Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trodde jeg hadde en litt eldre tråd om dette jeg kunne dra opp igjen, men jeg finner den ikke..

Jeg går nå 1.året økonomi og administrasjon ved HiB. Planen var egentlig å bli regnskapsfører, men jeg er nå veldig i tvil om det er riktig valg. Klarer ikke helt å se for meg å jobbe med regnskap på heltid.

Skolemessig er jeg utrolig lei, dermed henger jeg veldig etter dette året. Ikke jobbet noe særlig med fagene, noe som har vist seg ved innleveringene. Føler nok studiene ville blitt mer interessant å jobbe med om jeg fant noe jeg virkelig synes var gøy og spennende å lære om!

Så nå vurderer jeg da å gjøre noe helt annet, men aner ikke hva! Skal uansett fulleføre 1.året, så får vi se hva som skjer etterpå.

Men kanskje noen vil hjelpe meg litt?

Jeg er en stille person som gjerne kan jobbe sammen med andre, men vil ikke at hoveddelen av jobben skal være å snakke med andre mennesker. Sjenert, men har ikke problemer med å videreformidle noe jeg virkelig kan, og interesserer meg for. Likevel ser jeg ikke for meg jobb som f.eks rådgiver, lærer osv.

Interessene mine er stort sett bare dyr, og min store drøm er å kunne kombinere jobb og dyr. Vanskelig, ja, både med tanke på arbeidsmuligheter og lønn osv.

Jeg vil aller helst ha en jobb hvor det er noenlunde normale arbeidstider og mulighet for å klare seg fint på den lønna som er. Om det er litt helgejobb i ny og ne gjør f.eks ikke noe, men vil ha tid til familie også.

Usikker på hva mer jeg skal skrive jeg. Har lest opp og ned på nettsider om forskjellige jobber, men kun et par som høres interessante ut: zoolog og dyrepleier.

Noen som har studert biologi og kan fortelle mer om det, og evt zoologyrket? Hvilke jobbmuligheter har man da? Kun lærer ved universitet ol?

Dyrepleier hadde nok passet meg bra tror jeg. Var utplassert ved en dureklinikk i 9.klasse og det var veldig interessant! Men så leser man jo om lite jobbmuligheter og dårlig lønn osv. I tillegg hadde det vært en stoor fordel om utdanninga var i Bergen. Jeg klarer meg ikke gjennom flere år med avstandsforhold til typen.

Så om noen har gode tips til noe jeg kan se nærmere på, hyl ut! Og skriv gjerne hva du jobber med, og hva det innebærer.

Skrevet

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Det er ikke bare-bare å skulle finne ut hva man vil utdanne seg som, og noen ganger kan det kanskje være rett å ta en pause? Mange tar et år på uni/høgskole for så å ha et år eller to hvor man jobber og "modnes". Jeg vurderer det litt selv, må se hvordan det går etter jul på skolen.

Jeg begynte på medievitenskap i Oslo, fordi jeg syntes faget hørtes interessant ut. Jeg ender nok opp enten som byråkrat eller lærer, men drømmen er å jobbe på toppen i en stor organisasjon preget av frivillighet. Medievitenskap var helt feil for meg, det skjønte jeg halvveis ut i første semester, så andre semester tok jeg frie emner slik at jeg ikke mistet studieprogresjon (tok mikroøkonomi og komparativ politikk).

Siden studiemotivasjonen min var så lav, byttet jeg like greit både studie, universitet og by. Flyttet fra Oslo til Bergen og begynte på administrasjon og organisasjonsvitenskap nå i høst. Studiet er dritspennende, men motivasjonen er ikke helt der likevel. Så jeg vurderer å ta pause til sommeren og heller jobbe (om jeg får jobb, that is).

Er ikke enkelt, dette med studier og sånn... :)

Skrevet

Hva med å prøve kartleggingstestene som ligger på NAV sine sider? Kanskje de kan gi deg en bedre pekepinn på andre områder som kan være interessante :)

Jeg personlig har kun dyr som hovedinteresse, men likevel er mitt kommende yrke langt unna den og jeg stortrives. Jeg skal bli bioingeniør når jeg blir "stor", og jeg synes det er veldig interessant :) Kunsten er å være ærlig med seg selv hva man liker, ikke liker og hvordan man er som person osv.

Skrevet

Mener å ha lest at zoologer også kan jobbe i dyreparker/akvarier ol.? :) Når det kommer til andre utdanninger/yrker finnes det jo flere sykepleiere som jobber på dyreklinikker om assistenter/dyrepleiere. Dersom du ikke vil flytte på deg for å ta utdanningen mener jeg?

Jeg studerer også til å bli regnskapsfører, men jeg er på 3. året da, med bare et halvt år igjen, så for meg er det jo litt kortere frem i tid enn for deg. Har vært usikker mange ganger på om dette er det jeg vil, men jeg har samtidig mange dager der jeg er hundre prosent sikker på at det ER dette jeg vil, så kommer tvilen litt ved sidenav.

Alternativet måtte ha vært, som med deg, noe med dyr. Men så tenker jeg: dyr (spesielt hund) er en veldig stor del av hverdagen min fra før. Jeg har hund og katt og jobber deltid i dyrebutikk. Vil jeg virkelig drive med det på fulltid? Jeg kommer alltid frem til at nei, det vil jeg ikke. Jeg vil bevare det som en stor hobby og en avveksling når jeg kommer hjem fra jobb(skole nå).

