikke er kartlagt genetisk og at kombinasjoner av genetisk liknende dyr kan fremme disse. Det kan føre til store lidelser, omkostninger og utryddelse av raser. Genetisk liknende raser fremmes når eksteriør-resultater brukes som tyngende avlsverktøy.

Derfor tror jeg på at det er en god ide å åpne for utavl/innkryss hos en del raser. Man må ikke fjerne raser, da innkryss av enkeltraser kan utgjøre en stor endring i genbasen, kombinert med at man på sikt passer på å bruke nok avlsdyr. F.eks at man kunne krysset irsk setter med engelsk setter og at man registrerte disse som setter, eller irsk/engelsk avhengig av farge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært interessant å satt miksen vi hadde når jeg var liten i avl, fysisk frisk kan det hende han var, men han var mentalt rævkjørt og en tvert igjennom utrivelig og ustabil hund. Han fikk slippe livet før han ble 12 mnd. Miksen til svigers er riktignok 12-13 år, men har hatt hofte- og ryggproblemer de siste 4-5 åra (det har gått opp og ned), og buken er helt oppspist av julsvulster. Hun synger på siste verset og vel så det.

Det skal jo mer til enn 0% i innavlsgrad å lage friske hunder. Jeg blir så mett av den diskusjonen her selv om jeg egentlig syns det er spennende. Det er jo virkelig ikke sånn at kun fordi man har en registrert renraset hund er rasen automatisk ihjelavlet. At det de mye som kan gjøres er jeg enig i, for det er mye renraset avl jeg kaster opp i munnen av, likeledes blandingshundavl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for sette litt på spissen...Hypotetisk alså.

Det er mange som er enige i at han har et godt poeng, og han har jo det.

Og det er greit for mange at rasehunder askaffes, og heller deles i grupper basert mer på bruks egenskaper enn utseendet.

f.eks:

Gruppe 1, alle gjeterhunder

Gruppe 2 alle molosser osv osv

Det er greit å krysse alle gruppe 1 hundene med hverandre, så lenge de har samme egenskaper. Om den ene ser ut som en aussie, og den andre som en komondor, så er det greit, så lenge de har samme egenskaper. Samme gjelder de neste gruppene.

Hvorfor blir det fullstendig amaras når en stakkar parrer labradoren med goldenen sin? Sett att begge foreldrene er friske, brukandes osv. Hvorfor roser de ikke dem for god innsats? Puddel er en jakthund, labrador er en jakthund, men labradoodle er riv ruskende gærent?

Jeg sier ikke dette for å forsvare det type avl, jeg bare finner det ganske artig at mange synes han har et godt poeng, men samtidig har veldig mye i mot planlagt blandings avl?

Ikke for det, jeg er enig i at han har et godt poeng. Men jeg synes det er litt drøyt å dra alle under en kam.

Fordi det ikke er en plan bak det? Fordi det ikke fremmer noen av rasene på noen måte så lenge det ikke er et godkjent utkryssningsprosjekt? Fordi vi pr i dag ikke har åpne stambøker? Mange grunner. Jeg personlig er ikke helt der at jeg ville blandet ukritisk alle raser med samme egenskaper, fordi feks en belger og en schefer er ganske forskjellige bygningsmessig og jeg vil vite litt hva jeg får, det vil jo være forskjellige preferanser på slike ting også, ikke alle bygninger er like gode til alt, selv om to raser med veldig forskjellig utseende har omtrent samme egenskaper. Men hadde det vært åpnet for utkryssing så hadde det ikke vært meg imot på noen som helst måte og blande labrador og golden eller puddel og noe annet (i sistnevnte er mitt problem at man ikke vet hvordan pelstype man får, ikke bare lengde eller utseende, men type, den kan også bli ganske vanskelig om hunden arver riktig kombinasjon), ang jakt så er det heller ikke nok at det er to jaktraser, det bør jo være noe som er relativt likt i både type jakt og hvor mye jakt.

