Kroppsøving på videregående skole

[Titovn]

Gym er et fag jeg misliker sterkt! Rett og slett fordi jeg er ikke så god egentlig. Jeg selv er ganske tynn av meg (har ingen lidelser eller noe på det), men absolutt ikke i god fysisk form, og dermed gjorde jeg det rett og slett ikke noe bra i gym, jeg var ikke flink. Ikke noe særlig styrke, ikke noe kondis, ikke noe særlig utholdenhet, og så videre. Men, jeg prøvde hele tiden, gjorde en innsats og gjorde så godt jeg kunne mesteparten av tiden. Men da vi fikk beskjed om at gymkarakteren skulle kun baseres på hvordan vi ilksom gjorde det i gymtimene og slikt, og IKKE på innsatsen, da var det noe som kortslutett oppe i hodet mitt og derfra har det egentlig bare dalt nedover. Tror dette skjedde når jeg gikk i 9. klasse hvis jeg ikke husker helt feil, og jeg likte det virkelig ikke, fordi jeg var ikke flink, men klarte å ha en ok karakter fordi jeg prøvde så godt jeg kunne hele tiden. Det gikk litt oppover igjen når jeg begynte på VGS; men nå er det helt på bunn igjen.

I fjor på VGS for eksempel så deltok jeg svært lite i gymtimene 1. termin. Tror jeg kan telle alle på en hand som jeg deltok i på et eller annet vis. Når karakterene for gym kom før jul, hadde jeg fått "ikke vurdering" på karakterkortet. Dermed tko jeg tak i meg selv 2. termin og klarte faktisk å klarte opp på en 3'er på standpunkt det skoleåret. Så bare for å ha sagt det: det er faktisk ikke vanskelig å ok karakter i gym! Men jeg vet det er lettere sagt enn gjort, for det er som regel noe som dessverre ødelegger for mange. Jeg gjorde avtaler med læreren min så jeg holdt på for meg selv og ikke med de andre f.eks, slik at jeg faktisk fikk karakter.

Nå jeg begynte igjen i år, som skulle vært min siste og fjerde år på VGS (måtte dessverre slutte nylig pga min helse), møtte jeg ikke opp på en eneste time før jeg nå sluttet. Ikke èn. Enda jeg klarte å bevise for meg selv i fjor at det faktisk ikke er så vanskelig. Men jeg føler dette også bare beviser hvor mye jeg virkelig misliker det faget. Så for å oppsummere for min del hvorfor jeg misliker faget:

Jeg er ikke spesielt flink i sport, ballspill syns jeg er kjedelig og skummelt, det er skummelt å trene med andre, jeg føler meg ikke flink nok, å skifte i en garderobe med mange andre jeg ikke kjenner så godt (aldri vært særlig "poppis" på skolen), DUSJE med folk man ikke kjenner så godt, jeg får lette hodepine av å være i aktivitet, blir lett svimmel, kvalm og lignende, skulle noen velge ut lag ble jeg alltid værende til sist osv. Ja, nå ramset jeg bare opp de første tankene mine som havnet i hodet mitt, men det er nettopp på grunn av dette jeg fant på unnskyldninger for å slippe gym.

Men når det er sagt føler jeg det har mye å si ann på læreren også! Men når alt dette er sagt, må jeg også få si at jeg liker å bruke kroppen, og den følelsen jeg får etter en god økt hvor jeg virelig har jobbet og brukt kroppen, det er godt det! Så sånn sett liker jeg å trene, MEN det må liksom skje på mine premisser!

[Aymee]

Jeg har ett litt delt forhold til gym. På en side har trives jeg som aktiv: jeg liker å presse meg fysisk, hadde godt klassemiljø og synes ballspill er morro. På den andre sida har jeg hatt astma og veldig ikke-fungerende lunger som resulterer i hyperventilering i ett hjørne av salen om jeg prøvde å nå opp til nivået "de andre" var på, kondisjonsmessig.
Enkelte lærere takla dette fint, andre ikke. Jeg kommer for alltid til å være glad i hun unge, nyutdanna dama som kom inn i tiende og knallhardt holdt på at innsats var det viktigste, fordi det var første gang jeg fikk en "SKIKKELIG BRA JOBBA" etter meg når vi var ute på jogging. Og sånt betyr veldig, veldig mye.

tl:dr; å kjenne elevene sine godt nok til at man ser når de prøver, og rose dem for innsatsen de gir, ikke resultatet de oppnår, er gull verdt.

