Gå til innhold
Hundesonen.no

Politiet sparker hund under trening


Margrete
 Share

Recommended Posts

Så har vi igjen dette med "unødig". Å klippe klør er sånn sett ganske nødvendig for hunder som bor inne.

Når det er sagt så gjør jeg også det jeg kan for å gjøre kloklipping mindre ubehagelig for hunden, noe andre her på sonen vel har kalt for "dilling". Så folk har definivt forskjellige meninger om det å påføre hunden ubehag. Jeg for min del vil redusere hundens ubehag hvis jeg kan, andre synes ikke det er så viktig.

I min bok veier ubehaget forårsaket av stress og angst i forhold til klippen, tyngre enn tvangen når jeg holder hundene jeg klipper klør på. For meg blir det kortpining kontra seinpining.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 378
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne det vært en idé å kontakte f.eks Sissel Grana slik at hun kan spørre politihunden hva den mener?

Klarer ikke hundefører å trene hund uten å bryte loven så bør han revurdere karrieren sin tenker jeg. Politiet har ikke fritak fra loven. Forøvrig er jeg ikke imponert bare jeg ser en politimann med

Jepp, han treffer den under haka med siden av foten. Lettere å se det i lite vindu, i det store blir det bare pixler.. Det du også kan se er at dette ikke er første gang Om du ser på hunden har den h

Posted Images

I min bok veier ubehaget forårsaket av stress og angst i forhold til klippen, tyngre enn tvangen når jeg holder hundene jeg klipper klør på. For meg blir det kortpining kontra seinpining.

Et tredje alternativ kan være å redusere stresset og angsten rundt kloklippingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja slike finns nok, men mener du det er relevant for denne diskusjonen? Hvilken kunnskap og erfaring mener du at hundeeierne og trenerne i denne diskusjonen mangler?

Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det. Og nå mener jeg altså ikke at jeg nødvendigvis er så fryktelig mye bedre enn "alle andre", men viljen til å lytte til noen som mener noe annet enn det en selv er fast bestemt på er riktig, virker ikke å være veldig stor blant folk her. Det ender stort sett i kategorisk avvisning av tullingen, og lite interesse for saken. Dette er nok i seg selv et sykdomstegn, men da er vi på full fart inn i en metadiskusjon jeg ikke tror jeg kommer til å delta noe særlig i. Det er nemlig helg på vei!

Nå skal jeg nok passe meg for å gå inn på detaljerte beskrivelser av eksakt hvor i kunnskapene eller erfaringene det stopper opp hos folk, men på litt mer generelt grunnlag så tror jeg det er innarbeidet en del svært grunnleggende meninger om hva som er greit og hva som ikke er greit i forhold til trening av hunder, meninger som det er veldig inngrodd og vanskelig å få gjort noe med. Som feks dette snodige "faktumet" at man mener det er greit eller til og med nødvendig å bruke smerte og ubehag i større grad enn ellers for å få trent en god tjenestehund.

Jeg har forøvrig et par spørsmål til deg hengende og dingle fra et par sider tilbake, som du ennå ikke har svart på. Omtrent her: http://hundesonen.no/forum/topic/71680-politiet-sparker-hund-under-trening/?p=1604588

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tredje alternativ kan være å redusere stresset og angsten rundt kloklippingen.

Det "tredje alternativet" vil faktisk, hos en hund full i angst, kreve veeeldig mye trening med gradvise tilnærminger som kan øke stresset hos hunden. Hos meg så gjør vi det my way, schmokk, ferdig. Jeg finner det i grunnen mest hensiktsmessig.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i dette med å "nå inn" til hunden egentlig? Har vi noe mer konkret å gå på her?

Jeg vet ikke om vi har noe konkret å gå på, men mener at jeg har det.

