Gå til innhold
Hundesonen.no

Politiet sparker hund under trening


Margrete
 Share

Recommended Posts

Så har vi igjen dette med "unødig". Å klippe klør er sånn sett ganske nødvendig for hunder som bor inne.

Når det er sagt så gjør jeg også det jeg kan for å gjøre kloklipping mindre ubehagelig for hunden, noe andre her på sonen vel har kalt for "dilling". Så folk har definivt forskjellige meninger om det å påføre hunden ubehag. Jeg for min del vil redusere hundens ubehag hvis jeg kan, andre synes ikke det er så viktig.

I min bok veier ubehaget forårsaket av stress og angst i forhold til klippen, tyngre enn tvangen når jeg holder hundene jeg klipper klør på. For meg blir det kortpining kontra seinpining.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 378
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne det vært en idé å kontakte f.eks Sissel Grana slik at hun kan spørre politihunden hva den mener?

Klarer ikke hundefører å trene hund uten å bryte loven så bør han revurdere karrieren sin tenker jeg. Politiet har ikke fritak fra loven. Forøvrig er jeg ikke imponert bare jeg ser en politimann med

Jepp, han treffer den under haka med siden av foten. Lettere å se det i lite vindu, i det store blir det bare pixler.. Det du også kan se er at dette ikke er første gang Om du ser på hunden har den h

Posted Images

I min bok veier ubehaget forårsaket av stress og angst i forhold til klippen, tyngre enn tvangen når jeg holder hundene jeg klipper klør på. For meg blir det kortpining kontra seinpining.

Et tredje alternativ kan være å redusere stresset og angsten rundt kloklippingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja slike finns nok, men mener du det er relevant for denne diskusjonen? Hvilken kunnskap og erfaring mener du at hundeeierne og trenerne i denne diskusjonen mangler?

Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det. Og nå mener jeg altså ikke at jeg nødvendigvis er så fryktelig mye bedre enn "alle andre", men viljen til å lytte til noen som mener noe annet enn det en selv er fast bestemt på er riktig, virker ikke å være veldig stor blant folk her. Det ender stort sett i kategorisk avvisning av tullingen, og lite interesse for saken. Dette er nok i seg selv et sykdomstegn, men da er vi på full fart inn i en metadiskusjon jeg ikke tror jeg kommer til å delta noe særlig i. Det er nemlig helg på vei!

Nå skal jeg nok passe meg for å gå inn på detaljerte beskrivelser av eksakt hvor i kunnskapene eller erfaringene det stopper opp hos folk, men på litt mer generelt grunnlag så tror jeg det er innarbeidet en del svært grunnleggende meninger om hva som er greit og hva som ikke er greit i forhold til trening av hunder, meninger som det er veldig inngrodd og vanskelig å få gjort noe med. Som feks dette snodige "faktumet" at man mener det er greit eller til og med nødvendig å bruke smerte og ubehag i større grad enn ellers for å få trent en god tjenestehund.

Jeg har forøvrig et par spørsmål til deg hengende og dingle fra et par sider tilbake, som du ennå ikke har svart på. Omtrent her: http://hundesonen.no/forum/topic/71680-politiet-sparker-hund-under-trening/?p=1604588

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tredje alternativ kan være å redusere stresset og angsten rundt kloklippingen.

Det "tredje alternativet" vil faktisk, hos en hund full i angst, kreve veeeldig mye trening med gradvise tilnærminger som kan øke stresset hos hunden. Hos meg så gjør vi det my way, schmokk, ferdig. Jeg finner det i grunnen mest hensiktsmessig.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i dette med å "nå inn" til hunden egentlig? Har vi noe mer konkret å gå på her?

Jeg vet ikke om vi har noe konkret å gå på, men mener at jeg har det.

