Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trodde jeg hadde en litt eldre tråd om dette jeg kunne dra opp igjen, men jeg finner den ikke..

Jeg går nå 1.året økonomi og administrasjon ved HiB. Planen var egentlig å bli regnskapsfører, men jeg er nå veldig i tvil om det er riktig valg. Klarer ikke helt å se for meg å jobbe med regnskap på heltid.

Skolemessig er jeg utrolig lei, dermed henger jeg veldig etter dette året. Ikke jobbet noe særlig med fagene, noe som har vist seg ved innleveringene. Føler nok studiene ville blitt mer interessant å jobbe med om jeg fant noe jeg virkelig synes var gøy og spennende å lære om!

Så nå vurderer jeg da å gjøre noe helt annet, men aner ikke hva! Skal uansett fulleføre 1.året, så får vi se hva som skjer etterpå.

Men kanskje noen vil hjelpe meg litt?

Jeg er en stille person som gjerne kan jobbe sammen med andre, men vil ikke at hoveddelen av jobben skal være å snakke med andre mennesker. Sjenert, men har ikke problemer med å videreformidle noe jeg virkelig kan, og interesserer meg for. Likevel ser jeg ikke for meg jobb som f.eks rådgiver, lærer osv.

Interessene mine er stort sett bare dyr, og min store drøm er å kunne kombinere jobb og dyr. Vanskelig, ja, både med tanke på arbeidsmuligheter og lønn osv.

Jeg vil aller helst ha en jobb hvor det er noenlunde normale arbeidstider og mulighet for å klare seg fint på den lønna som er. Om det er litt helgejobb i ny og ne gjør f.eks ikke noe, men vil ha tid til familie også.

Usikker på hva mer jeg skal skrive jeg. Har lest opp og ned på nettsider om forskjellige jobber, men kun et par som høres interessante ut: zoolog og dyrepleier.

Noen som har studert biologi og kan fortelle mer om det, og evt zoologyrket? Hvilke jobbmuligheter har man da? Kun lærer ved universitet ol?

Dyrepleier hadde nok passet meg bra tror jeg. Var utplassert ved en dureklinikk i 9.klasse og det var veldig interessant! Men så leser man jo om lite jobbmuligheter og dårlig lønn osv. I tillegg hadde det vært en stoor fordel om utdanninga var i Bergen. Jeg klarer meg ikke gjennom flere år med avstandsforhold til typen.

Så om noen har gode tips til noe jeg kan se nærmere på, hyl ut! Og skriv gjerne hva du jobber med, og hva det innebærer.

Skrevet

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Det er ikke bare-bare å skulle finne ut hva man vil utdanne seg som, og noen ganger kan det kanskje være rett å ta en pause? Mange tar et år på uni/høgskole for så å ha et år eller to hvor man jobber og "modnes". Jeg vurderer det litt selv, må se hvordan det går etter jul på skolen.

Jeg begynte på medievitenskap i Oslo, fordi jeg syntes faget hørtes interessant ut. Jeg ender nok opp enten som byråkrat eller lærer, men drømmen er å jobbe på toppen i en stor organisasjon preget av frivillighet. Medievitenskap var helt feil for meg, det skjønte jeg halvveis ut i første semester, så andre semester tok jeg frie emner slik at jeg ikke mistet studieprogresjon (tok mikroøkonomi og komparativ politikk).

Siden studiemotivasjonen min var så lav, byttet jeg like greit både studie, universitet og by. Flyttet fra Oslo til Bergen og begynte på administrasjon og organisasjonsvitenskap nå i høst. Studiet er dritspennende, men motivasjonen er ikke helt der likevel. Så jeg vurderer å ta pause til sommeren og heller jobbe (om jeg får jobb, that is).

Er ikke enkelt, dette med studier og sånn... :)

Skrevet

Hva med å prøve kartleggingstestene som ligger på NAV sine sider? Kanskje de kan gi deg en bedre pekepinn på andre områder som kan være interessante :)

Jeg personlig har kun dyr som hovedinteresse, men likevel er mitt kommende yrke langt unna den og jeg stortrives. Jeg skal bli bioingeniør når jeg blir "stor", og jeg synes det er veldig interessant :) Kunsten er å være ærlig med seg selv hva man liker, ikke liker og hvordan man er som person osv.

Skrevet

Mener å ha lest at zoologer også kan jobbe i dyreparker/akvarier ol.? :) Når det kommer til andre utdanninger/yrker finnes det jo flere sykepleiere som jobber på dyreklinikker om assistenter/dyrepleiere. Dersom du ikke vil flytte på deg for å ta utdanningen mener jeg?

Jeg studerer også til å bli regnskapsfører, men jeg er på 3. året da, med bare et halvt år igjen, så for meg er det jo litt kortere frem i tid enn for deg. Har vært usikker mange ganger på om dette er det jeg vil, men jeg har samtidig mange dager der jeg er hundre prosent sikker på at det ER dette jeg vil, så kommer tvilen litt ved sidenav.

Alternativet måtte ha vært, som med deg, noe med dyr. Men så tenker jeg: dyr (spesielt hund) er en veldig stor del av hverdagen min fra før. Jeg har hund og katt og jobber deltid i dyrebutikk. Vil jeg virkelig drive med det på fulltid? Jeg kommer alltid frem til at nei, det vil jeg ikke. Jeg vil bevare det som en stor hobby og en avveksling når jeg kommer hjem fra jobb(skole nå).

