Gå til innhold
Hundesonen.no

Når slutter bikkja å være "ung og lovende"?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Enda en utstillingshelg ligger bak oss, og jeg observerer både fornøyde og misfornøyde oppdateringer fra folk både på FB og her på sonen samt kommentarer rundt ringene. En ting som slår meg er hvordan en del ikke later til å kunne slå seg til ro med resultatet hunden fikk, og føler for å tenke framover i forventning om hvordan hunden kommer til å se ut om noe tid. Dette er i mine øyne fullt forståelig for dem som stiller juniorer og unghunder, men når bikkja stilles i åpen klasse og er godt over to år synes jeg denne praksisen er litt merkelig.

Jada, noen raser utvikler seg seinere enn andre (en akita eller en shiba har sjelden det hodet den vil bære resten av livet før hunden er tre år for eksempel) og noen bruker mer tid på å sette seg i kroppen, men det er litt grenser for hvor lenge en skal "unnskylde" en flat rød eller en gjentagende VG-hund med at den skal bli eldre, legge seg ut mer eller bli mer "ferdig", synes jeg.

Jeg har jo for eksempel en hund som får excellent 75 % av gangen hun stilles, og VG resten. Hun er over tre år, og jeg ville aldri funnet på å si at hun skal få tid på seg til å kunne konkurrere med de i toppen, fordi hun er en veldig moderat hund på alle måter som aldri vil kunne konkurrere mot de som løper med høye kneløft med fluffy pels. Hvem veit, kanskje hun aldri får noe championat? Det er i så fall helt greit for meg, alle er ikke ment å bli utstillingschampioner, og alle hunder er simpelthen ikke like utstillingsvakre.

Så når slutter en hund å være ung og lovende? Hvorfor er det tilsynelatende vanskelig for noen å innse at bikkja deres kanskje aldri kommer til å hevde seg i toppen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Blandt kooikerne i helgen var det en veteran (på over 11 år) som fikk beskjed om at den "needs to mature and develop", så den dommern mente tydeligvis at man var ung og lovende leeeenge...

Min forrige hund var 'ferdig' utviklet i kroppen da han var 5 år. Frem til dette fikk jeg gode kritikker og mye flat rød. Var det feil av meg å kalle ham ung og lovende? Tja, tvilsomt ved den alderen.

Du, nå må ikke du ødelegge håpet for oss alle andre Noen trenger bare litt mer tid (at man egentlig innser at noen stor stjerne blir de aldri, er vi ikke nødt å snakke om)

Du, nå må ikke du ødelegge håpet for oss alle andre :aww: Noen trenger bare litt mer tid (at man egentlig innser at noen stor stjerne blir de aldri, er vi ikke nødt å snakke om) :aww:

Hahaha! :wub:

Det er jo ingen diskrepans mellom det å elske hunden(e) sine uforbeholdent og ukritisk, og det å være ærlig på at joda, han er som en hjulvisp i fronten og kommer neppe til å endre seg sjøl om han blir fire år? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns dette er interessant jeg. Eksempelvis vet jeg godt at Thorvald ikke blir noen storvinner noen gang, og antageligvis heller ikke champion. Han er en god hund og en moderat hund, og sånn er der bare. Men, selv om han er 2,5 år anser jeg ham ikke som helt ferdig, verken i pels eller bredde i kroppen, men antar det blir denne vinteren, de fleste på rasen pleier å være ferdig når de er ca 3 år, men den fulle pelsen kan vente til de er 4-5 år, det er det typiske for hannhundene på rasen (så kanskje sitter jeg der selv og sier "til vinteren.." neste sommer :P ). Samtidig har vi jo eksemplarer på rasen som både gjør det bra og virkelig sparker fra seg fra de er 9 mnd, og jeg vet jo at Thorvald aldri hvor mange år han får på seg vil bli så fullkommen som den hunden :P

I mitt hode slutter en hund å være ung og lovende ca der de fleste i den rasen er ferdigutviklet, på min rase altså ca 3 år. Men det er ingen absolutt kunnskap nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var 'ferdig' utviklet i kroppen da han var 5 år. Frem til dette fikk jeg gode kritikker og mye flat rød. Var det feil av meg å kalle ham ung og lovende? Tja, tvilsomt ved den alderen. Men når han ender opp med flere championater og vinnertitler når han ble ferdig utviklet, så kan en jo spørre seg om det ikke var så feil allikevel...?