La meg se på en nokså ofte forekommende episode i hundeholdet: to hunder som er ferdig med å måle hverandres aggresjon og hvis eneste ønske er å banke hverandre. Fokus er låst på motstanderen og alt utenfor ligger utenfor de imaginære skylappene til hundene. Aggresjonsnivået (les stressnivået) er så høyt at enhver ytre påvirkning, inkludert eiernes forsøk på å nå tak i halsbåndet på bikkjene blir oppfattet som et angrep, noe som ikke sjeldent ender med at hunden går løs på egen eier. Hvordan vi du håndtere dette uten at det ender med at din egen hund, den andre hunden eller evt også eierne skades av en eller begge hundene?

Eller alternativt: Hvordan vil du stoppe to hunder som allerede er i heftig nærkontakt med hverandre?

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det. Og nå mener jeg altså ikke at jeg nødvendigvis er så fryktelig mye bedre enn "alle andre", men viljen til å lytte til noen som mener noe annet enn det en selv er fast bestemt på er riktig, virker ikke å være veldig stor blant folk her. Det ender stort sett i kategorisk avvisning av tullingen, og lite interesse for saken. Dette er nok i seg selv et sykdomstegn, men da er vi på full fart inn i en metadiskusjon jeg ikke tror jeg kommer til å delta noe særlig i. Det er nemlig helg på vei!

Nå skal jeg nok passe meg for å gå inn på detaljerte beskrivelser av eksakt hvor i kunnskapene eller erfaringene det stopper opp hos folk, men på litt mer generelt grunnlag så tror jeg det er innarbeidet en del svært grunnleggende meninger om hva som er greit og hva som ikke er greit i forhold til trening av hunder, meninger som det er veldig inngrodd og vanskelig å få gjort noe med. Som feks dette snodige "faktumet" at man mener det er greit eller til og med nødvendig å bruke smerte og ubehag i større grad enn ellers for å få trent en god tjenestehund.

Jeg har forøvrig et par spørsmål til deg hengende og dingle fra et par sider tilbake, som du ennå ikke har svart på. Omtrent her: http://hundesonen.no/forum/topic/71680-politiet-sparker-hund-under-trening/?p=1604588

Det interessante og ironiske er at jeg kan si akkurat det samme som deg, kan jeg ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "tredje alternativet" vil faktisk, hos en hund full i angst, kreve veeeldig mye trening med gradvise tilnærminger som kan øke stresset hos hunden. Hos meg så gjør vi det my way, schmokk, ferdig. Jeg finner det i grunnen mest hensiktsmessig.

Tok ikke så veldig mye trening her. Det finnes nyanser mellom full angst og en hund som ikke bryr seg.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enkelt liksom, jeg ser bare ikke helt hensikten. Baserer du dette behovet for kontroll på dette ene klippet eller mener du det er et utbredt problem å kontrollere disse hundene?

Hensikten? Hensiktern er jo å få enda bedre kontroll, istedet for å muligens havne i en situasjon hvor man IKKE har full kontroll, og hvor dette da ender i et veldig uheldig utfall. Har man en overgira atrbeidshund som blir LITT for fokusert så kan det da fort skje at bikkja ignorerer kommandoer i situasjoner hvor man trenger 100% kontroll. Men da er det vel bare å tuppe til bikkja så har man løst det, eller..?

Jeg baserer ikke dette med behov for kontroll på dette ene tilfellet nei. Jeg har hørt og lest om flere tilfeller. Blant annet det jeg nevnte tidligere i tråden angåen patruljehunden som angrep en sivil person, uten noen grunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om vi har noe konkret å gå på, men mener at jeg har det.

La meg se på en nokså ofte forekommende episode i hundeholdet: to hunder som er ferdig med å måle hverandres aggresjon og hvis eneste ønske er å banke hverandre. Fokus er låst på motstanderen og alt utenfor ligger utenfor de imaginære skylappene til hundene. Aggresjonsnivået (les stressnivået) er så høyt at enhver ytre påvirkning, inkludert eiernes forsøk på å nå tak i halsbåndet på bikkjene blir oppfattet som et angrep, noe som ikke sjeldent ender med at hunden går løs på egen eier. Hvordan vi du håndtere dette uten at det ender med at din egen hund, den andre hunden eller evt også eierne skades av en eller begge hundene?

