Gå til innhold
Hundesonen.no

Politiet sparker hund under trening


Margrete
 Share

Recommended Posts

Så har vi igjen dette med "unødig". Å klippe klør er sånn sett ganske nødvendig for hunder som bor inne.

Når det er sagt så gjør jeg også det jeg kan for å gjøre kloklipping mindre ubehagelig for hunden, noe andre her på sonen vel har kalt for "dilling". Så folk har definivt forskjellige meninger om det å påføre hunden ubehag. Jeg for min del vil redusere hundens ubehag hvis jeg kan, andre synes ikke det er så viktig.

I min bok veier ubehaget forårsaket av stress og angst i forhold til klippen, tyngre enn tvangen når jeg holder hundene jeg klipper klør på. For meg blir det kortpining kontra seinpining.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 378
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne det vært en idé å kontakte f.eks Sissel Grana slik at hun kan spørre politihunden hva den mener?

Klarer ikke hundefører å trene hund uten å bryte loven så bør han revurdere karrieren sin tenker jeg. Politiet har ikke fritak fra loven. Forøvrig er jeg ikke imponert bare jeg ser en politimann med

Jepp, han treffer den under haka med siden av foten. Lettere å se det i lite vindu, i det store blir det bare pixler.. Det du også kan se er at dette ikke er første gang Om du ser på hunden har den h

Posted Images

I min bok veier ubehaget forårsaket av stress og angst i forhold til klippen, tyngre enn tvangen når jeg holder hundene jeg klipper klør på. For meg blir det kortpining kontra seinpining.

Et tredje alternativ kan være å redusere stresset og angsten rundt kloklippingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja slike finns nok, men mener du det er relevant for denne diskusjonen? Hvilken kunnskap og erfaring mener du at hundeeierne og trenerne i denne diskusjonen mangler?

Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det. Og nå mener jeg altså ikke at jeg nødvendigvis er så fryktelig mye bedre enn "alle andre", men viljen til å lytte til noen som mener noe annet enn det en selv er fast bestemt på er riktig, virker ikke å være veldig stor blant folk her. Det ender stort sett i kategorisk avvisning av tullingen, og lite interesse for saken. Dette er nok i seg selv et sykdomstegn, men da er vi på full fart inn i en metadiskusjon jeg ikke tror jeg kommer til å delta noe særlig i. Det er nemlig helg på vei!

Nå skal jeg nok passe meg for å gå inn på detaljerte beskrivelser av eksakt hvor i kunnskapene eller erfaringene det stopper opp hos folk, men på litt mer generelt grunnlag så tror jeg det er innarbeidet en del svært grunnleggende meninger om hva som er greit og hva som ikke er greit i forhold til trening av hunder, meninger som det er veldig inngrodd og vanskelig å få gjort noe med. Som feks dette snodige "faktumet" at man mener det er greit eller til og med nødvendig å bruke smerte og ubehag i større grad enn ellers for å få trent en god tjenestehund.

Jeg har forøvrig et par spørsmål til deg hengende og dingle fra et par sider tilbake, som du ennå ikke har svart på. Omtrent her: http://hundesonen.no/forum/topic/71680-politiet-sparker-hund-under-trening/?p=1604588

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tredje alternativ kan være å redusere stresset og angsten rundt kloklippingen.

Det "tredje alternativet" vil faktisk, hos en hund full i angst, kreve veeeldig mye trening med gradvise tilnærminger som kan øke stresset hos hunden. Hos meg så gjør vi det my way, schmokk, ferdig. Jeg finner det i grunnen mest hensiktsmessig.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i dette med å "nå inn" til hunden egentlig? Har vi noe mer konkret å gå på her?

Jeg vet ikke om vi har noe konkret å gå på, men mener at jeg har det.