Hvorfor er det verre og blande to friske hunder, nei, det er ikke nødvendigvis det, jeg kjenner flere blandinger jeg liker og synes er greit, feks Alaska husky.. (nei, ikke en hvilken som helst blanding som man kaller Ah, men den delen av AH som har en plan og et formål og som blir ført stamtavler osv på). Ulempen med og bare blande to hunder uten at det føres noe oversikt osv er jo at man mister oversikten. Etter et par generasjoner blir det vanskelig og gjøre research, om man vil. Og selv om man kanskje vet at foreldredyrene var friske, så er det vanskelig og vite hvordan det står til med øvrig slekt, og det har minst like mye og si som foreldredyrene. Så jeg gjentar, gjerne for meg må de åpne mer på stambøker og utkryssinger med en plan, jeg driter i blodlinjer, jeg har ikke rasehund fordi det er så utrolig flott og fancy, eller noe spesielt med blodlinjer. Jeg har i dag rasehund fordi en blandingshund fører med seg noen begrensninger (feks kan ikke få championat), fordi det med blandingshunder (vertfall i de første generasjonene) er vanskelig og vite hva man får (i større grad enn med rasehunder), fordi det ofte ikke er en plan bak blandingsavlen, fordi det ikke finnes register med oversikt over linjer, både hvilke gener som ligger bak og hvilke sykdommer og skavanker som finnes, fordi det ofte ikke er helsetestet andre enn foreldredyra (om i det hele tatt de er) og fordi det ikke finnes avlskrav. Og det betyr på ingen måte at jeg synes raseavl er perfekt, for det synes jeg på mange måter ikke at det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det ikke er en plan bak det? Fordi det ikke fremmer noen av rasene på noen måte så lenge det ikke er et godkjent utkryssningsprosjekt? Fordi vi pr i dag ikke har åpne stambøker? Mange grunner. Jeg personlig er ikke helt der at jeg ville blandet ukritisk alle raser med samme egenskaper, fordi feks en belger og en schefer er ganske forskjellige bygningsmessig og jeg vil vite litt hva jeg får, det vil jo være forskjellige preferanser på slike ting også, ikke alle bygninger er like gode til alt, selv om to raser med veldig forskjellig utseende har omtrent samme egenskaper. Men hadde det vært åpnet for utkryssing så hadde det ikke vært meg imot på noen som helst måte og blande labrador og golden eller puddel og noe annet (i sistnevnte er mitt problem at man ikke vet hvordan pelstype man får, ikke bare lengde eller utseende, men type, den kan også bli ganske vanskelig om hunden arver riktig kombinasjon), ang jakt så er det heller ikke nok at det er to jaktraser, det bør jo være noe som er relativt likt i både type jakt og hvor mye jakt.

Hvorfor er det verre og blande to friske hunder, nei, det er ikke nødvendigvis det, jeg kjenner flere blandinger jeg liker og synes er greit, feks Alaska husky.. (nei, ikke en hvilken som helst blanding som man kaller Ah, men den delen av AH som har en plan og et formål og som blir ført stamtavler osv på). Ulempen med og bare blande to hunder uten at det føres noe oversikt osv er jo at man mister oversikten. Etter et par generasjoner blir det vanskelig og gjøre research, om man vil. Og selv om man kanskje vet at foreldredyrene var friske, så er det vanskelig og vite hvordan det står til med øvrig slekt, og det har minst like mye og si som foreldredyrene. Så jeg gjentar, gjerne for meg må de åpne mer på stambøker og utkryssinger med en plan, jeg driter i blodlinjer, jeg har ikke rasehund fordi det er så utrolig flott og fancy, eller noe spesielt med blodlinjer. Jeg har i dag rasehund fordi en blandingshund fører med seg noen begrensninger (feks kan ikke få championat), fordi det med blandingshunder (vertfall i de første generasjonene) er vanskelig og vite hva man får (i større grad enn med rasehunder), fordi det ofte ikke er en plan bak blandingsavlen, fordi det ikke finnes register med oversikt over linjer, både hvilke gener som ligger bak og hvilke sykdommer og skavanker som finnes, fordi det ofte ikke er helsetestet andre enn foreldredyra (om i det hele tatt de er) og fordi det ikke finnes avlskrav. Og det betyr på ingen måte at jeg synes raseavl er perfekt, for det synes jeg på mange måter ikke at det er.