Eller alternativt: Hvordan vil du stoppe to hunder som allerede er i heftig nærkontakt med hverandre?

I hvilken hundesport er dette en reell treningssituasjon? Det er det vi snakker om nå, trening.

Sånn ellers, i hverdagen, ville jeg aldri latt noen av mine hunder komme i en slik situasjon. Skulle det allikevel, mot all formodning ved et uhell ende i noe sånt vil jeg selvfølgelig gjøre det som kreves der og da for å avverge eventuelle skader på meg eller min hund. Hva det må bli helt konkret, må selvfølgelig avgjøres der og da, og bli som det blir. Du må ikke misforstå meg, jeg sier på ingen måte at man ikke skulle kunne gripe inn i slike situasjoner. Men, det jeg snakker om, og har snakket om hele veien, er i treningssituasjoner som oppstår innenfor normalt hundehold og hundesporter som vanligvis bedrives i Norge.

Det interessante og ironiske er at jeg kan si akkurat det samme som deg, kan jeg ikke?

Det må du gjerne, om det gir deg noe ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilken hundesport er dette en reell treningssituasjon? Det er det vi snakker om nå, trening.

Jeg skriver om hunder som "blokkerer". Det skjer i hverdagslivet og i treningssituasjoner og spørsmålet mitt var hvordan du ville gripe inn når slikt skjer. Helt konkret.

I en post litt ovenfor skriver du "Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det."

Og da er jeg veldig interessert i hvilke erfaringer du har fra trening av hunder i IPO-C eller tjenestehunder i sin allminnelighet, eller fra hunder som av en eller annen grunn "blokkerer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver om hunder som "blokkerer". Det skjer i hverdagslivet og i treningssituasjoner og spørsmålet mitt var hvordan du ville gripe inn når slikt skjer. Helt konkret.

I en post litt ovenfor skriver du "Tja, det er forsåvidt relevant siden det virker å være lite vilje til å vurdere det jeg prøver å få fram her som særlig sannsynlig eller troverdig. Slik jeg oppfatter det så er det ingen som har skifta mening i nevneverdig grad etter at jeg har forklart poengene mine etter beste evne, det kan helt klart være fordi jeg er fullstendig på bærtur men jeg holder selvfølgelig fast på at mine erfaringer er gyldige som bare det."

Og da er jeg veldig interessert i hvilke erfaringer du har fra trening av hunder i IPO-C eller tjenestehunder i sin allminnelighet, eller fra hunder som av en eller annen grunn "blokkerer".

Men hva legger du egentlig i denne "blokkeringa"? Hva innebærer det egentlig, annet enn at hunden er så opptatt med sitt at den driter i hva du prøver å fortelle den?

Det andre der tror jeg at jeg har svart på i alle fall i et par omganger bare i tråden her tidligere, for ikke å snakke om i andre liknende diskusjoner her på hundesonen. Det korte, enkle svaret er "nok til å mene noe om saken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva legger du egentlig i denne "blokkeringa"? Hva innebærer det egentlig, annet enn at hunden er så opptatt med sitt at den driter i hva du prøver å fortelle den?

Det andre der tror jeg at jeg har svart på i alle fall i et par omganger bare i tråden her tidligere, for ikke å snakke om i andre liknende diskusjoner her på hundesonen. Det korte, enkle svaret er "nok til å mene noe om saken".

"Blokkering" er et uttrykk som stort sett har samme betydning, at hunden er så ekstraordinært fokusert på noe at den ikke tar kommando. Og mitt spørsmål er fortsatt hvordan du vil bryte et slikt ekstraordinær fokus. Konkret.

Du forteller fortsatt ikke hvilken erfaring du har m h t trening av IPO-C og tjenestehunder bortsett fra at du har erfaring "nok". Og hva er nok erfaring i denne sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hensikten? Hensiktern er jo å få enda bedre kontroll, istedet for å muligens havne i en situasjon hvor man IKKE har full kontroll, og hvor dette da ender i et veldig uheldig utfall. Har man en overgira atrbeidshund som blir LITT for fokusert så kan det da fort skje at bikkja ignorerer kommandoer i situasjoner hvor man trenger 100% kontroll. Men da er det vel bare å tuppe til bikkja så har man løst det, eller..?