Variasjon av oppgaver er fint, også. Kondisen var like dårlig på vgs, men jeg vant hver jækla orienteringstime pga kartskillsa, så det var en kjærkommen avveksling fra vanlig jogging.

[Artemis]

Jeg synes at dette er et spennende tema. Det er tydelig at det er mange sterke følelser knyttet til dette faget, og mange meninger om det. Finner det også interessant at veldig mange oppgir de samme grunnene for å mislike gymfaget, som for eksempel dette med ballspill.

Jeg er veldig enig i at karakteren som settes skal knyttes til innsats, men jeg mener også at den bør knyttes til prestasjon. Ja, folk har ulike forutsetninger men slik er det jo i resten av livet også. Det gjelder jo andre skolefag forøvrig. Noen er ikke fullt så flinke i for eksempel norsk eller mattematikk, men man forventer jo ikke at disse skal få toppkarakter selv om innsatsen er god?

Ellers så må jeg si at det er synd å lese at så mange misliker/mislikte gymtimene. Fysisk aktivitet er jo kjempeviktig!

[Ingridhw]

Det eneste året jeg virkelig har likt gym var første året på vgs. Da var vi en klasse på 15, og et godt klassemiljø. Alle ble inkludert i lagsporter uansett om man var flink eller ikke. Jeg var heller aldri redd for å gjøre noe feil heller, for jeg visste at ingen kom til å kommentere det til sidemannen.

Læreren var også flink og motiverende, og han påpekte alltid når vi gjorde en god jobb.

Summen av det var at alle hadde en god innsats uansett hva vi gjorde, og vi hadde det gøy sammen som en klasse.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

[Guest 2ne]

Jeg synes at dette er et spennende tema. Det er tydelig at det er mange sterke følelser knyttet til dette faget, og mange meninger om det. Finner det også interessant at veldig mange oppgir de samme grunnene for å mislike gymfaget, som for eksempel dette med ballspill.

Jeg er veldig enig i at karakteren som settes skal knyttes til innsats, men jeg mener også at den bør knyttes til prestasjon. Ja, folk har ulike forutsetninger men slik er det jo i resten av livet også. Det gjelder jo andre skolefag forøvrig. Noen er ikke fullt så flinke i for eksempel norsk eller mattematikk, men man forventer jo ikke at disse skal få toppkarakter selv om innsatsen er god?

Ellers så må jeg si at det er synd å lese at så mange misliker/mislikte gymtimene. Fysisk aktivitet er jo kjempeviktig!

Det der tenkte jeg på i stad også. Jeg har f.eks alltid slitt med matte, og det er ingen som hadde forventet at jeg burde få gode karakterer i matte bare fordi jeg prøvde, liksom?

[Mirai]

Det med innsats, ferdighet og karakter er jo diskutert og blitt endret i læreplanen flere ganger. Det kom jo inn igjen i fjor at innsats skal telle og ikke kun ferdighet (men ferdighet teller også). Det betyr jo nødvendigvis at om man er blant de dårligste, så må man legge inn innsats for å i det minste heve ferdigheten bittelitt. Men, det virker som om mange elever da trekker seg unna istedet.

Jeg var selv i ferd med å stryke i matte og måtte jobbe MYE på fritiden for å rette opp karakteren min. Det virker som om svært få som er "dårlige" i gym gjør noe med det på fritiden, type egentrening som lekser f. eks? Skjønner jo at det er uinspirerende om man ikke er så treningsvant, for all del, men gym er nå en gang et skolefag enn så lenge .

Hadde en helt annen klasse idag og jeg må si det er spennende å se forskjell på de forskjellige linjene og hvordan de oppfører seg. Vet ikke om jeg nødvendigvis skal bli gymlærer, jeg har jo tenkt å rette meg mer mot helse etter studiene.

[Elisabeth00]

Det der tenkte jeg på i stad også. Jeg har f.eks alltid slitt med matte, og det er ingen som hadde forventet at jeg burde få gode karakterer i matte bare fordi jeg prøvde, liksom?