La meg se på en nokså ofte forekommende episode i hundeholdet: to hunder som er ferdig med å måle hverandres aggresjon og hvis eneste ønske er å banke hverandre. Fokus er låst på motstanderen og alt utenfor ligger utenfor de imaginære skylappene til hundene. Aggresjonsnivået (les stressnivået) er så høyt at enhver ytre påvirkning, inkludert eiernes forsøk på å nå tak i halsbåndet på bikkjene blir oppfattet som et angrep, noe som ikke sjeldent ender med at hunden går løs på egen eier. Hvordan vi du håndtere dette uten at det ender med at din egen hund, den andre hunden eller evt også eierne skades av en eller begge hundene?

Eller alternativt: Hvordan vil du stoppe to hunder som allerede er i heftig nærkontakt med hverandre?

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det. Og nå mener jeg altså ikke at jeg nødvendigvis er så fryktelig mye bedre enn "alle andre", men viljen til å lytte til noen som mener noe annet enn det en selv er fast bestemt på er riktig, virker ikke å være veldig stor blant folk her. Det ender stort sett i kategorisk avvisning av tullingen, og lite interesse for saken. Dette er nok i seg selv et sykdomstegn, men da er vi på full fart inn i en metadiskusjon jeg ikke tror jeg kommer til å delta noe særlig i. Det er nemlig helg på vei!

Nå skal jeg nok passe meg for å gå inn på detaljerte beskrivelser av eksakt hvor i kunnskapene eller erfaringene det stopper opp hos folk, men på litt mer generelt grunnlag så tror jeg det er innarbeidet en del svært grunnleggende meninger om hva som er greit og hva som ikke er greit i forhold til trening av hunder, meninger som det er veldig inngrodd og vanskelig å få gjort noe med. Som feks dette snodige "faktumet" at man mener det er greit eller til og med nødvendig å bruke smerte og ubehag i større grad enn ellers for å få trent en god tjenestehund.

Jeg har forøvrig et par spørsmål til deg hengende og dingle fra et par sider tilbake, som du ennå ikke har svart på. Omtrent her: http://hundesonen.no/forum/topic/71680-politiet-sparker-hund-under-trening/?p=1604588

Det interessante og ironiske er at jeg kan si akkurat det samme som deg, kan jeg ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "tredje alternativet" vil faktisk, hos en hund full i angst, kreve veeeldig mye trening med gradvise tilnærminger som kan øke stresset hos hunden. Hos meg så gjør vi det my way, schmokk, ferdig. Jeg finner det i grunnen mest hensiktsmessig.

Tok ikke så veldig mye trening her. Det finnes nyanser mellom full angst og en hund som ikke bryr seg.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enkelt liksom, jeg ser bare ikke helt hensikten. Baserer du dette behovet for kontroll på dette ene klippet eller mener du det er et utbredt problem å kontrollere disse hundene?

Hensikten? Hensiktern er jo å få enda bedre kontroll, istedet for å muligens havne i en situasjon hvor man IKKE har full kontroll, og hvor dette da ender i et veldig uheldig utfall. Har man en overgira atrbeidshund som blir LITT for fokusert så kan det da fort skje at bikkja ignorerer kommandoer i situasjoner hvor man trenger 100% kontroll. Men da er det vel bare å tuppe til bikkja så har man løst det, eller..?

Jeg baserer ikke dette med behov for kontroll på dette ene tilfellet nei. Jeg har hørt og lest om flere tilfeller. Blant annet det jeg nevnte tidligere i tråden angåen patruljehunden som angrep en sivil person, uten noen grunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om vi har noe konkret å gå på, men mener at jeg har det.

La meg se på en nokså ofte forekommende episode i hundeholdet: to hunder som er ferdig med å måle hverandres aggresjon og hvis eneste ønske er å banke hverandre. Fokus er låst på motstanderen og alt utenfor ligger utenfor de imaginære skylappene til hundene. Aggresjonsnivået (les stressnivået) er så høyt at enhver ytre påvirkning, inkludert eiernes forsøk på å nå tak i halsbåndet på bikkjene blir oppfattet som et angrep, noe som ikke sjeldent ender med at hunden går løs på egen eier. Hvordan vi du håndtere dette uten at det ender med at din egen hund, den andre hunden eller evt også eierne skades av en eller begge hundene?