Jeg baserer ikke dette med behov for kontroll på dette ene tilfellet nei. Jeg har hørt og lest om flere tilfeller. Blant annet det jeg nevnte tidligere i tråden angåen patruljehunden som angrep en sivil person, uten noen grunn.

Nei hva skal man si til sånt, jeg får fortsatt inntrykk av at du baserer dette mye på tilfellet fra Dogs4All. Det er jo uansett synd at du også dessverre har ett sånt inntrykk av disse hundene som uhåndterlige monstere. Det er jo alt annet enn tilfelle, jeg drister meg til å påstå at det kan være minst like utfordrende å holde disse ustabile familievariantene med dempa drifter i retning du ønsker dem. Er jo bare se hvem som hele tiden ligger til omplassering etc. det.

Ok, du har lest om flere tilfeller, jeg leser om sivile hunder som angriper mennesker så og si hver eneste uke jeg. Jeg er mye mer bekymra for å bli angrepet av en sivil hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hva skal man si til sånt, jeg får fortsatt inntrykk av at du baserer dette mye på tilfellet fra Dogs4All. Det er jo uansett synd at du også dessverre har ett sånt inntrykk av disse hundene som uhåndterlige monstere. Det er jo alt annet enn tilfelle, jeg drister meg til å påstå at det kan være minst like utfordrende å holde disse ustabile familievariantene med dempa drifter i retning du ønsker dem. Er jo bare se hvem som hele tiden ligger til omplassering etc. det.

Ok, du har lest om flere tilfeller, jeg leser om sivile hunder som angriper mennesker så og si hver eneste uke jeg. Jeg er mye mer bekymra for å bli angrepet av en sivil hund.

Nå skal vi i sannhetens navn ikke underslå at det også finns mange eksempler på at dyrevelferd ikke alltid settes i høysetet når det gjelder ulike former for trening. Det finns videoer av en rekke kjente utenlandske hundeskoler og hundetrenere som f eks aktivt bruker strømhalsbånd når de trener. En svensk video med tittelen "Sådan trener Polisen sine hundar" viste en instruktør som uten noen synlig grunn sparker en tjenestehund i magen osv. Om noe tilsvarende også anvendes av vårt eget politi har jeg ingen formening om men det kan vel ikke utelukkes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå skal vi i sannhetens navn ikke underslå at det også finns mange eksempler på at dyrevelferd ikke alltid settes i høysetet når det gjelder ulike former for trening. Det finns videoer av en rekke kjente utenlandske hundeskoler og hundetrenere som f eks aktivt bruker strømhalsbånd når de trener. En svensk video med tittelen "Sådan trener Polisen sine hundar" viste en instruktør som uten noen synlig grunn sparker en tjenestehund i magen osv. Om noe tilsvarende også anvendes av vårt eget politi har jeg ingen formening om men det kan vel ikke utelukkes?

Jeg har deltatt ved en del treninger der det har vært hundeekvipasjer fra politiet til stede og jeg har med hånda på hjertet, aldri sett VOLD utøvd mot en tjenestehund. Jeg vet ikke om jeg er sannhetsvitne nok, men det er i hvert fall min erfaring. Jeg vil bli meget overrasket om det er "normalen" her i landet.

Men til de som er opptatt av positiv innlæring og trening: Er dere klar over at de aller fleste fører og servicehunder i hvert fall i vårt naboland lærer apportering ved tvangsapport? Jeg spurte en dressør fra en av Sveriges største leverandører av fører og service hunder hvorfor de gjorde det og svaret var at de skulle aldri vurdere tanken å ikke gjøre det (apportere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har deltatt ved en del treninger der det har vært hundeekvipasjer fra politiet til stede og jeg har med hånda på hjertet, aldri sett VOLD utøvd mot en tjenestehund. Jeg vet ikke om jeg er sannhetsvitne nok, men det er i hvert fall min erfaring. Jeg vil bli meget overrasket om det er "normalen" her i landet.