Forskjellen er vel at det i læremålene står presisert at gym-karakteren skal beregnes utifra individuell evne og deltakelse? Det er ikke noe krav om at man må være flink til den bestemte aktiviteten, alt man skal er å kunne forbedre sitt eget nivå, osv.

En som har elendig motorikk, skal likevel kunne oppnå en 6'er i gym, om man bare leser læreplanene i alle fall. Jeg ser at IW sier at ferdigheter teller, men slik jeg leser det, så er det kun individuelle ferdigheter som teller, at man selv altså klarer å forbedre sitt nivå (?):

http://www.udir.no/kl06/KRO1-03/

EDIT: Ferdigheter spiller jo en rolle i forhold til teoretiske kunnskaper, kunne kart og kompass, osv. Men ikke akkurat den sportslige delen, slik jeg leser det.

Lærere som gir urettferdige karakterer finnes over alt. Min norsklærer likte ikke meg. Jeg fikk 3 og 4 på alt jeg leverte, til og med når jeg leverte 6'er særemnet til min søster, og leverte en novelle skrevet av en kjent forfatter (man blir liksom litt lei når man vet man er flink, og likevel aldri får uttelling). Da eksamenskarakterene kom, og jeg fikk 2 karakterer høyere enn det jeg fikk av henne, så justerte hun opp standpunktkarakteren min (og ned karakteren til et par av de som hadde fått ufortjent høy karakter). Dette er jo ulovlig å gjøre, og sier noe om kvaliteten på læreren.

[Mirai]

@Elisabeth00 Ja, det blir jo selvfølgelig individuelle ferdigheter det går på . Kan ikke gi 5 eller 6 kun til de som f. eks i fotball klarer langskudd med strak vrist hvor ballen fyker rett frem.

Læreren jeg er utdelt til setter en vurdering på hver enkelt gymtime, innsats OG ferdighet blir vurdert. Jeg syns det er en grei måte å gjøre det på. Det er ganske lett å skille ut de som ligger på 5-6 og f. eks en 2'er. Så er det mange som er på midten og kanskje kan vippe både opp og ned. Dem er det nok vanskeligere å gi en 100% rettferdig karakter, så jeg ser nyttigheten av vurdering etter hver enkelt time.

[Raksha]

Man burde kunne basere gymkarakteren på både ferdighet, innsats og teoretiske prøver. Altså gi tre forskjellige karakterer utifra det, og trekket et snitt. I min verden blir det riktigst. I min verden skal man ikke kunne få en 6er i gym om man er som meg. Men en firer, kaaanskje en 5er burde være mulig?

[Elisabeth00]

@Elisabeth00 Ja, det blir jo selvfølgelig individuelle ferdigheter det går på .

Ja, sånn jeg tolket det også.

I vår klasse var det tydelig at karakterene ble satt på den måten. De med dårlig motorikk fikk også 4-6 i gym, dersom de hadde innsats. Vi hadde en super-klumsete gutt med kjempe dårlig motorikk i klassen, han gav alltid maks, var flink teoretisk, og han fikk 6 i gym. Jentene og guttene som unnasluntret, ikke gadd å prøve, osv, fikk 2 og 3.

[Mud]

Jeg husker fint lite av gymtimene kjenner jeg. Det var liksom. .. helt greit. Jeg sugde jo totalt i det meste egentlig og gjorde en middelmådig innsats. Men jeg møtte opp og hatet det ikke, jeg bare digget det ikke heller.

Det eneste jeg virkelig mislikte var vel håndball. Det brakte frem tispeskinnet i en del klassevenniner som åpenbart trodde enhver gymtime var en vm finale.

[SFX]

Jeg er en gymhater, og jeg hater fremdeles å svette - uansett situasjon - for jeg føler meg fremdeles som den rødsprengte, prustende hvalen som både gymlærer og klassekamerater så stygt på under ungdomsskolen.

I syvende klasse fikk jeg Ng i gym (jeg var en person som lå på fifty/fifty Mg og Sg i alle andre fag), og den karakteren var basert utelukkende på ei løype vi skulle jogge, og læreren hadde en tidsskala. Kom du inn på XX minutter, fikk du Sg. Kom du inn på XX minutter, fikk du Lg. I åttende klasse ga læreren meg Lg fordi jeg ikke løp noe fortere enn et år før.