Eller alternativt: Hvordan vil du stoppe to hunder som allerede er i heftig nærkontakt med hverandre?

I hvilken hundesport er dette en reell treningssituasjon? Det er det vi snakker om nå, trening.

Sånn ellers, i hverdagen, ville jeg aldri latt noen av mine hunder komme i en slik situasjon. Skulle det allikevel, mot all formodning ved et uhell ende i noe sånt vil jeg selvfølgelig gjøre det som kreves der og da for å avverge eventuelle skader på meg eller min hund. Hva det må bli helt konkret, må selvfølgelig avgjøres der og da, og bli som det blir. Du må ikke misforstå meg, jeg sier på ingen måte at man ikke skulle kunne gripe inn i slike situasjoner. Men, det jeg snakker om, og har snakket om hele veien, er i treningssituasjoner som oppstår innenfor normalt hundehold og hundesporter som vanligvis bedrives i Norge.

Det interessante og ironiske er at jeg kan si akkurat det samme som deg, kan jeg ikke?

Det må du gjerne, om det gir deg noe ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilken hundesport er dette en reell treningssituasjon? Det er det vi snakker om nå, trening.

Jeg skriver om hunder som "blokkerer". Det skjer i hverdagslivet og i treningssituasjoner og spørsmålet mitt var hvordan du ville gripe inn når slikt skjer. Helt konkret.

I en post litt ovenfor skriver du "Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det."

Og da er jeg veldig interessert i hvilke erfaringer du har fra trening av hunder i IPO-C eller tjenestehunder i sin allminnelighet, eller fra hunder som av en eller annen grunn "blokkerer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver om hunder som "blokkerer". Det skjer i hverdagslivet og i treningssituasjoner og spørsmålet mitt var hvordan du ville gripe inn når slikt skjer. Helt konkret.

I en post litt ovenfor skriver du "Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det."

Og da er jeg veldig interessert i hvilke erfaringer du har fra trening av hunder i IPO-C eller tjenestehunder i sin allminnelighet, eller fra hunder som av en eller annen grunn "blokkerer".

Men hva legger du egentlig i denne "blokkeringa"? Hva innebærer det egentlig, annet enn at hunden er så opptatt med sitt at den driter i hva du prøver å fortelle den?

Det andre der tror jeg at jeg har svart på i alle fall i et par omganger bare i tråden her tidligere, for ikke å snakke om i andre liknende diskusjoner her på hundesonen. Det korte, enkle svaret er "nok til å mene noe om saken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva legger du egentlig i denne "blokkeringa"? Hva innebærer det egentlig, annet enn at hunden er så opptatt med sitt at den driter i hva du prøver å fortelle den?

Det andre der tror jeg at jeg har svart på i alle fall i et par omganger bare i tråden her tidligere, for ikke å snakke om i andre liknende diskusjoner her på hundesonen. Det korte, enkle svaret er "nok til å mene noe om saken".

"Blokkering" er et uttrykk som stort sett har samme betydning, at hunden er så ekstraordinært fokusert på noe at den ikke tar kommando. Og mitt spørsmål er fortsatt hvordan du vil bryte et slikt ekstraordinær fokus. Konkret.

Du forteller fortsatt ikke hvilken erfaring du har m h t trening av IPO-C og tjenestehunder bortsett fra at du har erfaring "nok". Og hva er nok erfaring i denne sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hensikten? Hensiktern er jo å få enda bedre kontroll, istedet for å muligens havne i en situasjon hvor man IKKE har full kontroll, og hvor dette da ender i et veldig uheldig utfall. Har man en overgira atrbeidshund som blir LITT for fokusert så kan det da fort skje at bikkja ignorerer kommandoer i situasjoner hvor man trenger 100% kontroll. Men da er det vel bare å tuppe til bikkja så har man løst det, eller..?