La meg se på en nokså ofte forekommende episode i hundeholdet: to hunder som er ferdig med å måle hverandres aggresjon og hvis eneste ønske er å banke hverandre. Fokus er låst på motstanderen og alt utenfor ligger utenfor de imaginære skylappene til hundene. Aggresjonsnivået (les stressnivået) er så høyt at enhver ytre påvirkning, inkludert eiernes forsøk på å nå tak i halsbåndet på bikkjene blir oppfattet som et angrep, noe som ikke sjeldent ender med at hunden går løs på egen eier. Hvordan vi du håndtere dette uten at det ender med at din egen hund, den andre hunden eller evt også eierne skades av en eller begge hundene?

Eller alternativt: Hvordan vil du stoppe to hunder som allerede er i heftig nærkontakt med hverandre?

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det. Og nå mener jeg altså ikke at jeg nødvendigvis er så fryktelig mye bedre enn "alle andre", men viljen til å lytte til noen som mener noe annet enn det en selv er fast bestemt på er riktig, virker ikke å være veldig stor blant folk her. Det ender stort sett i kategorisk avvisning av tullingen, og lite interesse for saken. Dette er nok i seg selv et sykdomstegn, men da er vi på full fart inn i en metadiskusjon jeg ikke tror jeg kommer til å delta noe særlig i. Det er nemlig helg på vei!

Nå skal jeg nok passe meg for å gå inn på detaljerte beskrivelser av eksakt hvor i kunnskapene eller erfaringene det stopper opp hos folk, men på litt mer generelt grunnlag så tror jeg det er innarbeidet en del svært grunnleggende meninger om hva som er greit og hva som ikke er greit i forhold til trening av hunder, meninger som det er veldig inngrodd og vanskelig å få gjort noe med. Som feks dette snodige "faktumet" at man mener det er greit eller til og med nødvendig å bruke smerte og ubehag i større grad enn ellers for å få trent en god tjenestehund.

Jeg har forøvrig et par spørsmål til deg hengende og dingle fra et par sider tilbake, som du ennå ikke har svart på. Omtrent her: http://hundesonen.no/forum/topic/71680-politiet-sparker-hund-under-trening/?p=1604588

Det interessante og ironiske er at jeg kan si akkurat det samme som deg, kan jeg ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "tredje alternativet" vil faktisk, hos en hund full i angst, kreve veeeldig mye trening med gradvise tilnærminger som kan øke stresset hos hunden. Hos meg så gjør vi det my way, schmokk, ferdig. Jeg finner det i grunnen mest hensiktsmessig.

Tok ikke så veldig mye trening her. Det finnes nyanser mellom full angst og en hund som ikke bryr seg.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enkelt liksom, jeg ser bare ikke helt hensikten. Baserer du dette behovet for kontroll på dette ene klippet eller mener du det er et utbredt problem å kontrollere disse hundene?

Hensikten? Hensiktern er jo å få enda bedre kontroll, istedet for å muligens havne i en situasjon hvor man IKKE har full kontroll, og hvor dette da ender i et veldig uheldig utfall. Har man en overgira atrbeidshund som blir LITT for fokusert så kan det da fort skje at bikkja ignorerer kommandoer i situasjoner hvor man trenger 100% kontroll. Men da er det vel bare å tuppe til bikkja så har man løst det, eller..?

Jeg baserer ikke dette med behov for kontroll på dette ene tilfellet nei. Jeg har hørt og lest om flere tilfeller. Blant annet det jeg nevnte tidligere i tråden angåen patruljehunden som angrep en sivil person, uten noen grunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om vi har noe konkret å gå på, men mener at jeg har det.

La meg se på en nokså ofte forekommende episode i hundeholdet: to hunder som er ferdig med å måle hverandres aggresjon og hvis eneste ønske er å banke hverandre. Fokus er låst på motstanderen og alt utenfor ligger utenfor de imaginære skylappene til hundene. Aggresjonsnivået (les stressnivået) er så høyt at enhver ytre påvirkning, inkludert eiernes forsøk på å nå tak i halsbåndet på bikkjene blir oppfattet som et angrep, noe som ikke sjeldent ender med at hunden går løs på egen eier. Hvordan vi du håndtere dette uten at det ender med at din egen hund, den andre hunden eller evt også eierne skades av en eller begge hundene?