Det spilte ingen rolle hva jeg fikk på teoriprøvene og hva som skjedde i de andre timene.

Jeg ble en person som gjemte meg i gymtimene - drøyde tiden hvor vi skiftet klær, gikk ned til garderoben litt tidligere fordi jeg liksom måtte så tisse, tok hyppige drikkepauser mens vi hadde gym, måtte bare sitte litt for å få igjen pusten, sto i hjørner og langt til sidene i håp om ikke å bli sett verken av lærer eller elever. Jeg hatet gym av hele mitt hjerte, og hadde en gymlærer som så tydelig viste at h*n syntes jeg var lat og udugelig. H*n godsnakket derimot med gutta som var på fotballaget, han i klassen som deltok i fylkesmesterskap i sin individuelle idrett, osv.

Hadde lærerne på skolen snakket sammen, hadde h*n kanskje visst at jeg var mye mobbet av mine klassekamerater, og at teamspiriten min ikke akkurat blomstret. Jeg var ikke interessert i å gi dem mer ammunisjon, så de kunne imitere lyden av at jeg hev etter pusten, at de kunne slenge kommentarer om at jeg ikke kunne løpe i fall gulvet ikke tålte vekta mi, og andre ting.

I niende klasse fikk vi ny gymlærer, som så mer på helheten, og dessuten pushet oss på en mer positiv måte og sørget for at jeg ikke fikk sluntre unna i like stor grad - men også viste forståelse for at min kondis ikke var som de andres.

Jeg vet ikke hvem som pratet med hvem, men jeg ble også satt på ballspill i valgfag i niende klasse - og det var noe jeg ALDRI hadde valgt selv, så der har noen bestemt seg for at det kunne være bra for meg. Jeg husker jeg til og med var hos rektor og klagde, for jeg ville ha EDB i valgfag, men rektor sa noe om at det ville vært sunt for meg å bevege meg.

Det var en overvekt av jenter på ballspillgruppa, og en gjeng med snille gutter, så trivselen var høyere der. Jeg utviklet større trygghet og mestringsfølelse gjennom de timene, og læreren lot oss gjerne velge hva slags ballspill vi ville gjøre. Jeg ble innmari god på volleyball det året. Vi måtte innom alt av ballspill, og et minimum av timer måtte brukes på hver. Men vi fikk også delta i valgene, og jeg var altså på ei gruppe med mennesker som ikke allerede mobbet meg, så det gjorde underlig nok noe med trivselen

En annen ting som hjalp meg å slappe av mer og ha det moro, var at det var et bestått/ikke bestått-fag, så jeg kunne blåse i at jeg ikke kunne noe ballsport, og bare forsøke, for da fikk jeg i hvert fall bestått uten at det står i karakterboka at jeg sugde i ballsport.

Problemene med garderober er allerede beskrevet, og det jeg synes var verst var å dele garderobe med fremmede mennesker fra andre klasser. Det er en ting å skifte foran jenter som kjenner deg, men å stille seg så bokstavelig talt sårbar foran mennesker du ikke kjenner er verre, etter min mening.

Juvenile gutter som forsøker å komme inn i jentegarderoben er også en uting, selv om det vel ikke er like utbredt på videregående. Men noe gymlærerne bør være oppmerksomme på. Dog er det ikke noen höjdare å ha den mannlige gymlæreren sittende i garderoben fra det tidspunktet han mente vi burde være ferdig å dusje heller.

Men da jeg kom til videregående, endret alt seg.

Jeg fikk en streng, men rettferdig lærer. Vi trengte et par uker med noen heftige diskusjoner, for det var svømming hver femte uke (tror jeg det var) på denne skolen. Jeg har vannskrekk, og gymlæreren trodde det var en unnskyldning for å slippe å gå i badedrakt foran klassen, så hun tilbød at jeg kunne få svømme i joggebukse og t-skjorte, og andre løsninger for at svømmingen skulle bli mindre sårbar for meg. Men jeg hadde reell redd-for-å-drukne-vannskrekk, og den går ikke over i løse klær, så vi kom fram til en avtale om at jeg enten gikk på styrkerommet, eller tok en runde rundt parken ved skolen hvor jeg skulle vekselsvis gå så fort jeg kan og jogge. Dette var noe jeg foreslo selv, og ga meg plusspoeng, vet jeg. Det ga også mer plusspoeng, enn hos jenta i klassen som mente at hun hadde mensen hver eneste gang vi hadde svømming, og satt på en stol hver gang uten å tilby å gjøre noe annet.