Jeg baserer ikke dette med behov for kontroll på dette ene tilfellet nei. Jeg har hørt og lest om flere tilfeller. Blant annet det jeg nevnte tidligere i tråden angåen patruljehunden som angrep en sivil person, uten noen grunn.

Nei hva skal man si til sånt, jeg får fortsatt inntrykk av at du baserer dette mye på tilfellet fra Dogs4All. Det er jo uansett synd at du også dessverre har ett sånt inntrykk av disse hundene som uhåndterlige monstere. Det er jo alt annet enn tilfelle, jeg drister meg til å påstå at det kan være minst like utfordrende å holde disse ustabile familievariantene med dempa drifter i retning du ønsker dem. Er jo bare se hvem som hele tiden ligger til omplassering etc. det.

Ok, du har lest om flere tilfeller, jeg leser om sivile hunder som angriper mennesker så og si hver eneste uke jeg. Jeg er mye mer bekymra for å bli angrepet av en sivil hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hva skal man si til sånt, jeg får fortsatt inntrykk av at du baserer dette mye på tilfellet fra Dogs4All. Det er jo uansett synd at du også dessverre har ett sånt inntrykk av disse hundene som uhåndterlige monstere. Det er jo alt annet enn tilfelle, jeg drister meg til å påstå at det kan være minst like utfordrende å holde disse ustabile familievariantene med dempa drifter i retning du ønsker dem. Er jo bare se hvem som hele tiden ligger til omplassering etc. det.

Ok, du har lest om flere tilfeller, jeg leser om sivile hunder som angriper mennesker så og si hver eneste uke jeg. Jeg er mye mer bekymra for å bli angrepet av en sivil hund.

Nå skal vi i sannhetens navn ikke underslå at det også finns mange eksempler på at dyrevelferd ikke alltid settes i høysetet når det gjelder ulike former for trening. Det finns videoer av en rekke kjente utenlandske hundeskoler og hundetrenere som f eks aktivt bruker strømhalsbånd når de trener. En svensk video med tittelen "Sådan trener Polisen sine hundar" viste en instruktør som uten noen synlig grunn sparker en tjenestehund i magen osv. Om noe tilsvarende også anvendes av vårt eget politi har jeg ingen formening om men det kan vel ikke utelukkes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå skal vi i sannhetens navn ikke underslå at det også finns mange eksempler på at dyrevelferd ikke alltid settes i høysetet når det gjelder ulike former for trening. Det finns videoer av en rekke kjente utenlandske hundeskoler og hundetrenere som f eks aktivt bruker strømhalsbånd når de trener. En svensk video med tittelen "Sådan trener Polisen sine hundar" viste en instruktør som uten noen synlig grunn sparker en tjenestehund i magen osv. Om noe tilsvarende også anvendes av vårt eget politi har jeg ingen formening om men det kan vel ikke utelukkes?

Jeg har deltatt ved en del treninger der det har vært hundeekvipasjer fra politiet til stede og jeg har med hånda på hjertet, aldri sett VOLD utøvd mot en tjenestehund. Jeg vet ikke om jeg er sannhetsvitne nok, men det er i hvert fall min erfaring. Jeg vil bli meget overrasket om det er "normalen" her i landet.

Men til de som er opptatt av positiv innlæring og trening: Er dere klar over at de aller fleste fører og servicehunder i hvert fall i vårt naboland lærer apportering ved tvangsapport? Jeg spurte en dressør fra en av Sveriges største leverandører av fører og service hunder hvorfor de gjorde det og svaret var at de skulle aldri vurdere tanken å ikke gjøre det (apportere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har deltatt ved en del treninger der det har vært hundeekvipasjer fra politiet til stede og jeg har med hånda på hjertet, aldri sett VOLD utøvd mot en tjenestehund. Jeg vet ikke om jeg er sannhetsvitne nok, men det er i hvert fall min erfaring. Jeg vil bli meget overrasket om det er "normalen" her i landet.