Eller alternativt: Hvordan vil du stoppe to hunder som allerede er i heftig nærkontakt med hverandre?

I hvilken hundesport er dette en reell treningssituasjon? Det er det vi snakker om nå, trening.

Sånn ellers, i hverdagen, ville jeg aldri latt noen av mine hunder komme i en slik situasjon. Skulle det allikevel, mot all formodning ved et uhell ende i noe sånt vil jeg selvfølgelig gjøre det som kreves der og da for å avverge eventuelle skader på meg eller min hund. Hva det må bli helt konkret, må selvfølgelig avgjøres der og da, og bli som det blir. Du må ikke misforstå meg, jeg sier på ingen måte at man ikke skulle kunne gripe inn i slike situasjoner. Men, det jeg snakker om, og har snakket om hele veien, er i treningssituasjoner som oppstår innenfor normalt hundehold og hundesporter som vanligvis bedrives i Norge.

Det interessante og ironiske er at jeg kan si akkurat det samme som deg, kan jeg ikke?

Det må du gjerne, om det gir deg noe ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilken hundesport er dette en reell treningssituasjon? Det er det vi snakker om nå, trening.

Jeg skriver om hunder som "blokkerer". Det skjer i hverdagslivet og i treningssituasjoner og spørsmålet mitt var hvordan du ville gripe inn når slikt skjer. Helt konkret.

I en post litt ovenfor skriver du "Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det."

Og da er jeg veldig interessert i hvilke erfaringer du har fra trening av hunder i IPO-C eller tjenestehunder i sin allminnelighet, eller fra hunder som av en eller annen grunn "blokkerer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver om hunder som "blokkerer". Det skjer i hverdagslivet og i treningssituasjoner og spørsmålet mitt var hvordan du ville gripe inn når slikt skjer. Helt konkret.

I en post litt ovenfor skriver du "Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det."

Og da er jeg veldig interessert i hvilke erfaringer du har fra trening av hunder i IPO-C eller tjenestehunder i sin allminnelighet, eller fra hunder som av en eller annen grunn "blokkerer".

Men hva legger du egentlig i denne "blokkeringa"? Hva innebærer det egentlig, annet enn at hunden er så opptatt med sitt at den driter i hva du prøver å fortelle den?

Det andre der tror jeg at jeg har svart på i alle fall i et par omganger bare i tråden her tidligere, for ikke å snakke om i andre liknende diskusjoner her på hundesonen. Det korte, enkle svaret er "nok til å mene noe om saken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva legger du egentlig i denne "blokkeringa"? Hva innebærer det egentlig, annet enn at hunden er så opptatt med sitt at den driter i hva du prøver å fortelle den?

Det andre der tror jeg at jeg har svart på i alle fall i et par omganger bare i tråden her tidligere, for ikke å snakke om i andre liknende diskusjoner her på hundesonen. Det korte, enkle svaret er "nok til å mene noe om saken".

"Blokkering" er et uttrykk som stort sett har samme betydning, at hunden er så ekstraordinært fokusert på noe at den ikke tar kommando. Og mitt spørsmål er fortsatt hvordan du vil bryte et slikt ekstraordinær fokus. Konkret.

Du forteller fortsatt ikke hvilken erfaring du har m h t trening av IPO-C og tjenestehunder bortsett fra at du har erfaring "nok". Og hva er nok erfaring i denne sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hensikten? Hensiktern er jo å få enda bedre kontroll, istedet for å muligens havne i en situasjon hvor man IKKE har full kontroll, og hvor dette da ender i et veldig uheldig utfall. Har man en overgira atrbeidshund som blir LITT for fokusert så kan det da fort skje at bikkja ignorerer kommandoer i situasjoner hvor man trenger 100% kontroll. Men da er det vel bare å tuppe til bikkja så har man løst det, eller..?