Men til de som er opptatt av positiv innlæring og trening: Er dere klar over at de aller fleste fører og servicehunder i hvert fall i vårt naboland lærer apportering ved tvangsapport? Jeg spurte en dressør fra en av Sveriges største leverandører av fører og service hunder hvorfor de gjorde det og svaret var at de skulle aldri vurdere tanken å ikke gjøre det (apportere).

Om ikke du skulle være sannhetsvitne god nok, vet jeg jammen ikke hvem andre jeg skulle spurt :)

Men her er et bilde fra et IPO/RIK begynnerkurs jeg så på. Legg merke til "kamphoinnen" som gradvis spiser seg innover hendene til treneren/figuranten, det grusomme smilet til eieren og høyre foten som halvt løftet er klar til å sparke den stakkars uskyldige hunden. Kan det verre bli spør jeg bare.

10995945753_3dfe41ff65_h.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå skal vi i sannhetens navn ikke underslå at det også finns mange eksempler på at dyrevelferd ikke alltid settes i høysetet når det gjelder ulike former for trening. Det finns videoer av en rekke kjente utenlandske hundeskoler og hundetrenere som f eks aktivt bruker strømhalsbånd når de trener. En svensk video med tittelen "Sådan trener Polisen sine hundar" viste en instruktør som uten noen synlig grunn sparker en tjenestehund i magen osv. Om noe tilsvarende også anvendes av vårt eget politi har jeg ingen formening om men det kan vel ikke utelukkes?

Jeg har ikke noe grunnlag for å anta at det bare er sånn politiet trener i sine lukka miljøer. Tvertimot så er det som andre har skrevet skjedd en utvikling der også så hvorfor ikke fokusere på det? Det er ikke gjort med ett tastetrykk på PC'en å endre holdninger og komplette treningsmetoder for tjenestehunder fra A-Å. Det skjer over tid og jeg er ganske komfortabel med at det skjer, skal vel heller ikke se bort fra at det skjer mer enn hva folk flest aner ogso. Det er jo gjerne sånn at det er de som faktisk driver med hund daglig som staker ut veien videre. Uten at jeg kjenner konkrete eksempler fra politiet så er det ihvertfall folk i forsvaret som er på god vei, ikke bare på vei de har holdt på en stund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hva skal man si til sånt, jeg får fortsatt inntrykk av at du baserer dette mye på tilfellet fra Dogs4All. Det er jo uansett synd at du også dessverre har ett sånt inntrykk av disse hundene som uhåndterlige monstere. Det er jo alt annet enn tilfelle, jeg drister meg til å påstå at det kan være minst like utfordrende å holde disse ustabile familievariantene med dempa drifter i retning du ønsker dem. Er jo bare se hvem som hele tiden ligger til omplassering etc. det.

Ok, du har lest om flere tilfeller, jeg leser om sivile hunder som angriper mennesker så og si hver eneste uke jeg. Jeg er mye mer bekymra for å bli angrepet av en sivil hund.

Da beklager jeg for at du har det inntrykket, for det har jeg ikke gitt uttrykk for i det hele tatt. Jeg sier heller ikke at alle disse skumle, store arbeidsbikkjene er noen uhåndterlige monstre - de ordene er det du som legger i kjeften på meg.

Og man kan si mye om det samme når det kommer til sivile bikkjer, men nå var det vel ikke disse som var topic her? Og det er en stor forskjell på bikkjer som blir trent, og brukt, av høyt kompetente, erfarne tjenestemenn, og sofasliterne som ikke alltid har like kompetente eiere eller bruksområde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Da beklager jeg for at du har det inntrykket, for det har jeg ikke gitt uttrykk for i det hele tatt. Jeg sier heller ikke at alle disse skumle, store arbeidsbikkjene er noen uhåndterlige monstre - de ordene er det du som legger i kjeften på meg.