Men til de som er opptatt av positiv innlæring og trening: Er dere klar over at de aller fleste fører og servicehunder i hvert fall i vårt naboland lærer apportering ved tvangsapport? Jeg spurte en dressør fra en av Sveriges største leverandører av fører og service hunder hvorfor de gjorde det og svaret var at de skulle aldri vurdere tanken å ikke gjøre det (apportere).

Om ikke du skulle være sannhetsvitne god nok, vet jeg jammen ikke hvem andre jeg skulle spurt :)

Men her er et bilde fra et IPO/RIK begynnerkurs jeg så på. Legg merke til "kamphoinnen" som gradvis spiser seg innover hendene til treneren/figuranten, det grusomme smilet til eieren og høyre foten som halvt løftet er klar til å sparke den stakkars uskyldige hunden. Kan det verre bli spør jeg bare.

10995945753_3dfe41ff65_h.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå skal vi i sannhetens navn ikke underslå at det også finns mange eksempler på at dyrevelferd ikke alltid settes i høysetet når det gjelder ulike former for trening. Det finns videoer av en rekke kjente utenlandske hundeskoler og hundetrenere som f eks aktivt bruker strømhalsbånd når de trener. En svensk video med tittelen "Sådan trener Polisen sine hundar" viste en instruktør som uten noen synlig grunn sparker en tjenestehund i magen osv. Om noe tilsvarende også anvendes av vårt eget politi har jeg ingen formening om men det kan vel ikke utelukkes?

Jeg har ikke noe grunnlag for å anta at det bare er sånn politiet trener i sine lukka miljøer. Tvertimot så er det som andre har skrevet skjedd en utvikling der også så hvorfor ikke fokusere på det? Det er ikke gjort med ett tastetrykk på PC'en å endre holdninger og komplette treningsmetoder for tjenestehunder fra A-Å. Det skjer over tid og jeg er ganske komfortabel med at det skjer, skal vel heller ikke se bort fra at det skjer mer enn hva folk flest aner ogso. Det er jo gjerne sånn at det er de som faktisk driver med hund daglig som staker ut veien videre. Uten at jeg kjenner konkrete eksempler fra politiet så er det ihvertfall folk i forsvaret som er på god vei, ikke bare på vei de har holdt på en stund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hva skal man si til sånt, jeg får fortsatt inntrykk av at du baserer dette mye på tilfellet fra Dogs4All. Det er jo uansett synd at du også dessverre har ett sånt inntrykk av disse hundene som uhåndterlige monstere. Det er jo alt annet enn tilfelle, jeg drister meg til å påstå at det kan være minst like utfordrende å holde disse ustabile familievariantene med dempa drifter i retning du ønsker dem. Er jo bare se hvem som hele tiden ligger til omplassering etc. det.

Ok, du har lest om flere tilfeller, jeg leser om sivile hunder som angriper mennesker så og si hver eneste uke jeg. Jeg er mye mer bekymra for å bli angrepet av en sivil hund.

Da beklager jeg for at du har det inntrykket, for det har jeg ikke gitt uttrykk for i det hele tatt. Jeg sier heller ikke at alle disse skumle, store arbeidsbikkjene er noen uhåndterlige monstre - de ordene er det du som legger i kjeften på meg.

Og man kan si mye om det samme når det kommer til sivile bikkjer, men nå var det vel ikke disse som var topic her? Og det er en stor forskjell på bikkjer som blir trent, og brukt, av høyt kompetente, erfarne tjenestemenn, og sofasliterne som ikke alltid har like kompetente eiere eller bruksområde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Da beklager jeg for at du har det inntrykket, for det har jeg ikke gitt uttrykk for i det hele tatt. Jeg sier heller ikke at alle disse skumle, store arbeidsbikkjene er noen uhåndterlige monstre - de ordene er det du som legger i kjeften på meg.