Det samme skjedde på vinteren da vi hadde skøytedag - vannskrekken min er koblet til skøyter, og jeg nektet å forsøke, men jeg tilbød alternative opplegg og en dialog. Litt individuell tilpasning må være mulig.

Denne læreren så både på innsats, framgang over tid, ferdigheter og teori. Vilje til å forsøke telte mye. Og vi forsøkte innmari mye forskjellig, jeg gjorde ting de tre årene med henne jeg aldri har gjort før eller senere - som badminton og gammeldans, noe de fleste sugde like mye i. I en måned før russeballet øvde vi på både vals og polonaise og andre danser.

Gym ble et fag jeg ikke lenger gruet meg til, fordi vi hadde så stor variasjon, så jeg slapp fem uker på rad med for vanskelige eller kjedelige ting. Hvert år skulle vi også lage en treningsplan for en måned, hvor vi skulle planlegge oppvarming, hovedaktivitet og nedvarming for individuelle opplegg.

Jeg ble aldri rask eller teknisk god, men jeg fikk bort en del hemninger fra ungdomsskolen fordi jeg både var i en klasse hvor jeg trivdes utmerket med mine klassekamerater, stolte på dem og var komfortabel med dem (og det er veldig, veldig viktig), og fordi læreren hadde så mye variasjon at en stadig var innom noe som var greit å gjøre. Vi hadde heller ikke to fulle timer med hjørnefotball eller styrketrening, det var variasjon i løpet av dobbelttimen.

Jeg gikk fra Lg til 4 på grunn av dette.

Dette var en lærer som var flink til å se hver enkelt student, både for evalueringen og for å få oss med i timene. Jentene som ikke fjernet sminken før gymtimene fordi de ikke regnet med å svette fikk ikke akkurat plusspoeng. Det var en god miks av variasjon, individuell tilrettelegging, deltagelse i planleggingen, en klasse med et godt miljø, og en gymlærer som av alle ble oppfattet som rettferdig som gjorde dette til tre okay år for meg.

Men det jeg husker best og er mest preget av, er helvetesårene fra ungdomsskolen.

[Mirai]

Heldigvis er testing av elever noe som frarådes sterkt nå . Jeg husker selv at jeg GIKK gjennom 3000m-løypa fordi jeg mente at den var gjennomført urettferdig for f. eks veldig overvektige eller de med astma, selv om jeg fint kunne ha jogget den selv.

Det finnes fremdeles lærere som bruker tester og setter karakterer på disse, og det må være så utrolig demotiverende for flertallet av elevene. Hvis man tester så bør det i tilfelle være for å f. eks se etter fremgang hos enkelteleven fra starten av semesteret til slutten, ikke for å gi en karakter der og da for akkurat det som ble prestert.

[turbobensen]

Jeg hatet gym på ungdomsskolen og vgs. Ikke pga selve innholdet i timene, jeg var en ekstremt aktiv hestejente på den tiden, men pga garderobesituasjonen før/etterpå. Jeg hadde så og si aldri gym, da det ikke kom på tale, under noen omstendigheter, at jeg skulle kle av meg og dusje sammen med en gjeng med slemme, ufyselige jenter (for det var de! Det er utrolig hvor skrekkelige tenåringsjenter kan være mot hverandre!). Det hadde forresten ikke kommet på tale nå heller. Aldri i verden!

Det var forøvrig også livsfarlig og delta i gymtimene, for det dreide seg stort sett om fotball. når en haug med pubertale fotballgutter skal kjempe om og sparke lengst og høyest, er det ikke spesielt godt og bli truffet i ansiktet, magen eller lignende. Sååå vondt!

Som regel "glemte" jeg gymtøy eller forfalsket en lapp fra mamma om at jeg måtte fritas fra gym. Til slutt fikk jeg og et par andre lov til å slippe gym og heller gå turer i skogen i gymtimene. Da slapp vi i det minste å stryke...