Jeg baserer ikke dette med behov for kontroll på dette ene tilfellet nei. Jeg har hørt og lest om flere tilfeller. Blant annet det jeg nevnte tidligere i tråden angåen patruljehunden som angrep en sivil person, uten noen grunn.

Nei hva skal man si til sånt, jeg får fortsatt inntrykk av at du baserer dette mye på tilfellet fra Dogs4All. Det er jo uansett synd at du også dessverre har ett sånt inntrykk av disse hundene som uhåndterlige monstere. Det er jo alt annet enn tilfelle, jeg drister meg til å påstå at det kan være minst like utfordrende å holde disse ustabile familievariantene med dempa drifter i retning du ønsker dem. Er jo bare se hvem som hele tiden ligger til omplassering etc. det.

Ok, du har lest om flere tilfeller, jeg leser om sivile hunder som angriper mennesker så og si hver eneste uke jeg. Jeg er mye mer bekymra for å bli angrepet av en sivil hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hva skal man si til sånt, jeg får fortsatt inntrykk av at du baserer dette mye på tilfellet fra Dogs4All. Det er jo uansett synd at du også dessverre har ett sånt inntrykk av disse hundene som uhåndterlige monstere. Det er jo alt annet enn tilfelle, jeg drister meg til å påstå at det kan være minst like utfordrende å holde disse ustabile familievariantene med dempa drifter i retning du ønsker dem. Er jo bare se hvem som hele tiden ligger til omplassering etc. det.

Ok, du har lest om flere tilfeller, jeg leser om sivile hunder som angriper mennesker så og si hver eneste uke jeg. Jeg er mye mer bekymra for å bli angrepet av en sivil hund.

Nå skal vi i sannhetens navn ikke underslå at det også finns mange eksempler på at dyrevelferd ikke alltid settes i høysetet når det gjelder ulike former for trening. Det finns videoer av en rekke kjente utenlandske hundeskoler og hundetrenere som f eks aktivt bruker strømhalsbånd når de trener. En svensk video med tittelen "Sådan trener Polisen sine hundar" viste en instruktør som uten noen synlig grunn sparker en tjenestehund i magen osv. Om noe tilsvarende også anvendes av vårt eget politi har jeg ingen formening om men det kan vel ikke utelukkes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå skal vi i sannhetens navn ikke underslå at det også finns mange eksempler på at dyrevelferd ikke alltid settes i høysetet når det gjelder ulike former for trening. Det finns videoer av en rekke kjente utenlandske hundeskoler og hundetrenere som f eks aktivt bruker strømhalsbånd når de trener. En svensk video med tittelen "Sådan trener Polisen sine hundar" viste en instruktør som uten noen synlig grunn sparker en tjenestehund i magen osv. Om noe tilsvarende også anvendes av vårt eget politi har jeg ingen formening om men det kan vel ikke utelukkes?

Jeg har deltatt ved en del treninger der det har vært hundeekvipasjer fra politiet til stede og jeg har med hånda på hjertet, aldri sett VOLD utøvd mot en tjenestehund. Jeg vet ikke om jeg er sannhetsvitne nok, men det er i hvert fall min erfaring. Jeg vil bli meget overrasket om det er "normalen" her i landet.

Men til de som er opptatt av positiv innlæring og trening: Er dere klar over at de aller fleste fører og servicehunder i hvert fall i vårt naboland lærer apportering ved tvangsapport? Jeg spurte en dressør fra en av Sveriges største leverandører av fører og service hunder hvorfor de gjorde det og svaret var at de skulle aldri vurdere tanken å ikke gjøre det (apportere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har deltatt ved en del treninger der det har vært hundeekvipasjer fra politiet til stede og jeg har med hånda på hjertet, aldri sett VOLD utøvd mot en tjenestehund. Jeg vet ikke om jeg er sannhetsvitne nok, men det er i hvert fall min erfaring. Jeg vil bli meget overrasket om det er "normalen" her i landet.