Jeg vil si det kommer veldig an på hva som skrives i kritikkene "ønsker mer av hunden", "ønsker mer bredde" m.m kan faktisk komme. "Alt for kraftig skalle" "dårlige vinkler" eller "steil front" har jeg litt verre for å se skal blir nevneverdige endringer på etter hunden har fylt 2 år...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner godt igjen det der. Ei boxertispe jeg passet veldig mye for en del år tilbake var etter de mestvinnende linjer i England. Hun var frisk og ble brukt i avl et par ganger med rimelig godt resultat. Men vi klarte altså ikke å få championatet på henne. Hun var litt spinkelt bygd. Vi tenkte lenge at det kom til å komme mer masse med alderen. Det sa vi sikkert i tre år. Men det skjedde ikke. Så tenkte vi at hun helt sikkert kom til å endre seg når hun fikk kull. Men nei, det skjedde heller ikke.

Hun var ung og lovende inntil hun døde 11 år gammel hun..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå er det sjelden jeg tenker på det over hodet så akkurat når jeg bruker begrepet skal jeg ikke svare på, men det er ikke uvanlig for store raser, spesiellt hannhunder, at de ikke får bredde og tyngde før 3 års alder (+-). Så det kommer jo veldig an på rase, dessuten så har man jo den at når man kommer over i åpen klasse så får man sjelden "fordeler" av ung hund lengre, så en hund på feks 1 år vil kanskje få lovende i kritikken eller noe annet som antyder at den er i vekst og vil forandre seg litt, det får man ikke like mye av når hunden er 2,5 liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! :wub:

Det er jo ingen diskrepans mellom det å elske hunden(e) sine uforbeholdent og ukritisk, og det å være ærlig på at joda, han er som en hjulvisp i fronten og kommer neppe til å endre seg sjøl om han blir fire år? :P

Kan ikke skjønne hva du mener :icon_confused: Man kan jo ikke elske hunden sin og samtidig innrømme at det er feil på den :o Tenk deg hvilken verden vi ville ha levd i da :|

Neste blir vel at verden ville blitt mer fantastisk hvis alle hadde litt mer respekt for medmennesket :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode slutter en hund å være ung og lovende ca der de fleste i den rasen er ferdigutviklet, på min rase altså ca 3 år. Men det er ingen absolutt kunnskap nei :P

Det er litt sånn jeg også tenker. Når hundene begynner å nå den alderen da de fleste sånn stort sett er ferdig utviklet, da slutter de også å være unge og lovende :).

Det er nok en del, iallefall av de ferske hundeeierne, som har opplevd at barnestjerna deres slokner når den blir unghund/2-åring og dermed gir seg med utstillingskarrieren når resultatene uteblir. Det som er synd, er jo at det kan jo godt hende at hunden deres bare har kommet i den alderen nesten alle hunder må gjennom rundt 2-3 års alder, der det er mange som faller gjennom i utstillingskonkurransen iallefall. Jeg tror alle mine tre siste briarder har hatt den perioden.

Gamlemor Lotta (mamma'n til Babs) var aldri noen barnestjerne, egentlig, hun var litt skranglete og hadde lite pels som junior og unghund. Hun fikk 5 cert før fylte to år, og var ingen cert-plukker, men hun greide til de flestes store overraskelse å ta certet på briardspesialen vår bare ei uke etter at hun fylte 2 år og ble dermed champion. Men hun hadde jo ikke noe i championklassen å gjøre det første året i den klassen, og det beskrives vel ganske godt av en norsk dommers kommentar da jeg stilte henne i championklassen et par mnd senere: "Neimen - hvilke snille dommere er det som har gitt deg championat da?" :lol:. Det hører jo med til historien at hun senere, da hun ble voksen og fikk bedre utviklet pels hanket med seg både internasjonalt championat og alltid lå bra høyt oppe på lista over årets utstillingsbriarder, og var også årets briard et år. 3 ganger ble hun også BIM på vår rasespesial.