Ok, så de er ikke uhåndterlige monstre men skumle store arbeidsbikkjer? :)

Og man kan si mye om det samme når det kommer til sivile bikkjer, men nå var det vel ikke disse som var topic her? Og det er en stor forskjell på bikkjer som blir trent, og brukt, av høyt kompetente, erfarne tjenestemenn, og sofasliterne som ikke alltid har like kompetente eiere eller bruksområde...

Burde ikke da fokuset heller ligge der mangelen på kompetanse er, istedenfor som du foreslo å tone ned driftene i tjenestehundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man kan si mye om det samme når det kommer til sivile bikkjer, men nå var det vel ikke disse som var topic her? Og det er en stor forskjell på bikkjer som blir trent, og brukt, av høyt kompetente, erfarne tjenestemenn, og sofasliterne som ikke alltid har like kompetente eiere eller bruksområde...

Jeg forstår ikke helt hvorfor du vil redusere "driftene" til tjenestehunder, pippin. Det som etter min mening skiller en tjenestehund og en arbeidshund (uansett størrelse og rase) fra Hvermannsens hund er det som foregår inne i hodet på hunden. Vi har vel evig nok av mentalt dårlige drittbikkjer her i landet, å "nedavle" bra arbeidshunder til halvbra hunder synes jeg ikke er noen god ide :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så de er ikke uhåndterlige monstre men skumle store arbeidsbikkjer? :)

Burde ikke da fokuset heller ligge der mangelen på kompetanse er, istedenfor som du foreslo å tone ned driftene i tjenestehundene?

Ja, ta gjerne alt jeg sier helt bokstavelig :) "Store skumle arbeidsbikkjer" var så klart skrevet med overdrivelse for å sette det på spissen...... Og såklart burde man ha stort fokus på kompetanse hos førerne. Er det ikke det idag? Kan hvermansen jobbe med en arbeidshund? Nei. I noen tilfeller hjelper det ikke hvor mye kompetanse man har når en hund overreagerer og handler ut i fra det. Da er det allerede gjort.

Jeg forstår ikke helt hvorfor du vil redusere "driftene" til tjenestehunder, pippin. Det som etter min mening skiller en tjenestehund og en arbeidshund (uansett størrelse og rase) fra Hvermannsens hund er det som foregår inne i hodet på hunden. Vi har vel evig nok av mentalt dårlige drittbikkjer her i landet, å "nedavle" bra arbeidshunder til halvbra hunder synes jeg ikke er noen god ide :)

Jeg sier ikke at JEG nødvendigvis vil det. Jeg skøyt inn dette spørsmålet fordi det var interessant å høre hva dere andre tenker om saken. Såklart er det mentalitet og kapasitet som skiller en malle fra en labrador, det er det da ingen som benekter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det noe man må vurdere, også når man avler brukshunder, hvorvidt de trenger SÅ mye av alt de har mye av eller ikke. Det er ikke sånn at mest mulig er best, ikke engang på tjenestehunder. De skal ha mye fordi de gjør vanskelige jobber, men at de må ha så mye at man får problemer med å kontrollere de.. Det var dette med balansegang da.

At man kanskje ikke avler på hunder som har så høy jaktlyst at du må trekke armen til deg sakte bare fordi du var dum nok til å stikke den gjennom gjerde for å klappe på bikkja, betyr jo ikke at den blir en sofapotet. Akkurat som at man ønsker mer mot og bedre avreagering inn i sofapoteter, ikke betyr at de blir brukshunder av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere skrevet så er vel ikke problemet "for mye". I følge Erik Wilson som er sjef for det svenske forsvarets avlsprogram av tjenestehunder, så har de problemer med å finne egnede hunder både for forsvaret og politiet.

Hva ligger i "egnede" hunder da? Jeg skjønner jo igrunnen hva som skal til for å kunne bruke en bikkje i krevende arbeid, men hva er for lite og hva er for mye? Sier Wilson noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...