Men til de som er opptatt av positiv innlæring og trening: Er dere klar over at de aller fleste fører og servicehunder i hvert fall i vårt naboland lærer apportering ved tvangsapport? Jeg spurte en dressør fra en av Sveriges største leverandører av fører og service hunder hvorfor de gjorde det og svaret var at de skulle aldri vurdere tanken å ikke gjøre det (apportere).

Om ikke du skulle være sannhetsvitne god nok, vet jeg jammen ikke hvem andre jeg skulle spurt :)

Men her er et bilde fra et IPO/RIK begynnerkurs jeg så på. Legg merke til "kamphoinnen" som gradvis spiser seg innover hendene til treneren/figuranten, det grusomme smilet til eieren og høyre foten som halvt løftet er klar til å sparke den stakkars uskyldige hunden. Kan det verre bli spør jeg bare.

10995945753_3dfe41ff65_h.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå skal vi i sannhetens navn ikke underslå at det også finns mange eksempler på at dyrevelferd ikke alltid settes i høysetet når det gjelder ulike former for trening. Det finns videoer av en rekke kjente utenlandske hundeskoler og hundetrenere som f eks aktivt bruker strømhalsbånd når de trener. En svensk video med tittelen "Sådan trener Polisen sine hundar" viste en instruktør som uten noen synlig grunn sparker en tjenestehund i magen osv. Om noe tilsvarende også anvendes av vårt eget politi har jeg ingen formening om men det kan vel ikke utelukkes?

Jeg har ikke noe grunnlag for å anta at det bare er sånn politiet trener i sine lukka miljøer. Tvertimot så er det som andre har skrevet skjedd en utvikling der også så hvorfor ikke fokusere på det? Det er ikke gjort med ett tastetrykk på PC'en å endre holdninger og komplette treningsmetoder for tjenestehunder fra A-Å. Det skjer over tid og jeg er ganske komfortabel med at det skjer, skal vel heller ikke se bort fra at det skjer mer enn hva folk flest aner ogso. Det er jo gjerne sånn at det er de som faktisk driver med hund daglig som staker ut veien videre. Uten at jeg kjenner konkrete eksempler fra politiet så er det ihvertfall folk i forsvaret som er på god vei, ikke bare på vei de har holdt på en stund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hva skal man si til sånt, jeg får fortsatt inntrykk av at du baserer dette mye på tilfellet fra Dogs4All. Det er jo uansett synd at du også dessverre har ett sånt inntrykk av disse hundene som uhåndterlige monstere. Det er jo alt annet enn tilfelle, jeg drister meg til å påstå at det kan være minst like utfordrende å holde disse ustabile familievariantene med dempa drifter i retning du ønsker dem. Er jo bare se hvem som hele tiden ligger til omplassering etc. det.

Ok, du har lest om flere tilfeller, jeg leser om sivile hunder som angriper mennesker så og si hver eneste uke jeg. Jeg er mye mer bekymra for å bli angrepet av en sivil hund.

Da beklager jeg for at du har det inntrykket, for det har jeg ikke gitt uttrykk for i det hele tatt. Jeg sier heller ikke at alle disse skumle, store arbeidsbikkjene er noen uhåndterlige monstre - de ordene er det du som legger i kjeften på meg.

Og man kan si mye om det samme når det kommer til sivile bikkjer, men nå var det vel ikke disse som var topic her? Og det er en stor forskjell på bikkjer som blir trent, og brukt, av høyt kompetente, erfarne tjenestemenn, og sofasliterne som ikke alltid har like kompetente eiere eller bruksområde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Da beklager jeg for at du har det inntrykket, for det har jeg ikke gitt uttrykk for i det hele tatt. Jeg sier heller ikke at alle disse skumle, store arbeidsbikkjene er noen uhåndterlige monstre - de ordene er det du som legger i kjeften på meg.