Babs var vel mer barnestjerne og hanket inn ca 10 cert i Norge før hun fikk championatet (som også kom på første utstilling etter fylte 2 år), men hun hadde også problemer med å hevde seg i championklassen det første året, men etter 3 års alder travet hun seg jevnt og trutt inn til gode plasseringer, CACIBs og titler :).

Willy var jo en real barnestjerne som fortsatte å skinne selv i voksen alder :). Han hadde vel 16 norske cert fra junior- og unghundklassen, men selv han hadde en "downperiode" etter at han ble 2 år og champion (om man kan snakke om downperiode - det var vel mer at han ikke plasserte seg helt i toppen hver gang på utstillingene, han fikk jo jevnt over ck og plassering i beste hannhundklasse nesten uten unntak liksom). Med ham var jo en del redd for at han ville bli FOR kraftig og tung fordi han var så velutviklet som ung, men det har foreløpig ikke slått til :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen stjerner skinner fra valp til veteran, men det er faktisk skjeldent.

Talli er slik som var "ung og lovende" til hun var ca 4 år hun. Ja hun sanket cert her og der, men aldri sikker på hennes plassering. Det er først etter hun fylte 4 år hun har blomstret ordentlig. Men jevnt over har det lagt på excellent og CK, bare ikke det "siste lille".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg i hvert fall å kalle Foenix på 28 måneder for ung og lovende enda - men hun er av en rase som utvikler seg lenge, og til alt overmål fra linjer som bruker lengre tid enn normalen. Hennes mor måtte for eksempel bytte utstillingshalsbånd langt opp i åpen klasse fordi hun hadde lagt seg ut i hodet og halsbåndet ikke gikk over skallen lenger.

Men det kommer jo an på hva det er som mangler på hunden - Foenix mangler enda bredde, det har jeg god grunn til å tro at enda kommer. At hun av enkelte dommere trekkes for å være litt lang i lenden, kommer jeg derimot aldri til å tro at krymper og blir korrekt. Det er like realistisk å håpe på som at hun vil få symmetriske tegninger i hodet på sikt :D

En har selvfølgelig aldri noen garantier, men det er i hvert fall lov til å håpe på visse endringer fram til en viss alder. En berner vil jeg se på som ung og med utviklingspotensiale fram til i hvert fall drøye tre år, kanskje til og med fire for noen linjer - jeg ser det gang på gang i ringen vår, at en hund blomster når den nærmer seg fire etter å ha vært en helt grei hund fram til da. Men dette handler jo da gjerne om substans og masse - et høyt kryss med griserumpe retter seg ikke plutselig ut, et forbryst skal bli ekstremt mye bredere for å presse bak en framskutt skulder, og en dårlig vinkling blir sjelden mer enn marginalt bedre når hunden får satt seg.

Hannhunden jeg skal bruke på neste kull blir fem om en måned, og jeg så ham i april og nå i november, og synes han hadde lagt seg noe ut på det halve året - og da jeg så ham i april hadde jeg heller ikke sett ham på veldig lenge, og det var en synlig, åpenbar utvikling i massen hans.

Så når jeg da parrer ham med Foenix som også utvikler seg sent, satser jeg på gode veteraner etter de to :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er veldig trege i utviklingen. Kan ta min egen som eksempel :

2 år v.s 5 år.

Nå har jeg aldri sett på henne som spesielt lovende, men jeg synes hun er mer lovende nå, enn det hun var når hun var 2år.