Siterer meg selv i fra et innlegg lenger opp, om du ikke fikk med deg at jeg skrev det:

JEG tror ikke det nei. JEG er imot denne typen hundeavl. Spørsmålet var hypotetisk.

Dersom noen faktisk velger sine avlsdyr nøye, på samme måte som med rasehunder, og parrer disse -så er det fortsatt fullstenig amaras, selvom mange er enig i at raseavl er dumt, og at utkryssing er bra -så lenge hundene har samme bruksegeksaper (i dette tilfellet jakthunder puddel/labrador). Hvorfor? Sett at de som gjorde dette hadde de beste intensjoner, og ikke er opptatt av penger, men hundene bruksegenskaper og helse.

Innkryssing av en noe lik rase for å vanne ut genene i en rase ser jeg på som positivt, for å få nytt blod. Men det ender alltid med innavl for å få de opprinnelige egenskapene tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siterer meg selv i fra et innlegg lenger opp, om du ikke fikk med deg at jeg skrev det:

Det forandrer jo ikke noe? Det er ikke så mange som reagerer på blandingsavl med en plan på nivå med seriøst raseoppdrett, og det er langt ifra alltid at utkryssninger ender opp i innavl igjen.. Skjønner ikke helt hvor du vil hen eller hvor du har påstandene dine fra. Mange har problemer med blandingsavl slik det er i dag, ikke den "problemstillingen" du legger frem. Noen er sikkert imot det også, ref feks fra rasehunddokumentaren med bulldogdamen som mente at rene blodlinjer var det viktigste av alt, men det er ikke noe jeg har inntrykk av at er veldig utbredt. Om blandingshund avl foregår på lik linje med rasehundavl, så er det jo strengt tatt det samme, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om denne veterinæren kan forklare hvorfor det finnes syke blandingshunder jeg? Siden sykdommer i følge ham, er et resultat av rase avl. Han bør ta en kikk i genetikk boka si.

Jeg tviler på at det veterinæren her prøver og si er så enkelt som at blandingshunder alltid er friskere enn rasehunder. Poenget er vel heller den at dagens raseavl i enkelte raser (spesielt de med en snever genpool) foregår på en måte som ikke fremmes helse, og med høy innavlsgrad. Den samme genetikk boka du foreslår han kikker i vil jo fortelle deg at innavl på recessive sykdommer vil føre til økt sykdom i populasjonen. Jeg synes faktisk han fremmer ett ganske godt poeng jeg, til tross for at han kanskje setter det litt på spissen. Jeg velger å tolke det som at han ønsker at man avler på friske og sunne hunder, og gjør det man kan for å øke sjansen for friske valper ved å utvide genpoolen. Det trenger vel ikke være slik at man støtter all mulig tilfeldig blandingsavl. Derimot kan man tenke seg at man helsetester hunder på samme måte som i dag, og så bruker disse hundene i blandingsavl med andre helsetestede hunder. Man kan allikevel ha en plan og ett mål med denne type avl, og utføre det på en seriøs måte. Jeg ser absolutt poenget med at man ikke da vet hva man nødvendigvis får, men samtidig synes jeg fremtiden for en del raser begynner å bli ganske utrygg, og undrer på om ikke flere slike krysningsavlprosjekter som er linket til over her er den eneste løsningen.

EDIT:

Å krysse hunderaser vi har i dag er egentlig en spennende utvikling, men vi må gjøre det med kunnskap, plan, mening og langsiktighet.

Sitat fra: http://www.nrk.no/ostlandssendingen/vil-ha-slutt-pa-rasehunder-1.11364511

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...