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[Raksha]

Heldigvis er testing av elever noe som frarådes sterkt nå . Jeg husker selv at jeg GIKK gjennom 3000m-løypa fordi jeg mente at den var gjennomført urettferdig for f. eks veldig overvektige eller de med astma, selv om jeg fint kunne ha jogget den selv.

Det finnes fremdeles lærere som bruker tester og setter karakterer på disse, og det må være så utrolig demotiverende for flertallet av elevene. Hvis man tester så bør det i tilfelle være for å f. eks se etter fremgang hos enkelteleven fra starten av semesteret til slutten, ikke for å gi en karakter der og da for akkurat det som ble prestert.

Åh herregud, den forbanna coopertesten var en stooor del av karaktergrunnlaget på ungdomskolen og første året på vgs. Så reiste jeg på fhs et år, og akkurat det året prøvde de et prosjekt med bestått/ikke bestått igym, men det ble selvfølgelig avviklet etter et halvt år eller noe sånt. 2001/2002.

[buddy13]

Jeg hadde faktisk ikke en eneste normal gymtime på vgs, med unntak av svømmetimene. Jeg rev nemlig av meg kneskålen sist på u.skolen, og slet hele vgs med å fungere skikkelig. Jeg satt -mye- på gjerdet, ryddet etter de andre og slet med motivasjonen. Fikk heldigvis en lærer med litt mer tak i i 2.klasse, som ga meg masse teorioppgaver, og fikk være med som hjelpelærer etc. På den måten lærte jeg mye, og likte faget. Så som lærer - pass iallefall på at de som er skadet/ikke kan delta like aktivt ikke blir stående på sidelinja.

[Guest Belgerpia]

Skjønner ikke greia jeg - helt alvorlig, jeg skjønner ikke greia.

Jeg har aldri vært noen sportsfantast, jeg har aldri vært spesielt komfortabel med utseende, jeg har aldri vært skikkelig god i noen idrett - men jeg har aldri aldri aldri skulka gymtimer. Evver.........

Jeg skjønner ikke greia rett og slett - selv om man ikke er god så gjør man en innsats etter evne. Det gjelder for øvrig alle fag tenker jeg. Det er ikke greit å la være å gjøre ting fordi man ikke fikser det. Man gjør sitt beste uansett.

[Maretingen]

Jeg var en av de som hatet gymtimene gjennom hele skoletiden og skulket dem om jeg kunne. Mange grunner til det.

Slik jeg ser det er forskjellen mellom gymtimene vi hadde og de andre fagene at i andre fag var det lagt opp til læring. Man fikk en forklaring på hva som skulle gjøres, hvordan det skulle gjøres og fikk deretter oppgaver man skulle løse. I gymtimene var det ikke lagt opp slik. Da var det fremvisning av ferdigheter og aldri noen forklaring på hvordan ting skulle gjøres. Det var spark ballen i mål, sett i gang. For meg som ikke hadde noen bakgrunnskunnskap var det håpløst. Jeg hadde ikke teknikk på noenting.

Det jeg har sett som voksen, når jeg har trent på eget initiativ er at hvis jeg får en forklaring på hvordan en øvelse skal gjøres og kanskje en demonstrasjon så klarer jeg meg mye bedre og er ikke så fysisk udugelig som jeg selv trodde. Så det er nok mitt viktigste inspill for å få med de som ikke er interesserte, prøv å lære dem hvordan ting kan gjøres, ikke bare forvent at man skal kunne det av seg selv.

[Mirai]

Må velge en aktivitet for den ene klassen som skal ha time på mandag. Dere må gjerne komme med forslag . Dette er en typisk klasse som er veldig vanskelig å få i aktivitet, lite bevegelse, og snike seg til ekstra pauser hvis det er mulig. De trenger ganske lang tid på å komme i gang og bli varme i trøya, men timen er jo ikke akkurat så lang.

Tenker kanskje noe leker som ikke nødvendigvis innebærer at man må være god på noe teknisk eller flink til å springe raskt rett frem, slik at alle får muligheten til å gjøre det bra. Akkurat hva det skal være har jeg ikke funnet ut enda .