Så ja, jeg kan skjønne at folk som har en hund på 3 år, kan tenke at hunden kanskje er mer utviklet om et år, enn det den er nå, og derfor ser på den som 'ung og lovende' lenger enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora var aldri ung og lovende hun, stakkar. Snarere tvert i mot, hun var en såkalt stygg valp og unghund. Overraskende nok fikk hun storcert på spesialutstilling 3 år gammel, og i følge kritikken hun fikk da så var hun en "quality bitch still to mature". Hun blir bare penere og penere, syns jeg sjøl, men hun var liksom hverken pen eller lovende før hun var godt voksen hun, så jeg lar meg overraske over det fortsatt jeg. Litt sånn "jøss, hun er jo faktisk en passe pen terv-tispe hun". :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? :icon_confused: Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

nei, men f.ex så kan noen se veldig skranglette og rare ut en periode, få blå,gul osv. og deretter slå til når kroppen har satt seg. ergo måtte modnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? :icon_confused: Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

Beklager at jeg har et blånt øyeblikk her, men jeg skjønner ikke spørsmålet? Det er vel ikke noe enten eller her? Noen hunder utvikles tidlig, noen utvikles seint, og noen kommer aldri til å bli noen stjerne, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie var pen som valp, ble stygg som voksen, og pen(ere) som veteran :lol:
Som regel en blåsløyfehund (etter gamle regler) da hun ble stilt i 5-6-års alderen, men kun excellent og jaggu noen CK også da jeg tørket støv av henne i høst som (snart) 11-åring. Så noen trenger litt mer tid enn andre :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? :icon_confused: Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

Litt usikker på hva du mener, men Ekko har utvikla seg ekstremt fra 2 til 3 år. Det året la han på seg 5 kg i masse, og det er ganske mye på en voksen hund med utgangspunkt i 24 kg. Jeg visste han ville legge seg ut og utvikle seg mye fra han var 2 år gammel, men han har aldri vært spesielt lovende utstillingsmessig. Nå er han lite stilt, men har fått very good de gangene han har blitt stilt, og kunne kanskje klart å karre til seg et par exellent også, men han er nok i hovedsak en vg hund. Det var han som ung og uferdig, og det er han nå. Selv om det har skjedd en voldsom utvikling. Så svaret mitt er vel nei? Ikke alle har potensiale til å bli stjerner selv om de er seint utvikla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager at jeg har et blånt øyeblikk her, men jeg skjønner ikke spørsmålet? Det er vel ikke noe enten eller her? Noen hunder utvikles tidlig, noen utvikles seint, og noen kommer aldri til å bli noen stjerne, liksom.

Du, det går fint, jeg kjenner at jeg ikke helt skjønner hva jeg spør om sjøl. :P Jeg trur kanskje det jeg mener med "ung og lovende" egentlig er "hvor mange middelmådige resultater må til før folk innser at hunden deres aldri kommer til å bli "ferdig" nok"?

:blink:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? :icon_confused: Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

Det er jo også forskjell på å ha utviklingspotensiale og å være lovende - en ulenkelig tenåring kan fremdeles bli bedre, uten noen gang å bli bra.

Også er det noe med å kjenne både rasen og linjene, og å kunne identifisere potensialet, eller "kjenne lusa på gangen." Hvis en vet at generasjoner bakover har typisk vært sånn i ettårsalderen og typisk blitt sånn i fireårsalderen, er det grunn til å tro med større autoritet at tiden leger stygge juniorer.

Men ja, noen er blinde alternativt evige optimister, og hører mer på den ene dommeren som ga CK enn de ti andre som gir very good. Og noen vet ikke hva som faktisk kan bli bedre.

Også må en huske på hvordan valpen så ut i valpekassa.

Om den der hadde god beinstamme sammenlignet med søsken, så kan en håpe at den får god substans som voksen, selv om den har en litt lett fase i unghund.

Om den var dårlig vinklet i valpekassa, skal det en del til for at den får meget gode vinkler som voksen. Om den derimot var godt vinklet i valpekassa, men gror ut av dem i unghundsfasen, så er det grunn til å håpe at vinklene vil sette seg igjen.

Også videre.

Det er vanskelig å uttale seg på generelt grunnlag, fordi det er så forskjellig og individuelt hvordan et utviklingsløp foregår hos en hund. På noen raser kan de si før hunden er junior om den noen gang blir bra, på andre raser kan en fortsatt håpe at championatet skal inntreffe selv om hunden går i veteran.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...