Nå er jo ikke det en fasit for deg på noen måte, men det er verdt å tenke over :)

Skrevet

Det er faktisk stor etterspørsel for utdannende dyrepleiere hos smådyrklinikker om dagen, men du kan ikke regne med å ha fast arbeidstid fra åtte til fire, og snittet er faktisk rimelig høyt for å komme inn i Oslo. Lønnen er ikke noe å skryte av. Dyrepleierutdannelsen i Oslo er såvidt jeg vet toårig, og kvalifiserer ikke til en bachelor.

Jeg har studert biologi ved NTNU i Trondheim, men sluttet etter to år for å begynne på veterinær istedenfor. De vennene jeg har fra biologistudiet tok alle bachelor og master, og i dag er det et par av dem som har begynt på doktorgrad, en som jobber i SINTEF og en som jobber med kreftforskning på et sykehus. En annen skiftet halvveis studieretning under studiet og begynte på UiB og ble fiskehelsebiolog. Vet at noen av disse fikk tilbud om jobb som lærer og i privat firma men takket nei til fordel for annen jobb. En zoolog jeg kjenner foreleser ved et universitet og er også involvert i forskning. Vil absolutt si at det er jobber der ute, men er nok flere jobber på østlandet, avhengig av hvilken retning du går inn i selvsagt.

Hvis du ellers har noen spørsmål om biologistudiet så svarer jeg gjerne om jeg kan. Borderen her inne studerer/studerte forøvrig biologi ved UMB tror jeg.

Skrevet

Jeg har en master i biologi fra NTNU, med fordypning i etologi, og jeg syns det var et veldig spennende studie. Samtidig føler jeg at studiet godt kunne ha forberedt oss mer på "virkeligheten" som kom etterpå når vi skulle ut i jobb, for jobbmarkedet for biologer vil jeg si er mildt sagt trangt. I hvert fall innen den retningen jeg søkte på jobb i. Jeg har en veldig spennende, fast jobb nå, men det tok litt tid... Og flere av de jeg studerte med endte opp som lærere mer eller mindre frivillig.

Jeg føler at studiet er ganske strømlinjeformet fram mot å fortsette som stipendiat, men samtidig var jeg veldig lite bevisst på å tenke framtidig jobb underveis, da jeg ikke tenkte på at dette skulle bli noe problem og at jeg også kunne tenke meg å bli stipendiat mens jeg studerte. Så jeg vil i hvert fall anbefale deg å være bevisst på hvor du vil med studiet. For det er masse muligheter på NTNU, absolutt, også verdens beste studieby a gitt ;)

Men nå ville du vel fortsatt bo i Bergen, var det ikke, så der har jeg ikke nærmere kjennskap til studiet :)

Eller så har jeg lært veldig mye etter at jeg kom ut i arbeidslivet, hvordan jeg vil at arbeidsdagen min skal være og hvordan jeg jobber best. Det var vanskelig å forutsi før jeg faktisk satt der med min 8-4 jobb... Selv om jeg har hatt bøttevis med deltidsjobber og sommerjobber. Og det som er flott med biologiutdanningen er at man kan ha masse ulike type jobber, alt ettersom hva som passer en. Det kan være praktisk, typisk kontorarbeid, variert, monotont, kreativt, strenge rammer, ja, you name it.

Så jeg vil absolutt anbefale biologistudiet, bare vær bevisst på hva du velger :) også er det bare å spørre om du lurer på no!

  • 7 months later...
Skrevet

Drar opp igjen denne litt jeg. Fremdeles ikke bestemt meg for hva jeg vil. Ikke søkt noe skole, så det blir nok et jobbeår - om jeg finner jobb.

Har faktisk vurdert om jeg kan tenke meg å bli baker. Jeg har alltid likt å bake, spesielt gjærbakst, men er jo ikke sikkert yrke passer til meg likevel. Noen som vet hva som må til av utdannelse her? Kan jeg komme inn på videregående og kun ta de fagene jeg trenger, for så å gå i lære? Hvordan er det med støtte økonomisk da?

Noen med erfaring fra dette yrket? Hvordan er det med jobbmuligheter og lønn?

Jeg vurderer også vekter. Veldig usikker her, men tenker jeg vil ta vekterkurs trinn 1 hvertfall, så får jeg heller se om det er noe jeg kan tenke meg videre.

Biologi tenker jeg fortsatt litt på, men merker fremdeles at jeg er veldig usikker på hvilke jobbmuligheter man da får, og om det passer meg...

Skrevet

Man trenger ikke vgs for å få et fagbrev. Man trenger praksis (25% lengre enn vgs-elevene om jeg ikke husker feil) og en del eksamener man tar hos opplæringskontor/kompetansesenter. Ta kontakt med det lokale kontoret/senteret og spør. Jeg vet ikke hvor mange år du allerede har gått på vgs, men man har ikke rett på så mange år, husker ikke om det er 4 eller 5. (Noe som betyr at man kommer nederst på listen etter det)

Baker er jo en veldig hard jobb. Jeg kjenner ei som prøvde seg som "baker" (hun skulle egentlig bli konditor, men læreplassen hun fikk var i hovedsak et bakeri) hun begynte jo på jobb midt på natten. Ble stoppet flere ganger av politiet som lurte på hva hun var ute på når hun var på vei til jobb. Det er en jobb hvor man ofte har fri når andre er på jobb og må legge seg for å sove når andre har tid til å finne på noe.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...