[Ingridhw]

Må velge en aktivitet for den ene klassen som skal ha time på mandag. Dere må gjerne komme med forslag . Dette er en typisk klasse som er veldig vanskelig å få i aktivitet, lite bevegelse, og snike seg til ekstra pauser hvis det er mulig. De trenger ganske lang tid på å komme i gang og bli varme i trøya, men timen er jo ikke akkurat så lang.

Tenker kanskje noe leker som ikke nødvendigvis innebærer at man må være god på noe teknisk eller flink til å springe raskt rett frem, slik at alle får muligheten til å gjøre det bra. Akkurat hva det skal være har jeg ikke funnet ut enda .

På vgs hadde vi ofte "fang-halen" type lek i begynnelsen. Da pleide de fleste å være med. :-P

Ofte var det en grense på hvor mange haler man skulle skaffe seg før tiden var ute, eller topp 10, resten måtte ta situps/pushups. Litt ekstra motivasjon for å gi alt.

Vi hadde mange som gikk med armene i kors stort sett hele gymtimen.

[MiO]

Er du en av dem som trives i timene? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva er kjedelig og gøy?

Det er noen år siden jeg sluttet skolen, men jeg kan jo svare på vegne av min sønn i dag. Han går på ungdomsskolen og sliter veldig med å takle kravene som følger etter en gymtime.

Sønnen min trives IKKE i gymtimene, overhodet ikke. Han hater gymtimene, rett og slett fordi han er sjenert og veldig blyg når det kommer til å vise sin egen kropp naken. Og det er man jo nødt til i den felles dusjen alle tvinges til etter gymtimen på skolene i dag. Dessverre. Hadde alle dusjene hatt sitt eget avlukke (burde vært enkelt å få til!) så hadde han gladelig vært med. Men nå hater han gym og vrir seg unna så godt han klarer. Han vil heller dusje når han kommer hjem, sier han, selv om det ikke går når ikke siste time er gym lenger (de hadde det i 7. klasse, da gikk han rett hjem og dusjet hjemme).

Som mor har jeg en litt vanskelig posisjon her. Jeg vil beskytte sønnen min mot det han føler er vondt og fælt, men samtidig må han jo gjøre som læreren sier på skolen.... det er det vanskelig for meg å mer eller mindre true gutten til å gjøre som læreren sier og kle seg naken og dusje etter gymmen. For hvor fælt er ikke det, hvis man er skikkelig sjenert? Å være sjenert og engstelig for å vise seg naken, og så bli TVUNGET til å kle av seg og vise seg naken fremfor alle? Det er grusomt for den som blir utsatt for det. For en sjenert person må jo det nærmest føles som et overgrep, det å tvinge dem til å kle seg kliss nakne fremfor andre mennesker?

Det at han gruer seg såå fælt til å måtte dusje, ødelegger all moro han evt måtte ha hatt ved den fysiske aktiviteten på skolen. Nå vil han helst ikke delta på noe som helst av gym, fordi han ikke vil bli svett og være nødt til å dusje i samme rom som andre!

Jeg tror mange fler enn sønnen min føler seg beklemt og sjenert etter gymtimene...kanskje det er derfor så mange elever skulker gymmen, slik du skriver, IW? Det er ikke sikkert de skulker gymmen fordi de er late, men andre ting kan ligge bak?

[Aya]

Jeg synes egentlig at det er litt synd at gym er lagt opp såpass mye etter ballspill. Jeg skjønner at det er noe mange synes er gøy og som derfor vil motivere mange, men helt ærlig synes jeg det er litt bortkastet kunnskap. Jeg hatet gym på ungdomsskolen og første året på vgs, fordi vi hadde veldig klassiske gymtimer - mye fotball, mye volleyball - sporter hvor jeg med elendig eye-hand-koordinasjon ikke var spesielt god. Jeg syntes det var bedre med kanonball, dødball, basket, innebandy og lignende, men uansett ga ikke ballspill meg så mye, og jeg var myyye nervøs for å dumme meg ut og gjøre feil. Andreklasse på vgs begynte jeg på en skole med en veldig god idrettslinje, og mange av disse lærerne ble brukt som våre gymlærere. Da ble alt mye bedre. Vi hadde riktignok litt ballspill, det måtte vi jo, men vi hadde mye styrketrening, vi hadde militær-hinderløp i skogen (med mye humor og lavt nivå), vi jogget turer alene, hadde egentreningsopplegg med selvvalgt treningsform - og så videre. Det var da jeg skjønte at det kunne være gøy å trene! Styrketrening er morsomt fordi det kan tilrettelegges hver enkelt, og man blir ikke så synlig som man gjør ute på en bane.