Nå er jo ikke det en fasit for deg på noen måte, men det er verdt å tenke over :)

Skrevet

Det er faktisk stor etterspørsel for utdannende dyrepleiere hos smådyrklinikker om dagen, men du kan ikke regne med å ha fast arbeidstid fra åtte til fire, og snittet er faktisk rimelig høyt for å komme inn i Oslo. Lønnen er ikke noe å skryte av. Dyrepleierutdannelsen i Oslo er såvidt jeg vet toårig, og kvalifiserer ikke til en bachelor.

Jeg har studert biologi ved NTNU i Trondheim, men sluttet etter to år for å begynne på veterinær istedenfor. De vennene jeg har fra biologistudiet tok alle bachelor og master, og i dag er det et par av dem som har begynt på doktorgrad, en som jobber i SINTEF og en som jobber med kreftforskning på et sykehus. En annen skiftet halvveis studieretning under studiet og begynte på UiB og ble fiskehelsebiolog. Vet at noen av disse fikk tilbud om jobb som lærer og i privat firma men takket nei til fordel for annen jobb. En zoolog jeg kjenner foreleser ved et universitet og er også involvert i forskning. Vil absolutt si at det er jobber der ute, men er nok flere jobber på østlandet, avhengig av hvilken retning du går inn i selvsagt.

Hvis du ellers har noen spørsmål om biologistudiet så svarer jeg gjerne om jeg kan. Borderen her inne studerer/studerte forøvrig biologi ved UMB tror jeg.

Skrevet

Jeg har en master i biologi fra NTNU, med fordypning i etologi, og jeg syns det var et veldig spennende studie. Samtidig føler jeg at studiet godt kunne ha forberedt oss mer på "virkeligheten" som kom etterpå når vi skulle ut i jobb, for jobbmarkedet for biologer vil jeg si er mildt sagt trangt. I hvert fall innen den retningen jeg søkte på jobb i. Jeg har en veldig spennende, fast jobb nå, men det tok litt tid... Og flere av de jeg studerte med endte opp som lærere mer eller mindre frivillig.

Jeg føler at studiet er ganske strømlinjeformet fram mot å fortsette som stipendiat, men samtidig var jeg veldig lite bevisst på å tenke framtidig jobb underveis, da jeg ikke tenkte på at dette skulle bli noe problem og at jeg også kunne tenke meg å bli stipendiat mens jeg studerte. Så jeg vil i hvert fall anbefale deg å være bevisst på hvor du vil med studiet. For det er masse muligheter på NTNU, absolutt, også verdens beste studieby a gitt ;)

Men nå ville du vel fortsatt bo i Bergen, var det ikke, så der har jeg ikke nærmere kjennskap til studiet :)

Eller så har jeg lært veldig mye etter at jeg kom ut i arbeidslivet, hvordan jeg vil at arbeidsdagen min skal være og hvordan jeg jobber best. Det var vanskelig å forutsi før jeg faktisk satt der med min 8-4 jobb... Selv om jeg har hatt bøttevis med deltidsjobber og sommerjobber. Og det som er flott med biologiutdanningen er at man kan ha masse ulike type jobber, alt ettersom hva som passer en. Det kan være praktisk, typisk kontorarbeid, variert, monotont, kreativt, strenge rammer, ja, you name it.

Så jeg vil absolutt anbefale biologistudiet, bare vær bevisst på hva du velger :) også er det bare å spørre om du lurer på no!

  • 7 months later...
Skrevet

Drar opp igjen denne litt jeg. Fremdeles ikke bestemt meg for hva jeg vil. Ikke søkt noe skole, så det blir nok et jobbeår - om jeg finner jobb.

Har faktisk vurdert om jeg kan tenke meg å bli baker. Jeg har alltid likt å bake, spesielt gjærbakst, men er jo ikke sikkert yrke passer til meg likevel. Noen som vet hva som må til av utdannelse her? Kan jeg komme inn på videregående og kun ta de fagene jeg trenger, for så å gå i lære? Hvordan er det med støtte økonomisk da?

Noen med erfaring fra dette yrket? Hvordan er det med jobbmuligheter og lønn?

Jeg vurderer også vekter. Veldig usikker her, men tenker jeg vil ta vekterkurs trinn 1 hvertfall, så får jeg heller se om det er noe jeg kan tenke meg videre.

Biologi tenker jeg fortsatt litt på, men merker fremdeles at jeg er veldig usikker på hvilke jobbmuligheter man da får, og om det passer meg...

Skrevet

Man trenger ikke vgs for å få et fagbrev. Man trenger praksis (25% lengre enn vgs-elevene om jeg ikke husker feil) og en del eksamener man tar hos opplæringskontor/kompetansesenter. Ta kontakt med det lokale kontoret/senteret og spør. Jeg vet ikke hvor mange år du allerede har gått på vgs, men man har ikke rett på så mange år, husker ikke om det er 4 eller 5. (Noe som betyr at man kommer nederst på listen etter det)

Baker er jo en veldig hard jobb. Jeg kjenner ei som prøvde seg som "baker" (hun skulle egentlig bli konditor, men læreplassen hun fikk var i hovedsak et bakeri) hun begynte jo på jobb midt på natten. Ble stoppet flere ganger av politiet som lurte på hva hun var ute på når hun var på vei til jobb. Det er en jobb hvor man ofte har fri når andre er på jobb og må legge seg for å sove når andre har tid til å finne på noe.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...