Ok, så de er ikke uhåndterlige monstre men skumle store arbeidsbikkjer? :)

Og man kan si mye om det samme når det kommer til sivile bikkjer, men nå var det vel ikke disse som var topic her? Og det er en stor forskjell på bikkjer som blir trent, og brukt, av høyt kompetente, erfarne tjenestemenn, og sofasliterne som ikke alltid har like kompetente eiere eller bruksområde...

Burde ikke da fokuset heller ligge der mangelen på kompetanse er, istedenfor som du foreslo å tone ned driftene i tjenestehundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man kan si mye om det samme når det kommer til sivile bikkjer, men nå var det vel ikke disse som var topic her? Og det er en stor forskjell på bikkjer som blir trent, og brukt, av høyt kompetente, erfarne tjenestemenn, og sofasliterne som ikke alltid har like kompetente eiere eller bruksområde...

Jeg forstår ikke helt hvorfor du vil redusere "driftene" til tjenestehunder, pippin. Det som etter min mening skiller en tjenestehund og en arbeidshund (uansett størrelse og rase) fra Hvermannsens hund er det som foregår inne i hodet på hunden. Vi har vel evig nok av mentalt dårlige drittbikkjer her i landet, å "nedavle" bra arbeidshunder til halvbra hunder synes jeg ikke er noen god ide :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så de er ikke uhåndterlige monstre men skumle store arbeidsbikkjer? :)

Burde ikke da fokuset heller ligge der mangelen på kompetanse er, istedenfor som du foreslo å tone ned driftene i tjenestehundene?

Ja, ta gjerne alt jeg sier helt bokstavelig :) "Store skumle arbeidsbikkjer" var så klart skrevet med overdrivelse for å sette det på spissen...... Og såklart burde man ha stort fokus på kompetanse hos førerne. Er det ikke det idag? Kan hvermansen jobbe med en arbeidshund? Nei. I noen tilfeller hjelper det ikke hvor mye kompetanse man har når en hund overreagerer og handler ut i fra det. Da er det allerede gjort.

Jeg forstår ikke helt hvorfor du vil redusere "driftene" til tjenestehunder, pippin. Det som etter min mening skiller en tjenestehund og en arbeidshund (uansett størrelse og rase) fra Hvermannsens hund er det som foregår inne i hodet på hunden. Vi har vel evig nok av mentalt dårlige drittbikkjer her i landet, å "nedavle" bra arbeidshunder til halvbra hunder synes jeg ikke er noen god ide :)

Jeg sier ikke at JEG nødvendigvis vil det. Jeg skøyt inn dette spørsmålet fordi det var interessant å høre hva dere andre tenker om saken. Såklart er det mentalitet og kapasitet som skiller en malle fra en labrador, det er det da ingen som benekter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det noe man må vurdere, også når man avler brukshunder, hvorvidt de trenger SÅ mye av alt de har mye av eller ikke. Det er ikke sånn at mest mulig er best, ikke engang på tjenestehunder. De skal ha mye fordi de gjør vanskelige jobber, men at de må ha så mye at man får problemer med å kontrollere de.. Det var dette med balansegang da.

At man kanskje ikke avler på hunder som har så høy jaktlyst at du må trekke armen til deg sakte bare fordi du var dum nok til å stikke den gjennom gjerde for å klappe på bikkja, betyr jo ikke at den blir en sofapotet. Akkurat som at man ønsker mer mot og bedre avreagering inn i sofapoteter, ikke betyr at de blir brukshunder av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere skrevet så er vel ikke problemet "for mye". I følge Erik Wilson som er sjef for det svenske forsvarets avlsprogram av tjenestehunder, så har de problemer med å finne egnede hunder både for forsvaret og politiet.

Hva ligger i "egnede" hunder da? Jeg skjønner jo igrunnen hva som skal til for å kunne bruke en bikkje i krevende arbeid, men hva er for lite og hva er for mye? Sier Wilson noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...