Ok, så de er ikke uhåndterlige monstre men skumle store arbeidsbikkjer? :)

Og man kan si mye om det samme når det kommer til sivile bikkjer, men nå var det vel ikke disse som var topic her? Og det er en stor forskjell på bikkjer som blir trent, og brukt, av høyt kompetente, erfarne tjenestemenn, og sofasliterne som ikke alltid har like kompetente eiere eller bruksområde...

Burde ikke da fokuset heller ligge der mangelen på kompetanse er, istedenfor som du foreslo å tone ned driftene i tjenestehundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man kan si mye om det samme når det kommer til sivile bikkjer, men nå var det vel ikke disse som var topic her? Og det er en stor forskjell på bikkjer som blir trent, og brukt, av høyt kompetente, erfarne tjenestemenn, og sofasliterne som ikke alltid har like kompetente eiere eller bruksområde...

Jeg forstår ikke helt hvorfor du vil redusere "driftene" til tjenestehunder, pippin. Det som etter min mening skiller en tjenestehund og en arbeidshund (uansett størrelse og rase) fra Hvermannsens hund er det som foregår inne i hodet på hunden. Vi har vel evig nok av mentalt dårlige drittbikkjer her i landet, å "nedavle" bra arbeidshunder til halvbra hunder synes jeg ikke er noen god ide :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så de er ikke uhåndterlige monstre men skumle store arbeidsbikkjer? :)

Burde ikke da fokuset heller ligge der mangelen på kompetanse er, istedenfor som du foreslo å tone ned driftene i tjenestehundene?

Ja, ta gjerne alt jeg sier helt bokstavelig :) "Store skumle arbeidsbikkjer" var så klart skrevet med overdrivelse for å sette det på spissen...... Og såklart burde man ha stort fokus på kompetanse hos førerne. Er det ikke det idag? Kan hvermansen jobbe med en arbeidshund? Nei. I noen tilfeller hjelper det ikke hvor mye kompetanse man har når en hund overreagerer og handler ut i fra det. Da er det allerede gjort.

Jeg forstår ikke helt hvorfor du vil redusere "driftene" til tjenestehunder, pippin. Det som etter min mening skiller en tjenestehund og en arbeidshund (uansett størrelse og rase) fra Hvermannsens hund er det som foregår inne i hodet på hunden. Vi har vel evig nok av mentalt dårlige drittbikkjer her i landet, å "nedavle" bra arbeidshunder til halvbra hunder synes jeg ikke er noen god ide :)

Jeg sier ikke at JEG nødvendigvis vil det. Jeg skøyt inn dette spørsmålet fordi det var interessant å høre hva dere andre tenker om saken. Såklart er det mentalitet og kapasitet som skiller en malle fra en labrador, det er det da ingen som benekter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det noe man må vurdere, også når man avler brukshunder, hvorvidt de trenger SÅ mye av alt de har mye av eller ikke. Det er ikke sånn at mest mulig er best, ikke engang på tjenestehunder. De skal ha mye fordi de gjør vanskelige jobber, men at de må ha så mye at man får problemer med å kontrollere de.. Det var dette med balansegang da.

At man kanskje ikke avler på hunder som har så høy jaktlyst at du må trekke armen til deg sakte bare fordi du var dum nok til å stikke den gjennom gjerde for å klappe på bikkja, betyr jo ikke at den blir en sofapotet. Akkurat som at man ønsker mer mot og bedre avreagering inn i sofapoteter, ikke betyr at de blir brukshunder av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere skrevet så er vel ikke problemet "for mye". I følge Erik Wilson som er sjef for det svenske forsvarets avlsprogram av tjenestehunder, så har de problemer med å finne egnede hunder både for forsvaret og politiet.

Hva ligger i "egnede" hunder da? Jeg skjønner jo igrunnen hva som skal til for å kunne bruke en bikkje i krevende arbeid, men hva er for lite og hva er for mye? Sier Wilson noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...