Det er jo ikke så mye du kan gjøre med det IW, i og med at man må holde seg til læreplanen, men jeg tror at mer "moderne" trening, sånn som mange driver med når man blir eldre og hvor elevene faktisk vil kunne se resultater på kroppen selv med bare en time i uka (det gjør man IKKE med fotball i gymmen) vil være motiverende. Sirkeltrening, bootcamp, styrketrening, kettlebell, spinning osv. Det er treningsformer hvor man ikke er "god", og man konkurrerer bare mot seg selv. Det er også noe absolutt alle kan være med på, uavhengig av kroppsfasong og form.

[Gjest]

Wow alle andre har jo hatt grusomme opplevelser O_o Sånn, noen ganger uten at jeg forstår det og andre ganger mer forståelig.

For det første er jo ikke karakteren man får på ungdomsskola veldig relevant. Snittet på ungdomsskola er jo noe man mer eller mindre aldri bruker med mindre man bor i Oslo og på død og liv skal inn på vgs skole x eller y. Jeg har heller aldri i gitt liv hatt bruk for karakterene etter vgs, men jeg skjønner situasjonen kan være annerledes for andre.

Jeg fikk 4 i gym, selv om jeg aldri tok noen test, aldri fikk noen offisiell tid på jogge-oppgaver, gikk alle runder, var en ignoramus i fotball og ballspill, men deltok fordi jeg irriterte meg så over de tafatte jentene i klassen som ikke taklet at noen tok i de uten at de datt over. Merkelig nok motiverte det meg til å iallefall ikke være en av dem. Elsket å gjøre sånne rare ting som hinderbaner og andre "uvanlige" ting. Innebandy = herregud så moro.

Hadde heldigvis gym bestandig i en time slik at man enten kunne dra hjem i langfri (ja jeg bodde nært skola, ho ho) eller kunne dra hjem fordi skolen var ferdig etterpå. Sikkert det som redda meg

[Elisabeth00]

Hadde heldigvis gym bestandig i en time slik at man enten kunne dra hjem i langfri (ja jeg bodde nært skola, ho ho) eller kunne dra hjem fordi skolen var ferdig etterpå. Sikkert det som redda meg

Tenkte på det jeg også. Vi hadde alltid gym på slutten av dagen, så var bare å dra hjem å dusje. Jeg har generelt problemer med offentlige dusjer, de er ekle. Så må jo uansett dusje når man kommer hjem likevel.

EDIT: For ikke å snakke om det koselige mannlige svømmelæreren vi hadde. Som i 7. klasse bare kom inn støtt og stadig for å sjekke at alt gikk bra, mens jentene sto i dusjen... "Jeg har sett alt sånnt før, ingenting å bry seg om." - sa han. Ikke rart jentene dusjet med bikini/badedrakt, og etterhvert sluttet å bade. Han fikk sparken noen år seinere, grunnet pedofili (tok noen tekstmeldinger til yngre elever blant annet). Ja, han var forresten også leder for konfirmasjonsleiren... Fin type...

[Mirai]

Denne gymdebatten vekker jo en del interessante spørsmål . Det er jo ingen tvil om at det er store utfordringer med kropp og nakenhet. Selv om det "bare" er å sette inn båser i dusjene sånn teoretisk sett så vil det medføre store kostnader for skolene + jeg ser for meg det vil være perioder hvor mange elever går glipp av gym pga. ombygging. Mange garderober er nok allerede for små/det er ikke praktisk mulig å bare sette inn båser på en måte som fungerer.

Lurer på hvor tidlig vi må begynne om vi skal klare å fjerne det at det er flaut/ekkelt å dusje eller skifte sammen med andre. For noen er det en aldersgreie, for andre går det aldri over. Har voksne folk i klassen min som prøver å skifte inni håndkle etter svømming f. eks.